Budsjett 2000 - hefte 1, forslag <<hovedplaner | avgifter/betalingssatser | formannskapsmøte 01.12.99>>

Kommuneloven stiller krav om at det i tillegg til det årlige budsjett hvert år utarbeider en økonomiplan for i det minste de fire nærmeste årene. Loven gir ikke noen bestemmelse om når økonomiplanen skal behandles. Det er opp til kommunen selv å bestemme dette. Ut fra tidligere erfaringer med langtidsbudsjett-behandlingen ble det i 1993 valgt å behandle økonomiplanen sammen med årsbudsjettet. Siden har økonomiplanen blitt rullert sammen med behandlingen av årsbudsjettene i Levanger kommune. Ved å behandle økonomiplan og årsbudsjettet samtidig og som ett dokument oppnås en sammenheng i plansystemet.

Både kommuneloven og plan- og bygningsloven gir pålegg om kommuneplanlegging og økonomiplanlegging. Ved å knytte kommuneplanen, økonomiplanen og årsbudsjettet sammen med årsrapporteringen får vi et sammenhengende, integrert plansystem

Ansvaret for å lede arbeidet med kommunens økonomiforvaltning er lagt til formannskapet. Dette er den eneste lovpålagte oppgave som formannskapet har etter kommuneloven. Formannskapet er således kommunens plan- og økonomiutvalg. Etter loven er det formannskapet som legger ut økonomiplan og budsjett til offentlig høring.

Langsiktig planlegging er viktig for å oppnå en god og forsvarlig økonomiforvaltning. Som en følge av dette vil økonomiplanen være bestemmende for de økonomiske disposisjoner i det enkelte år. Økonomiplanen 2000-2003 er en rullering av økonomiplanen 1999-2002, og er bygd på samme lest som denne.

Økonomiplanen 2000-2003 og budsjett 2000 består av to dokumenter. Det første dokumentet (hefte 1) utgjør økonomiplanen og gir premissene for selve årsbudsjettet. Det andre dokumentet (hefte 2) er årsbudsjettet for 2000 med nødvendige vedlegg.

Økonomiplanen er tenkt i første rekke som et måldokument, men den inneholder også økonomiske rammer og analyser som loven krever. Arbeidet med målformuleringer er nødvendige for å kunne vurdere resultatene av den innsats kommunen gjør på de ulike områder og sektorer. Målsettingene for økonomiplanen bygger på Kommuneplanen for 1998-2010, vedatt av kommunestyret i juni 1998. Videre bygges på vurderinger presentert i årsrapporten for 1998.

Økonomiplanen inneholder først en del sektorovergripende betraktninger om viktige utviklingstrekk for kommunens tjenesteproduksjon. Deretter fokuseres på hvilke hovedutfordringer vi står ovenfor. Disse betraktninger munner ut i hovedmål for kommunen i økonomiplanperioden

Kommuneloven og forskriftenes krav til de økonomiske analyser og talloppsett angis deretter. Det gis oversikt over inntektsgrunnlaget og utviklingen i gjeldsbyrde og garantiansvar samt utviklingen i kapitalkostnader. For økonomiplanperioden settes det opp netto driftsbudsjett pr hovedansvarsområde ("etat"). Investeringsbudsjettet er derimot angitt i detalj og dekker således også kapitalbudsjettet for 2000.

Årsbudsjettet for 2000 er satt opp i tråd med tidligere årsbudsjett, og omfatter både drifts- og kapitalbudsjett med kommentarer og premisser.

Kommunesektoren har ansvaret for produksjon av de viktigste tjenestene det norske velferdssamfunnet er avhengig av. Sektoren sysselsetter i dag, ca 550 000 personer, hvilket utgjør om lag ¼ av alle sysselsatte. Hovedtyngden av kommunens tjenester er knyttet til ulike omsorgstjenester og undervisning. Sektorene undervisning, helse og sosiale tjenester har i lengre tid utgjort ca ¾ av de kommunale budsjetter. I 1999 legger de to store sektorene beslag på 77% av netto driftsramme for Levanger kommune.

I de senere år er kommunens rolle som tjenesteyter innen ovennevnte sektorer blitt betydelig utvidet. I 1980-årene ble kommunene gitt et hovedansvar for eldreomsorgen ved bl.a. overføring av sykeheimene til kommunen. I 1990-årene er videre ansvaret for psykisk helsevern tillagt kommunene. Landbrukskontorene er overført til kommunene. Også på miljøvernsiden har kommunene fått utvidede oppgaver

Tilbudene for barn er også blitt betydelig utvidet bl.a. gjennom barnehageutbygging. I 1997 ble den store grunnskolereformen med 6-åringene inn i skolen og 10-årig grunnskole gjennomført.

I tillegg til nye oppgaver er ressursklemmen også et resultat av samfunnsmessige endringer og økte krav til tjenester fra befolkningen. Økning i barnekull gir stadig behov for nye klasser i grunnskolen. Samfunnsutviklingen har også hatt betydning for eldreomsorgen. Det forventes i dag at kommunene i større grad løser oppgaver der familien tidligere stilte opp. Dette gir store utfordringer når vi vet at det blir stadig flere eldre eldre. Vår nærhet til sykehus viser seg også å øke etterspørselen etter kommunale tjenester.

Myndighetsoverføringen fra stat til kommune har vært klar og har stort sett gått en veg - overføring av oppgaver og ansvar til kommunene. Dette har vært en naturlig utvikling med oppgaveløsning og ansvar nærmest brukeren. Det har også muliggjort en samordning av ressurser. For brukerne har det gitt mer helhetlige løsninger.

For kommunene har de nye oppgavene medført en betydelig bakside. Selv om kommunesektorens inntekter, justert for prisstigning har økt med 28% de siste 10 årene, har ikke dette kompensert økningen i oppgaver.

Særlig kommuner av Levangers størrelse har følt denne ressursklemmen sterkt og har vært nødt til å gjennomføre flere innstramningstiltak. Innstramningene har skjedd ved at tilbudene har blitt redusert og kvalitativt blitt dårligere. I enkelte tilfelle balanseres det på de minimumskrav som lovverket stiller. Innstramningene har likevel ikke vært store nok i forhold til de økonomiske rammene, slik at kommunen står foran en betydelig omstilling. Det vil være behov for en økonomisk "hestekur".

Inntektsrammene for kommunesektoren styres av Stortinget gjennom skattevedtak, vedtak om rammetilskudd og øremerka tilskudd. Inntektene pr innbygger er lavest i den kommunestørrelsesgruppen Levanger hører til. Dette betyr at overordna myndigheter mener kommunene på Levangers størrelse skal makte å ta ut betydelige stordriftsfordeler. Levanger kommune har ikke fullt ut maktet å ta ut slike stordriftsfordelene etter kommunesammenslåingene først på 60-tallet. Vi har ikke gjennomført særlige strukturendringer verken på skolesektoren eller innenfor pleie- og omsorg.

Kommunens økonomi er i ubalanse. Dette skyldes at en ikke har maktet å tilpasse aktiviteten til de økonomiske rammene. Ved inngangen til økonomiplanperioden har vi et akkumulert underskudd på 32,2 mill kr. Dessuten må 11 millioner i forskudd på rammetilskudd betales tilbake. Det er dessverre grunn til å frykte et betydelig regnskapsmessig negativt resultat også i 1999. Inndekningen av underskudd kommer som en belastning på utgiftssiden i tillegg til presset om bedre tilbud. Utgiftene må ligge innenfor en inntektsramme som både skal dekke driftskostnader og kapitalkostnader, samt dekke inn akkumulert underskudd.

De siste årene har kommunalt ansatte hatt en positiv reallønnsutvikling. Når kommunene ikke har anledning til å øke sine inntekter utover den generelle prisstigningen, vil det hele tiden være et behov for effektivisering og produktivitetsforbedringer. En vil være nødt til å legge bort aktiviteter som tidligere er prioritert. Dette vil måtte skje også på områder hvor det er forventninger til mer innsats.

Levanger kommune har en relativt gunstig befolkningsmessig sammensetning med en ung befolkning. Den demografiske utvikling har vært og vil også de nærmeste år være positiv. Økonomiplanen baserer seg på følgende prognoser for befolkningsendring de kommende årene. Prognosene baserer seg på statistisk sentralbyrå sin middelsprognose.

Levanger har et næringsliv bygd på fire hovedpilarer: Landbruk, utdanning og industri og service. Levanger har et aktivt landbruk og kulturlandskapet bærer preg av lange landbrukstradisjoner. Kommunen er blant landets største landbrukskommuner og har ca. 1000 gårdsbruk. Industribedriftene i kommunen har også i stor grad sin tilknytning til landbruket.

Levanger er i nordtrøndersk sammenheng den fremste skolebyen. Foruten godt utbygd videregående skole er Høgskolen i Nord-Trøndelag med lærer-, ingeniør- og sykepleierutdanning en viktig institusjon. Høsten 1998 vil høgskolen ha ca. 1850 studenter i Levanger.

(Kilde: Statistisk Sentralbyrå, Folke- og boligtelling 1990)

Arbeidsledigheten høsten 1999 er ---%. Detter er noe høyere enn samme periode året før, men lavere enn mange andre kommuner i distriktet. Utfordringene ved omstillingene ved Aker Verdal blir store for kommunen, mens det ligger mange spennende muligheter til ny sysselsetting rundt nytt returpapiranlegg, PM4 og kraftvarmeverk basert på gass i Skogn.

Også satsingen på Kunnskapsbasert næringsutvikling er spennende.

Innherred sykehus og den videregående skolen står også foran nye utbygginger. Det gir positive ringvirkninger for Levanger.

Levanger står altså i de kommende år foran store næringsmessige utbygginger. Både utbyggingene i seg selv, men ikke minst den aktivitet som deretter kan skapes, betyr en positiv næringsmessig utvikling i kommunen. På sikt vil det igjen gi grunnlag for sikre og økte inntekter til kommunen. Det tar imidlertid tid før inntektene kommer, slik at det de første årene vil være en økonomisk belastning for kommunen.

I de siste årene er det innledet samarbeid med Verdal kommune om felles satsing på næringsutvikling. Det er bl.a. utarbeidet en felles strategisk industriplan. Levanger og Verdal havn har gått sammen i et interkommunalt selskap.

I motsetning til de øvrige kommuner i Nord-Trøndelag har Levanger hatt en stabil og relativt høg boligbygging gjennom hele 90-tallet. Det har vært et godt og variert tilbud på forholdsvis rimelige tomter. Den høge aktiviteten tilskrives både høg innflytting til kommunen og at Levanger er et attraktivt bosted.

Bostedspreferansene ser ut til å endres. Mens boligbyggingen tidligere skjedde i ulike deler av kommunen er tendensen nå at bosted velges sentralt i kommunen. Det er felt nær sentrum som har størst utbygging. Det er også her etterspørselen etter brukte boliger er størst.

Kommuneplan 1998 – 2010 ble behandlet i kommunestyret 25. Juni 1998. Kommuneplanen bygger på følgende målstruktur:

VISJON:

Levanger - triveligst i Trøndelag

OVERORDNET MÅL:

En kommune kjent for kvalitet og trivsel

HOVEDMÅL:

NÆRINGSUTVIKLING:

Næringsliv bygd på høg kompetanse og kvalitet

NATUR, KULTUR OG MILJØ:

Mangfold bygd på kulturarv og natur

KOMMUNAL ORGANISASJON:

Brukerorientert organisasjon med kvalitetsbevisste og motiverte medarbeidere

TJENESTEPRODUKSJON:

Tilbud med riktig kvalitet tilpasset brukernes behov

Økonomiplanen skal bidra til å sette satsingsområdene som ligger inne i kommuneplanen ut i livet. De 5 satsingsområdene er:

I kommuneplanen er det nedfelt en mengde målsettinger for Levanger kommune fram mot år 2010. I det følgende er de av målsettingene kommuneorganisasjonen skal arbeide spesielt opp mot i økonomiplanperioden gjengitt.

• Gjennomføre en arealdisponering som ivaretar en aktiv næringsutvikling innen rammen av bærekraftig utvikling
• Satse på regionalt samarbeid, bl.a. gjennom regionsamarbeidet Frostating.
• Skape strategiske allianser og arenaer for samhandling mellom offentlig og privat virksomhet.
• Bidra til økt videreforedling innen landbruket og økt verdiskaping innen grønn sektor
• Bidra til å opprettholde primærproduksjonen i landbruket
• Knytte sterkere bånd mellom landbruk - utdanning - industri (LUI) som viktig ledd i kompetanseoppbyggingen
• Bidra til å gi Norske Skog og annen kraftkrevende industri utviklings-muligheter gjennom bl.a langsiktig tilgang på energi til akseptabel pris
• Bidra til å realisere høgskolesenteret på Røstad
• Etablere et næringsbygg knyttet til høgskolesenteret

• Gjennomføre Lokal Agenda 21 for Levanger Kommune
• Styrke kultur- og miljøprofilen i arealplanleggingen
• Gjennom arealplanleggingen fastsette en arealbruk som ivaretar en miljøvennlig areal- og transportplanlegging og bevarer kulturlandskapet. Den enkelte grunneier bør involveres i arbeidet med kulturlandskapsplanlegging
• Fokusere på en infrastruktur som styrker kommunens sosiale, kulturelle, miljø-og næringsmessige profil.
• Utvikle felles møteplasser med rom for sosialt og kulturelt mangfold
• Legge til rette for økt medvirkning og folkelig engasjement i utformingen av lokalsamfunnet. Det er særlig viktig at barn og unge trekkes med i utformingen av lokalsamfunnet.
• Stimulere til deltakelse og engasjement blant flyktninger og innvandrere.
• Styrke de frivillige organisasjonenes rolle som sentrale sosiale og kulturelle arenaer i lokalsamfunnet
• Bevisst satsing på kultur som metode for økt livskvalitet i det helsefremmende arbeidet
• Satsing på enøk-tiltak og alternative energikilder i kommunale bygg
• Styrke bibliotektilbudet ved å bygge nye, tidsriktige lokaler for Levanger Bibliotek

• Levanger kommune skal kontinuerlig arbeide med forbedring av organisasjonen og sin tjenesteyting overfor innbyggere og brukere.
• Kommunen skal ha en fleksibel og brukerorientert organisasjon med kvalitetsbevisste og motiverte medarbeidere.
• Kommunen skal ha medarbeidere med høg etisk standard i et godt arbeidsmiljø
• IT og rasjonelle arbeidsrutiner nyttes fullt ut. Administrasjonen skal tilstrebe at ansatte i størst mulig grad får selvstendige arbeidsoppgaver og muligheter for egenutvikling.
• Klar definering av tjenestetilbudene gjennom bruk av servicedeklarasjoner.
• Organisasjonen skal være konkurransedyktig i et stadig mer åpent marked.

• Kommunens tjenester skal bistå innbyggerne slik at de får et liv med aktiv deltakelse, medbestemmelse og trygghet.
• Barn og unge skal i heim, skole og fritid sikres trygghet, tillit og omsorg slik at de utvikler evne til samspill, samhandling og personlig vekst.
• Bygge ut eldreomsorgen slik at mennesker som ikke lenger kan ta ansvar for eget liv og helse får reelle valgmuligheter i forhold til ønske om tjenester i egen bolig eller institusjon..
• Alle skal kunne leve under trygge forhold og ha mulighet til et aktivt liv i egen bolig.
• Arbeidet med Levanger som antirasistisk kommune skal pågå kontinuerlig
• Den enkelte skal leve i et trygt nærmiljø med mulighet til å utvikle og utnytte egne evner både på det sosiale og yrkesmessige plan.
• Levanger kommune satser på å oppnå status som "trygt lokalsamfunn" etter de standardkrav som er gitt av Verdens helseorganisasjon (WHO)

• Utvikle skole og barnehage til et aktivt ressurs-, kraft- og kultursenter for lokalsamfunnene.
• Bidra til å utvikle trygge og trivelige lokalsamfunn for befolkningen gjennom fortsatt satsing på skadeforebygging generelt og oppvekstområdenes uteområder og trafikksikkerhet spesielt.
• Styrke barns medvirkning slik FN`s konvensjon om barns rettigheter forutsetter gjennom bl.a elevråds-/klasserådsarbeid og videreutvikle barnerepresentantordningen.
• Utvikling av personalet ved å gjennomføre en bred satsing på kompetanseheving i samsvar med læreplan for grunnskolen og rammeplan for barnehagen
• Utnytte IT i læringsarbeidet i tråd med L97.

4. Perspektiver- hovedutfordringer økonomiplanperioden 1999-2003

Levanger kommune sliter med store akkumulerte underskudd. Det vil være stramme budsjetter også i årene som kommer.

Som påpekt i kapittel 2 vil det bli en reduksjon i kommunens disponible inntekter de nærmeste årene. Som en følge av dette må driftsnivået justeres ned. Etter flere år med stramme budsjett og stor bruk av vakanser, særlig i administrative stillinger, er det behov for å målrette innstrammingene mer. Ettersom tjenester innefor omsorg og utdanning står for de alt vesentlige av kommunens ressursbruk, er det vanskelig å se for seg mulighet til å oppnå balanse uten strukturelle endringer også i tjenesteproduksjonen på disse 2 sektorene.

Kommunens tjenesteproduksjon og tjenestetilbud må tilpasses den økonomi vi har. Det innebærer at vi kontinuerlig må se på de største utgiftsområdene for å se om vi kan drive de på en annen og mer rasjonell måte.

Samtidig er dette de områder som er sterkest prioritert og der presset på utbygging av tilbudene er størst. I Levanger er dette områder som er spesielt behandlet med egne kommunedelplaner. Det gjelder ressursplanen for eldre og oppvekstplanen.

Et viktig element i begge planer er samarbeid i nærmiljøet og med frivillige lag og organisasjoner. En god del nye løsninger kan ligge gjennom et utvidet samarbeid på dette området. Det må arbeides videre med dette. I tillegg må det tverretatlige og tverrfaglige samarbeid styrkes for å finne frem til rasjonelle kontaktformer mellom det offentlige og brukerne. HELKUL-prosjektet kan gi indikasjoner på slike nye løsninger. Det er derfor viktig å videreføre denne satsingen innenfor den ordinære driften av kommunen.

I utformingen av framtidig tjenestetilbud står vi framfor store utfordringer, bl.a. på disse områdene:

• Grunnskolen

• Pleie og omsorg

Disse områder står for den vesentligste delen av kommunens driftskostnader. Vi vil fortsatt at kommunens innbyggere, gjennom våre tjenester, skal få et liv med aktiv deltakelse, medbestemmelse og trygghet. Eldreomsorgen skal bygges ut slik at mennesker som ikke lenger kan ta ansvar for eget liv og helse, får reelle valgmuligheter i forhold til ønske om tjenesteyting.

Når tjenestene skal tilpasses den økonomiske situasjonen vil veksten i tjenesteproduksjon måtte komme der det stilles øremerkede midler til disposisjon, og der det er mulig å øke brukerbetalingen. Dette fører til at de andre sektorene, ikke minst grunnskolen blir taperne.

I en tid der vi opplever en stadig økende oppsplitting, mobilitet, profesjonalisering og kommersialisering, vil en av hovedutfordringene være å utvikle sosiale fellesarenaer som oppleves som inkluderende og samlende for folk. I tråd med grunntankene i Agenda 21 må den enkelte og lokalmiljøene stimuleres til å ta ansvar selv.

Levanger har blitt et flerkulturelt samfunn, og det ligger store utfordringer i hvordan vi skal kunne inkludere innvandrere og flyktninger i lokalsamfunnet.

I tilknytning til forslaget til rammer for økonomiplan 1998 - 2001 og budsjett 1998 foreslo rådmannen å vurdere ansettelsesstopp og organisasjonsutvikling som virkemidler for å foreta nødvendige innsparinger. Formannskapet ga sin tilslutning til dette.

Organisasjonsutviklingen (OU) som har skjedd siden 1998 har bygd på følgende:

• På kort sikt må det være en ressursgevinst å høste
• På lengere sikt må organisasjonen ivareta kommunens oppgaver i samfunnet og møte de utfordringer kommunen står overfor i framtiden.
• Den organisasjon som etableres må være mest mulig målrettet.

Kommunestyret behandlet i mai 1999 forslag til endringer i administrativ hovedstruktur. I forbindelse med kommunestyresaken la politisk referansegruppe bl.a inn følgende premisser:

"Etatene må arbeide videre med organisasjonsendringer innenfor sine områder. Dette arbeidet må skje i samråd med fagorganisasjonene. Følgende legges til grunn for dette arbeidet :

Framdriften i OU-prosjektet har ikke gått så raskt som forventet. Dette skyldes bl.a mangel på folk i nøkkelstillinger, og en organisasjon som etter hvert har lite "slakke" til å arbeide med utviklingsoppgaver. Dette er nokså alvorlig når vi tenker på de store oppgaver som venter kommunesektoren, og forsterker behovet for en mer styrt justering av bemanning enn ansettelsesstopp og tilfeldige vakanser. I forbindelse med revidert budsjett og økonomiplan ble det stilt store forventninger til effekt av organisasjonsutviklingen.

For å unngå at en senere må ty til oppsigelser kan det bli nødvendig å endre tilsettingsreglementet slik at en nesten uten unntak lyser ut stillinger internt, og at det forutsettes at vedkommende som tilsettes "tar med seg lønnsmidlene".

I samsvar med føringene i kommunestyresaken om administrativ hovedstruktur er det sommeren og høsten 1999 arbeidet særlig med:

• Etablering av servicetorg
• Avklaring av støttefunksjon økonomi
• Avklaring av støttefunksjon personal og lønn
• Etablering av stillingsbank
• Forberedelse av bygge- og eiendomsdomsforvaltning

Arbeidet har bygd på det arbeid som er gjort i fase 1 og 2 i OU-prosjektet, og skal være konkret og målrettet. Resultatene av disse delprosjektene vil bli lagt fram før budsjett for år 2000 skal behandles.

Grunnen til at disse områdene prioriteres er at de er sektorovergripende og i stor grad vil danne premisser for det videre arbeidet på etatene. Det vil videre ikke være ressurser til å arbeide med alle temaer samtidig.

Ved rullering av økonomiplanen i 1998 ble det gjort et forsøk på å ta inn hovedtrekkene til handlingsplan for pleie- og omsorgstjenestene i selve økonomiplanen. Dette både ut fra sektorens store betydning for kommunens økonomi, og ønsket om å begrense antall planer. Denne gang velges en noe annen modell, hvor de pålagte tabellene i handlingsplanen oppdateres i egen sak.

Kommunen er av fylkesmannen invitert til et samarbeid som tar sikte på forenklet kommuneplanlegging. Vi har store forventninger til dette samarbeidet.

Tabell som viser kommunens regnskapsresultat 

Brutto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at ordinære driftsutgifter er dekket.

Ved utgangen av 1998 har kommunen et akkumulert underskudd på 32,212 mill. kroner.

Utviklingen i akkumulert underskudd siden 1988 går fram av kurve.

Tabell som viser utviklingen de siste år når det gjelder driftsinntektene

Tabell som viser utviklingen de siste år når det gjelder driftsutgiftene.

Antall årsverk økte med 26 fra 978 til 1004 i 1998. Utviklingen i årsverk siden 1994 er vist i diagram.

5.5 Kapitalutgifter

Tabell som viser utviklingen i kapitalutgifter de siste årene

Tabell som viser langsiktig gjeld og garantiansvar pr innbygger de siste årene.

Etter forskriften om kommunale og fylkeskommunale økonomiplaner skal det utarbeides en konsekvensjustert økonomiplan, som er en videreføring av inneværende års budsjett korrigert for kjente endringer. Ved utgivelsen av hefte 1 er dette forholdet for de enkelte er kun belyst i kommentarene.

5.9. Status 1999-budsjett

Regnskap pr. 2. tertial 1999 er nylig fremlagt sammen med en prognose for regnskapet 1999. Både tertialregnskapet og utsiktene for siste tertial 1999 viser at det vil kunne bli et betydelig negativt avvik i forhold til revidert budsjett 1999. Dette vil igjen føre til at det akkumulerte underskuddet øker. Et negativt resultat (underskudd) i 1999 er ikke tatt med i talloppstillingene for perioden 2000-2003.

Kommunestyret vedtok i 1993/94 at kommunen i hovedsak ikke skulel ta opp mer i lån enn det en betaler ned i avdrag. Til tross for at streng prioritering mellom ønskede investeringer, har kapitalbudsjettene i årene siden ligget betydelig over avdragsbetalingen. Lånegjelden har således økt, hvilket reduserer det økonomiske handlingsrommet. Denne trenden må brytes.

En må imidlertid være klar over at de fleste tyngre investeringene som er foreslått er selvfinansierende for kommunen i det at kapitalkostnadene kan tas igjen i form av avgifter og leieinntekter, samt tilskudd. Øvrige investeringer må vurderes nøye. Når det investeringene som er foreslått i forbindelse med kloakkrensingen er disse i samsvar med opprinnelig plan. De faktiske investeringene vil bli tilpasset endrede krav og frister.

Det har vært noe fram og tilbake om varigheten på den nasjonale satsingen på bygging av omsorgsboliger og sykeheimsplasser. Handlingsplanen gjelder 1998-2001 med mulighet for forlengelse i 2 år. Vi ser ingen mulighet til å gjennomføre alle utbyggingsplanene innen utløpet av 2001. Dersom det nasjonale målet om 24 000 nye boliger er nådd innen 2001 risikerer vi å komme for seint med ombyggingen av Breidablikktunet. Det er viktig å være klar over at en tar denne risikoen, men rådmannen har ikke sett mulighet til å forsere utbyggingen. Dette har også sammenheng med driften.

Investeringer Tabell 1 - Tabell 2

I forhold til andre kommuner har Levanger kommune vært tidlig ute med å satse på IT både i administrasjon og skoler. På grunn av trang økonomi er kommunen i ferd med å sakke noe akterut. Det har ikke vært mulig å følge opp IT-planen fullt ut. Strategien følges, men det er slakket av på tempoet. I forslaget til IT-investeringer legges det opp til videre utbygging av nettverk for å kunne ta ut effektiviseringsgevinster. Det er ført når alle enheter er oppe på et akseptabelt nivå, at en kan legge bort manuelle rutiner. Hovedsatingen er fortsatt IT i grunnskolen, selv om vi bruker betydelig mindre enn sammenlignbare kommuner.

Levanger kommune har de siste årene investert betydelig i grunnskolen. Dette har sammenheng med Reform 97, men like mye med den store økningen i elevtall som følge av demografiske endringer. Byggetrinn 1 av den vedtatte utbyggingen av Levanger skole vil bli fullført i 2000. Utbedring av Middelskolebygget er skjøvet ut av økonomiplanperioden. Det er også nødvendig å tenke seg om før en starter den planlagte byggingen av Frol Ungdomsskole. Før det blir aktuelt å starte dette prosjektet må det undersøkes om noe av Frol vgs sin bygningsmasse kan leies til formålet.

Det vil være behov for noe ombygginger/utvidelser som følge av foreslått endring av skolestruktur. Dette finansieres stort sett ved å la være å gjennomføre utbedring av ventilasjonsanlegg i de skoleene som foreslås nedlagt.

Ombygging av leikeplasser skal benyttes til sikring i forhold til forskrift for leikeplasser.

Rehabilitering av skolegårder skal benyttes til rehabilitering når beregnet levetid er overskredet. Andre utbedringer må tas innen de årlige vedlikeholdsbudsjettene.

Komunestyrets vedtak 61/98 legges til grunn for økonomiplan og budsjett.

Dette betyr at utbygging av nye plasser prioriteres foran ombygging til ensengsrom.

Det bygges ca. 10 sykeheimsplasser på Skogn Helsetun.

Det velges en delt løsning på Breidablikktunet, der ca. 27 plasser overføres til en ny institusjon på Nordli.

Det planlegges for ca. 57 sykeheims-plasser og 20 omsorgsboliger på Nordli.

Breidablikktunet rehabiliteres/bygges ut for ca. 40 sykeheimsplasser. Det vurderes avdelinger for bofellesskap (demens) og rehabilitering m.m.

Det vil si at renovering/nybygg på Breidablikktunet ikke starter før Nordli er ferdig. Da blir beboerne på Breidablikktunet flyttet til Nordli, og det kan skje en rask ombygging av Breidablikktunet. Bygging

av omsorgsboliger kan skje uavhengig av dette vedtak.

Investeringskostnadene med utbyggingen på Nordli vil bli belastet driftsbudsjettet når bygget står ferdig.

BOLIGER

Pr. i dag synes behovet for boliger for funksjonshemmede å være dekt. Dette er dessuten en gruppe som kan bygge egne boliger. Vi har likevel lagt inn et mindre beløp til planlagte prosjekter. Dette er selvfinansierende gjennom husleien.

I forbindelse med at personer med rusproblemer blir plassert i gjennomgangsboliger uten noen form for tilsyn ser vi behovet for å kunne skaffe tilveie vernede boliger til denne gruppen.

Alternativt kan en bygge nytt eller leie boliger. Helse og sosialavdelingen ser dette som et prioritert område og at det allerede i budsjettet for 2000 vil påløpe utgifter til dette.

Minitraktoren til parkvesenet benyttes til transport, kosting, snørydding og grusing. Den er nå så gammel at utgiftene med drift og vedlikehold øker strekt. Det viser seg også at den arbeidsmiljømessig ikke kan aksepteres. En ny traktor vil kunne utnyttes maksimalt innen kommunens totale eiendomsmasse, bl.a. på skoler. Vi regner med at parkvesenet alene vil kunne effektivisere driften tilsvarende den nedskjæring som der vil skje fra 1998-2000 (100.000).

Vann og kloakk er revidert slik at det samsvarer med vedtatte forprosjekter. På kloakk er det oppført nye saneringstiltak. Disse er nødvendige som de første tiltak for å unngå store overløp og kloakk i kjellere. En egen saneringsplan er under utarbeidelse og vil bli fremmet for politisk behandling så snart som mulig. Budsjettet for renseanlegg kloakk står uforandret. Her vil det komme endringer dersom det blir endrede utslippskrav. Vi har forutsatt at det kan lånes budsjettmidler fra renseanlegget til følgende anlegg: Rehabilitering Ekne silanlegg med 1.500.000,- og sanering Elberg-Nordli med 2.200.000,-. Utslippstillatelsen for Ekne silanlegg er endret fra kjemisk felling til sil. Silen, store deler av det maskinelle og deler av bygningen er nedslitt etter over 20 års drift. Sanering Elberg er nødvendig for å bygge ut Nordli og for å redusere overløp på Elberg.

Det er foreslått 2 nye stillinger, nemlig driftsoperatør vannrenseanlegg og driftsoperatør kloakkrenseanlegg, som begge er lagt inn i driftsbudsjettet. En må se på om stillingene kan besettes internt.

Brannbilen på Ytterøy er 35 år gammel, har en vanntank på bare 800 l og kan ta med seg minimalt med utstyr. De to mannskapsbilene i Levanger er h.h.v. 17 og 18 år gamle. Planen har vært å plassere den ene av disse, som har en vanntank på 2600 l, på Ytterøy og kjøpe en ny på Levanger.. Gassverndraktene er ikke tette lenger og foreslås utskiftet. Personsøkeren til Ytterøy er utslitte, og foreslås utskiftet i 2001. Brannsjefen har ellers andre forslag som rådmannen ikke ser rom for å ta med.

På samferdselssektoren følges stort sette de bevilgninger som har vært de siste årene. Dette er en oppfølgning av hovedplanen veg og trafikk, men i et redusert tempo. P.g.a. utvidelse av avgiftsparkering er det oppført to automater i 2000.

På bygningssiden er det oppført 600.000 hvert år i perioden, til sammen 3.000.000, mens behovet i følge vedtak i hovedutvalget for undervisning er på 3.050.000 i år 2000, 1.900.000 i 2002, 100.000 i 2003 og 2.400.000 i 2004, tilsammen 7.450.000.

Som tidligere år følger samlet kommentar for Politiske organer, Sentraladministrasjonen og "ingen etat".

Det er vedtatt nytt godtgjørelsesreglement for folkevalgte fra 01.10.99 (K.sak 48/99).

Kontoen for godtgjørelse er øket med kr.400.000,-.

Godtgjørelse til Overformynderi, Funksjonshemmedes Råd er tatt ut og lagt til egne ansvarsområder.

Andre driftsutgifter (etter formannskapets bestemmelse) var for 1999 budsjettert under ansvarsområde 1900. Denne posten er nå lagt til ansvarsområde 1000.

Det legges opp til en budsjettramme på kr. 30.000,-. Av dette er godtgjørelsen til rådet satt til kr. 15.000,-. Det vil med dette si at rådet har kr. 5.000,- mindre til drift for år 2000.

Stillingen som kontorsjef er lagt vakant uten lønnsmidler. Stillingen som personalkonsulent vil bli ledig. Det er ikke rom for lønnsmidler til stillingen. Den må derfor besettes ved intern overføring av medarbeider.

Stilling som formannskapssekretær er lyst ut. Det forutsettes at den som tilsettes "tar med seg lønn", dvs at det ikke gis kompensajon til det ansvarsområde som avgir personen som tilsettes. Dette må påregnes å bli en vanlig måte å møte nedbemanningsbehoovet på.

Her er lagt inn lønnsmidler til ansatt leder for servicetorget. Dette må ses i sammenheng med reduserte lønnskostnader til merkantile stillinger på flere etater.

Det antas at kommunen vil motta integreringstilskudd for 123 personer dette året. Det er mottatt flere store barnefamilier. Detter har medføret en del omprioriteringer i tiltak og oppgaver.

1220 Leira Mottak.

Driftsavtalen med UDI innebærer et driftstilskudd på kr. 6.2 mill. til dekning av 109 faste plasser, inkludert 18 plasser for enslige mindreårige. Videre betaler UDI kr. 950.000 pr. år til leie av NOMI og blokk D ved mottaket. Nåværende leieavtale for NOMI innebærer en årlig utgift på kr. 760.000,-.

Når det gjelder utgiftssiden er det personell som står for den største posten, med 72% av driftstilskuddet.

I tillegg er det et stort behov for oppussing på 2 av boligblokkene. Det blir vurdert om det kan brukes fondsmidler til dette i løpet av året.

Her inngår kjøp av tjenester fra Levanger Utvikling og Markedsplassen,samt tilskudd til

Levanger fritidspark, og tilskudd til Levanger Næringsselskap a/s. Tilskuddene er redusert med 100.000 i forhold til 1999.10.17

I tråd med vedtak om revidert budsjett 1999, må det vurderes å slå sammen administrasjonen av Næringsselskapet og Tomteselskapet. Dette kan frigjøre lønnsmidler tilsvarende halv stilling.

Det forutsettes at leien dekker forrentning av lån som opptas til prosjektet.

I budsjettet er det lagt inn lønnskostnader til sysselsetting. Det er ikke lagt inntak av nye lærlinger i 2000. Dette blir andre året vi ikke tar inn ordinære lærlinger.. Den tidligere plan var at vi skulle ta inn 9 nye lærlinger pr år. Iflg. KS sin målsetting skulle vi tatt inn 17 nye lærlinger pr. år.

Når "eldrebølgen" kommer fra omkring år 2005 vil det bli hard konkurranse om arbeidskraft.

For å sikre oss fagarbeidere burde vi tatt inn lærlinger nå!

Lønnsmidler til prosjektleder vedr. koordinering av kommunale oppgaver i tilknytning til

etablering av et varmekraftverk på Fiborgtangen med mer.

Her føres alle felles IT og telefonikostnader. Selv om budsjettet er økt i samvar med IT-planen og økonomiplanen er det svært stramt, særlig på telefonsiden og linjeleie. Skogn, Åsen og Ytterøy pleie og omsorgsdistrikt er koblet opp mot Rådhuset. Dette er grunnen til økning på linjeleie på ca. kr. 100.000,-

Det er også økt linjeleie på internett og på fiberleie.

Her ligger lønn til HMS-koordinator 50% stilling.

For 1999 var forsikringspremien for gruppeliv/ulykke budsjettert her. Dette er nå fordelt på lønnspostene til de enkelte etater. Konto for kompetanseheving er øket noe, da det blir behov for opplæring/omstilling av ansatte i forbindelse med OU-prosessen.

Kursutgifter og informasjon er budsjettert med kr.30.000 som for 1999.

Andel til Næringsmiddeltilsynet er satt til 1.1 mill.

Som for 1999 gir Kommuneskogene et bidrag på ca. kr. 270.000,- til kommunens drift.

Overføring til kirkelig fellesråd er øket med kr. 500.000 i forhold til 1999.

1500 Felleskostnader.

I forbindelse med reg. av budsjettet, K.vedtak 29.04.99, ble det vedtatt at vi skulle redusere utgiftene til saklister /porto/kopiering med kr. 100.000 . Det ble da satt i verk tiltak for innsparing vedr. annonsering, porto og kopiering, Videre er det forhandlinger på gang vedr. endringer av kopitjenestene og det er vanskelig å si nøyaktig hvor store utgiftene vil bli.

Forsikringspremien er øket betydelig ettersom forsikringsselskapene har varslet kraftig økning i kostandene for 2000 som følge av store skadeutbetalinger til kommunesektoren. Det synes også som det var en viss underbudsjettering på premiene for 1999.

Kontingenten til Kommunenes Sentralforbund er i år budsjettert med kr. 350.000,-.

Kommunen er medlem i Regionalt arkiv og må betale kr. 80.000,- for dette. Ved en forglemmelse ble det ikke budsjettert midler til dette for 1999, men tas med nå under budsjettposten, kjøp av Konsulenttjenester.

Kommunens andel til Søndre Innherred revisjonsdistrikt er satt til 1.1 mill.

Det er satt av 5 mill til neste års lønnsoppgjør og 400 000 til formannskapets tilleggsbevilgningskonto.

Skolesjefen har beregnet at etaten har et behov for en ramme på 128,7 millioner kroner for å opprettholde dagens aktivitet også neste år. I dette beløpet ligger også beregnet klassetallsøkning høsten 2000. For å komme ned på tildelt ramme på 110,6 millioner kroner foreslås følgende tiltak gjennomført. En gjør oppmerksom på at en god del av tiltakene ikke gir helårseffekt i 2000, slik at det må søkes fylkesmannen om anledning til å budsjettere med underskudd på bortimot 10 mill kr i 2000. Dette må dekkes opp innen sektoren i 2001:

Tiltak undervisningsetaten (forslag)

Etatens nettoramme er redusert med knapt 4 millioner kroner fra 1999 til 2000. I tillegg er det lagt inn nye oppgaver til en beregnet kostnad på om lag 2 millioner kroner, slik at den reelle nedskjæringen er på 6 millioner kroner før man tar hensyn til lønns- og prisstigning. En nedskjæring i denne størrelsesorden er meget dramatisk når etatens rammer allerede i 1999 er for lave til å kunne opprettholde det vedtatte aktivitetsnivået. Hoveddelen av etatens tjenester er pålagt kommunen gjennom lovbestemmelser, og dette gjør det vanskelig å foreta nedskjæringer uten å måtte redusere vår aktivitet. 2000-budsjettet er meget trangt, og det er ikke satt av midler til uforutsette utgifter som kan dukke opp i løpet av perioden.

Nettoramma for administrasjonen er redusert med 1,5 stilling i tillegg til allerede vedtatt reduksjon med 1,0 stilling.

Alle driftsutgiftspostene er på samme nivå som i 1999.

Budsjettet reduseres med 0,7 stillinger. Midler til kompetanseheving ligger på et absolutt minimumsnivå også for 2000. Det budsjetteres med overføring av lønnsmidler til å dekke kostnadene med ENØK-konsulent i 40%-stilling.

På lønnsbudsjettet for pedagogisk personale ligger budsjettet på et nivå som gjør at Levanger kommune ikke kan videreføre ordningen med delingstimer i grunnskolen på et minimumsnivå, tildelingen er halvert fra 1999 til 2000. Dette gir en innsparing på helårsbasis på ca. 1,4 millioner kroner.

Det forutsettes at ressursene til assistenter/t-timeassistent reduseres med 1,2 millioner kroner på helårsbasis. Dette innebærer at 5 av totalt 15 helstillinger fjernes.

T-timetildelingen reduseres fra neste skoleår med 405 timer (tilsvarende ca. 18 stillinger). Denne reduksjonen vil beløpe seg til 6,1 millioner kroner på helårsbasis (2,7 millioner kroner i 2000).

Videre foreslås det at Solhaug skole, Finne skole og ungdomstrinnet på Ytterøy skole legges ned fra 1/8-2000. Dette vil gi en innsparing fra år 2001 på omlag 2,5 millioner kroner.

Følgende tiltak er også nødvendige for å få budsjettet innenfor rammene:

• Timer til lese-/lærestudio halveres til 52 t/u
• Timer IT-kontaktene ved skolene fjernes, utgjør 23 t/u
• Timer til teamlederressurs fjernes, utgjør 14 t/u
• Timer til "pedagogisk IT-konsulent" fjernes, utgjør ca. 50%-stilling
• Leieavtaler ved Okkenhaug og Markabygda skole sies opp så snart dette er mulig, utgjør knapt kr. 100.000,- pr. år
• Utleiesatsene i grunnskolen økes med 50%, dette utgjør ca. kr. 50.000,-
• Avtalen med Rikskonsertene sies opp så snart som mulig, utgjør ca. kr. 50.000,-

Det er heller ikke i år funnet rom for økning av ressursen til kontorbemanningen ved skolene. Dette er meget beklagelig da det i dag er rektorer som bruker relativt stor del av sin administrasjonsressurs til rene kontortekniske tjenester. Det er heller ikke budsjettert med leirskole i 2000. Utgiftene til sykevikarer, permisjonsvikarer, overtidsgodtgjøring og engasjementstillinger legges på omtrent samme kronenivå som i 1999, et nivå som må betegnes som et minimumsnivå..

Generelt ligger driftsutgiftene utenom lønn på omtrent samme kronenivå i forslaget til 2000-budsjett som i inneværende år (en del budsjettposter som tidligere har ligget som felleskostnader er flyttet til den enkelte enhet slik at budsjettet til den enkelte skole er noe høyere enn i 1999). Om man tar hensyn til prisstigning og høyere elev- og klassetall i 2000 er dette reelt en reduksjon.

Det har vært planlagt å innføre et administrasjonssystem for grunnskolene, men dette må dessverre utgå fra budsjettet. Beregnede kostnader til dette er kr. 350.000,- inkl. programvare, installering, opplæring og lisenser.

Det foreslås at SFO-tilbud med færre enn 10 søkere ikke igangsettes høsten 2000. Dette innebærer at tilbudene ved Okkenhaug oppvekstsenter, Markabygda skole, Tuv oppvekstsenter og Ytterøy barnehage blir nedlagt om deltakertallet blir som i inneværende skoleår. Dette innebærer en innsparing på 0,5 millioner kroner (inkl. redusert administrasjonsressurs til rektorer ved Okkenhaug, Markabygda og Tuv). Foreldrebetalingen foreslås økt til kr. 1.100,- pr. mnd. (økning på ca. 5%).

Budsjettet for 2000 ligger på samme nivå som i 1999.

Budsjettet for 2000 ligger på samme nivå som i 1999.

Det legges opp til at bevilgninger til t-timer/t-timeassistenter til barnehager reduseres tilsvarende reduksjonen i grunnskolene. Dette innebærer en innsparing på kr. 920.000,-. I og med at tildelingene av t-timer/t-timeassistenter for vårhalvåret 1999 allerede er vedtatt, vil en kun få virkning av disse nedskjæringene på høsthalvåret.

Budsjettet for 2000 ligger på samme nivå som i 1999.

Budsjettet for 2000 ligger på samme nivå som i 1999.

Sykehusskolen finansieres av Nord-Trøndelag fylkeskommune og innebærer ingen kommunal andel.

Karienborg ungdomsheim finansieres av Nord-Trøndelag fylkeskommune og innebærer ingen kommunal andel.

Det hadde vært ønskelig å øke den kommunale andelen til funksjonshemmede barn, men dette finner en heller for 2000 rom for innen den tildelte rammen. Andelen foreslås fremdeles til 250 000 kroner. Det er lagt inn kr. 300.000,- til dekning av friplasser til funksjonshemmede førskolebarn, dette er en økning på kr. 150.000,- da det i ny opplæringslov er kommet nye bestemmelser som sier at alle barn med spesialpedagogisk opplæring har krav på friplass i barnehagen i den del av oppholdstiden de har dette tilbudet.

Følgende innsparingstiltak foreslås:

• Nedlegging av Levanger kommunale familiebarnehage. Dette er den mest kostbare barnehagen vi i dag har, og innsparingen vil ligge på drøyt 1,1 millioner kroner pr. år.
• Nedlegging av Leira barnehage vil gi en innsparing på ca. kr. 300.000,- årlig.
• Nedlegging av Momarka barnehage vil gi en innsparing på ca. kr. 560.000,- årlig.

Denne nedleggingen vil ramme området Momarka/Høgberget meget hardt, da alle barnehageplassene i dette området forsvinner. Både Momarka barnehage og de fleste av gruppene i familiebarnehagen er lokalisert i dette området. Når det gjelder Leira barnehage, disponerer Leira mottak 6 hele plasser (med inntil 12 barn) i tillegg til de ordinære barnehageplassene. Pr. i dag får ikke etaten kompensert merutgiftene fullt ut for plassene mottaket disponerer. (Etaten mottar i dag kr. 150.000,- i kompensasjon fra Leira mottak, tapt foreldrebetaling utgjør omtrent kr. 200.000,-. I tillegg vil etaten ikke motta statstilskudd for plasser som ikke er oppfylt ved telledato 15. desember hvert år). Ved nedleggelse av barnehagen vil foreldrene til "mottaksbarna" miste muligheten til kurs/opplæring på dagtid.

I gjeldende barnehageplan er det vedtatt at Levanger kommune skal ha full behovsdekning innen år 2005, og en reduksjon av antall barnehageplasser vil få alvorlige konsekvenser i forhold til å nå denne målsettingen.

Nettoutgiftene til sykevikarer og permisjonsvikarer er lagt på et noe høyere nivå etter å ha vært underbudsjettert i flere år. De øvrige utgiftspostene ligger omtrent på samme nivå som i 1999.

Statstilskuddet til barnehagene ble fra 01.08.99 økt, for 2000 innebærer denne økningen et økt tilskudd til de kommunale barnehagene på 0,4 millioner kroner i forhold til revidert budsjett for 1999.

Det er i forslaget lagt til grunn en økning i barnehagesatsene på knapt 3,5%. Satsen for fulltidsplass for barn over 3 år foreslås satt til kr. 3 000,- fra 01.01.00., mens satsen for barn under 3 år foreslås satt til kr. 3 050,- fra samme dato. Begrunnelsen for differensiert sats er at barn under tre år krever mer ressurser enn de over tre år.

Tilskuddet til private barnehager uten kommunal driftsavtale foreslås redusert med kr. 250.000,-. I 1999 var det totalt 10 private barnehager (6 med kommunal driftsavtale og 4 uten avtale) som mottok kommunalt driftstilskudd. Det statlige tilskuddet til de private barnehagene øker med knapt kr. 470.000,- i forhold til 1999.

Budsjettet for musikk- og kulturskolen (MKL) foreslås redusert med 45% fra 1/8-00. MKLs budsjettsystem er svært komplisert da statsstøttemodellen gir utslag på varianter i budsjettallene bl.a. opp mot 50%-regelen for kommunal egenandel. Fra høsten 2000 vil 200 av 400 elever miste tilbudet i MKL. I tillegg vil bemanningen måtte reduseres med 8 hele stillinger, dvs. at minst 12-15 delstillinger (av totalt 25) berøres. Alle disipliner rammes, og spesielt de gamle musikktilbudene raseres, og må delvis nedlegges.

Nettoutgiftene til flyktningeundervisning for barn er beregnet til 0,3 mill. kroner.

Flyktningeundervisningen for voksne skal i utgangspunktet finansieres av statlige overføringer. Kommunen skal selv dekke utgiftene til lokaler og inventar til undervisningen. Det statlige tilskuddet dekker imidlertid kun utgifter til lønn til undervisningspersonalet. Kommunen må selv finne rom til å dekke de øvrige kostnadene ved undervisningen. Dette er for 2000 beregnet til knapt kr. 100.000,-, etter at overføringer fra flyktningekonsulenten er lagt inn..

Revidert netto-budsjett for helse- og sosialetaten i 1999 er 124.658.000 kr. Det er da lagt inn 3% vakanser for alle avdelinger, hvilket utgjør 3.062.000 kr. inkl. sos. utgifter.

En må forvente at lokalt lønnsoppgjør pr. 01.12.99 gir en effekt på 815.000 kr tilsv. 0,8 % av lønn. Pensjon og gruppeliv vil øke med 936.000 kr (Inkl. arb.giv.avg).

I 1999 ser det ut som om Økonomisk sosialhjelper underbudsjettert med 1.200.000 kr. Statlige innstasmidler utgjør 1,2 mill og bortfall av delvis tilskudd til barnevernstiltak utgjør 700.000 kr.

Det er derfor i utgangspunktet behov for økning av budsjettrammen på 7.913.000 kr. Tildet ramme på 122.458.000 kr gri en manko for å opprettholde aktiviteten på 10.113.000 kr

Gapet mellom aktivitet og budsjettrammer har økt betydelig fra 1999 til år 2000.

For 1999 fikk etaten et pålegg om å spare 4.824.000 kr, tilsv. 4 % av driftsramma. For 2000 er innsparingsbehovet over dobbelt så stort.

Etaten har i denne sammenheng valgt å se dette opp mot antall årsverk, da lønnsandelen av etatens budsjett utgjør 75 %, mot 25 % andel driftsposter.

Det vil ikke være mulig å redusere driftspostene ytterligere, da "ostehøvelen" er brukt i de siste årenes budsjett. Totalt tilsvarer dette en reduksjon av antall årsverk på 35,3 årsverk. Totalt har etaten et lønnsbudsjett på faste stillinger (011) på 82 mill. kr, og en samlet netto budsjettramme på 122,5 mill kroner, og vi ser ingen annen utvei for å komme ned på budsjettramma, enn å redusere antall årsverk, og redusere deler av "tunge" tjenestetilbud i kommunen. I tillegg er posten omsorgslønn redusert med 600.000 kr + sosiale utgifter, sosialhjelpsposten redusert med 500.000 kr i forhold til forventet forbruk i 1999, støttekontaktposten med 100.000 kr og lønn ferietiltak med 100.000 kr.

Konsekvensen blir en drastisk reduksjon av tjenestetilbudet på alle nivå og i alle avdelinger. Allerede i 1998 påpekte vi at smertegrensen for å oppfylle forskriften for lovpålagte tjenester var nådd, og vi må nå ta debatten for hvilke tjenester som det være helt avgjørende å prioritere i årene framover.

Forslag til innsparinger (omregnet i forhold til årverk og kroner.)

Økning av betalingssats for korttidsopphold økes fra 100 kr til 108 kr pr. døgn.

Økning av betalingssats for nattopphold økes fra 50 kr til 54 kr pr. natt.

Tilkobling til trygghetsalarm/ vaktsentral økes fra 250 kr til 300 kr pr kvartal.

Det foreslås ikke økninger på egenandelene på aktivitetstilbudene (75 kr) som nettopp er økt fra 60 kr. Heller ikke vil det bli foreslått økte priser på middagsmat (45 kr/50 kr i dag), da vi frykter at økte priser her vil gi mindre etterspørsel, og følgelig ingen merinntekt totalt.

• Omsorgstilskuddet fra staten er foreslått økt med 2,6 mill kroner fra 1999 til år 2000. En klar forutsetning for å kunne motta dette tilskuddet, er at midlene brukes til økt aktivitet i omsorgssektoren. Med de budsjettreduksjoner det ligger an til også i pleie- og omsorgsavdelingen, har kommunen ingen mulighet til å motta disse øremerkede statsmidlene. Budsjettposten er budsjettert på fjorårets nivå.
• Psykiatrimidler – Regjeringa har foreslått en økning på 408 mill kroner gjennom opptrappingsplanen for psykiatri. Forventet økning for Levanger kommune vil bli 400.000 kr som også skal gå til økt aktivitet. Saken vil bli behandlet i Komiteen for helse- og sosialsaker i februar måned 2000.
• Innsatsmidler for funksjonshemmede på 1.200.000 kr er fra og med 2000 tatt ut som øremerkede midler og inngår i rammetilskuddet fra staten.

Innledningsvis er det riktig å peke på at sammenslåing av Landbruksetaten , Kultur og Miljøetaten og næringskonsulenten vil føre til en mer topptung organisasjon. Etatsjefen kan ikke utøve fagansvar på alle felt, og det vil derfor bli flere ledd mellom bruker og rådmann. Dette er en følge av politiske vedtak, og endringen vil føre til både auka ubudsjetterte lønnskostnader i etaten, og til flere sjefsstillinger i forhold til saksbehandlere.

Kommunestyrets vedtak i sak nr. 39/99 Administrativ organisering. Forslag til ny organisasjonsplan, og sak nr. 22/99 innebærer store endringer i etatens virksomhet:

• Kultur og miljø opphører som egen etat, og skal innlemmes i en ny etat for kultur, miljø, landbruk og næring.
• Reduksjon i økonomiske rammer i 1999 og 2000 har totalt ført til reduksjon på 4 årsverk. Innsparing av lønnsutgifter er på årsbasis kr. 955.000.
• Dette har resultert i nedleggelse/ aktivitetsreduksjon og innsparing på driftsbudsjettet på følgende ansvarsområder:
• Nedleggelse av Hegle Svømmehall kr. 250.000
• Nedleggelse av Aktivitetshuset Fenka " 200.000
• Stillingsreduksjoner Festiviteten " 100.000*
• Bortfall tilskudd bygdebokarbeid " 50.000
• Reduksjon tilskudd Levanger Museum " 200.000
• Reduksjon kulturminnevern og miljøtiltak " 100.000
• Reduksjon tilskudd lag og foreninger " 150.000
• Stillingsreduksjon kulturadministrasjonen " 75.000
• Reduksjon i ekstrahjelp/overtid/driftsutgifter " 25.000

kr.1.150.000