Stortingspolitikere fra Nord-Trøndelag - unionsoppløsningen 1905
<<fotomeny | ordførere | politikere Levanger | historie>>

Andreas S. Oksvold - klikk for større fotoAndreas S. Oksvold (1862-1914), Stortinget 1902-1903, 1905-1906
I forbindelse med R. Hermannsen er foran nevnt Andreas S. Oksvold som en av hans kompanjonger. Han var født i 1862 i Sparbu. Han var av Haugdal-slekten, men vokste opp på en husmannplass under Oksvold. Han ble uteksaminert som lærer fra Klæbu Seminar i 1882. I tre år virket han som lærer i Hegra og Egge før han bestemte seg for å oppgi lærergjerningen og gå over i det praktiske liv.

Sin merkantile løpebane begynte Oksvold hos kjøpmann Berg i Vallersund, men kom ganske snart til kjøpmann Carl Vodahl i Steinkjer som handelsfullmektig. Hos Vodahl foresto han bl.a. også dampskipsekspedisjonen for Stenkjær Dampskibsselskab. Da Indtrøndelagens Dampbåtsamlag kom i gang, ble Oksvold ekspeditør for dette selskap. I 1891 ble han ansatt som bestyrer av Handelsforeningen «Bien»s forretning på Nordsida. Her sluttet han ved nyttår 1895 og begynte i mai samme år den foran omtalte handelsforretning Hermannsen & Oksvold, sammen med R. Hermannsen i Muusj Thorsengården. Det var en velassortert forretning i god, gammel stil omfattende kolonialvarer, jern- og fargevarer, kortevarer, glass og stentøy og en del manufakturvarer.

Under brannen i 1900 strøk både Thorsengården og Hermannsen og Oksvold's forretning med, og de to kompanjonger skilte lag. Som foran nevnt bygget Hermannsen egen forretningsgård, mens Oksvold begynte egen forretning i sin gård nr. 188 vis a vis Arbeidersamfun- det (den gård Joakim Gulstad hadde før siste krig). Denne forretning drev Oksvold til i 1906. Da ble han ansatt som kasserer i Stod og Stenkjær Sparebank etter O. A. Sæther.

A. S. Oksvold er den av Steinkjers kjøpmenn som har gjort seg sterkest gjeldende i det politiske liv. Han var ikke bare mangeårig medlem av bystyret, formannskap og ordfører i 1902-03, men også stortingsmann i 1902-03 og 1905-06. Han var således med i det Storting som besluttet oppløsningen av unionen med Sverige 7. juni 1905. Han ble aldri valgt som stortingsmann, men bare som varamann. I 1900 som 2. varamann og i 1903 som 1. varamann. Men ved h.h.v. Bothner's og Foosnæs' inntreden i regjeringen tok han sete som stortingsmann. Oksvold var sterkt interessert for avholdssaken og en av foregangsmennene for nedleggelsen av brennevinsbolaget i Steinkjer.

Oksvold døde i 1914, bare 52 år gammel. Han var gift med Mette Trøite (Hegre) fra Hegra, og de hadde 4 barn som nådde voksen alder.
Kilde: Handel og handelsmenn i gamle Steinkjer – Kjell Saxvik, 1970 ^

akob Christoffer Johansen Inderberg - klikk for større fotoJakob Christoffer Johansen Inderberg (1852-1932), Stortinget 1903-1906
Beitstad har gjennom tidene fostret mange betydningsfulle personer, også personer som har satt spor etter seg utenfor bygdas grenser. Noen av dem er det skrevet om bl.a. i slektsbøker, men de fleste har ikke fått noen omtale i sin fødebygd. Det skulle være en fin oppgave å leite fram slike personer.

Den jeg nå vil skrive litt om er Jakob Chr. Inderberg. Han er omtalt med noen få linjer i Beitstadboka bind II. Her kan en lese at han er født 16.09.1852 på Inderberg. Foreldrene var: Johan Inderberg og kona Ingeborg Anna Jakobsdatter Bartnes, søster til Anton Bartnes i "øvertrøa". Han var kjent i bygda som en flink "vassrørborrer".

Inderberg tok eksamen ved underbefalskolen i Trondhjem i 1872, og var tilsatt i militæret til 1912 da han tok avskjed. Han var da fanejunker. Fra 1878 til 1884 var han lensmannsbetjent hos svigerfaren Peder Anziøn.

Jeg vil sitere hva Bjarne Borgan skriver i Vikna- Boka bind I: "Chr. Inderberg er en av de mest markante personligheter vi møter i Vikna de siste hundre år, og han hadde en tillit blant bygdefolket som en sjelden ellers møter. Han hadde et utall tillitsverv. I kommunestyret var han medlem fra 1884 til 1928. Han var varaordfører fra 1886 til 1897, og ordfører fra 1900 til 1922.

Fra 1898 til 1900 var han varamann til Stortinget, og representant fra 1903 til 1906. Han var således en av 7. juni-tingmennene. Siden var han representant ved alle Storting fra 1910 til 1918, men møtte som varamann flere ganger også etter den tid.

Fra 1878 og helt til sin død var han kasserer i Vikna Sparebank. - Han hadde Kongens fortjenestemedalje.
I 1882 ble Christoffer Inderberg gift med enke Karoline Smith f. Anziøn. De hadde to barn:
Ingvar f.1882. Sofie Elise f. 1884, død ug. 1958.  Ingvar ble 1914 gift med Susanna Hansen fra Bergen. De har 3 barn."

Christoffer Inderberg døde 1932.
Kilde: Årsskrift 1992 for Beistad Historielag, Asmund Gjørv ^

Andreas Galtvik - klikk for større fotoAndreas Galtvik  (1848-****), Stortinget ****-****
Fødd paa Hellan 20. april 1848, søn av Peter Andersen Galtvik og Ane Steffensdtr. Hellan. Var et par kursus paa Foosnes og Bentsens folkehøiskole. Overtok farsgaarden Galtvik 1882. Medlem av herredstyret siden 1884. Direktør i sparebanken fra
1880 og direktionens formand siden 1890. Aastedskommissær, formand i Indtrøndelagens og Namdalens folkevæbningssamlag 1896-99.

Formand i Frosta dampskibsselskaps styre de første aar, overformynderrevisor fra 1908 formand i Stjør- og Værdals fiskeristyre fra 1894, 1ste supleant for Hypotekbankens laanekontor i Trondheim, stortingsmand siden 1900.

Ordfører 1898-1913. I 1903 møtte paa amtstinget viceordfører Olaus Larsen og i 1905 viceordfører A. Naavik.
Kilde: Frosta i gammel og ny tid, 1914 ^

Johs. Bragstad - klikk for større fotoJohannes Sivertsen Bragstad
født paa Bragstad i Sandvollan herred (tidligere Inderøen) 16de december 1858, søn av gaardbruker Sivert Pedersen Bragstad og Margrete Kristiansdatter Vohlan. Var et par kurser paa folkehøiskole 1880-81 i Norge og i 1885-87 paa Askov folkehøiskole i Danmark. Opholdt sig i 1880-81 i Norge og 1885-87 paa Askov folkehøiskole i Danmark. Opholdt sig i 1891-92 i Kristiania for at høre forelæsninger paa universitetet og arbeide paa det kemiske laboratorium. Var 1897-98 med stipend paa landbrukshøiskolen i Halle i Tyskland. Var folkehøiskolelærer paa Mære 1895-1900.

Sammen med O.K. Kuløy og I. Sakshoug kjøpte han i 1900 amtmandsgaarden Sund i Inderøen og oprettede en folkehøiskole. Fra 1910 var Bragstad eneeier og bestyrer. Kuløy fratraadte 1904 og Sakshoug 1910. Ordfører i Sparbu 1899-1900. Formand i amtsskolestyret siden 1904. Valgmand 1903. Gift 1) med Karen Pedersen, datter av trælasthandler Jens Pedersen i Ribe og Anette, 2) med Marriane Emelie Krogh, datter av fanejunker og gaardbruker Kristian Krogh og Anne Marie Halvorsen, bostat paa Borgsund i Høland.
2den suppleant for Nordre Trondhjems amt 1903-06, møtte i 1905 fra 3dje mai. Medlem av landbrukskomiteen.

Kilde:
Lindstøl,T.:
Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B.I,del 1. Kra 1914.

 

<<fotomeny | ordførere | politikere Levanger | historie>>

Gå til Levanger kommunes hovedside ^