Historie - Næringsliv i Åsen herred 1946

Kilde: Det Norske Næringsliv 1946 - Nord-Trøndelag Fylkesleksikon

Åsen herred
Åsen herad grenser i nord og aust til Skogn, i sør til Hegra og Skatval, i vest til Trondheimsfjorden og Frosta og høyrde i si tid til Strinda fylke. Heradet har ei flatevidd på 140,4 km². Av dette er omlag 16 km² dyrka jord, 52 km² skog, og resten er elvar, vatn og fjell. Det høgste fjellet heiter Stokkvola og er 512 m høgt.

Denne fjellhøgda ligg på Åsen almenning (Sør-almenning). Den er 24.289 mål og var kongeleg almenning til 1789, men vart då seld til proprietær Testmand, Skogn. Han selde så ein del til grosserar Hornemand, Trondheim. I 1830 vart den så utseld i parsellar til ein del bønder i bygda, og i 1854 vart den kjøpt til bygdealmenning, men kjøpesummen var fordelt på gardane etter skyldmark. Seinare vart Nordalmenningen (Nordfjellet) som er 2.361 mål, kjøpt av Ole Hoplen for 20 dalar.

Kommuneskogane elles utgjer 3.220 mål med 2.320 mål produktivt skogland. Jordbruket er viktigaste næringsvegen, men dessutan er det ein del skogbruk, fiske og industri. Dei største gardane har 3-400 mål dyrka jord og opp til 4.000 mål skog. Av dyrkingsfelt finst det ikkje sers store samanhengande vidder, når ein undantek Vinmarka på 700 mål. Frå gamalt av var det mange setrar på almenningen. Men etter at bygda fekk meieri (fyrst ved Grindal i 1875 og der det no står i 1894), har det gått attende med seterstellet, og dei siste par år har det ikkje vore nokon setrar i drift. Storparten av mjølka blir no levert til meieriet.

Av fabrikkverksemder finst her 1 ullvarefabrikk (Nydalen - bygd av Martin Haabeth kring 1880 - og er no ei avdeling av De Forenede Ullvarefabrikker), 1 fargeri, 4 sagbruk, 3 mylnor, 1 orgelfabrikk og fleire snikkarverkstader. Det er to andelselektrisitetsverk i bygda. Dessutan er det to mindre kraftlag som leiger kraft frå fylkesverket, og endeleg er det mange privatverk, men ein stor del av heimane er diverre endå utan elektrisk ljos og kraft. Riksveg nr. 50 går gjenom bygda frå Skatval gjenom Vuddudalen, rett inn for Fættfjorden, og til Skogn (13,2 km), og riksveg nr. 706 frå Frosta - framom Nydalen og Hopla - og gjenom Branndalen til Vedul ved Åsen kyrkje (12,4 km). Midt gjenom bygda går også Nordlandsbanen som var opna til Sunnan i 1902.

Av trafikksenter kan nemnast Åsen jarnbanestasjon, samt stadene Hopla, Lofjord og Sundal kai. Av postopneri er der to, Åsen og Åsenfjord. Dei fleste heimane i bygda har telefon, og her er to sentraler, Åsen telegraf og telefonsentral og Skjesol sentral i nedre Åsen. Bygda har 5 skulekrinsar, og i tre av dei er det nye skulehus.

Inntil 1850 var det 2 kyrkjor, ei ved Vang og ei ved Loe. Lokyrkja som var den eldste og stod ute ved Lofjorden - vart rivi i 1850 og seld til Ola Saltøy, som ei tid brukte henne til naust. Ho står no på Sverresborg Museum ved Trondheim. Og Vangskyrkja vart rivi og flutt til Vedul (midt i bygda) i 1859. Og i 1902 brann denne kyrkja ned, og den som no står vart bygd i 1903-04.

Bygda har eigen sparebank, skipa i 1862, den har no ein forvaltningskapital på kr. 1.333.965. I 1921 vart det oppsett ein stor og tidhøveleg gamleheim med plass til 30- 40 personar. Kommunen har også eigen doktorbustad, der distriktslækjaren for Skogn og Åsen bur no. Ved siste teljing (1930) var folketalet 1.787, delt på 458 husstander. Formuen utgjer kr. 6.079.000. Skattberande inntekt kr. 1.295.000. Der er 878 skattytarar. Samla heradsskatt kr. 142.934 etter ein skatteprosent på 13 på innkoma og 3,60 o/oo på eiga. Pr. 30. juni 1942 hadde kommunen ei gjeld på kr. 18.930. Og kontantmedel og fonds utgjorde tilsaman kr. 120.192.

Til slutt skal nemnast at den mann som kommunen er største takk sku1dig av dei som no lever, er lærar h.v., bankkasserar og bonde O. M. Augdahl (fødd 8. juni 1847). Han var bankkasserar i over 50 år og ordførar i 28 år.

Aasen Meieri, Asen. Tlf. 7
Meieriet ble startet i 1896 som andelslag. Øystein Larsen er bestyrer og Nils Fossing er styrets formann. Leveransen skjer for det meste til Trondheim. Innveiet årlig melkemengde ca. 450.000 kg.

Åen samvirkelag, Åsen
Åsen Samvirkelag vart skipa 5. juli 1922 av nokre ihuga samvirkefolk innan bygda med det fyrernål å drive vanlig handelsverksemd og umsetja landmannsvaror. Det var serleg vanskane med umsetjing av landmannsvaror som dreiv samvirkesaka fram i Åsen. Der var den gongen 5 private handelsmenn, men ingen av dei umsette dengong dei produkt bøndene hadde å selja. Ein av dei private handelsmenn - Otte Grinde - var likevel viljug til å selja sin forretningsgard til samvirkelaget, og denne vart kjøpt 5. august same år.

Etter at lokala vart ein del omgjort og vølt, vart så handelen opna 1. februar med Leif Dahling som styrar og lærar S. Aarnseth som formann i styret. Styremedlemer elles var R. Fiskvik, M. Larsen, S. Sæthe og S. Aavik. Ved starten hadde laget berre 88 medlemar og ein innbetalt andelskapital på ikring kr. 3.000. Styret måtte difor kausjonere for eit lån på 15.000 kronor til driftsmidel. Dette var litt vågsamt, men laget fekk etterkvart stor tilslutning, og alt fyrste året vart det ein omsetning på kr. 207.590 og nettoforteneste på kr. 10.328, som vart avsett til fonds eller brukt til avskrivingar. Styret sitt prinsipp var ikkje å dela ut noko på kjøp før laget hadde driftsmidel nok.

Den 19. april 1932 vart det vedteke å gå i gang med filial for nedre Åsen. Tomt vart kjøpt og ny forretningsgard bygd, og alt l. desember same år vart filialen (Åsenfjord samvirkelag) opna med Olav Loe som styrar. Same året vart det også bygd eit stort og tidhøvelig bakeri. Laget hadde heilt frå starten og til denne tid vore i jamn vokster, og på 10 års festen den l. februar 1932 uttala millom anna distriktrevisor Tufte: ”Lagets stilling er meget god, og vi takker for utmerket godt samarbeid med revisjonsavdelingen”.

No var dei fyrste og største tak tekne, og det såg ut til at det no skulde bli ei roleg tid for styret. Men året etter, den 29. april 1933, brann husa ved hovudforretningen ned til grunnen, og alt av innbu og varor strauk med. Så var det å gå i gang med bygging på nytt. Arkitekt Vold skaffa teikningar, og arbeidet vart bortsett til Enok Tømmerås. Den 1. desember var dei nye hus ferdige. Der er romslige, tidhøvelige og praktiske hus med ei grunnflate på 410 m², og kjellar under heile huset. I 1939 vart det også gjort i stand kjølerom for kjøt og fisk. Frå 1936 har Olav Loe vore styrar (han var betjent frå starten og til 1930), og dessutan arbeidar no 2 betjentar, 2 butikkdamor og 2 bakarar i forretninga. Omsetninga siste året (1941) var kr. 534.072 og nettofortenesta kr. 21.153, utdelt på kjøp 5 %. Den innbetalte andelskapital er no kr. 21.256 og status balanserar med kr. 134.701,24. Det er ingen gjeld korkje på hus eller varor, og laget har ein kontantmedel på kr. 20.000.

Medlemstalet er no 248. S. Aarnseth har vare formann i styret heile tida, og R. Fiskvik varaformann frå starten og til 1940, altså 18 år. M. Larsen var også styremedlem i same tidsrom. Dette minner om eit uvanleg godt samarbeid innan laget, og det er vel fyrst og framst dette samarbeid som har gjort laget så sterkt som det er i dag.

Åsen Sparebank, Åsen
Den 1. februar 1862 holdtes etter innbydelse av lensmann Wold, kirkesanger Peder Olsen og Chr. Bye, i almuestuen på Vang et møte for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en sparebank for bygden. Møtet ble ledet av lensmann Wold, som opplyste at som grunnfond til en bank hadde kommunen bevilget 3 spd. og i private bidrag 90 spd., samt som rentefritt og uoppsigelig innskudd i 2 år 140 spd. Plan for banken ble approbert ved kongelig resol. av 19. mars s.å. Første styre ble innbyderne med formann lensmann Wold og varaformann Peder Olsen. Den 22. februar s.å. ble holdt første ordinære styremøte og der ble bevilget de to første lån på tilsammen 95 spd.

Som styreformann har forrettet fra starten til 1880 lensmann Wold d.e., fra 1880 til 1908 lensmann Wold d. y., fra 1908 til 1917 lensmann A. S. Bye, fra 1917 til 1933 Johan Sundal og fra 1933 John Wold. De øvrige styremedlemmer er for tiden Emil Grinde, varaformann, lensmann Lunde, Sef. Sæthe og Nils Fossing. Som kasserer har fungert fra starten og til 1868 John Wold d. y., fra 1868 til 1878 lærer Søren Fiskvik, fra 1878 til 1896 P. O. Mæhre og i samme tidsrom O. M. Augdahl som bokholder. Fra 1896 overtok O. M. Augdahl også kassererposten og fungerte til 1933 og fra dette år R. Fiskvik.

Banken har den hele tid arbeidet seg jevnt og sikkert framover, uten å være utsatt for nevneverdige tap. Fra den beskjedne begynnelse har den no egne fonds på kr. 170.000 og en forvaltningskapital på kr. 1.334.000.

Åsen Telefonsamlag, Åsen
Selskapet er stiftet omkring 1900 som andelslag.

Åsens Andels Elektritetsverk, Åsen
Formann i styret forhenværende skulestyrar Anders Todal.

Aasenfjord Samvirkelag, Ass. handelsforretning, Åsenfjord. Vareadr. Hopla. Tlf. 38
Forretningen ble startet 1932 som filial under Aasen Samvirkelag, men ble utskilt som eget lag i 1938. Forretningens nuværen,de bestyrer er Johs. Kalland, og styret består av 6 medlemmer med O. Jensen som formann.

Omsetningen fordeler seg på detaljhandel av assorterte handelsvarer og kjøp og salg av landmannsprodukter. Lagets kundekrets består av gårdbrukere, fiskere og fabrikkarbeidere, for det meste innen Åsen herred. Omsetningen siden starten som eget lag:
1938 kr. 157.743,61, 1939 kr. 158.396,51, 1940 kr.183.564,37, 1941 kr. 184.000,00.
Samvirkelaget har egen forretningsgård ved veikrysset Hopla-Lofjord. Stasjon for Shell bensin og oljer. forretningen beskjeftiger for tiden 3 faste funksjonærer.

De Forenede Ullvarefabrikker D.F.U A/S, avdeling Åsen
Kontoret er i Oslo, adresse Grensen 16. Administrerende direktør: E. Bache-Wiig. Disponent: Wilhelm Horn. Selskapets aksjekapital kr. 4.000.000.
Denne bedrift ligger i Åsen herred i Nord-Trøndelag fylke, 6 km fra Åsen stasjon ved Nordlandsbanen og 1 km fra dampskipsstoppestedet Hopla i Åsenfjorden - en arm av Trondheimsfjorden.
Bedriften er grunnlagt av fabrikkeier Martin Haabeth. Han kjøpte i 1884 en parsell av gården Hopla og den øvre av Hoplafossene. På denne parsell stod da et møllebruk, som hadde hatt flere eiere i de ca. 30 år det hadde bestått.

I 1885 ble de nødvendige bygninger ført opp, og i desember samme år kom driften igang. Fabrikkene ble betydelig utvidet i 1888 og 1889 ved oppføring av nye bygninger og nyanskaffelser av maskiner. Haabeth drev fabrikkene under firmanavn Nydalens Fabrikker til 1902, da han solgte til Carl Norberg fra Tønsberg og Martin Nilssen fra Aalgaard. Under firmanavn Nydalens Fabrikker Norberg & Nilssen fortsatte så driften helt til 1915, da Aalgaards Uldvarefabrikker kjøpte fabrikkene av Martin Nilssen, som siden Carl Norbergs død i 1909 var eneinnehaver. Bedriften hadde så navnet Aalgaards Uldvarefabrikkers Filial, Nydalen til 1916, da den ved den store sammenslutning av ullvarefabrikker fikk sitt nuværende navn. Den 1. juli 1912 brente fabrikkene med kontor- og lagerbygninger og flere arbeiderboliger helt ned. Ved gjenoppføringen i 1913-14 ble fabrikkbygningene ført opp av hel mur, mens arbeiderboligene ble ført opp av tre i større avstand fra fabrikkene enn før.

Da bedriften kom i gang i 1885 gav den beskjeftigelse til vel 30 personer, avdelingssjefer iberegnet. Dette tall øket etter hvert som den stigende tilgang på arbeid nødvendiggjorde utvidelser og nyanskaffelser av maskiner. Bedriften var fra starten av tenkt til å drive leiearbeid i ullvarebransjen. Det vil si at fabrikkene ved stedlige representanter (kommisjonærer) i bygder og byer tar mot materialer - ull og filler - som spinnes til garn av ymse slag (strikkegarn, renning og innslag) eller veves til tøyer, tepper, sjal eller pledd etter prøver og mønster i fabrikkenes kolleksjoner og kataloger for leiearbeid. Likeså mottas heimevevde tøyer til vasking, stamping, farging, pressing og annen beredning - beredningsgods.

De ferdige varer sendes fra fabrikkene til kommisjonærene, som leverer dem til eierne mot innbetaling av arbeidslønnen. Ved siden av dette leiearbeid drev fabrikkene også tilvirking av ymse varer til salg for egen regning; men denne produksjon var i bedriftens første år av beskjedent omfang. Leiearbeidet utgjorde den alt overveiende del av produksjonen.

I dette forhold er det skjedd en forandring med årene. Da bedriften kom i gang i 1885, var den den første i sitt slag nordenfor Dovre, og det var heller ikke mange konkurrenter sønnenfjells. Trøndelag og Nord-Norge var da fabrikkenes naturlige oppland. Men det kom også mye ull fra de tilgrensende deler av Møre og Romsdal og fra bygder som hadde jernbanesamband med Trondheim. Etter hvert som årene gikk, ble flere konkurrerende bedrifter startet i Trøndelag og Nord-Norge. I senere år har bygdefolk som følge av mangel på kvalifiserte håndverkere i bygdene, og også for å få seg klær fort og lettvint, vennet seg til å kjøpe ferdige klær. Derved er behovet for leiearbeid gått noe ned. Denne nedgang og den fordelingen av omsetningen, som starten av konkurrerende bedrifter flere steder i landet førte med seg, har gjort at tilvirkingen for egen regning - salgstilvirkningen om en vil - no i våre dager utgjør en langt større del av fabrikkenes produksjon enn tilfelle var i de første år.

Fra først av var det langt mellom kommisjonærene. Etter hvert som lokaltrafikken ble bedre, steg mulighetene for og trangen til raskere ekspedisjon. Fabrikkene fikk derfor flere kommisjonærer enn før, og dette bidrog igjen til å øke omsetningen. Kommisjonærene fordeler seg no over Hedmark, Opland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark fylker. I disse fylker finnes neppe et herred uten at fabrikkene har minst en kommisjonær. - Under vanlige forhold kommer de største ullmengder fra Troms og Nordland fylker. Men under de nuværende vanskelige transportforhold (1942) med store innskrenkninger både i kysttrafikken og lokaltrafikken i Nord-Norge har Sør-Trøndelag førsteplassen når det gjelder mengden av innsendte materialer.

År om annet mottar fabrikken fra sine kommisjonærer landet over omlag 130.000 kg ull og store mengder filler av ymse slag. Før utgjorde spinning storparten av leiearbeidet. Men i de seinere år har vevearbeidet øket mens spinningen har minket. Dette henger naturlig sammen med en alminnelig tilbakegang i heimevevingen utover landet; men det har også andre nærliggende årsaker som en ikke trenger å peke på. Som følge av den alminnelige nedgang i heimevevingen har også mengden av innsendt beredningsgods vært avtakende. Ved full drift kan fabrikkene lage ca. 90.000 m tøyvarer og 89.000 kg garn årlig. Storparten av tilvirkingen for salg er dress- og kåpestoffer, men en del tepper lages også.

På bildet ser en fabrikk- og lagerbygninger. Huset i forgrunnen er materiallager (35 m x 13 m). Fra materiallageret fører ei bru over til 3. etasje i trappeoppgangen og elevatorhuset. I selve fabrikkbygningen, som er 60 m x 17 m, er veveriet i fremste delen av l. etasje, mens appreturavdelingen opptar resten av etasjen. Spinneriet opptar 2. etasje. I 3. etasje er garnlager, tvinne-, spole-, hesple- og dobleringsmaskiner og tøylager, ekspedisjon og kontorer. Bygningen til venstre i bakgrunnen er fargeri. Nedenfor fargeriet i dets lengderetning og bak den store fabrikkbygningen ligger kraftstasjonen ved Hoplaelven. Fallhøyden i fabrikkenes foss er 8 m og kraftstasjonens yteevne 170 kW.

Bedriften sysselsetter ved full drift 11 funksjonærer og omlag 80 arbeidere. Dette siste tallet kan i den travleste delen av året, når det blir nødvendig å sette i gang skiftarbeid på en eller flere avdelinger, stige en del.
Driftsbestyrer Kr. Aasland leder driften ved fabrikkene.

Elvheim Farveri, Åsen. Tlf. 30
Bedriften ble startet i 1890 som fargeri og drives som sådant fremdeles.
Bestyrer og eier er Johs. Lund som også er innehaver. Der drives i egen eiendom.

Fossing Bruk, Åsen
Fossing Bruk i Asen ligg omlag ein halv kilometer frå Asen stasjon. Det vart grunnlagt i 1878 av Arn Solheim Bye, og det var den gongen mylne sagbruk og smie. Til å byrja med var det 3 Selbukvernsteinar og ein skalestein, men Selbusteinane vart etter kvart utskifta frå 1908 og utover. Sidan vart mylna utvida til 5 steinar. I 1897 vart det kjøpt høvlemaskin, og noko seinare vart det og eit tilbygg for frørensing. I 1931 vart det kjøpt maskin for kornrensing og beiseapparat for såkorn.

Frå 1909 vart det i smia arbeidd sleperivor (venderivor) som vart sendt vidt utover - til Gudbrandsdalen, Telemark og andre stader - til Færøyane vart det og tinga ei. Det kom fleire skriv frå kjøparar som sa seg sers nøgd med rivone. I førre verdenskrigen var det vandt om materialer og verksemda innstila. I 1938 vart den gamle mylna rivi, og ei ny og meir tidhøveleg reist i staden på same tomten. Etter at Arn S. Bye døydde i 1917 vart bruket styrt av sonen Nils Bye, til han i 1930 kjøpte det, og har sidan drive det for eiga rekning. Det er etter kvart vorte utbygt og modernisera, soleis at det i dag står som ei heilt moderne mylne med alle maskinelle hjelperåder som tidi krev. Det hev vore til hjelp for bygda at eit sovore anlegg finst i nærleiken. For berre ein bonde som driv rasjonelt veit kva det vil segja å t.d. hava reint såkorn.

Fossing Mølle, Eigar Nils Fossing, Åsen. Tlf. 2
Mylna er bygd i 1903 av Johan Fossing, men vart yverteken av ny eigar i 1930. Den ligg lagleg til i Fossingelva, tett med riksvegen. Den er bygd for turbindrift, og er godt utstyrt med maskinor, m.a. skalingsmaskin, havregrynvalse o.a. Huset er bygd i 2½ høgd, ca. 9 x 12 m, og nye turkehus. Verksemdi gjeng ut på leigemaling for gardbrukarane i Åsen, Skogn og Skatval herad. Der arbeidar fast 1 leigemann.

Haabeth, Trygve, Hopla, Åsen, Tlf. Asen nr. 15
Startet 27. mars 1925 av Trygve Haabeth, som er firmaets innehaver. Bedriften omfatter gårdsbruk mølle- og sagbruk, assortert handelsforretning og dampskipsekspedisjon.

Firmaets eiendom Hopla ligger lunt og koselig ved riksvegen fra Åsen kirke til Frosta, 1 km fra Hopla kai og ½ mil fra Åsen stasjon ved Nordlandsbanen. Eiendommen er på 1.000 dekar, hvorav 100 dekar er dyrket. Resten er skog, havnegang og byggetomter. Gjennom eiendommen flyter Hoplaelven, som kommer fra det tilstøtende Hammervann. Elven antas å ha en minimumsvannføring på mellom 3 og 4 m³ pr. sek., og Hoplafossen i vassdraget med sine mellom 11 og 12 m fallhøyde representerer således i fullt utbygget stand 3 à 400 H.K. Herav er bare 60 H.K. benyttet til drift av eget elektrisk anlegg i forbindelse med mølle og sagbruk. Framtidsmuligheter for betydelig utvidelse av anlegget er i høy grad til stede.

Gårdsbruket før f.t. 2 hester, 8 melkekyr, 6 ungdyr, 2 griser og 16 høns. Møllen og sagbruket er vesentlig beskjeftiget med leiearbeid. Handelsforretningen er vanlig landhandleri. Tilhørende bakeri er ikke i drift. Dampskipsekspedisjonen omfatter særlig arbeid med normalt daglige anløp av Frosta Dampskipsselskaps båter. Firmaet har ordinært 10-12 mennesker i fast arbeid med vanlig leiet hjelp til skogs- og gårdsarbeid. Utenom Åsen er firmaet som aksjonær interessert i skipsfart, hvalfangst, industri, bank- og forsikringsvirksomhet, og har agentur for Trondhjems Forsikringsselskap og Gjensidige.

Husby, Ragnar, Ski- og møbelverkstad, Åsen. Tlf. 85
Ragnar Husby hev millom anna gjenge 2 vinterkurs ved maskinavdelingen ved Blaker Skanse Arbeidsskule og eit kurs ved Møre & Romsdal fylkes Arbeidsskule. Etter endt utdaning tok han i 1937 til for seg sjølv, med verkstad i leigde rom. Seinare bygde han eigne hus der verkstaden fekk plass i fyrste høgda og bustad i andre høgda, og flytta inn i 1939. Verkstaden har ei samla golvflate på 200 m². For tida er under bygging eit tilbygg til verkstaden. Denne er heilt moderne med tidhøvelege maskinor.

Det vert drive fabrikasjon av alle sortar møbler ogso stoppa - etter eigne og innsende teikninger eller modellar. Der er spesialverkty for fabrikasjon av ski og skistavar, desse vert levert direkte som ogso mest alle møblane vert. Det skal serleg nemnast at fabrikken hev laga skiløparen Olav Oddens patenterte splitcanestav. Når den utviding er ferdig som er under fyrebuing, er det meininga at ski- og møbelfabrikken skal få kvar sin avdeling. Jamt over er der 6-7 mann i arbeid. Firmaet var med i Levangerutsttllinga i 1936. Herr Husby tek ogso på seg å byggja hus og har sett upp fleire store trebygningar.

Johansen, A., Kafé og bakeri, Åsen
Forretningen er etablert i 1919 som bakeri og fra 1930 har også vært drevet kafé. Helt fra åpningen har virksomheten vært drevet i egne lokaler. I 1935 ble de benyttede lokaler solgt og nytt hus ble bygget på andre siden av vegen, beliggenhet like ved riksvegen et par minutter fra jernbanestasjonen. Kafeen er et meget benyttet spisested for reisende, særlig om sommeren.

Leanger, Nils, Urmaker. Åsen. Tlf. 3
Alt i 14 års alderen tok han til å putle med ur, og heldt ogso fram med det i fristundene heime på garden. Men klokkereparasjonane auka so fritida på garden strokk ikkje til. Tok difor ut og kom i lære hjå urmaker Ludv. Wærdahl, Valsøyfjord, og gjekk ut derifrå i 1905. Opna straks forretning i Åsen og dreiv der til han i 1919 tok millombels opphald i Meldal og hadde verkstad der til 1923. Reiste so attende til Åsen der han sidan har hatt verkstad i eigen gard. Verkserndå omfatter reparasjonar og sal av ur, optikk og brillereparasjon. Har handelsbrev. Er medlem av Norges Urmakerforbund.

Lynum, M., Ass. landhandel, Åsen. Tlf.
Opprinnelig ble forretningen etablert av Jens Frigaard, omkring 1875, og er den eldste forretningen som no er i drift på stedet. Ved hans død i 1921 overtok hans døtre Marie Lynum og Ovedia Lund den, og drev den til 1935. Firmanavnet M. Lynum er registrert i 1935. Siden da har forretningen vært bestyrt av Kåre Lynum. Den drives fremdeles i samme hus som ved starten og omfatter vanlig assortert landhandel. Ved siden av drives også gårdsbruk.

Nøkken A/L, Åsenfjord. Tlf.
Bedriften er startet i 1936 og omfatter framstilling av fiskeredskaper, spesialitet fiskesluk. Omsetningen skjer dels en gros og dels en detail. Det arbeider 7 mann i fabrikken, mens for øvrig det meste av arbeidet utføres på akkord i heimene rundt i bygden. Formann i styret er Olaf Leangen. Forretningsfører er Harald Holthe.

Skogn, Frol og Aasen Branntrygdelag, Åsen
Skogn, Frol og Aasen branntrygdelag er stiftet den 9. juni 1834 og het da Skogn og Aasen brandassuransesamfund. Dette ”brandassuransesamfund” fikk kongelig approbasjon først den 7. september 1844 og er et av de eldste branntrygdelag i Trøndelag.

Det første møte ble holdt på gården Håve i Skogn og ble ledet av sakfører P. Wiig som seinere ble foged på Inderøy, og sakfører R. Hansen som seinere ble sorenskriver i Gudbrandsdal. Disse to menn var de egentlige stiftere av trygdelaget, og R. Hansen var den første formann i direksjonen. Trygdelaget omfatter no de tre bygder Skogn, Frol og Aasen og har for tiden en forsikringsbestand på ca. 18.000.000 for hus og løsøre. I trygdelagets første tid bruktes ikke fast årlig kontingent, hvert branntilfelle ble utliknet på medlemmene etter taksten på hus og avling. Med denne ordning virket trygdelaget like til 1874 da man fant at planen trengte forandring, og det ble da overdratt P. A. Sæther, Olai Olsen, Kristian Bye og P. Olsen å utarbeide en ny plan samt regler for en løsøreforsikring i forbindelse med husavdelingen.

Utviklingen medførte at der på generalforsamlingen den 2. juli 1887 ble pålagt formannen kirkesanger P. Olsen, Åsen, å omarbeide planen, som så ble approbert ved kongelig resolusjon den 25. mars 1892. Denne plan fungerte til 17. januar 1936 da den nye nogjeldende plan, som er forandret ifølge forsikringsavtaleloven av 6. juli 1930, og vedtatt av generalforsamlingen den 6. juli 1935.

Som formann i dette tidsrom har fungert: Sakfører Hansen fra 1834 til 1848, Lorents Oxaal fra 1848 til 1852, kirkesanger P. A. Sæther fra 1852 til 1868, kirkesanger P. Olsen fra 1868 til 1900, bankkasserer O. M. Augdahl fra 1900 til 1928 og fra 1928 bankkasserer R. Fiskvik. De første revisorer var sorenskriver Klykken, Levanger og lensmann Wold, Åsen.

Trygdelaget har gjennom årene hatt forholdsvis stor brannskade, særlig i etterkrigsårene til 1930 måtte man gå til utlikning av ekstra premie og oppta lån. Brannskadeerstatningen i perioden 1901 til 1920 var kr. 209.726. I perioden 1921 til 1930 kr. 303.000. Av slokningsmateriell er kjøpt 12 4-mannssprøyter med hver to brannseil. Disse sprøyter ble fordelt på de tre bygder og plasert i egne hus i 1935. Dessuten yter trygdelaget bidrag til innkjøp av Tryggapparater og til gravning av brønner i nærheten av de trygdede hus. Disse tiltak har kostnadsmessig sett betalt seg mange ganger. Motorsprøyter er ikke anskaffet enno da der i de fleste tilfelle mangler vann til bruk for sådanne. Forsikringssummen det første driftsår 1834 var 65.095 spesidaler. I 1880 kr. 2.306.100. I 1900 kr. 4.050.000. I 1942 kr. 17.822.998.

Premiesatsen de første år var 1 skilling for måneden for 100 spesiedaler trygd eller senere 5 øre pr. kr. 100 trygd for hus og 3 øre for løsøre.
Premiesatsene no er 15 øre pr. kr. 100 for hus og 12 øre for løsøre, 1. klasse. Styret består av R. Fiskvik, Åsen, Fredr. Munkeby, Frol, Kristen Fostad, Skogn, som også er trygdelagets kasserer.

Torkildsen, Brødr., Orgelfabrikk, Åsen
Firmaet ble startet 1878 av Peder og Ivar Torkildsen. Bestyrer Ivar Torkildsen. Bedriften omfatter fabrikasjon av orgler, til kirkebruk og til private. Der foretas også alle sorter reparasjoner og stemming av instrumentene.