|
Kilde:
Det Norske Næringsliv 1946 - Nord-Trøndelag Fylkesleksikon
Frol herred
Frol er beliggende i den sentrale del av Innherred like ved, øst og sør for
Levanger by. Flateinnholdet er ca. 70 km2, og folketallet er ca.
3.000.
Den skattbare formue utgjorde pr. 1. januar 1942 kr. 5.500.000 og den
skattbare inntekt kr. 1.750.000. Skattyternes antall var 1.298. Skattøret er
17 med en reduksjonstabell på N -20.
Dyrket mark utgjør 26 km2, dyrkbar mark 5 km2, og
skogarealet 44 km2.
Av husdyr hadde herredet pr. 1. januar 1943 488 hester, 1.419 melkekyr, 848
ungdyr, 1.057 sauer, 35 geiter, 312 griser, 3.260 høns og 183 pelsdyr.
Næringsvegene fordeler seg med 66
prosent på jordbruk, skogbruk og pelsdyravl, 13 prosent på fabrikk og
håndverk, 13 prosent på funksjonærer og 7 prosent på kårfolk og
pensjonister.
Det har bodd folk i Frol i flere
tusen år. Enkelte funn av våpen og verktøy viser det. Men fra den tid har en
ingen skreven historie som kan gi opplysninger om næringslivet. En kan e vel
likevel gå ut fra at det var enklest mulig. Steinaldersfolket levde av jakt
og fiske, og hver familie sørget for seg selv. Først etter at gårder og
grender ble dyrket og ryddet, fikk en spesialisering av næringslivet.
Bygdehåndverkerne har i lange tider spilt en stor rolle, da det var
nødvendig å være mest mulig selvberget, for samtrafikken med andre bygder
var ikke lett. Det er først i den seinere tid, etter at industri og
samferdselsmidler ble mer utviklet at det ble en forandring i dette forhold.
Fiske, jakt og handel har vært
drevet i lang tid og drives fremdeles, men ikke i noen stor utstrekning.
Frol har gode fjellbeiter og mange gårder har sæter eller sæterrett.
Det er jamt over god jord i Frol,
og utvidingen av det dyrkede areal har foregått så langt tilbake i tiden som
en har opplysninger. Men først i det siste er det kommet fart i dette
arbeid, etter at en fikk bedre landbruksredskaper, så hestekraft og
motorkraft kunde nyttes. De siste 20 år er det dyrket ca. 5.000 mål nyland.
Mange bureisningsbruk er kommet til i denne tid, og mange eldre bruk har
utvidet det dyrkede areal meget.
Skogdriften og salg av
trematerialer har i lang tid vært av stor betydning. Sagbruksdriften er
gammel. Håndsaging av tømmer var i bruk til midten av forrige århundre, men
vannkraften har vært nyttet helt fra 1600. Og lenge før den tid ble
vannkraften nyttet til maling av korn.
Av bedrifter av nyere dato kan
nevnes kalksteinsmølle, sementsteinfabrikk, frørenseri, smie- og mekanisk
verksted og flere snekkerverksteder samt kornmølle.
En forholdsvis ny, men viktig
næringsgren er pelsdyravlen.
Selv om mange av bygdens folk har
sitt arbeid utenfor jordbruket, er det dog dette som uten sammenlikning er
hovednæringsvegen. Det drives et allsidig jordbruk, men melkeproduksjon gir
de største inntekter. Melken leveres til Levanger Meieri - et moderne anlegg
som de siste år har mottatt ca. to millioner liter melk årlig. Det selges
meget korn, høy og halm, poteter grønnsaker, samt slakt og levende dyr.
Fra den første bosetning til i
dag er det en stor utvikling på næringslivets område, men likevel må en si
at meget er ugjort og uferdig. En må der håpe at kommende slekter tar fatt
på disse oppgaver og øker arven fra forfedrene.
De fleste hjem i Frol har
elektrisk kraft til lys, og mange også til koking og oppvarming og til
motorkraft. Energien får en fra Frol kommunale Elektrisitetsverk, fra to
mindre verk i bygden og ved kjøp fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.
Frol kommunale Elektrisitetsverk
ble ferdig i 1917. Det har en reguleringsdam ved Tomtvatnet og kraftstasjon
i Hansfossen. Kraftstasjonen har to maskinsett og kan levere maksimalt 590
kWA. Dette er for lite for det nuværende behov, så en må kjøpe
tilskuddskraft fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Frol Elektrisitetsverk
har 520 abonnenter, 33,2 km høgspentlinje og 80,3 km lavspentlinje.
Kommunikasjonene i Frol må sies å
være bra. Bygden har ganske gode veger, riksveg nr. 50 går gjennom bygden,
og dessuten adgang til 2 jernbanestasjoner og til dampskipsstoppested.
Det er mange muligheter for nye
tiltak. Det gjelder bare om at alt blir lagt tilrette så en kan ta fatt.
Jordbruket har store
utviklingsmuligheter. Meget jord er enno ikke oppdyrket, men en oppgave som
ligger nærmere er å forbedre den dyrkede jorden. Særlig trenges det meget
grøfting. Beitene bør kultiveres, da kan de det gi mangedobbelt avling mot
no.
Fjellbeitene bør igjen nyttes i
full utstrekning, men da duger ikke de gamle sæterveger. Det må bygges nye,
gode bilveger. Blir dette gjort, kan også en annen viktig sak løses. De
mange bruk som har for lite jord til å fø en familie, kunde få tilskuddsjord
i fjellet, der det sikkert er store vidder som er skikket for kultivering.
I skogen trenges både grøfting,
såing, planting og veger. Men en kan ikke vente å få full nytte av skogen
før det blir slutt med å bruke den til beitemark.
Håndverk og husindustri kan
skaffe levebrød til mange, når forholdene legges tilrette. Det trenges
billig drivkraft, moderne maskiner og redskaper - og tiltak.
Bjørnstad,
Eline, Rinnan
Kafé og spiseforretning. Dessuten frukt- og tobakkforretning
Edvardsen, J.,
Frol pr. Levanger
Malerforretning
Frol
Frørenseri, Rinnan
Frørenseri og dermed beslektet virksomhet. Innehaver O. E. Ertzgård.
Gotås, B.,
Frol pr. Levanger
Transportforretning. Disponerer flere lastebiler.
Granås, Ingv.,
Skredderforretning, Levanger. Tlf. 220
Verkstedet er beliggende et par kilometer fra Levanger. Der utføres
førsteklasses herresøm etter mål. Gjennomsnittlig beskjeftiges 3 personer.
Holberg, Olav,
Frol pr. Levanger
Brannforsikring
Høgaunfossen
Elektrisitetsverk, Levanger. Tlf. Munkrøstad
Verket er bygget i 1914 av gårdbrukerne Martin Viken og Martin Flatås. Der
er utbygget med en fallhøyde på 7,5 m. Rørgaten er omlag 100 m, bestående av
jernrør med diameter 0,80 m. Kraftstasjonen har 1 dynamo som utvikler 21 kV.
Strømmen føres ut til omlag 20 abonnenter ved et linjenett på ca. 6 km.
(Likestrøm, spenning 440 volt). Konsumet fordeles med omlag 60 prosent på
belysning. Det øvrige går til varme og drift av gårdsmotorer . Det er
utregnet at en videre kan bringe verket opp i en produksjon på 100 H.K. De
som no eier verket er Karl Viken og Martin Flatås.
Kolberg, K.,
Frol pr. Levanger
Transportforretning.
Ddisponerer flere lastebiler.
Kværnmo
Kalkstenmølle, Frol pr. Levanger
Filial av
Felleskjøpet, Triondheim
Løvhaug,
Johs., Frol pr. Levanger
Byggmester
Musum,
P., Levanger. Tlf 147. Tlgr.adr. ”Musum”
Driften omfatter
sagbruk, kassefabrikk og høvleri. Det er installert tidsmessige maskiner.
Nedre Gran
Mølle, Frol pr. Levanger
Kommunalt møllebruk. Bestyrer gårdbruker Fredrik Munkeby.
Nilsen,
Martin, Skredderforretning, Levanger
Verkstedet er
beliggende omlag 2 km fra Levanger, ved Halsen. Det utføres førsteklasses
herresøm etter mål. Det beskjeftiges 3 à 4 personer.
Rinnan
Cementstøperi A/S, Rinnan
Startet i 1927 som aksjeselskap med kapital kr. 10.000. Innehaver no er herr
Per Vikaune, Stjørdal.
Røe, K.,
Snekkerverksted, Levanger
Verkstedet er anlagt i 1924 som likkisteforretning. I 1930 flyttet herr Røe
bedriften til Bruborg, hvor han overtok et eldre verksted, og driften ble da
omlagt til å omfatte fabrikasjon av dører, vinduer, møbler etc. I 1937 ble
oppført nytt verksted etter at firmaet et par år hadde ligget nede på grunn
av innehaverens sykdom. Driften går no ut på framstilling av
bygningsinnredninger . De siste par år har verkstedet hovedsakelig vært
beskjeftiget med leveranse til byggmester Odin Olsen, Levanger.
Røstad Ottar,
Rinnan
Sagbruk, høvleri.
Innehavere Ottar og Erling Røstad.
Sivertsen,
Martin, Skredderforretning, Levanger. Tlf. 276
Verksted på Bruborg, like ved Levanger. Herre- og damesøm etter mål.
Sivertsen,
Olaf, Frol pr. Levanger
Murer
Slapgaard-Bye,
Gunvor, Landhandel, Okkenhaug. Tlf. Munkrøstad
Firmaet er etablert i 1936. Omfatter vanlig landhandel.
Storborg, P.
M., Rinnan. T.1f. 629 a. Levanger
Assortert landhandel, startet i 1930.
Øien, Marie,
Frol pr. Levanger
Startet 1923. Trikotasje- og strikkeforretning.
Østborg
Kalkstenbrudd, Frol pr. Levanger
Filial av Vestlandske Kalkbrudd og Eiendomskompani A/S, Odda |