Historie - Næringsliv i Frol herred 1946
<<historie | Levanger sentrumSkogn | Ytterøy | Åsenfakta>>

Kilde: Det Norske Næringsliv 1946 - Nord-Trøndelag Fylkesleksikon

Frol herred
Frol er beliggende i den sentrale del av Innherred like ved, øst og sør for Levanger by. Flateinnholdet er ca. 70 km2, og folketallet er ca. 3.000.
Den skattbare formue utgjorde pr. 1. januar 1942 kr. 5.500.000 og den skattbare inntekt kr. 1.750.000. Skattyternes antall var 1.298. Skattøret er 17 med en reduksjonstabell på N -20.
Dyrket mark utgjør 26 km2, dyrkbar mark 5 km2, og skogarealet 44 km2.
Av husdyr hadde herredet pr. 1. januar 1943 488 hester, 1.419 melkekyr, 848 ungdyr, 1.057 sauer, 35 geiter, 312  griser, 3.260 høns og 183 pelsdyr.

Næringsvegene fordeler seg med 66 prosent på jordbruk, skogbruk og pelsdyravl, 13 prosent på fabrikk og håndverk, 13 prosent på funksjonærer og 7 prosent på kårfolk og pensjonister.

Det har bodd folk i Frol i flere tusen år. Enkelte funn av våpen og verktøy viser det. Men fra den tid har en ingen skreven historie som kan gi opplysninger om næringslivet. En kan e vel likevel gå ut fra at det var enklest mulig. Steinaldersfolket levde av jakt og fiske, og hver familie sørget for seg selv. Først etter at gårder og grender ble dyrket og ryddet, fikk en spesialisering av næringslivet. Bygdehåndverkerne har i lange tider spilt en stor rolle, da det var nødvendig å være mest mulig selvberget, for samtrafikken med andre bygder var ikke lett. Det er først i den seinere tid, etter at industri og samferdselsmidler ble mer utviklet at det ble en forandring i dette forhold.

Fiske, jakt og handel har vært drevet i lang tid og drives fremdeles, men ikke i noen stor utstrekning.
Frol har gode fjellbeiter og mange gårder har sæter eller sæterrett.

Det er jamt over god jord i Frol, og utvidingen av det dyrkede areal har foregått så langt tilbake i tiden som en har opplysninger. Men først i det siste er det kommet fart i dette arbeid, etter at en fikk bedre landbruksredskaper, så hestekraft og motorkraft kunde nyttes. De siste 20 år er det dyrket ca. 5.000 mål nyland. Mange bureisningsbruk er kommet til i denne tid, og mange eldre bruk har utvidet det dyrkede areal meget. 

Skogdriften og salg av trematerialer har i lang tid vært av stor betydning. Sagbruksdriften er gammel. Håndsaging av tømmer var i bruk til midten av forrige århundre, men vannkraften har vært nyttet helt fra 1600. Og lenge før den tid ble vannkraften nyttet til maling av korn.

Av bedrifter av nyere dato kan nevnes kalksteinsmølle, sementsteinfabrikk, frørenseri, smie- og mekanisk verksted og flere snekkerverksteder samt kornmølle.

En forholdsvis ny, men viktig næringsgren er pelsdyravlen.

Selv om mange av bygdens folk har sitt arbeid utenfor jordbruket, er det dog dette som uten sammenlikning er hovednæringsvegen. Det drives et allsidig jordbruk, men melkeproduksjon gir de største inntekter. Melken leveres til Levanger Meieri - et moderne anlegg som de siste år har mottatt ca. to millioner liter melk årlig. Det selges meget korn, høy og halm, poteter grønnsaker, samt slakt og levende dyr.

Fra den første bosetning til i dag er det en stor utvikling på næringslivets område, men likevel må en si at meget er ugjort og uferdig. En må der håpe at kommende slekter tar fatt på disse oppgaver og øker arven fra forfedrene.

De fleste hjem i Frol har elektrisk kraft til lys, og mange også til koking og oppvarming og til motorkraft. Energien får en fra Frol kommunale Elektrisitetsverk, fra to mindre verk i bygden og ved kjøp fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.

Frol kommunale Elektrisitetsverk ble ferdig i 1917. Det har en reguleringsdam ved Tomtvatnet og kraftstasjon i Hansfossen. Kraftstasjonen har to maskinsett og kan levere maksimalt 590 kWA. Dette er for lite for det nuværende behov, så en må kjøpe tilskuddskraft fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Frol Elektrisitetsverk har 520 abonnenter, 33,2 km høgspentlinje og 80,3 km lavspentlinje.

Kommunikasjonene i Frol må sies å være bra. Bygden har ganske gode veger, riksveg nr. 50 går gjennom bygden, og dessuten adgang til 2 jernbanestasjoner og til dampskipsstoppested.

Det er mange muligheter for nye tiltak. Det gjelder bare om at alt blir lagt tilrette så en kan ta fatt.

Jordbruket har store utviklingsmuligheter. Meget jord er enno ikke oppdyrket, men en oppgave som ligger nærmere er å forbedre den dyrkede jorden. Særlig trenges det meget grøfting. Beitene bør kultiveres, da kan de det gi mangedobbelt avling mot no.

Fjellbeitene bør igjen nyttes i full utstrekning, men da duger ikke de gamle sæterveger. Det må bygges nye, gode bilveger. Blir dette gjort, kan også en annen viktig sak løses. De mange bruk som har for lite jord til å fø en familie, kunde få tilskuddsjord i fjellet, der det sikkert er store vidder som er skikket for kultivering.

I skogen trenges både grøfting, såing, planting og veger. Men en kan ikke vente å få full nytte av skogen før det blir slutt med å bruke den til beitemark.

Håndverk og husindustri kan skaffe levebrød til mange, når forholdene legges tilrette. Det trenges billig drivkraft, moderne maskiner og redskaper - og tiltak.

Bjørnstad, Eline, Rinnan
 Kafé og spiseforretning. Dessuten frukt- og tobakkforretning 

Edvardsen, J., Frol pr. Levanger
Malerforretning 

Frol Frørenseri, Rinnan
Frørenseri og dermed beslektet virksomhet. Innehaver O. E. Ertzgård. 

Gotås, B., Frol pr. Levanger
Transportforretning. Disponerer flere lastebiler. 

Granås, Ingv., Skredderforretning, Levanger. Tlf. 220
Verkstedet er beliggende et par kilometer fra Levanger. Der utføres førsteklasses herresøm etter mål. Gjennomsnittlig beskjeftiges 3 personer.  

Holberg, Olav, Frol pr. Levanger
Brannforsikring 

Høgaunfossen Elektrisitetsverk, Levanger. Tlf. Munkrøstad - klikk for større fotoHøgaunfossen Elektrisitetsverk, Levanger. Tlf. Munkrøstad
Verket er bygget i 1914 av gårdbrukerne Martin Viken og Martin Flatås. Der er utbygget med en fallhøyde på 7,5 m. Rørgaten er omlag 100 m, bestående av jernrør med diameter 0,80 m. Kraftstasjonen har 1 dynamo som utvikler 21 kV. Strømmen føres ut til omlag 20 abonnenter ved et linjenett på ca. 6 km. (Likestrøm, spenning 440 volt). Konsumet fordeles med omlag 60 prosent på belysning. Det øvrige går til varme og drift av gårdsmotorer . Det er utregnet at en videre kan bringe verket opp i en produksjon på 100 H.K. De som no eier verket er Karl Viken og Martin Flatås. 

Kolberg, K., Frol pr. Levanger
Transportforretning. Ddisponerer flere lastebiler.

Kværnmo Kalkstenmølle, Frol pr. Levanger
Filial av Felleskjøpet, Triondheim

Løvhaug, Johs., Frol pr. Levanger
Byggmester

Musum, P., Levanger. Tlf 147. Tlgr.adr. ”Musum” - klikk for større fotoMusum, P., Levanger. Tlf 147. Tlgr.adr. ”Musum”
Driften omfatter sagbruk, kassefabrikk og høvleri. Det er installert tidsmessige maskiner.

Nedre Gran Mølle, Frol pr. Levanger
Kommunalt møllebruk. Bestyrer gårdbruker Fredrik Munkeby. 

Nilsen, Martin, Skredderforretning, Levanger
Verkstedet er beliggende omlag 2 km fra Levanger, ved Halsen. Det utføres førsteklasses herresøm etter mål. Det beskjeftiges 3 à 4 personer.

Rinnan Cementstøperi A/S, Rinnan
Startet i 1927 som aksjeselskap med kapital kr. 10.000. Innehaver no er herr Per Vikaune, Stjørdal.

Røe, K., Snekkerverksted, Levanger
Verkstedet er anlagt i 1924 som likkisteforretning. I 1930 flyttet herr Røe bedriften til Bruborg, hvor han overtok et eldre verksted, og driften ble da omlagt til å omfatte fabrikasjon av dører, vinduer, møbler etc. I 1937 ble oppført nytt verksted etter at firmaet et par år hadde ligget nede på grunn av innehaverens sykdom. Driften går no ut på framstilling av bygningsinnredninger . De siste par år har verkstedet hovedsakelig vært beskjeftiget med leveranse til byggmester Odin Olsen, Levanger. 

Røstad Ottar, Rinnan
Sagbruk, høvleri. Innehavere Ottar og Erling Røstad.

Sivertsen, Martin, Skredderforretning, Levanger. Tlf. 276
Verksted på Bruborg, like ved Levanger. Herre- og damesøm etter mål.

Sivertsen, Olaf, Frol pr. Levanger
Murer

Slapgaard-Bye, Gunvor, Landhandel, Okkenhaug. Tlf. Munkrøstad
Firmaet er etablert i 1936. Omfatter vanlig landhandel. 

Storborg, P. M., Rinnan. T.1f. 629 a. Levanger
Assortert landhandel, startet i 1930. 

Øien, Marie, Frol pr. Levanger
Startet 1923. Trikotasje- og strikkeforretning. 

Østborg Kalkstenbrudd, Frol pr. Levanger
Filial av Vestlandske Kalkbrudd og Eiendomskompani A/S, Odda

<<historie | Levanger sentrumSkogn | Ytterøy | Åsenfakta>>
Gå til Levanger kommunes hovedside ^