Historie - Næringsliv i Skogn herred 1946
<<historie | Frol | Levanger sentrum | Ytterøy | Åsen | fakta>>

Kilde: Det Norske Næringsliv 1946 - Nord-Trøndelag Fylkesleksikon

Skogn herred
Parti fra Skogn stasjon - klikk for større fotoSkogn herred omfatter distriktene syd for Levanger på sydsiden av den indre Trondheimsfjord. Herredet har et vekslende lende med flatt dyrkede partier i vest og mer kupert i den østlige del. Fjellet Hårskallen er 735 o. h. Der er noe spredt bebyggelse den vestlige del. Skogn omfatter et prestegjeld med Alstahaug, Markabygd og Ekne kirkesokner. Der er flere pelsdyrgårder. Kommunikasjonene er gode. Riksvegen til Nordland går gjennom herredet og Nordlandsbanen med stasjonene Skogn og Ronglan.

Herredet er 340,14 km2 stort med 3.666 innbyggere og 748 husholdninger.

Antall skyldsatte eiendommer er 1.044 en samlet matr.skyld av 2.308 sk.- mk. For budsjettåret 1941-42 utgjorde den samlede antatte inntekt kr. 2.423.000, formuen kr. 8.765.000 fordelt på 1.887 skattytere. Samlet herredsskatt kr. 340.703. Skattøret 17,5 på inntekt og 4 promille på formue.

Skolevesenet er godt utbygget med 6 folkeskoler og ellers Falstad skolehjem, Skogn Folkehøgskule, Inntrøndelag Husmorskole og Statens Hagebruksskole på Staup.

I Skogn er det etter arealtellingen 20. juni 1942 i alt 48.100 da. dyrket jord, derav er ca. 6.500 da. beiter.  Det som særmerker den dyrkede jord i Skogn er at den er nokså sammenhengende. Bygden er ikke som mange andre oppdelt i mindre grender avgrenset av skog eller andre naturgrenser.

I midtre Skogn er det flere tusen da. dyrket jord som er sammenhengende, bare avdelt av gjerder eller mindre elver eller bekker. Oppover mot fjellet er dog jorden mer oppstykket. Jordsmonnet er for det meste leir - tildels nokså stiv. Det er da noe sandmold i ymse deler av bygden helst mot sjøen. Myrjorden har en mest av i Nesset skolekrets, nærmere bestemt i Håa-Krogstad-grenda. - Jorden drives godt. En kan nevne at bygden er en av de fremste i landet når det gjelder levering av bygg. - Av udyrket jord er det etter jordbrukstellingen i 1939 12.600 da. Siden den tid er dyrket endel av dette. Det er i tillegg til nevnte areal kommet til dyrkningsland i Almenningen. Det dreier seg her om store arealer, ca. 30.000 mål. Etter dette skulde det være store muligheter for nydyrkning. Det produktive skogareal er etter skogstellingen 130.000 da. Av dette er ca. 90.000 da. i privat eie. - Etter husdyrtellingen pr. l. april 1943 er husdyrbestanden 903 hester i alle aldre, 4.060 storfe, derav 2.400 melkekyr, 2.140 sauer, 110 geiter, 520 griser, 4.300 fjørfe og 655 sølvrev. Bestanden har vært noget større, iallfall gjelder dette hester, storfe og griser.

Ungdyr og småfe blir om sommeren sluppet på fjellbeite. Det er også en del setrer i drift, f. t. 6, hvor melken blir foredlet. På setrene blir det for det meste kjernet smør, men det ystes litt også. Kalvene blir sendt på setrene for å konsumere den skummetmelken og kjernemelken som ellers vilde gått tapt. Det viser seg å være en meget heldig ordning. De høgstmelkende kyr holdes på heimebeitene. - Bygden er en utpreget jordbruksbygd. Ca. 85 pst. av befolkningen er knyttet til jordbruket. Det drives også noe i skogen, men de som er beskjeftiget der om vinteren, arbeider om sommeren i jordbruket. En kan derfor ikke regne med at noen er helt beskjeftiget i skogbruket. - Hele vest- og nordvestsiden grenser mot sjøen så det er naturlig at fisket spiller en stor rolle. En stor del av fiskerne driver jordbruk ved siden av. 8 motorfiskefartøyer driver fiske inne i fjorden og delvis på kysten. 50- 60 mann driver fiske i småbåt inne i fjorden. Omlag 1,5 o/o av befolkningen er beskjeftiget eller avhengig av fiske og fraktfart. - Det drives en del industri og håndverk med flere møller og sagbruk. Av meieri er det i alt fire, men 3 av dem er silingsstasjoner. Foruten et par større sagbruk er det flere bondesagbruk. Av verksteder har vi det kjente Nyengets verksted ved Levanger, foruten en del mindre verksteder. Alt i alt kan en regne med 2,5 pst. av befolkningen er knyttet til industri og håndverk. - Til andre yrker som handelsmenn og funksjonærer ved handelsforretninger, lærere og anleggsarbeidere o. a. hører ca. 11,5 pst.

Skogn Sparebank ble opprettet i 1906.

Elektrisitetsforsyningen:
Arbeidet med linjenett, transformatorer og installasjoner ble begynt våren 1918. I april 1919 ble strøm påsatt til de første abonnenter, men først i 1921 ble utbyggingen avsluttet. Kontrakten med Levanger gikk ut i 1922 og siden 11. november s. å. er Skogn Elektrisitetsverk tilknyttet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Ved utbyggingens avslutning i 1921 var tilkoblet 418 abonnenter med økning til 427 i 1922, gikk deretter tilbake til 365 i 1932, har deretter øket jevnt og er pr. 1. januar 1943 582 abonnenter. - Belastningen har også variert atskillig og var 197 kW i 1921, 278 kW i 1930 og 685 kW vinteren 1942/43. Linjelengden er i 1943 60,3 km høyspent 15.000 volt, og 123 km lavspent med 50 transformatorer med samlet kapasitet 1.080 kVA.

Kommunen kjøpte i 1916 By elektrisitetsverk på Ekne, et likestrømsverk på 90 kW som forsynte 13 abonnenter i nabolaget, med henblikk på videre utbygging, men noen utbygging er enno ikke blitt utført. Verket leverer strøm til de samme gårder som før og til Ekne Mølle. Den overveiende del av belastningen går til gårdsbrukene, til lys, motordrift og i de siste år stadig mer til koking. Av strømavtagende bedrifter er det to mekaniske verksteder med ca. 20 kW, fem sagbruk med ca. 110 kW, et meieri med ca. 10 kW og noen mindre snekkerverksteder og smier. - Som driftsbestyrere har fungert N. Erlandsen og T. Olsen under utbyggingen, O. Berger fra 1921 til 1930 og Kr. Nergård fra 1930.  

Alstad, Bergljot, Ekne
Strikkeforretning

Arnstad, Bernh., Mek. verk. sted, Skogn. Tlf. 63
Verkstedet ble ferdig til drift i 1938. Bygningen har en grunnflate på 70 m2. Tilstøtende parkerings- og opplagstomt utgjør omlag 1 mål. Verkstedet er godt maskinelt utstyrt bl. a. med dreiebenk, sveiseapparat etc. Driften omfatter hovedsakelig reparasjon av biler og andre motorkjøretøyer, landbruksmaskiner etc. Videre leveres dels fra verkstedet forskjellige maskiner til gårdsdrift som f. eks. rotraspere og halmvifter o.l. Dessuten drives også alminnelig smiearbeid. Firmaet holder lager av bilrekvisita til verkstedets behov. Nor Bensinstasjon. Bedriften har 4-5 mann i arbeid.
Arnstad, Bernh., Mek. verk. sted, Skogn. Tlf. 63 - klikk for større foto Arnstad, Bernh., Mek. verk. sted, Skogn. Tlf. 63 - klikk for større foto Arnstad, Bernh., Mek. verk. sted, Skogn. Tlf. 63 - klikk for større foto

Berg, Einar, Bakeri, Skogn. Tlf. 74
Bakeriet er anlagt rundt 1900. I 1910 ble det overtatt av Nelius Berg. Han drev det til 1933 og sønnen Einar Berg bestyrte det fra 33-38, da han selv overtok det. Bakeriet er vedfyrt med en ovn for 12 plater. Helt fra 1910 har det vært utsalg ved bakeriet og ellers leveres hovedsakelig til handelsforretningene i bygden. I normale tider drives også brødbilrute i distriktet. Normalt beskjeftiger bakeriet 3 og utsalget 1 person pluss sjåfør. 

Berget, Hilmar, Ass. forretning. Post- og vareadr. Skogn - klikk for større foto Berget, Hilmar, Ass. forretning. Post- og vareadr. Skogn
Bedriften ble opprettet av nuværende innehaver, hr. Hilmar O. Berget i 1927 og omfatter butikkhandel, samt kjøp og salg av div. landmannsprodukter.
Bedriften, som har tilhold i egen eiendom, er beliggende ca. 1 mil fra Skogn jernbanestasjon ved vegen som fører fra Skogn til Skogn Markabygd. Kundekretsen er for det meste innbyggere i Markabygd, men delvis også fra lengre borteliggende steder. Der beskjeftiges vanligvis 2 til 3 personer. 

Bjørgum, Alf, Ass. handelsforretning, Ekne. Tlf. 36 - klikk for større fotoBjørgum, Alf, Ass. handelsforretning, Ekne. Tlf. 36
Firmaet er etablert 1. januar 1915 av Olav Bjørgum under hans navn. Alf Bjørgum overtok i 1916 og Borghild Bjørgum har siden bestyrt det. Firmaet arbeider i eget lokale like ved hovedvegen og driften er alminnelig landhandel. Ved siden av forretningen bestyrer frk. Bjørgum også telefonsentralen. Håndkjøpssalg for Levanger Apotek. 

By sagbruk og Elektrisitetsverk, Ekne
Elektrisitetsverk med strømleveranse til Skogn herred. Kommunalt. Bestyrer Kr. Nergård. 

Dalen, P., Ass. landhandel Ekne. Tlf. 24
Bestyrer Dagny Dalen. Firmaet er etablert 1931 av P. Dalen. Lokalene som ligger ca. 10 minutters veg fra
Dalen, P., Ass. landhandel Ekne. Tlf. 24 - klikk for større foto dampskipskaien, ble bygget samme år slik at de stod ferdig til starten. Foruten butikk og lagerlokaler gir bygningen plass til privatleilighet. Forretingsdriften omfatter assortert landhandel - og omsetnad av landmannsprodukter - hovedsakelig poteter og grønnsaker for leveranse til Trondheim og Vestlandet. Shell bensin og smørolje. Forretningen beskjeftiger 2 personer.

Dalen Pelsdyrfarm, Ekne
Pelsdyrfarm. Qmsetter skinn og levende dyr. Interessentselskap. Bestyrer gårdbr. J. A. Dalen. 

Ekne Komm. Mølle, Ekne
Utfører leiemaling. Korn- og frørenseri. Bestyrer Konrad Vodahl. 

Ekne Smørmeieri, Ekne
Meieridrift. Vesentlig smørmeieri. Form. i styret gårdbr. Konrad Vodahl.

Hestøyfrukt. Innehaver O. N. Floan, Skogn st. - klikk for større fotoHestøyfrukt. Innehaver O. N. Floan, Skogn st.
Frukt og bær frå Hestøya har vorte kjent vidt ikring som ei sers god og velsmakande vare. Kirsebærhagen på garden er gamal, og grunnstammen i hagen skriv seg frå klosterhagen på Tautra. Kring 1910 vart tannlækjar Herlofsen eigar av Hestøya. Han utvida kirsebærhagen som no er på 2 mål og planta ny frukthage på vel 50 tre, epletre, morelltre, pæretre og plometre.

Olaf N. F1oan kjøpte Hestøya i 1928. Han gjekk straks i gang med å utvide frukthagen og planta 150 nye tre av ymse slag. Dertil planta han ein bærhage på 120 busker - stikkelsbær, solbær og rips. 2 mål jord la han ut til jordbærhage og 2-3 mål til grønnsakhage. Det meste frøet avlar han på garden, og han foredlar alle frukttre sjølv.

Storparten av den bær og frukt som hagane gjev blir konservera på garden og kjem på marknaden som fredig vare under namnet Hestøyfrukt. Jordbær, bringebær, kirsebær, rips og solbær blir konservera med pektin av eigen avl, og rabarbra og eple blir laga til marmelade.

Olaf N. F1oan fekk sylvmedalje for samling frukt (16 sortar eple) på Trøndelagsutstellinga i 1930 og samstundes fekk han sylvmedalje frå Havedyrkingens Venner. På jubileumsutstellinga i Levanger 1936 fekk han sylvmedalje for samling frukt.

Haugen, Jon, Skogn
Se Mølnå Mølle

Jønås, Bjarne, Skogn st.
Alminnelig assortert landhandel

Jon Lund - klikk for større fotoLund, Jon, Smedverksted, Skogn st. - klikk for større fotoLund, Jon, Smedverksted, Skogn st.
Lund begynte sin læretid i 1904 hos Petrus Holberg, Skogn. Deretter arbeidet han hos smed Anton Lønnvik i ca. 3 år. I 1918 startet han sitt eget verksted i nyoppsatt bygning. Virksomheten omfatter alt beslagsarbeid, hovslageri m. m. Verkstedet ligger like ved Skogn stasjon og kundekretsen er fra hele Skogn, med Markabygda og Ekne. Ved siden av driver Lund et lite småbruk.

Moe, H. C., Landhandel og bakeri, Ekne. Tlf. Ekne
Innehaver Ingvald Olsen. Firmaet er registrert 12. april 1912 og er altså når dette skrives passert 30 årsdagen. Helt fra starten av har det vært drevet i eget lokale, idet et eldre handelssted ble overtatt. Driften omfatter vanlig handel samt delvis omsetnad ay landmannsvarer, egg og smør. Bakeriet leverer til forretninger i bygden og beskjeftiger 2 a 3 personer.

Mølna kraftstasjon - klikk for større fotoMølnå gård - klikk for større fotoMølna Mølle. Post og vare- adr. Skogn. Tlf.
Mølnå gård som ses på bildet er beliggende i meget naturskjønne omgivelser ved Movatnet i Skogn markabygd ca. 14 km fra Skogn stasjon og like ved Mølnåen, en mindre elv som har sitt utløp i vatnet nedenfor gården.

Elven danner en foss straks ovenfor utløpet og der ligger møllen, et mindre sagbruk og et lite elektr.verk som leverer elektrisk lys og kraft til 3 gårder. Der har i de siste 50 år vert mølle på stedet, men det møllebruk som er her no er av nyere datum og således et mer moderne anlegg enn tidligere, idet det også er grynkvern, skallemaskiner og 2 tørkere m.m. Både møllen, sagbruket og elektrisitetsverket drives med hver sin turbin.
Møllens kapasitet er ca. 250 kg. pr. dag.

Mølna Mølle - klikk for større fotoSagbruket - klikk for større fotoSagbruket er egentlig beregnet til foredling av skog til eget bruk, men der skjæres også noe til omliggende naboer.

Elektrisitetsverket leverer 10 HK og gir nok lys og kraft til bedriftenes innehaver, hr. John Haugen, hvis vakre gård sees på det ene bilde, samt til en naboeiendom. De 3 andre bilder viser møllen, sagen og elektrisitetsverket.

Nyengets Mek. Verksted, Levanger - klikk for større fotoNyengets Mek. Verksted, Levanger. Post- og telegr.adr . Levanger, tlf.171. Spesialfabrikk for tipputstyr og grusspredere for lastebiler
Firmaet er for vel 30 år siden startet på Nyenget i Skogn, men ble i 1930 flyttet til Fagertun ved Levanger. Verkstedet drives av eieren, Petter Nyenget.

Bedriften omfatter fabrikasjon av tippanordninger for lastebiler, for såvel motordrift som for håndkraft, baklukebeslag (grusspredere), jordpottepressene ”Staup” og ”Staup junior”, Interiør av maskinverkstedet - klikk for større bildealt egne konstruksjoner og patenter. Videre fabrikeres stål-høy-presser, kappsager og sagbruksutstyr, kvisthakkere, halmblåsere og liknende vifter til teknisk bruk, potetopptakere, lastebilplatter m. v.

Verkstedet er utstyrt med moderne maskiner som betinger et solid og nøyaktig arbeid, som presisjonsdreiebenker, hurtig-boremaskiner, tannhjul og universalfresemaskiner, autogen og elektriske sveiseapparater, stansemaskiner, fjærhammere, gjengemaskiner, shaping, elektrisk gløde- og herdeovn m. v.
Verkstedet opptar et gulvareal på ca. 500 m2 samt lagerlokaler.
Salget skjer dels direkte til forbrukere og dels ved forhandlere.
Der beskjeftiges ca. 15 arbeidere.

Tannhjulsfresemaskin for snekke- og tannhjul. Inntil 1400 m/m diameter - klikk for større bildeNyengets Mek. Verksted, som ligger like ved Levanger, er et moderne verksted, og er anlagt i 1930. Det er utstyrt med maskiner som betinger et solid og nøyaktig arbeid. Hurtigdreiebenker, hurtigboremaskiner, tannhjul og universalfresemaskiner, autogen og elektriske sveiseapparater, stansemaskiner, fjærhammer, eget snekkerverksted m. v. Alle maskiner har direkte motor. Fabrikasjonen omfatter stål-høypresser, saginnretninger, kvisthakkere, vifter, bilkarosserier, lasteplater m. v. Fabrikasjon av jordfreser av egen konstruksjon.

Nyengets baklukebeslag for grusspredning. Norsk patent - klikk for større bildeNyengets spesialitet er de kjente patenterte tippanordninger for lastebiler, for såvel motorkraft som håndkraft. I forbindelse hermed kan også neves Nyengets patenterte baklukemekanisme for hurtig og jevn spredning av grus. Nyengets patenterte tippanordning er etter sakkyndiges uttalelser den beste tippanordning som er framstillet i Norge. Den er solid, hensiktmessig og billig i forhold til utstyret. Den har da også vakt berettiget oppsikt og fått stor og stigende utbredelse.

Etterspørselen er så stor at det no arbeider 12 mann bare med denne Smie og monteringsverksted - klikk for større bildefabrikasjon. Tippen er anbrakt på selve chassirammen og således at den er helt skjult under lasteplanet. Planet heves av to krumme tannstenger festet under planet. Når denne er nede ligger løftestengene horisontalt og låser planet fast til rammen. Tippen leveres for såvel hånd- som motordrift. Håndtippen drives som illustrasjonen viser med en eller to sveiver og leveres i to typer, den minste type A har enkel tannhjulutveksling 1:5 og passer for mindre biler. Den større type B har dobbel utveksling 1:9 og går i oljebad og passer for større biler. Lett i håndteringen - billig i anskaffelse. Maskintippen er koblet direkte til bilens motor og drives av en selvsperrende snekkehjulsutveksling i oljebad. Kraftoverføringen skjer fra et kraftuttak på motorens gearkasse. Ved hjelp av et eneste håndtak kan man fra førersetet heve og senke lasteplanet selv om bilen er i fart. I tippens gearkasse er innbygd en slirekobling som hindrer at lasteplanet under senkingen presses for hårdt mot Håndtipp B med utveksling i oljebad. Norsk patent - klikk for større bildechassirammen. Ved denne kobling er man helt sikret mot skade i de maskinelle deler. Nyengets patenterte baklukebeslag (grusspredere) består av et beslag for åpning og lukning av lastekassens bakluke. Med dette kan man regulere åpningen og derav få den tykkelse man vil på gruslaget. Luken kan for øvrig slås ned og tas av på vanlig måte. Denne lukeanordning benyttes no av en masse lastebiler. Levering over hele landet. Bedriften er blitt tildelt gullmedalje på Fylkesutstillingen i Steinkjer 1923 og på jubileumsutstillingen i Levanger 1926.

Montert maskintipp for lasteplatt med hjulkasser - klikk for større bildeTippanordningens montasje. 1) Selve tippen monteres som illustrasjonen viser tvers over rammen like foran tverrbjelken ved forreste fjærfeste. Pass på at den ligger vinkelrett på rammen. 2) Bilrammen kappes like bak det bakerste fjærfeste, og her hengsles bærebjelkene for planet. 3) Løftestengene anbringes parallelle i sine spor, og det må påses at forreste ende av stengene ligger i samme høyde og så høyt opp i bilrammen som mulig. De skrues fast til bjelkene og planet bygges ferdig. Dette  gjelder både håndtipp og maskintipp. 4) For maskintippens montering må man videre fjerne luken på motorens gearkasse, fest så kraftuttaket med fire skruer. 5) Koblingene settes på - den ene på tippens snekkeskrue og den  andre på kraftuttaket. 6) Koblingsakslen kappes passende lang. For montering av koblingsakslen må den ene kobling deles; bor no huller for settskruene, skru så det hele godt sammen. 7) Smøring: Maskintippens snekkehus påfylles en liter smørolje. Press fett i alle smørenipler. Håndtippens hjulkasse påfylles en liter smørolje.

Ronglan Avkjølingsmeieri, Ronglan
Meieridrift. Form. i styret gårdbr. Olai Skilberget.  

Ronglan Samvirkelag, Ronglan - klikk for større bildeRonglan Samvirkelag, Ronglan. Tlf. 20
Bestyrer Arne Kjønstad. Formann er Arne Moksnes. Forretningen er opprinnelig anlagt i 1922 som filial av Skogn Handelslag. Etter hvert øket kundekretsen og medlemstallet, og kravet om eget lag korn fram. I 1928 ble Ronglan Handelslag A/S, utløst og overtatt av det nye Ronglan Samvirkelag. Laget var stiftet med ca. 60 aksjonærer, som formann fungerer O. Skilbrigt. Helt fra første tid av har vært leiet lokale i Ronglan Meieri. Ved krigsutbruddet var planer oppe, og forarbeid gjort til bygging av eget forretningslokale. Til dette formål har laget et byggefond på ca. kr. 20.000. Videre et reservefond på ca. kr. 23.000. Andre fonds tilsammen ca. kr. 10.000. Omsetnaden i 1941 var kr. 327.420,62. Virksomheten omfatter vanlig forbrukshandel og ganske betydelig omsetning av landmannsvarer, hovedsakelig til Trondheim og Oslo. Kjøpeutbytte 1941 var 3 pst. Firmaet beskjeftiger 3 personer. Esso bensin og oljer. Pr. 1. januar 1942 158 medlemmer.

Rosingaune, Harald og Sverre, Smedforretning - Småland - klikk for større fotoRosingaune, Harald og Sverre, Smedforretning. Post- og vareadr. Skogn
Bedriften ble opprettet av hr. Paul Rosingaune i 1878 og omfatter smie og reparasjonsverksted. Seinere er bedriften utvidet til også å omfatte forarbeidelse av vogner og andre gårdsredskaper. Bedriften har tilhold i egen eiendom som er beliggende ca. 1 km syd for Skogn Stasjon og like ved hovedvegen i et tettbygget strøk. Kundekretsen er hele Skogn og de nærmeste bygder. Der beskjeftiges 2 personer. Verkstedet ses på bildet i forgrunnen med våningshuset til høyre. 

Salaters Pensjonat. Inneh. fru Helene Salater - klikk for større fotoSalaters Pensjonat. Inneh. fru Helene Salater. Post- og vareadr. Levanger. Tlf.
Pensjonatet ble opprettet 1910 av nuværende innehaver og er basert på innkvartering og bevertning av tilreisende. Pensjonatet er meget vakkert beliggende i et parkliknende strøk på Levangerneset med hovedgate fram til Sunsbrua som fra Nesset fører over til byen. Der er ca. 10 à 15 minutters veg fra Levanger jernbanestasjon til pensjonatet. Der er salonger, spisestue og mange vakre værelser.

Fra den rommelige veranda er der en meget vakker utsikt over byens søndre del og mot syd og øst liggende bygder Frolog Skogn. I pensjonatets umiddelbare nærhet ligger Staup Hagebrukskole og Nyengets mek. Verksted og en hel del vakre villaer med hager og parker. Pensjonatet, som er kjent for sitt gode kjøkken, kan ta 20 gjester. For feriereisende og landliggere er det et kjent og kjært sted, og alle som har vært der, vender gjerne tilbake.

Skagseth, Arne, Ass. handelsforretning, Skogn. Tlf. 9
Forretningen ble etablert av kjøpmann Anthon Skagseth i juli 1895, og han drev denne virksomhet i 36 år, inntil han i 1931 solgte sin forretning og eiendom til sin eldste sønn Arne Skagseth. - Arne Skagseth's virketid ble kort, bare 2 ½ år, han døde plutselig i november 1933, 42 år gammel. - Etter hans død ble forretningen fortsatt og eies fremdeles av hans hustru Klara Skagseth og i 1934 ble Brage C. Holm fra Hegra ansatt som firmaets ansvarlige leder, og han har no vært bestyrer i 9 år. - Forretningen har vært godt assortert og omsetningen har steget med årene, særlig har omsetningen av manufaktur og skotøy steget betydelig. Virksomheten omfatter salg av følgende varer: Lær og skotøy, garn, manufaktur, papir og kortevarer; jernvarer, bensin og oljer m. m. - Virksomheten drives i egen gård. Forretningslokalet ble utvidet og modernisert i 1938, men eieren ønsker å oppføre ny forretningsbygning så snart forholdene tillater det. 

Skogn Folkehøgskule - klikk for større fotoSkogn Folkehøgskule
Folkehøgskulen i søre Innheradsbygdene ligg ved hovudvegen l ½ km frå Skogn stasjon, med vidt utsyn over bygda. Skulen er reist i Skogn av Anton Fjær i 1914 (før flytt-skule). Nye bygningar har kome til i 1928 og 1934. Her er skulerom til ikring 50 elevar. Elevheimen har rom til 36. Skulen har vinterkurs med ålmenn opplæring oktober-april, og sumarkurs (for gjentor) mai-juni. Inntrøndelag Høgskulelag er frå 1918 eigar av skulen. Skulestyrar frå 1917 Martin Sivertsen. Av skuleplana: Skulen vil hjelpa ungdomen til å vinna slik kunnskap og dugleik som livet krev, vekkja samfunnsånd, og gjeva hjelp til personlig åndsvokster på kristeleg og folkeleg grunnlag.

Skogn Handelslag. Post- og vareadr., tlf. Skogn. Tlgr.adr. ”Handelslaget”
Firmaet ble grunnlagt 1915 etter initiativ av Skogn Landbrukslag og er basert på omsetning av alle slags varer, deriblant landbruksvarer, høy, halm, gjødningstoffer, kraftfor, poteter m. m.
Tanken om et handelslag var framme allerede i 1906, da hr. Hans Braseth, etter henstilling fra Skogn Landbrukslag, holdt et foredrag om kooperasjonen, men det ble først etter et foredrag som hr. handelsbest. Minsås holdt i juli 1914 i Skogn Forsamlingshus at der ble nedsatt et utvalg til å utrede saken. Disse herrer var Ragnv. Myhr, Gunnar Næstgård og Paul Holan. Dette møte var også satt etter initiativ av Skogn Landbrukslag.

Parti fra Skogn - Skogn Handelslag - klikk for større fotoSkogn Handelslag ble så konstituert i et møte på Rehaug 7. februar 1915, idet der da ble valgt et styre, og lover ble vedtatt. For at bedriften skulde få størst mulig tilslutning allerede fra starten, ble vedtatt å henstille til Skogn Småbrukerlag også å velge 2 mann for å tiltre den av Landbrukslaget valgte nemnd. Valgt ble Olaf Eggen og Andr. Gjersing. I oktober samme år ble der utsendt innbydelse til aksjetegning. I innbydelsen var bestemt at tegningen ikke var bindende før 100 aksjer var tegnet og hver aksje var på 40 kroner. Der ble straks tegnet 103 medlemmer.

Virksomheten ble da satt i gang i leide lokaler hos L. Holme med en foreløbig leietid på 5 år og med kr. 700 i leie pr. år. Som bestyrer ble ansatt hr. Edvard Norbotten som tiltrådte i mars måned.

Det første års driftsresultat må sies å ha vært meget bra, idet omsetningen var kr. 40.160,93.

Fra starten og til slutten av året 1918 hadde firmaet tilhold i leide lokaler hos L. Holme, men no var der blitt bygget egen forretningsgård og den 31. januar 1919 kunde firmaet holde det første møte (styremøte) i egne lokaler i eget hus. Bygningen var dog enno ikke helt ferdig, idet diverse innendørs arbeider først ble ferdig våren 1920 og gården med alt inventar kostet da kr. 99.939,66. Ved Seinere forandringer er summen steget til kr. 107.460. Dette er dog seinere nedbetalt betydelig. Firmaet eier også dampskipskai med lagerhus, hvorfra ble utskipet høy, halm, poteter m.m. til Nord-Norge og Vestlandet samt også til oversjøiske havner. Ved kaien kan skip på inntil 3000 tonn legge til. Skogn Handelslags forretningsgård er beliggende like ved hovedvegen som fører fra Trondheim nordover til Levanger, Steinkjer o.s.v. og vis å vis Skogn jernbanestasjon.

Firmaets kundekrets er for den overveiende del bønder fra Skogn, da Skogn er en av de beste og største jordbrukskommuner i Nord-Trøndelag.

I kriseårene etter forrige verdenskrig gjennomgikk firmaet en hard tid, men ved dyktighet og samarbeid fra ledelsens og medlemmenes side lyktes det å berge firmaet over på den faste grunn, hvor det no står. I 1929 ble firmaet innmeldt i N.K.L. revisjonsavdeling.

Handelslaget har i de forløpne år hatt 5 bestyrere og den nuværende bestyrer, hr. Arne Ingebriktsen, tiltrådte 1. juni 1929.

Skogn Meieri, Skogn - klikk for større fotoSkogn Meieri, Skogn st. Tlf. nr. 34. Tlgr.adr. ”Meieriet”
Den mannen som tok initiativet til å få i stand et meieriforetagende i Skogn het Olai Olsen. Han var skolelærer, og i sin tid en foregangsmann på mange områder. Skogn meieri begynte driften i 1872, som et av de aller første meieriforetagender nordenfjells. De første 5 årene ble melken mottatt og foredlet i en kjeller på gården Håve nordre, i Skogn.

I 1872 ble det bygget eget meieri, som med noen seinere tilbygg og utbedringer var i bruk helt til 1913, da den nuværende meieribygning ble tatt i bruk. Meieriet er et andelsmeieri med 100 leverandører, som alle er andelseiere. Anlegget no er på 412 m2 grunnflate og anlagt for produksjon av smør og de vanligste ostesorter. Melkemengden i 1939 var ¼ mill. kg og omsetningen kr. 270.000. - Det beskjeftiges 4 à 5 personer.

Den første bestyrer var sveitseren Schærer. Seitlere har meieriet gjennom tidene hatt i alt 13 bestyrere. Nuværende bestyrer er Torgeir Kruke.

Meieriet har gjennomgått vanskelige år og trengselsperioder, men det har dog, uten avbrytelse, vært i drift helt siden starten i 1872, og det er vel ikke tvil om at det har hatt sin store betydning for næringslivet i bygden.

Skogn Telefonselskap, Skogn st.
Formidler telefonforbindelsen innen herredet og har tilknytning til landets telefonnett. Fra 1. januar 1943 overtatt av Telegrafverket.  

Skjesol, John. Ass. handelsforretning - klikk for større fotoSkjesol, John. Ass. handelsforretning. Skogn. Tlf.
Firmaet er etablert i 1905 av J. Skjesol. Den gang ble forretningen åpnet i Åsen, og ble drevet på 2 forskjellige plasser der til forretningen ble åpnet i Skogn, like ved jernbanestasjonen i 1923. Der ble overtatt et halvferdig nybygg som ble bygget ferdig og innredet til butikklokaler.

Der er atskilt avdelinger for kolonial, manufaktur og jernvarer. Dessuten drives i ganske stor utstrekning omsetnad av landmannsprodukter, mest til Oslo og sønnenfjellsk, hovedsakelig poteter og grønnsaker, delvis høy, egg og kjøtt. I 1927 ble opprettet filial i Skogn. Denne gikk imidlertid over til eget firma 1. januar 1941. Ved forretningen er bensinstasjon og oljelager for Norske Shell A/S. Forretningen beskjeftiger dels 3, dels 4 personer. 

Skjetne, John. Ass.forretning - klikk for større fotoSkjetne, John. Ass.forretning. Postadresse Skogn Markabygd, vareadr. Skogn. Tlf. 714
Firmaet ble startet av hr. J. Skjesol i 1928 og er basert på omsetning av alle slags butikkvarer, likesom firmaet kjøper og selger landbruksvarer.
Nuværende eier kom til stedet som bestyrer i 1936. Hr. Skjesol solgte så forretningen til hr. Skjetne i 1940.
Handelsstedet ligger i Skogn Markabygd, ca. 1 mil fra Skogn jernbanestasjon. Der beskjeftiges vanligvis 2 personer. Kundekretsen er for den overveiende del oppsittere i Markabygda.

Sparebanken Skogn, Skogn. Tlf. 34 b
Startet 21. mars 1906. Det var gårdbr. Rasmus Gryte som gav støtet til starten, idet han før sin død testamenterte et beløp til støtte for et grunnfond for en opprettende bank i bygden.
Interesserte menn med Ola Five som arbeidsformann fikk da banken startet.
Første styreformann var bonde Bernt Hagerup. Han stod som sådan til utgangen av 1931.
Bankens første kasserer og bokholder var kommandersersjant og herredskasserer S. Hellem. Han fungerte til april 1931.
Det nuværende styre er bonde Johs. Ree, form., bonde Einer Fostad, varaform., bonde Fridtjof Veie, bonde Oluf Kjølen og bonde Hermann Hallan.
Rådets formann er bonde Olai Skilbrigd, Ekne.
Kasserer og bokholder bonde Gunnar Nestgaard fra 1. februar 1932.
Banken driver alminnelig bankvirksomhet og hadde for 1939 en forvaltningssum på kr. 627.601 og egne fonds kr. 57.091.

Sundlo, I. O., Assortert landh., Skogn. Tlf.
Forretningen er en av de eldste i Skogn, startet i 1880, og bestyres no av Ingeborg Sundlo. Omfatter kolonial og vaskeartikler. Egen eiendom ved Småland. Ved siden av drives gårdsbruk. Firmaet beskjeftiger 2 à 3 personer.

Søraker, Johan Alb., Skomakerverksted - klikk for større fotoSøraker, Johan Alb., Skomakerverksted, Skogn
Etter endt læretid på Gløshaugen døveskole i Trondheim startet Søraker eget skomakerverksted i Skogn. Verkstedet ligger like ved Skogn stasjon og har så å si hele Skogn som kundekrets. Arbeidet omfatter for det meste reparasjoner.

Søraker, Arne Johs., Skredderforretning. Arne Johs Søraker- klikk for større fotoSkogn st.
Nuværende innehaver A. J. Søraker begynte med forretningen i 1937.
Syr dresser, frakker, kapper og selskapsklær etc. Der utføres første klasses snitt og arbeid. Moderne og gode tøyer og forsaker på lager.

Sørlies, Brødrene, gartneri, Skogn st. Tlf. 76
Etter mange års praksis i gartnerier på sør- og østlandet, startet brødrene Alf og Birger Sørlie i 1939 eget gartneri. Dette ligger i sentrum av Skogn og like ved Skogn stasjon. Her dyrkes i første rekke tomater, gulrøtter, hodekål, blomkål og alle slags blomster. Produktene blir for det meste levert en gros til Trondheim og Levanger og ellers blir det en del småsalg på stedet.
Gartneriets areal er 20 mål jord, drivhuset er 230 m2 og drivbenkene er på 235 mistbenkvinduer. Ellers drives brukskultur for tiltrekning av småplanter for salg. Bedriften beskjeftiger for tiden 4- 5 mann.

Wesche, Kaare, Gartneri, Levanger - klikk for større fotoWesche, Kaare, Gartneri, Levanger. Tlf. 207
Startet av eieren Kaare Wesche i 1926. Blandet handelsgartneri. Dyrker for det meste grønnsaker, men også en god del blomster, samt frukt og bær. To drivhus som brukes til tomater og potteplanter. Foruten den stedlige om setning, leveres varer til Nord-Norge og ellers over hele landet. Eget utsalg med grønnsaker, blomster- og kransebinderi på Levanger. Telefon 140. 

Møbler fra Wiborg, Leif. Møbelsnekker, Skogn - klikk for større fotoWiborg, Leif. Møbelsnekker, Skogn
Verksted for framstilling av alle sorter møbler. Det er godt utstyrt med tidsmessige maskiner og rår over flere spesialutdannete folk.

<<historie | Frol | Levanger sentrum | Ytterøy | Åsen | fakta>>
Gå til Levanger kommunes hovedside ^