DIN mening - Forny 2001 - Innstilling
<<Fornyingsprosjektet | Samlerapport juni-01 | DIN mening>>  
sist oppdatert: 21.09.01 12:02:52 | Les innspill

"Foreløpig forslag til strategi og omstillingsplan 2002-2005, inkl. økonomiplan 2002-2005 legges ut til alminnelig ettersyn til 19.09.2001
Med grunnlag i dokumentasjonen i FORNY 2001 sendes følgende forslag til strukturendring ut på høring til berørte parter, jmf. opplæringsloven §8-1. |  (kart over skoler)

1. Tuv oppvekstsenter: 5 til 7. klasse ved Tuv oppvekstsenter overføres til Ekne skole.  

2. Ytterøy skole: Ungdomstrinnet på Ytterøy skole overføres til Levanger barne- og ungdomsskole.  

3. Okkenhaug oppvekstsenter: 5. til 7. klasse ved Okkenhaug oppvekstsenter overføres til Levanger barne- og ungdomsskole.  

4. Markabygda skole: 5  til 7.klasse ved Markabygda skole overføres til Skogn barne- og ungdomsskole.  

5. Levanger skole, Hegle skole og Frol ungdomsskole slås sammen til én skole.  

Innenfor de tildelte ressurser står de nye resultatenhetslederne fritt til å gjennomføre undervisningen på alternative måter ved blant annet å utnytte de bygninger som resultatenheten rår over."

Norsk Lærerlag avd. SK og Skolelederforbundet
Rådmannens ledergruppe i den nye organisasjonen

1. For en kommune som Levanger bør Rådmannens ledergruppe (RLG) være på minst 3 personer + rådmannen. De største fagfeltene Helse/Sosial og Undervisning må være representert.

2. For resultatenhetslederne er det av vital betydning at slik kompetanse finnes i ledergruppa. RLG er uhyre viktig for at service til alle kommunens innbyggere ytes optimalt.

Torkjel Øyen (NLL avd. SK)         John Grønli (Skolelederforbundet)
kommentar/nytt innspill: ^  

Ytterøyutvalget | (kart)      (anm.: journalført LK 11.09.01)
Vedr. forslaget om nedleggelse av ungdomstrinnet ved Ytterøy Barne og Ungdomsskole.

I Levanger kommune sitt prosjekt” Forny 2001” er ett av forslagene å legge ned ungdomsskolen på Ytterøy slik den framstår i dag. Ytterøyutvalget har i tidligere brev pekt på de svært negative konsekvenser en slik endring vil medføre for vårt lille lokalsamfunn .

Slik forslaget i dag foreligger vil vi peke på tre forhold som vi mener har fått altfor liten oppmerksomhet før en har trukket konklusjonen.

• Det økonomiske aspektet. Vi tror ikke det vil være noen samfunnsøkonomisk gevinst å la elevene reise til Levanger tre dager i uken for så å ha et fullt oppdatert IT-opplegg for de to siste dagene. Det er klare signaler i stortinget om at reiseutgifter til grunnskolen skal ene å alene være kommunenes ansvar.  IT- løsninger med bredbånd og billedtelefon har investerings – og driftskostnader  som pr i dag er svært kostbare.

• En nettbasert undervisning er så lite benyttet i vårt samfunn pr. i dag, og resultatene hittil tyder på at det overhodet ikke er noe  for elever i 13 – 14  års alderen. Vi ønsker ikke at våre unger skal være prøvekluter for et opplegg som mildt sagt  ” er svært dårlig pedagogisk fundert”. Trøndelag  Kompetansesenter gir klart uttrykk for at  såkalt nettbasert undervisning er fullstendig  uaktuelt  som pedagogisk hjelpemiddel i grunnskolen.

• I forslaget om ”nettundervisning” ligger det en erkjennelse om at reisetida for elevene på Ytterøya er uakseptabelt lang,  noe vi har pekt på i alle sammenhenger.

Vårt forslag er: La barnehagen og barne- og ungdomsskolen bli en resultatenhet som sammen med kommunen finner de optimale  løsningen både pedagogisk, lokalsamfunnsmessig og økonomisk.

Med hilsen
Ytterøyutvalget
Lars Forberg, leder
Ytterøy 10.09.01    | kommentar/nytt innspill: ^  

Nesheim FAU   | (kart)
Innstillingen får konsekvenser også for Nesheim skole, men den er ikke sendt oss til høring – noe den burde ha vært. En av konsekvensene ved å samle 1-4 kl på Hegle skole blir at Nesset - elevene på disse trinnene blir overført til Nesheim. Dette dreier seg om ca 60 barn. Uansett vil saken også ha stor betydning for ressurstilgangen til grunnskolen i årene framover.  

Kapasitet på Nesheim
Forutsatt at det gis tilstrekkelig ressurser (delingstimer/T-timer mv) til skoler med store klasser har vi ikke prinsipielle motforestillinger til at klassene blir større. Levanger fordelingsnøkkel for tildeling av delingstimer må endres slik at det ikke tildeles samme ressurs til en klasse med 14 elever (forutsatt samme klassetrinn) som en med 28. Samlet ressurstilgang bør økes. Nesheim utbygges nå for å ta i mot elevene fra Gjemble. I utbyggingen er det ikke tatt høyde for elevene fra byskolen. Klassene ved Nesheim kan ta i mot flere elever, men vi etterlyser dokumentasjon som viser at dette ikke gir klassesprekk e.l En annen sak er behovet for mer langsiktige analyser. Utbygging av store boligfelt er under planlegging på Nesset. Dette og utviklingen i kommende 1.klassekull avgjør hvor langsiktig slike innsparinger blir. Situasjonen kan påvirkes allerede i økonomiplanperioden. Det kan om få år bli nødvendig med en ny utbygging på Nesheim hvis den fylles ”til randen”.

Innholdet i forslaget
Modellen innebærer at også Nesheim blir egen resultatenhet og at skolekontoret nedlegges. Flytting av faglige og administrative oppgaver fra skolekontor til resultatenhetene må ikke skje uten at tilsvarende stillingsressurs til resultatenhetene også medfølger - hvis ikke blir modellen en ytterligere utarming av skolene.

Skilling av småskoletrinnene i grunnskolen strider mot grunnleggende L97 – pedagogikk med gjennomgripende tema og prosjektarbeid fra 1-7 kl, og innebærer at søsken ikke får gå på samme barneskole. Kravet om rektorer er skjerpet siden forrige gang kommunen prøvde å innføre rektorområder eller resultatenheter som det kalles nå. Vi er ukjent med at det eksisterer noe godkjent opplegg for fjernundervisning av grunnskoleelever (jfr Ytterøy). Konsekvensen er også fortsatt drift og vedlikehold av alle skolebygningene.

Opplæringsloven gir adgang til å søke dispensasjoner på flere områder. Dette begrunnes i  behov for utvikling av pedagogiske modeller, og/eller forhold som er til ”elevenes beste”. Økonomiske innsparinger er ikke nevnt som legitim grunn for å innvilge dispensasjon. Kommunens erfaringer med å tøye opplæringsloven er utelukkende negative. Vi er redd at effekten blir å forlenge perioden med uforutsigbarhet og handlingslammelse, noe som rammer både skolebarn, foreldre og kommuneøkonomi. Innebygd i modellen ligger det også kilde til en konstant usikkerhet for berørte skoler da økonomien til en hver tid vil avgjøre graden av trinndeling. For enkelte skoler vil nok dette i realiteten være første steg i en nedleggingsprosess. Vi kan ikke se at dette bringer den tiltrengte ro i skolesektoren.

Skolene i Levanger trenger sårt til flere ressurser for det som skjer mellom skoleveggene. For å  prioritere innholdet i skolen trengs en grunnleggende og varig avgjørelse på hvor mange skoler/skolebygninger kommunen skal ha. Nå må politikerne slutte å løpe fra dette ansvaret.

Trond Rian      Marianne Skreden             Marit Gaustad                 Håvard Aunan
kommentar/nytt innspill: ^  

Hegle skole SU - FAU   | (kart)
I forbindelse med innstilling i formannskapet av 12.09.01, angående sammensetning av driftsenheter i skolesektoren i Levanger, har samarbeidsutvalget ved Hegle skole (SU) og foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) følgende kommentar:

SU og FAU ved Hegle skole gikk inn for rådmannens første forslag om å gjøre Hegle (inkl TOA), Frol u.skole og Frol barnehage om til en driftsenhet - forutsatt at gjeldende lover og retningslinjer for barnehage og grunnskole ble fulgt. Dette kunne trolig gi et interessant faglig miljø, og et godt lærings- og oppvekstmiljø, dersom de fysiske, sosiale og faglige forhold ble tilrettelagt (se høringsuttalelse fra SU ved Hegle skole fra 29.08.01).  (side 2)

Forslaget som nå foreligger om å gjøre Hegle, Okkenhaug og Levanger skole om til en driftsenhet, gir helt andre rammebetingelser og dermed konsekvenser enn det opprinnelige forslaget. Stor geografisk spredning på institusjonene samt forslag om alderssegregering i elevmassen (1-4 klasse på Hegle/ Okkenhaug og 5-7 klasse på Levanger skole) gir uheldige faglige, sosiale og administrative konsekvenser.

Ut i fra dette, og argumentasjon i høringsuttalelser fra 29.08.01 og 03.03.01, går SU og FAU ved Hegle skole i mot forslaget om å gjøre Hegle, Okkenhaug og Levanger skole om til en driftsenhet.

Levanger 17.09.01.
Egil Solli
leder             | kommentar/nytt innspill: ^

Med bekymring
Hilsen Kari Olafsen - Ekne Barnehage    | kommentar/nytt innspill: ^

• Det er vanskelig å uttale seg om en så viktig sak, når ikke høringsfrister overholdes. Info. om økonomiske rammer er uklare. Vi vet ikke hva vi har å forholde oss til.
• Vi ser positivt på at Markabygda får opprettholde en 1-7 skole, med tanke på pedagogiske forhold og for lokalsamfunnet som helhet.
• Romsituasjonen ved Lysaker skole er allerede presset; - både når det gjelder klasserom og grupperom. Til en viss grad vil forholdene være tilfredsstillende hvis dagens enheter opprettholdes. - Hvis ikke vil vi være avhengig av umiddelbar ut-/ombygging på Lysaker.

Lysaker skole 14.09.01
Lars Erichsen (sign.) Unni Larsen (sign.)
for lærerne                       for FAU                     | kommentar/nytt innspill: ^

Foreldrene ved oppvekstsenteret er dessuten svært redd for at dette er første skritt mot en nedlegging av skolen.  Etter mange års skolekamp er det vanskelig å tro på forsikringene fra rådmann og politikere om at dette er en varig strukturendring.

Vi synes også at det er betenkelig å opprette en så stor og mangfoldig resultatenhet som Levanger OS, og frykter at de perifere avdelingenes behov kan bli forsømt.

Hvis dette blir kommunestyrets endelige vedtak, må det sørges for at de enkelte avdelingers behov blir ivaretatt, og at mangfoldet i resultatenheten blir utnyttet best mulig.  Da tenker vi også på personalressurser, bygninger og nærmiljø.  Alle enheter har kvaliteter som er spesielle og som også kan benyttes av andre.

Vi er også opptatt av foreldrenes rolle i en slik stor enhet.  Vi går ut ifra at hver skole/oppvekstsenter fremdeles skal ha et samarbeidsutvalg og et FAU. Og at det i tillegg må være et overordnet FAU hvor det er medlemmer fra den enkelte enhets FAU.  Det må diskuteres nøye hvordan man skal sikre innflytelse fra foreldre ved alle enheter.

Et sterkt ønske fra foreldrene i Okkenhaug om dette vedtaket blir endelig, er at det ansettes en leder for resultatenheten som kommer utenfra (d.v.s. ikke har tilknytning til noen av de skolene som slås sammen).

Vi vil dessuten poengtere viktigheten av at nødvendige fellesfunksjoner i den nåværende administrasjonen (spesialpedagogikk, skyss, m.m.) blir ivaretatt i den nye organisasjonen.

Vi vil til slutt understreke at vi som foreldre er sinte og frustrerte over at det kun er økonomiske hensyn som er tatt i denne saken, og at pedagogiske og sosiale hensyn er forbigått. Når vi  vet at innsparingene er så små som de er, synes vi det hadde vært riktigere å la Okkenhaug oppvekstsenter fortsette som en egen resultatenhet, slik som en del av de andre skolene i kommunen kommer til å gjøre.
Okkenhaug 15. september 2001        | kommentar/nytt innspill: ^

Samarbeidsutvalget (tidl. styringsgruppa) -  Musikk- og kulturskolen

Musikk- og kulturskolens plass i ”Forny 2001”
Samarbeidsutvalget for Musikk- og kulturskolen i Levanger (MKL) hadde møte torsd. 13.09.01 for å drøfte rådmannens forslag til plassering i resultatenhet, behandlet i formannskapet 12.09.01.

Rådmannens forslag er at MKL skal plasseres under samme resultatenhet som kultur – allmen og Levanger bibliotek. Samarbeidsutvalget gjorde vedtak om å gi følgende råd og uttalelser til kommunestyremedlemmene i Levanger (vedtaket var enstemmig):

Samarbeidsutvalget for Musikk- og kulturskolen i Levanger går inn for at  Musikk og kulturskolen blir egen resultatenhet. MKL har en liten og effektiv administrasjon i dag som opererer nær arbeids- og undervisningslokalene i Musikkens Hus. Administrasjonen, med kontorass. og rektor, har kontor i Festiviteten. Dette er en gunstig plassering da tilgjengeligheten for brukerne (elever, foreldre, samarbeidspartnere) og ansatte er større enn f. eks. på rådhuset der dørene stenges etter kontortid. De ansatte underviser stort sett på ettermiddags- og kveldstid og benytter seg bl.a. av felles kopieringsmaskin på Festiviteten.

Både nærheten til kulturhus, Musikkens Hus, Levanger barneskole og Levanger kirke er gunstig både i forberedelsesfaser og gjennomføring av konserter/arrangementer.

Musikk- og kulturskolen er lovfestet under grunnskoleloven. I KUF’s Eikemo-utvalg pekes det, av faglig/pedagogiske årsaker, på nødvendigheten ved å ha egen rektor ansatt og at musikk-og kulturskolene med sitt fagmiljø og sin estetiske fagkompetanse  er viktige ”brobyggere” mellom barnehager, grunnskoler og fritidskulturlivet i kommunene.

Musikk- og kulturskolen er en ”særegen skole” som i sine vedtekter har som målsetting å være ”et estetisk ressurssenter for kommunens innbyggere”.

Samarbeidsutvalget for MKL ser hverken  innsparingsmuligheter eller hensiktsmessighet i en eventuell sammenslåing med andre virksomhetsområder og anbefaler at Musikk- og kulturskolen blir definert som egen resultatenhet.

Levanger 13.09.2001
Jostein Trøite (leder i SU/undervisningskomiteen)
Hans Jakob Krabseth (skolesjef)
Marta Dalen (komiteen for kultur, miljø og landbruk)
Frode Hallem (kultur,miljø,landb.)
Steinar Våge (ansattes representant)
Ann Kristin R. Johansen (foreldrerepr.)
Kjellrun Støp (frivillige organisasjoners representant)
Oddbjørn A. Hagen (sekretær)         | kommentar/nytt innspill: ^

I rådmannens saksframstilling kommer det fram at det muligens er brudd på lovverket, men det må det da kunne søkes dispensasjon fra.

Opplæringsloven sier helt klart i § 9-1:
Som fagleg, pedagogisk og administrativ leiar på kvar skole skal det tilsetjast ein rektor. Kravet om rektor gjeld ikkje grunnskole for klassetrinna 1-7 med 30 elevar eller mindre.  

Lov om barnehager § 16 har en tilsvarende bestemmelse:
Hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten.

Styreren skal ha utdanning som førskolelærer.  

Opplæringsloven er altså helt klar på dette området. Et spørsmål som kan stilles er hva er en skole?

Levanger kommune prøvde tidlig på 90-tallet å slå sammen flere skoler til såkalte ”rektorområder”. En rektor skulle få ansvar for flere skoler. Dette ble stanset av skoledirektøren pga at det var i strid med bestemmelsene i grunnskoleloven.

Høsten 1999 fikk vi en ny opplæringslov. I denne loven er krav til rektor ved grunnskolene skjerpet i forhold til bestemmelsene i grunnskoleloven.

KUF har i brev av 06.06.97 til Statens utdanningskontor i Hordaland definert skolebegrepet:

Departementet legger til grunn at gjeldende rett er slik å forstå at det ikke er adgang til å la en rektor – ved en skole som etter loven skal ha en slik stilling – også inneha styringsfunksjoner ved en eller flere andre skoler. Det er heller ikke anledning til å omgå denne regelen ved å kalle noe for en skole når det (bl.a. ut fra geografisk plassering) i realiteten dreier seg om forskjellige skoler, selv om kretsgrensene mellom skolene er opphevet.

Ved skoler med 30 elever eller mindre er det ikke krav om rektor, men det skal være tilsatt administrasjonslærer.

En rektor kan tilsettes for flere fådelte skoler med 30 elever eller færre. Men en rektor ved en skole med krav om rektor kan ikke samtidig være rektor for en skole uten rektorkrav. Dette går klart fram av Ot.prp. nr 36 (1996-97) Om ny opplæringslov:

Når det gjeld spørsmålet om rektor skal kunne vere leiar for ein annan skole, har departementet i si tolkning av lovgivinga som gjeld i dag, lagt til grunn at rektor på ein skole med rektorkrav ikkje også kan vere leiar for ein annan skole. Departementet meiner at denne rettstilstanden bør førsast vidare og er såleis ikkje samd med fleirtalet i utvalget på dette punktet. Det blir vist til at rektor bør vere mest mogleg til stades på skolen. Dessutan kan det føre til ein del reising om ein må vere leiar på to skolar, noko som kan gå ut over leiaroppgåva.

Barnehagelovens hovedregel er at hver barnehage skal ha en styrer med førskolelærerutdanning. Det er ikke forenlig med barnehagelovens intensjoner å gjennomføre en praksis der barnehager og skoler slås sammen, og med rektor som øverste leder, dersom det ikke dreier seg om svært små enheter og geografisk nærhet.

Barne- og familiedepartementet har kommet med følgende kommentar til bestemmelsene i loven:

Fleksible løsninger er vesentlig med den type bosetning vi har i Norge. I små samfunn der barnehagebarn og grunnskolebarn til sammen bare utgjør noen få titalls barn, kan felles organer for barnehage og skole være en god løsning.

Ser man på merknadene til Lov om barnehager, mener Norsk Lærerlag det er grunnlag for å hevde at bestemmelsen om felles leder (og samarbeidsutvalg for skole og barnehage) ble til med tanke på steder der antall barnehagebarn og grunnskolebarn er lavt, slik at det skulle være en praktisk løsning. Ved utforming av bestemmelsen om at Når barnehage og grunnskole er organisert som en virksomhet, kan skolens rektor være styrer for barnehagen, synes man ikke å ha hatt rene økonomiske hensyn i tankene.

Både til rektorstillingen og styrerstillingen ligger en rekke oppgaver og ansvarsområder. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for at den som er ansatt i en stilling, har mulighet til å utføre oppgavene som ligger til stillingen på en tilfredsstillende måte. Dersom en skole med mange elever slås sammen med en barnehage med mange barn, vil det kunne bli vanskelig for en og samme person å utføre både oppgavene som ligger i styrerstillingen og oppgavene som ligger i rektorstillingen. En slik sammenslåing vil være i strid med opplæringslovens krav til rektor og barnehagelovens krav til styrerstillinger. I tillegg mener Norsk Lærerlag at det er nødvendig at leder med et pedagogisk ansvar og et personalansvar har sin arbeidsplass direkte i barnehagen eller skolen. Videre at lederen har sin pedagogiske utdanning innrettet mot arbeidsområdet.

Et spørsmål vil være om rektor skal ha slike tilleggsoppgaver. I Ot.prp nr 36 side 96, uttaler departementet:

Departementet meiner at det stiller seg noko annleis når det gjeld spørsmålet om rektor skal kunne leie andre opplæringsarrangement, til dømes særskilt organisert vaksenopplæring. Føresetnaden er likevel at dette ikkje går nemneverdig ut over oppgåvene som rektor i hovudstillinga.

Barne- og familiedepartementet har i brev til Norsk Lærerlag av 31.05.99 uttalt:

Intensjonen med bestemmelsene i barnehageloven § 5 om felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole og § 16 tredje ledd om at rektor kan være styrer for barnehagen når barnehage og skole er organisert som en virksomhet, var for å legge til rette for små grendeskoler og barnehager kunne organiseres som en felles enhet. Dett går fram av Ot.prp. nr 68 (1993-94) og rundskriv Q-0902 som gir fortolkninger av de ulike bestemmelsene i barnehageloven med forskrifter. Disse intensjonene går derimot ikke fram av selve lovbestemmelsene. Barnehageloven og grunnskoleloven kommer her ikke i konflikt med hverandre.

Departementet har i ettertid sett at bestemmelsene nå nyttes til å organisere større skoler og barnehager som felles enheter. Departementet fraråder slike løsninger. Erfaringer, blant annet fra Utviklingsprogrammet for barnehagene, viser at styrerne har en særlig viktig oppgave både som leder av barnehagens pedagogiske virksomhet, som leder av det øvrige personalet og som ansvarlig for utviklings- og endringsarbeid og brukertilpasning. Vi kan imidlertid ikke se at vi har lovmessig hjemmel for å nekte slike løsninger.

I brev til Norsk Lærerlag av 05.06.01 fra Barne- og familiedepartementet står det bl.a.:

Vi har tidligere uttalt oss til NL i en konkret sak om rektor som styrer (forrige sitat) … Vi står fast ved de vurderingene og den lovfortolkningen vi ga der. Vi fraråder slike løsninger, men mener at loven formelt sett ikke er til hinder for det. I brevet viste vi også til at vi ville drøfte dette spørsmålet i stortingsmeldingen om barnehager. I st.meld. nr 27 (1999-2000) sier departementet blant annet (side 60):

…Barne- og familiedepartementet meiner slike løysingar kan vere uheldige og i strid med intensjonane i lovverket. I større verksemder har rektor lite tid og høve til å kunne ta vare på dei pedagogiske leiaroppgåvene som ein barnehage krev.

Avslutningsvis vil vi hevde:

Det er i strid med Opplæringsloven og intensjonen med loven å slå sammen skoler som i realiteten ut fra geografisk plassering er forskjellige skoler.

Det er i strid med lov om barnehager og intensjonen med loven å etablere oppvekstsentra av skoler og  barnehager med mange barn.

Dersom kommunen mot all formodning fortsatt vil gjennomføre dette som forsøk, kan det ikke iverksettes før tillatelse er gitt av departementet. I den sammenheng minner vi om at det er initiert flere forsøk fra sentralt hold, og at minst to skoler i kommunen deltar i disse forsøkene. Hensikten med disse forsøkene er ikke å spare penger, men  på en bedre måte å utnytte de ressursene som er i systemet.

Steinunn Indgaard                                                                     Berit Sunnset (sign)
Htv stat                                                                                            Htv kommune

Kopi til kommunestyrets representanter.   | kommentar/nytt innspill: ^

Ytterøy skole FAU  | kart
Som foreldre til skolebarn på Ytterøy, er vi dypt fortvilte over at rådmannen igjen i sin innstilling forslår at ungdomsskoleelever bosatt på Ytterøy skal flyttes til sentrum! Denne gang skal Ytterøy u-trinn slås sammen med sentrumsskoler i resultatenheten Levanger barne- og ungdomsskole.
Konsekvensene for elevene blir de samme som ved en nedleggelse eller enda verre!

Vi vil på det sterkeste oppfordre til å velge den geografisk naturlige løsningen:
Legg u-trinnet ved Ytterøy skole sammen med Ytterøy barneskole og Ytterøy barnehage i én resultatenhet!

Økonomisk utredning mangler!
Det er mer enn tvilsomt om rådmannens forslag for Ytterøy u-trinn vil bety økonomisk gevinst i det hele tatt. Rådmannen foreslår nettbasert undervisning som kompensasjon for lang reisetid. Nettundervisning betyr store utgifter: Bl.a. avgift til nettskolen (å følge eksisterende tilbud på 4 fag med dagens elevtall i ett år, koster alene kr 120.000), investering i og vedlikehold av PC til alle elever, utgifter til lokaler, strøm, tellerskritt og internetttilknytning, samt lønnsutgifter til tilsyn med elevene på dager hvor de ikke møter ved u-skole i sentrum.  

I tillegg kommer store transportutgifter. Elevene må iflg. rådmannens forslag reise til sentrum de fleste dagene i uka. Reise 5 dager pr. uke koster samfunnet kr 460.000 i økte årlige transportutgifter, fordelt på kommune og fylke. Disse reiseutgiftene kan bare reduseres delvis ved å innføre dager med nettbasert undervisning.

Elevene gis ikke et fullverdig skoletilbud!
Ungdomsskoleelevene på Ytterøy skal kun gis ”et så fullverdig skoletilbud på heimplassen som mulig.” (Innstillingens pkt.8) Det må være et absolutt krav at elevenes undervisnings-tilbud planlegges før vedtak fattes, slik at politikerne gis sjanse til å se hvilke konsekvenser rådmannens forslag vil medføre for elevene som blir berørt! Vi savner faglig dokumentasjon på at dette er pedagogisk forsvarlig! Nettundervisning er bl.a. lite forenlig med læreplanens intensjon om elevsamarbeid, utvikling av sosiale ferdigheter og prosjektarbeid.  

Vi registrerer forståelse for at elevene vil få lang reisetid ved overflytting til sentrum. Vi tillater oss å minne om at elevene vil bli påført daglig reise- og ventetid på opptil 4 timer! (Kommunal prøvekjøring viser at vårt regnestykke stemmer.) Dette tilsvarer å kjøre elevene Levanger – Melhus t/r og er helt uakseptabelt i henhold til gjeldende normer for reisetid. Elevene på Ytterøy vil bli påført en skoledag på opptil 9 timer 20 min. + tidsforbruk til lekselesing, d.v.s. lengre arbeidsdag enn voksne arbeidstakere har.

Rådmannen foreslår å la en liten gruppe elever betale en meget høy pris for en svært beskjeden kommunal innsparing – om det i det hele tatt blir en innsparing. Disse barna har ikke råd til å miste ungdomsskolen sin - geografisk plassert på Ytterøy.

FAU ved Ytterøy skole
Oddmund Skjørstad, Jon Arne Nøst, Randi B. Forberg, Tore Stavrum og Kjersti Gjermstad
 | kommentar/nytt innspill: ^