Si DIN mening - Forny 2001 - Levanger kommune

For å se flere sider av scannede dokumenter må du etter å ha lest side 1 gå tilbake til over- sikten, (trykke tilbake øverst i venstre hjørne), velg så 2-tallet i "side 2", osv.

Innspill (OBS! ønskes anonymitet i innspill må dette oppgis spesielt): (nytt innspill: )

31.08.01	Støtteavdelingen Støtteavdelingen har drøftet ”Forny 2001” senest i møte den 30.08.01 og vil gi følgene uttalelse: Innledning: I hovedrapport fra forprosjektfasen ”Forny 2001” – sammendraget – heter det blant annet i pkt 1 at Levanger kommune skal organiseres i to nivåer: Så står det i pkt 1.1, sitat: ”Underlagt RLG legges en utviklingsenhet ( utredning, saksbehandling og pådriver for utviklingsarbeid”. og videre i pkt.1.2, sitat: ”Resultatenheter som dekker både tjenesteytende virksomhet og støtteenheter og kommunale selskap. Utøvende nivå utgjør all intern og ekstern tjenesteyting”. Sluttrapport fra delprosjekt 11 ( resultatenheter ) drøfter blant annet støtteavdelingen og mulige alternativ for framtidig organisering av denne funksjonen. I denne forbindelse vises det særlig til side 46 – 48 i nevnte rapport. Mye av det som er drøftet på disse sidene ( og på andre steder i rapporten) er gode innspill om fremtidig organisering av støtteavdelingen men må karakteriseres som uklart på flere punkt. Dette går også fram i rapporten i og med at den anbefaler at en rekke forhold må vurderes grundigere før ny organiseringen av resultatenheter iverksettes. Som uttalelse til konklusjonen i hovedrapporten for forprosjektfasen ”Forny 2001” vil støtteavdelingen anføre følgende ( kommentarene er også knyttet opp mot sluttrapporten fra delprosjekt 11 ( resultatenheter) : Om stab ( kap. 6.2.4 i sluttrapport for delprosjekt 11): Her heter det blant annet at, sitat: Det opprettes en stabsfunksjon i tilknytting til rådmannens ledergruppe. Kommentar: Det oppfattes som uklart organisasjonsmessig å plassere noen funksjoner i stab til rådmannen og kommunalsjefer i tillegg til de øvrige støttefunksjonene og resultatenhetene. I praksis vil denne oppsplittingen av ”fellesfunksjoner” virke rotete i forhold til de resultatenhetene som skal betjenes. Det som er viktig er rolleavklaring mellom ledergruppen, støttefunksjonene og resultatenhetene. Nå er alle støttefunksjonene samlet i støtteavdelingen. Fellesfunksjoner samordnes her og det faglige arbeidet utføres i den enkelte seksjonen ut mot etater og publikum. Det avholdes jevnlige møter/ faglige drøftinger mellom RLG og seksjonslederne enkeltvis. Å endre på denne modellen slik at for eksempel en plan- og utviklingsenhet legges i stab direkte tilknyttet RLG vil ikke gi noen gevinst av betydning i forhold til utøvelse av planarbeidet. Nå er det utviklet et godt administrativt fellesskap i støtteavdelingen for eksempel når det gjelder fellestjenester, informasjon og tilhørighet. Dette fungerer svært godt og vil bli brutt opp ved innføring av stabsenhet. Det frarådes at det opprettes en stabsfunksjon. For det videre utredningsarbeidet legges det til grunn at Økonomi, Personal, IKT og Plan- og utvikling organiseres i en resultatenhet. Enheten styrkes for området ”kontorstøtte” dvs. interne administrative funksjoner, for eksempel innenfor innkjøpskoordinering, kopiering, opplæring i administrative fellessystemer og andre interne fellesfunksjoner. Om andre enheter ( kap. 6.2.5 og 6.2.6 i sluttrapport for delprosjekt 11) Her heter det blant annet at, sitat: Ekstern tjenesteyting, SERVICETORGET samt PLAN - OG UTVIKLING, KEMNEREN, FLYKTNINGETJENESTEN og LEIRA MOTTAK skilles ut fra Støtteområdet. Videre foreslås SERVICETORGET, KEMNEREN, FLYKTNINGETJENESTEN og LEIRA MOTTAK som egne resultatenheter. Kommentar: De sistnevnte enhetene har klart avgrensede oppgaver av tjenesteytende art. Av den grunn er det naturlig å vurdere disse omdannet til resultatenheter. Om støttefunksjoner ( kap 1.7, sammendrag, i sluttrapporten for delprosjekt 11): Her åpnes det for desentralisering av en del støttefunksjoner til resultatenheter utenfor rådhuset. Kommentar: Det må utvises stor forsiktighet med desentralisering av støttefunksjoner. Resultatenheten for støttefunksjoner må ha ressurser for å løse de aktuelle fellesoppgavene på en rasjonell måte. Dette vil være den mest kostnadseffektive måten å organisere dette arbeidet på. Generelt om samhandling: Støtteavdelingen vil få betydelige utfordringer ved innføring av resultatenheter. Ved innføring av resultatenheter vil det imidlertid være naturlig å avstemme ressursene i støtteenhetene sentralt i forhold til de ressurser og oppgaver som blir pålagt de enkelte resultatenheter. Dette må til enhver tid finne sted i et samspill mellom ledergruppen, støtteenhetene og resultatenhetene. Den rollen og ansvaret støtteenhetene har i dette skjæringspunktet må avklars fortløpende. Det er viktig at støttefunksjonene får en mest mulig enhetlig form og innhold ut mot resultatenhetene. Informasjonsarbeidet vil bli enda viktigere i tiden framover. Riktig informasjon til riktig tid vil i mange sammenhenger være avgjørende for å oppnå gode resultater og tilfredse innbyggere. Det løpene arbeidet på dette området må være knyttet tett opp til ledergruppen (RLG). Kommentar: Det anbefales å vurdere behovet for samordning av støttetjenestene ved å ha en fast representant fra denne enheten knyttet opp mot ledergruppen for gjensidig informasjon og å koordinere samhandlinger/ prosesser. Dette bør også gjelde for informasjonsarbeidet. \| *kommentar/nytt innspill:* ^
31.08.01	Else Marie Nilsen Jeg har med stor interesse lest alle uttalelsene om Forny 2001 som er lagt ut på nettet. Dessverre får jeg bare fram første del av uttalelsen fra Flyktningtjenesten. * Det ser ut som fremmedspråklige førskolebarn og grunnskoleelever muligens faller mellom mange stoler. Det er øremerkede statstilskudd tilsærskilt språkopplæring for førskolebarn og grunnskoleelever med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk og dansk. Det bør derfor vurderes å opprette et fagteam etter modell av spesialundervisning for førskolebarn. I utgangspunktet bør dette være et 3-årig prosjekt, og målet må være å styrke opplæringen, skaffe seg erfaring for samarbeidsmåter og bidra til fortsatt utvikling på fagfeltet. Else M. N. \| *kommentar/nytt innspill:* ^
* For å se flere sider av scannede dokumenter (flyktningetjenesten) må du etter å ha lest side 1 gå tilbake til oversikten, (trykke tilbake øverst i venstre hjørne), velg så 2-tallet i "side 2", osv. - red. anm.
31.08.01	Norsk Helse- og Sosialforbund - Levanger lokale lag NHS ser at det er behov for omstilling og sparetiltak i kommunen for å oppnå første punktet i hvedmålet til FORNY 2001, ”kommunen gjenvinner økonomisk handlefrihet” . Ved helse- sosial- og omsorgsdistriktene, er de store grepene på den struktuelle endringen foretatt. Men det må fortsatt gjennomføres generelle effektiviserende tiltak innen pleie og omsorg. Smertegrensen for hva pleiepersonalet kan tåle som følge av videre innsparinger, begynner å nå et skjæringspunkt. Når vi nå ser på sykefraværsstatestikken som legges frem, er sykefraværet alarmerende høyt. På et boligtiltak i kommunen er sykefraværet på 24%, mens de største omsorgsdistriktene ligger på henholdsvis 17, 14, 15, 19 og 13 %. Lønnsomheten ved innsparingstiltak som forverrer dagens arbeidssituasjon er dårlig. Punkt 4 i sammendraget sier at medarbeidertilfredshet er en forutsetning for gode resultater. Noen arbeidstakere har pågangsmot og vilje, mens andre er mere resignert i forhold til omstillingsprosjektet. Å sette fokus på de viktigste målene først, er en forutsetning for å lykkes med omstillingsprosesser. Derfor er det viktig at tiltak som gjenomføres spisses mot de områder som har størst effekt, uten at de belaster arbeidstokken ytterligere. Delprosjekt 5, Kjøkken. NHS støtter delprosjektgruppas konklusjon. Delprosjekt 9, Bestiller- Utfører- Mottaker (BUM) NHS støtter gruppas instilling om at den ikke innføres som en generell ordning i organisasjonen. Det finnes ingen dokumentasjon på at en slik modell gir innsparing. BUM modellen kan vi ta tak i når organisasjonen har kommet i en bedre økonomisk stilling enn i dag. Da er vi også kommet så langt at vi kan høste erfaringer fra de feltene som er pekt på til utprøving. Vi mener også at omstilling må være et kontinuerlig arbeide, men håper det ved en senere anledning kan gjøres på andre grunnlag enn under innsparinger. HTV Tove Randi Olsen Norsk Helse- og Sosialforbund - Levanger lokale lag \| *kommentar/nytt innspill:* ^
31.08.01	Undervisningsetaten De ansatte på undervisningsetaten har drøftet hovedrapporten fra forprosjektfasen i Forny 2001 og vil bemerke følgende: A: ENHET SKOLE- OG BARNEHAGEDRIFT Ut fra opplysninger fra kommuner som har innført resultatenheter og de erfaringer som nå er høstet der, mener vi at det er svært viktig for brukerne at kommunen får en sentral enhet som ivaretar koordineringsoppgaver og samordning på feltet opplæring. Med tanke på den modellen som er foreslått i samlerapporten er vårt forslag at PPT-enheten utvides til en enhet for skole- og barnehagedrift. Denne enheten opprettes for å kunne samle eksisterende faglig og administrativ kompetanse under en hatt i stedet for å spre den rundt på Rådhuset slik noen kommuner har gjort og dermed skapt unødige, byråkratiske problem for brukerne. En sentral enhet vil kunne plassere ansvar for koordinering og gi resultatsenhetslederne eksternt en klar modell for hvor støtte/rådgivning er å finne i kommunebyråkratiet for 1/3 av kommunens tjenesteproduksjon/førstelinje. Da kan vi unngå noen av de svakheter andre kommuner har erfart etter at de innførte resultatenheter. Enheten må ha kompetanse på barnehage og skole og ta seg av de koordineringsoppgaver som ikke kan delegeres til de eksterne enhetene. Enhetsleder bør på grunn av feltets størrelse og viktighet være medlem i RLG. Følgende områder illustrerer dette: 1. TILSYN/VEILEDNINGSANSVAR: I dag er det slik at kommunen som barnehagemyndighet skal føre tilsyn med alle barnehager og ellers gi nødvendig støtte og veiledning til barnehagene.(Det vises til barnehagelovens §7,8,9,10 og 11.) Det samme gjelder private skoler og skolefritidsordninger. (Det vises til opplæringsloven §2-12 og forskrifter § 23-3.) Dette innebærer tilsynsbesøk hvor en bla. skal påse at barnehagenes/skolens årsplan er i samsvar med rammeplanen, at eier følger opp pålegg og at virksomheten generelt drives etter bestemmelsene i opplæringsloven og lov om barnehager . 2. BARNEHAGEOPPTAK: I Levanger har vi et felles opptak for alle barnehage. Det vil si at alle private barnehager deltar i kommunens opptak. (Det er kun studentsamskipnadens to barnehager samt barnehagen ved Innherred sykehus som har egne opptak.) Brukerne får pr. i dag raskere svar =bedre service på hvor det finnes ledige plasser ved å henvende seg sentralt enn alternativt å ringe rundt til mange barnehager. Videre skal dette opptaket koordineres med kontantstøtten og rapporteres til trygdeetaten. 3. ØREMERKEDE TILSKUDD: Øremerket statstilskudd for funksjonshemmede barn i barnehage (10% av samlet statstilskudd) skal, jf. rundskriv Q-2/2001 B fordeles etter søknad fra den enkelte barnehage. Tilskuddet kan ikke fordeles flatt, da det alltid vil være stor forskjell i behov mellom barnehagene. Hensikten med tilskuddet er å gjøre barnehagene i stand til å gi et godt tilbud til funksjonshemmede som har (fortrinns)rett til barnehageplass. Av hensyn til brukerne bør denne tildelinga fortsatt koordineres sentralt. 4. KVALITETSUTVIKLING: I dag mottar kommunen statlige midler øremerket til kompetanseutvikling. Forutsetningene for å få tildelt slike midler er at kommunen har utarbeidet planer for kvalitetsutvikling og at kommunen gir tilbakemelding til sentrale myndigheter om bruk og måloppnåelse. Kommunen mottar videre en del statlig støtte til forsøks/utviklingsarbeid. Forutsetningene for å få tildelt slike midler er en koordinering på kommunalt plan, og at arbeidet følges opp med faglig støtte, evaluering og rapportering. For maksimal utnyttelse av kommunes egne ressurser til kvalitetssikring og utvikling samordnes en rekke tiltak (kurs, nettverkssamlinger m.m. ) for ledere og personalet som arbeider med skole og barnehage. Konklusjon: Kvalitetsutviklinga må følges opp og koordineres på en sentral enhet i samarbeid med de eksterne resultatenhetene. Enheten må ha en kommunal skole/IT-ansvarlig som kan kommunisere de generelle behov for kompetanseheving m.m. til den sentrale enheten. 5. SPESIALUNDERVISNING: (Opplæringsloven §5) En vil foreslå at mest mulig av arbeidet med spesialundervisning i alle fall på sikt delegeres til de eksterne resultatenhetene når de nå får et selvstendig resultatansvar. Likevel vil det være behov for en sentral enhet som koordinerer dette feltet i forhold til resultatenhetene, PPT og RLG da området er stort og krevende både saksbe-handlingsmessig og økonomisk. En slik løsning vil også bedre kunne videreføre den modellen vi i dag har på førskole med et spesialpedagogisk fagteam. Dette er etter etatens vurdering en god modell som vi absolutt må videreføre i kommunen. Saksbehandling i forbindelse med fosterheimsplasserte elever fra/til andre kommuner er også en oppgave som fortsatt må gjøres sentralt. Spesialundervisning er et viktig felt der det brukes store økonomiske ressurser og som lett kan få store økonomiske følger for kommunen hvis det ikke organiseres på en slik måte at en beholder oversikten. Ikke minst er den økende mobiliteten i samfunnet med på å forsterke kompleksiteten og gjør at det klart trengs en overordna koordinering av ressursene. Kommunen også har ansvar for spesialpedagogisk opplæring for førskolebarn etter oppl.lovens § 5-7. Opplæring gis i private og kommunale barnehager. Både kommunale, og i særdeleshet private enheter har behov for faglig (juridisk, pedagogisk og økonomisk) støtte i dette arbeidet. Mht. fordeling av ressurser og håndtering av refusjonskrav fra de private enhetene, vil det være nødvendig med sentral koordinering. Det samme gjelder friplass i barnehage. Førskolebarn med spes.ped. opplæring har etter opplæringsloven rett til friplass i den delen av oppholdstiden hvor opplæringa foregår. Det er også her nødvendig med en koordinerende instans, ettersom enkeltvedtakene her må ses i sammenheng med enkeltvedtak på opplæring. Denne enheten må også ivareta samarbeidet med Karienborg og Sykehusskolen 6. KLAGERBEHANDLING: Det er etter loven klagerett på vedtak om spesialundervisning friplass øremerkede tilskudd, norsk som andrespråk morsmål skoleplassering skyss barnehageplass Saksbehandling i forbindelse med ankene må foregå på sentralenheten der det også må avsettes ressurser til eventuelt medhold bla. fra overordna instans (Utdanningsdirektør/fylkesmannen). Rettssaker mot kommunen angående manglende oppfølging av rettighetslovgivning i skole og barnehage er et økende fenomen som må legges til denne enheten. 7. EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNERE: Skole/barnehage har en rekke formelle eksterne samarbeidspartnere. · Det gjelder første og fremst Fylkesmannen og Statens utdanningskontor som har utstrakt kontakt med kommunene gjennom møter, tilsyn, kurs, rapporteringskrav (eksempel kan være GSI-statistikk, bruk av kompetansemidler etter godkjent kommunal handlingsplan, bruk av tildelte forsøksmidler, tyngdepunkt (PPT) i sørregionen osv.), samarbeid om og støtte til kompetanseutvikling pålagt av staten og ellers som rådgivende instans overfor kommunene på vegne av Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet og Barne- og Familiedepartementet. Det er helt nødvendig at kommunene har skoleansvarlige med høy kompetanse på skole/barnehage som tar seg av og koordinerer denne oppgaven. · I Levanger har vi også et aktivt, sentralt foreldreutvalg (FGIL) i tillegg til foreldreutvalgene på skolene. Skolekontoret har ansvaret for kontakt og rådgiving og det samarbeidet har av begge parter vært oppfattet som nyttig og nødvendig. Det samme gjelder kontakten med foreldreutvalgene ved skolene.(FUG) · Videre er Høgskolen i Nord-Trøndelag en stor og viktig samarbeidspartner for skole og barnehage. Det er til enhver tid tilsatt ca. 40 øvingslærere i skole og barnehage i kommunen. Dette er i seg selv en stor bedrift med en omsetning på 3-4 millioner kroner årlig. Det trengs fortsatt en kompetent pedagog som kan ha en helhetlig oversikt over feltet og som har ansvaret for å kommunisere og samarbeide med HINT om så vel pedagogikk som økonomi. · Videre er det interkommunale samarbeid mellom kommunene i Sør-regionen om bl.a. kvalitetsutvikling, PPT, kompetanseutvikling, forsøksvirksomhet, voksenopplæring osv. Dette er et område som vil få økt betydning i framtiden. · Kontakt mellom fagforeningene og skolefaglig ansvarlig slik statlig avtaleverk gir rett til må også videreføres på kommunalt nivå. 8. FORSØKSVIRKSOMHET Skoleverket, barnehagene og voksenopplæringsvirksomheten er i stadig utvikling. Kompetansereformen pålegger kommunen ansvar når det gjelder voksnes behov for livslang læring. I et desentralisert miljø er det lett å sette i gang prosjekter og forsøksvirksomhet med støtte fra eksterne kilder, som er avhengige av en viss lokal økonomisk innsats. Tematisk vil en også kunne oppleve konkurrerende prosjekt der en kan tenke seg bedre utnytting av ressursene. Vi anser det viktig med en erfaren koordinator som både kan koordinere og inspirere enhetene til fornyingsinnsats og utviklingsarbeid samtidig som en ikke iverksetter tiltak som ”slår hverandre i hjel” både m.h.t. ressursbruk og sammenfalling i tid. B: RESULTATENHET VOKSENOPPLÆRING: Etaten er enig i at dette feltet må organiseres i en egen resultatenhet da den nye rett til voksenopplæring etter §4 i opplæringsloven trer i kraft fra høsten 2002. Dette er en omfattende lov som krever en stor aktivitet fra kommunen og som ikke kan delegeres til eksterne resultatenheter. I tillegg til å lede og administrere dette omfattende arbeidet trengs i første omgang et utredningsarbeid på området der forholdet til kompetansereformen og dens betydning for kommunen utredes. Levanger kommune mangler en samlet voksenopplæringsplan, noe som gjør sentral administrasjon og planlegging uhyre viktig de første årene. Kompetansereformen innebærer blant annet at kommunen vil få ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleeksamen for alle innbyggere som ønsker dette, så fremt de ikke har rett til videregående opplæring. Retten gjelder også for de som har behov for fornyet grunnskoleopplæring, eksempelvis hvor kunnskaper er gått tapt ved skade eller sykdom. Retten gjelder videre for personer med behov for vedlikehold av kunnskap. Opplæringen skal tilrettelegges ut fra den enkeltes behov ut fra en vurdering av realkompetanse og personlige forutsetninger.( § 4 A-2 og §5-2) Rettigheter etter kap. 4A og § 5-2 gjelder også for innvandrere (flyktninger, asylsøkere og innvandrere). Dette må også ses i sammenheng med retten til opplæring i norsk med samfunnskunnskap som i dag gis på Sjefsgården. Kompetansereformen viderefører også rettigheter for videregårende opplæring, blant annet gjennom utdanningspermisjon. Arbeid med lærlinger i forbindelse med fagbrev vil ha personalpolitiske konsekvenser for kommunen som arbeidsplass. Ansvaret for lærlinger er i dag delt på flere etater. Opplæringen for kommunalt ansatte må ivaretas. Det bør komme klart fram om denne del av kompetansereformen er tenkt lagt til enheten personal, eller til enheten voksenopplæring. I tillegg til å lede og administrere dette omfattende arbeidet trengs i første omgang en utredning hvor forholdet mellom de ulike sidene ved kompetansereformen og kommunens ansvar klarlegges. I den videre prosessen bør en vurdere om det i en overgangsperiode vil være gunstig å ha egne avdelinger for de ulike områdene av voksenopplæringen. Overgangsperioden bør i så fall være definert på forhånd, for eksempel ett år. Ved eventuell opprettelse av en egen enhet Leva-Fro/Staupshaugen må en vurdere om opplæring etter opplæringsloven skal tas ut fra enheten og legges til voksenopplæringsenheten. Alternativet kan være at Leva-Fro/staupshaugen blir en avdeling under enheten PPT. På området voksenopplæring er det mange muligheter for interkommunalt samarbeid og samarbeid med frivillige organisasjoner. En del av dette arbeidet er allerede i gang. Voksenopplæringsfeltet har for øvrig mange andre samarbeidspartnere innenfor kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning. C: PERSONALFUNKSJONEN: Resultatsenhetsmodellen krever en sterk sentral personalenhet. Etaten har i dag svært mange tilsettinger i løpet av året og mye av dette arbeidet må fortsatt skje sentralt. Slik personal er bemannet har de ikke kapasitet til dette. Derfor må kompetanse på dette området bygges opp på personal. Dette er nemlig en stor og omfattende jobb som krever koordinering og oppfølging på kommunen selv om ansvaret for tilsetting og personaloppfølging overføres enhetene eksternt. Ellers vil dette arbeidet kunne bli en flaskehals i systemet. Det trengs også en sterk sentral enhet som kan gi støtte i tunge personalsaker som attføringsaker, konflikter, omplassering etc. D: LEDERSKOLEN Lederskolen må ikke bli for teoretisk , men ta utgangspunkt i praktiske hjelpemidler for å få de nye resultatenhetene til å flyte. F.eks må dataverktøyet introduseres slik at vi får satt i gang med bruk umiddelbart. Lederskolen må tydeliggjøre ansvar og makt for ulike områder, slik at enhetslederne fra først stund vet hva de har å forholde seg til. Generell lederskolering må først komme i neste fase. Lederskolen må derfor først og fremst ta utgangspunkt i følt behov hos lederne ved de enkelte enhetene, og når arbeidsverktøy beherskes og rutiner er på plass kan en eventuelt utvide med modellbaserte teoretiserende utviklingsopplegg. I første fase er det viktig å holde på ledernes positivitet ved IKKE å fokusere på tema som de føler at de kaster bort verdifull arbeidstid på. For undervisningsetaten Hans-Jakob Krabseth (sekretær) \| *kommentar/nytt innspill:* ^
31.08.01	Okkenhaug oppvekstsenter FAU \| (kart) "Strategi og omstillingsplan 2002-2005" Foreldrerådet ved Okkenhaug Oppvekstsenter synes det er merkelig at det igjen kommer et forslag om nedlegging av Okkenhaug skole. Gruppe 3 i Forny 2001 slo fast at verken Hegle eller Mule har plass til å ta imot Okkenhaugselevene, og at de investeringene som må til gjorde at en nedlegging ikke gir innsparing. Likevel sies det i rapporten at en nedlegging av Okkenhaug vil gi en innsparing på 623.000 kroner årlig fra 2003. Dette tallet er det som legges til grunn hvis Hegle kunne ta imot elevene fra Okkenhaug uten utbygging, men det er altså ikke tilfelle. En flytting av elevene til Hegle vil kun gi en innsparing på en klasse. Vi har imidlertid registrert at det kan bli forandringer på strukturen i sentrum, slik at en utbygging av Hegle likevel vil tvinge seg fram. Hvis Hegle da får flere elever fra sentrum er det tvilsomt om skolen i tillegg har plass til elevene fra Okkenhaug. Den eneste skolen som kan ta imot elevene fra Okkenhaug uten utbygging er Halsan skole. Men her er innsparingspotensialet (antall klasser spart) usikkert i følge rapporten fra gruppe 3. Dessuten vil det klart være i strid med §8-1 i grunnskoleloven, som sier at "Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast, eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til." At Halsan skole skulle ligge i nærmiljøet til Okkenhaug høres helt urimelig ut. Vi har også registrert at Okkenhaug barnehage er foreslått nedlagt. Okkenhaug barnehage er en av de barnehagene i Levanger som er billigst å drive for kommunen, så vi går ut ifra at forslaget har kommet som en følge av at Okkenhaug skole foreslås nedlagt. Forsvinner skolen blir selvfølgelig barnehagen dyrere i drift. Oppvekstsenter-modellen gjør at både skolen og barnehagen har en meget god ressursutnyttelse både av bygninger og personell. Det er også et svært godt samarbeid med den private skolefritidsordningen som er etablert. Okkenhaug SFO medfører ingen kostnader for kommunen, men samarbeider med både skole og barnehage til gjensidig glede og nytte for alle parter. Det er nettopp satsingen på oppvekstsenter-modellen og aktiviteter i blanda aldersgrupper som gjør Okkenhaug oppvekstsenter til noe spesielt. Her har ungene et trygt oppvekstmiljø i nærmiljøet fra barnehagestart til de går ut 7. klasse. Oppvekstsenteret har et godt inneklima og et fantastisk nærmiljø. Og enda bedre skal det bli. I høst starter studenter ved HiNT et prosjekt hvor de skal utvikle et lekeområde i skogen kun ved bruk av naturmaterialer. Skolen satser på å bruke mye tid ute. En nedlegging vil berøre over 100 barn. I 2002 er det ca. 73 skole-elever og ca. 30 barnehagebarn ved oppvekstsenteret. Får oppvekstsenteret bestå vil tallet kunne øke. Potensielle tomtekjøpere venter på en avklaring av skolestrukturen. Forsvinner skolen og barnehagen, vil ikke kommunen få igjen de investeringene som er gjort ved etablering av et boligfelt i bygda. Det må ikke gjennomføres strukturendringer for enhver pris! Hvorfor legge ned en skole uten at det gir økonomiske innsparinger? Og hvorfor legge ned en av de barnehagene som er billigst å drive for kommunen? Sjekk tallene en gang til, og husk at det er noe som heter samfunnsøkonomi også. Foreldrerådet ved Okkenhaug oppvekstsenter, 30. august 2001 *kommentar/nytt innspill:* ^
30.08.01	Norsk Lærerlag Levanger - Lærerforbundet i Levanger Innledning. Norsk Lærerlag Levanger mener at omstillingsarbeid må starte innenfra i organisasjonen. Vi må først se på hva som er bra og hva som er dårlig før vi går videre. Jfr. erfaringene fra OU-98. Konsulentfirma og reklameskapere kan ikke fortelle oss hva vi skal gjøre for å få ting bedre. Konsulentfirmaet KPMG som Levanger kommune har engasjert, har solgt et produkt med flat struktur uten etater. Det er selvsagt et firma sin rett å selge produktene sine, men vi ser klart at konsulentfirmaet har et fastlåst syn på kommunal organisering. En dårlig kommuneøkonomi er et uheldig utgangspunkt for en fornyingsprosess. I fornyingsarbeidet har 16 grupper lagt ned et grundig utredningsarbeid. Mye av dette er lagt til side i sluttrapporten. Sluttrapporten blir mer et rent sparedokument. Tidsaspektet i gjennomføringen av Forny2001 bærer preg av man har det travelt. Så travelt at det skaper stor uro blant de ansatte. Med prosessen i helse- og sosialetaten friskt i minne, er Norsk Lærerlag Levanger bekymret for at man over hodet ikke tar lærdom fra dette med seg i den videre prosessen og tidsplanen. Skole- og barnehagestruktur I kommunestyremøtet 18.04.01 ble det vedtatt at skolestrukturen er fastlagt ut denne valgperioden. Rådmannen bekreftet i møtet at de vedtatte tiltakene i sak 27/01var tilstrekkelig til å bevare skolestrukturen ut valgperioden. Norsk Lærerlag Levanger forventer derfor at vedtaket blir stående. Konsekvensene av tidligere nedleggelser må følges opp. Høringsutkastet foreslår å legge ned flere barnehager. Norsk Lærerlag Levanger mener behovet for barnehageplasser må utredes før barnehager legges ned. To nivå kommune - flat kommunal struktur Kan Forny 2001 gjennomføres uten at kommunal struktur forandres? Norsk Lærerlag Levanger mener at eksisterende modell med etater ble gjort meget effektiv etter omorganiseringen etter OU-98. Derfor bør det være fullt mulig å nå målene i Forny 2001 uten å velte hele kommunestrukturen. Mister vi noe av kompetansen i kommunen ved overgang til en to nivå kommune? Det går raskt å rive ned kompetanse som det er brukt tiår på å bygge opp. Norsk Lærerlag Levanger stiller spørsmål om det som tidligere er gjort i de enkelte etater ikke har holdt mål når det så brått blir viktig å få en helt ny modell. Opplæringsloven § 13 – 1 siste ledd: ”Kommunen skal ha skolefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået.” Norsk Lærerlag Levanger mener at det i en to-nivå organisasjon sier seg selv at en person i RLG da må inneha skolefaglig kompetanse. Har vi gjennomført alle vedtak fra OU 98, og har vi sett virkningene av dem? OU gav oss mange erfaringer, men ble avsluttet før vi fikk evaluert virkningene av vedtakene. Sluttrapporten har valgt å endre hele strukturen i kommunen og sette sin lit til at dette vil gi økonomisk vinning i stedet for å fortsette forbedringene innen eksisterende struktur. Resultatenheter Hva innebærer innføring av resultatenheter i Levanger kommune? Hvilke konsekvenser får det for ledere, arbeidstakere og brukere? Hvordan vil den pedagogiske kompetansen på undervisningsetaten bli tatt vare på? Norsk Lærerlag Levanger er opptatt av kommunens skole- og barnehagefaglige kompetanse og støttefunksjoner i denne prosessen. Kommunen har kompetente medarbeidere i et system som fram til i dag har ivaretatt arbeidsoppgaver meget godt opp mot enhetene. Hvordan skal velfungerende funksjoner ivaretas i en to nivå modell? Norsk Lærerlag Levanger mener at dette ikke kommer klart fram i gruppe 11 sin rapport. 1. Fristilling av ledere En sammenslåing av flere enheter til resultatenheter vil være i strid med grunnskolelovens krav til rektorer og barnehagelovens krav til styrere. Jfr. Opplæringslovens § 9-1,2 og Barnehagelovens § 16. NLL ber om at punktet om fristilling begrunnes i en lovhjemmel. Dersom en slik lovhjemmel ikke finnes, vil Norsk Lærerlag Levanger gå imot et slikt fristillingsforslag. 2. Lederavtaler Norsk Lærerlag er prinsipielt i mot at det inngås såkalte lederavtaler mellom leder og dennes nærmeste overordnede som bl.a. fastsetter: resultatkrav hvordan arbeidet utføres lojalitetsplikt individuelle og/eller tariffstridige lønnsbestemmelser hva som vil skje om overordnede ikke er fornøyd med resultatene Dersom det allikevel skal inngås slike avtaler må disse tilpasses fagområdet undervisning (barnehage og skole). Oppsummering/konklusjon ”Levanger – triveligst i Trøndelag” er slagordet for Levanger kommune. Hvordan blir vi triveligst for foreldre, barn og ansatte? Ved å legge ned skoler og barnehager, og øke barnehage- og SFO-satsene? Ved å slå sammen skoler og barnehager slik at lederen mangler nødvendig faglig kompetanse og blir mindre fysisk tilstede? Ved å desentralisere oppgaver og ansvar til styrere og rektorer slik at det skapes et lojalitetsproblem, - og at de administrative oppgavene må prioriteres i forhold til de pedagogiske ansvaret? Ved å fjerne kompetanse på ulike områder i administrasjonen? Det er viktig at barnehage- og skolesektoren viser vilje til fornyelse. Spørsmålet er på hvilke premisser fornyelsen skal skje. Vi kan ikke tillate en utvikling der egenarten til barnehagen og skolen blir borte i bedriftsøkonomisk terminologi, og der hensynet til barna og elevene blir borte i bedriftsøkonomiske mål for effektivitet og lønnsomhet. Kvalitet og mangfold i utdanningssektoren får vi når vi setter barna og de unge i sentrum. Norsk Lærerlag Levanger forventer at denne høringsuttalelsen legges ved saken fram til kommunestyremøtet 19.09.01. Levanger 30.08.01 Ellen Onshuus Eriksen Berit Sunnset Torkjel Øyen Leder NLL Leder avd. Førskolelærere Leder avd. Skoleledere Lærerforbundet i Levanger støtter Norsk Lærerlag Levanger sin uttalelse. Norsk Lærerlag Levanger og Lærerforbundet organiserer alt pedagogisk personale i Levanger kommune så nær som ca. 10 skoleledere som er organisert i et annet forbund. Bjørnhild Bremer Htv Lærerforbundet \| *kommentar/nytt innspill:* ^
30.08.01	Markabygda SU \| (kart) Kommentarer til resultatenhetsprinsippet: Vi ønsker fortsatt å beholde den pedagogiske lederen til å ivarteta alle elevers, læreres og skolers interesser. De to kommunalsjefstillingene i rådmannens team må besettes av en sosial/helseansvarlig og en pedagogisk ansvarlig. Videre vil vi si oss uenig i prosjektgruppens forslag når det gjelder skolestrukturen i kommunen. Vi etterlyser fortsatt et oppsett over innsparing v/skolenedleggelser før vi kan godta at skolenedleggelser gir gevinst. Oppsettet bør bl.a.ha med investeringer, økt skyssutgifter og økte utgifter ved mottakerskole. Økt bruk av skoleskyss begrenser elevenes fysiske aktiviteter, som på sikt vil gi ekstra utgifter. Å tilstrebe større skoleenheter etter at 6-åringene kom inn i skolen, virker noe meningsløst. Vi har aldri tidligere i skolehistorien stått ovenfor en reform som i pedagogikk- og nærmiljøtenking skulle styrke de små kretsskolene slik som nå. Miljøet skapes ikke av storsamfunnet. Det blir skapt av foreldrene, elevene og de tilsatte i et fruktbart samspill der alle får et spesielt eierforhold til skolen. Det skapes en vi-følelse og en vår-følelse. Dette er skolen vår…En slik følelse skaper glede, entusiasme og engasjement, slik at skolen blir en kulturarena, et kulturelt fyrtårn i lokalsamfunnet. Elevene vil føle en naturlig tilhørighet, nærhet og- med det –trygghet til skolen. Dermed er vi inne på noe av det som er forutsetningen for et godt læringsmiljø, som nettopp er avhengig av denne tryggheten, oversiktligheten, dette samspillet og samarbeidet mellom heimen, skolen og nærmiljøet. Vi stiller spørsmål om at kommunens etiske retningslinjer er lagt til grunn i denne behandlingen. Vi tenker spesielt på (sitat) ”ærlighet, åpenhet, redelighet i all sin virksomhet.”(sitat slutt) Markabygda 30/8-2001 Asle Granås (s) Liv Marit T. Andresen (s) Bodil Rønning (s) Halvor Vinje (s) Arild Dahl (s) leder Britt Mølnås (s) sekr. *kommentar/nytt innspill:* ^
se neste side >>

<< DIN mening | Fornyingsprosjektet>>