1. Overordna nivå utgjør Rådmann med to kommunalsjefer (RLG). Disse utgjør kommunens administrative toppledelse. Underlagt RLG legges en utviklingsenhet (utredning, saksbehandling og pådriver for utviklingsarbeid)

2. Resultatenheter som dekker både tjenesteytende virksomhet og støtteenheter og kommunale selska.p. Utøvende nivå utgjør all intern og ekstern tjenesteyting

· Grunnlaget for den nye organisasjonen skal preges av at:

1. Brukere og innbyggere er kommunens oppdragsgivere

2. Positivt menneskesyn ligger til grunn for alt arbeid

3. Totalkvalitetstenkning og målstyring er grunnfilosofien i organisasjonen

4. Medarbeidertilfredshet er forutsetningen for gode resultater

· Sikre helhetstenkning ved å fokusere på totalledelse/balansert målstyring. Dette skal oppnås ved iverksettelse av felles lederopplæring og inngåelse av lederavtaler.

2. Tilpasse den politiske strukturen til ny organisasjonsmodell (to-nivås modellen):

· Kommunestyret reduseres fra 53 til 35 representanter

· Formannskapet reduseres fra 13 til 9

· Komiteene i sin nåværende form avskaffes. Det opprettes en komité for drift og en for planlegging og utvikling. Komiteene bør ha 11 representanter

3. Utviklingen av fornyet kommune skal gjennomføres for å sikre:

· Gjenvinning av økonomisk balanse og økt handlefrihet

· Forbedret tjenesteproduksjon og service

· Levanger kommune skal fremstå som en organisasjon

Omstillingsprosjektet føres videre på grunnlag av de tilrådinger som ligger i denne innstillingen fra prosjektleder.

Rådmannen må ha nødvendig handlefrihet til å gjennomføre vedtatte tiltak og å iverksette prosesser/ prosjekter for å sikre måloppnåelse.

2. Bakgrunn og mål

2.1 Bakgrunn

Levanger kommune var ved inngangen til budsjettåret 2000 i svært alvorlige økonomiske situasjon med 37,2 mill. kr i akkumulert underskudd pr 31.12.99. I tillegg mottok kommunen i 1999 11 mill. kr i forskudd på rammetilskuddet. Slik at det reelle akkumulerte underskuddet var på 48 mill kr. pr. 01.01.00.

På denne bakgrunn etablerte kommunestyret i Levanger ”Fornyingsprosjektet”. Fylkesmannen har bidratt med økonomiske midler til gjennomføring av omstillinga.

Ved oppstarten våren 2000 vedtok kommunestyret følgende hovedmål og delmål for arbeidet:

2.2 Forstudien

For gjennomføring av fornyelsesprosjektet ble det valgt en trefaset prosjektmodell:

Høsten 2000 ble det med bistand fra KPMG gjennomført en forstudie som foreløpig konkretiserte kommunens omstillingsbehov til 30 mill. kroner og foreslo hele 16 ulike temaer for nærmere forprosjektering.

Denne rapporten inneholder oppsummering av forprosjektfasen og forslag til gjennomføringsfase.

2.3 Mål for totalprosjektet

Selv om hovedgrunnen til Levangers fornyelsesprosjekt ligger i den kommunaløkonomiske situasjonen, har kommunen vært opptatt av å gjøre prosjektet til noe mer enn en ”økonomisk hestekur”. Kommunestyrets mål for fornyelsesarbeidet 2000 – er videreført og konkretisert i forstudien i fire ulike målperspektiver:

· Mål for Levanger som lokalsamfunn

· Mål for Levangers kommunens tjenesteyting til innbyggere og næringsliv

· Mål for utvikling av kommunens organisasjon og medarbeidere

· Mål knyttet til ressursbruk og økonomi

*1.Samfunn*	a) Kommunens årlige befolkningsvekst for de neste 4 år er minimum 0,5 % i snitt (måles fortløpende) b) 75 % av bedriftene sier de er godt eller meget godt fornøyd med kommunens bidrag i næringsutviklingsarbeidet – målt i løpet av året 2002
*2. Tjenester*	c) For 80 % av kommunens tjenester (KOSTRA-funksjoner) skal tjenestenivå og kvalitet være definert og kommunisert ved hjelp av serviceerklæringen pr. 01.01.03
*3. Organisasjon*	d) Kommunens tjenesteapparat skal være organisert i resultatenheter med klart ansvar, myndighet og resultatkrav fra 1.1.02 e) 75 % av Servicetorget/Informasjonens interne og eksterne brukere skal være godt eller meget godt fornøyd med servicen ved utløpet av 2001 f) 75 % av brukerne av de interne støttefunksjonene skal være godt eller meget godt fornøyd med disse tjenestene ved utløpet av 2001 g) En felles ledelsesplattform skal være etablert fra 1.1.02 som første resultat av kommunens interne lederskole
*4. Økonomi*	h) Kommunens akkumulerte underskudd og forskudd på statlige rammeoverføringer skal være ”tilbakebetalt” senest regnskapsåret 2003 i) Kommunens budsjetterte netto driftsresultat skal gradvis forbedres til å utgjøre 3 % av totale driftsinntekter fra og med budsjettåret 2005

2.4 Mål for forprosjektfasen

Innenfor de samme fire målperspektivene, har målene for forprosjektfasen vært:

1.Samfunn	a) Kommunens engasjement, organisering og bidrag i forhold til nærings- og boligbygging skal være gjennomgått, og event. endringer skal være vedtatt b) Plan og premisser for rullering av kommuneplanen i inneværende kommunestyreperiode skal være lagt
2. Tjenester	c) Struktur og tjenestetilbud innenfor skoleområdet skal være gjennomgått og vedtatt d) Struktur og tjenestetilbud innenfor helse/omsorgsområdet skal være gjennomgått og vedtatt e) Den totale kjøkkentjenesten innenfor omsorgsområdet skal være gjennomgått og vedtatt f) Sosialtjenesten skal være gjennomgått g) Kommunens rolle som boligtilbyder/-aktør skal være restrukturert h) En felles forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygnings- og eiendomsmasse skal være fullt ut etablert fra 1.1.02 i) Bestiller-Utfører-Mottaker modell skal være utredet og klar for gjennomføring innenfor deler av det kommunal-tekniske området j) Debatten om nye kulturstrategier skal være reist
3. Organisasjon	k) Inndeling av kommunens virksomhet i resultatenheter skal være utredet og vedtatt l) Nytt styringssystem skal være utredet og vedtatt med sikte på implementering i forbindelse med Strategi- og økonomiplan 2002-2005 m) Strategi for bruk av IKT i fornyelsesarbeidet skal foreligge og være vedtatt n) Lederskole skal være utredet og første semester (høst 2001) planlagt i detalj
4. Økonomi	o) Konsekvensjustert økonomiplan med forslag til økonomisk omstillingsplan skal foreligge for behandling 01.04.01 p) Utkast til strategi- og økonomiplan for 2002-2005 skal foreligge for behandling innen 15.06.01

2.5 Evaluering av forprosjektfasen

Forstudien ble behandlet av kommunestyret 17. januar 2001. I januar startet forprosjektarbeidet opp med 16 ulike prosjektgrupper som har arbeidet fram til mai. Det har vært lagt ned en stor arbeidsinnsats fra prosjektmedarbeidere og -ledelse som samlet i stor grad har gitt svar på de mandatene som ble gitt som oppdrag.

I forhold til den økonomiske omstillingsbehovet viser det seg at noen av gruppene bare delvis har besvart mandatet om å konkretisere en målbar økonomisk omstillingsgevinst. Der dette er ufullstendig har prosjektledelsen fullført denne delen i foreliggende samlerapport med økonomisk omstillingsplan.

Delrapportene har dannet et svært verdifullt grunnlag for hovedrapporten. Det er likevel slik at hovedrapporten på flere områder har avvikende og forsterkede tilrådninger i forhold til delrapportene.

3. De viktigste anbefalinger fra delprosjektene

3.1 Delrapport 1 – Bolig og næringsutvikling

3.1.1 Mandat

· Gi en oversikt over kommunens mål og strategier, virkemidler og ressursbruk innenfor næringsutvikling og boligbygging

· Gjøre en vurdering av om kommunens totale innsats og bidrag er optimal eventuelt fremme forslag til endringer

Viktigste anbefalinger

· Tilrettelegging for boligbygging og næringsutvikling har få tangeringspunkter

· Tomteselskapet er kommunens viktigste instrument i boligtilretteleggingen – står for 95 %

· Utbyggingsavtaler tas i bruk for private feltutbyggere

· Høg sats for tilknytningsavgift vurderes i ”bymessige strøk”

· Næringsarbeidet i Levanger er akkurat restrukturert – ikke grunnlag for endring nå

Videreføres i hovedrapporten

· Utbyggingsavtaler tas i bruk som kommunalt styringsverktøy i forbindelse med all feltutbygging – også i regi av tomteselskapet

· 25 % av brutto eiendomsskatt for verker og bruk vurderes tilbakeført til næringsutvikling/næringsfondet f.o.m. 2004

3.2 Delrapport 2 – Kommuneplanmelding

3.2.1 Mandat

· Gi status i forhold til gjennomføring/måloppnåelse kommuneplan 1998-2010

· Vise utviklingstrekk og utfordringer i Levangersamfunnet bla. ved hjelp av tre alternative scenariebilder

· Vurdere kommuneplanen som styringsverktøy og foreslå opplegg for rullering av kommuneplanen

Viktigste anbefalinger

· Det lages en kommuneplanmelding i bakkant av forprosjektfasen (høsten 2001)

· Det startes opp en prosess for rullering av kommuneplanen med vedtak ny plan juni 2003

· Det synes vanskelig å få kommuneplanprosessen og –dokumentet til å fungere som politisk og administrativt styringsverktøy

Videreføres i hovedrapporten

· Det lages en kommuneplanmelding mot slutten av inneværende kommunestyreperiode

· Det kjøres ikke i gang ny kommuneplanprosess i inneværende periode - politisk og administrativ styring konsentreres til nærværende strategi- og omstillingsplan

3.3 Delrapport 3 - Skole- og barnehageplan

3.3.1 Mandat

· Vise alternativ ressursbruk i skole/barnehage innenfor dagens ramme og dagens ramme minus 5 %

· Identifisere effektiviseringsområder utover strukturendringer

· Utvikle metoder for måling og sammenligning av kvalitet og økt brukermedvirkning

Viktigste anbefalinger

· Gjennomføre endringer/nedlegginger i skolestrukturen som vil gi 3 mill. i innsparinger. Forslaget allerede avvist av kommunestyret

· Resten av mandatet ikke besvart

Videreføres i hovedrapporten

· Selv om delkonklusjonene fra denne gruppen ble avvist i april i år, vil vi i hovedrapporten finne det nødvendig å gjenta forslagene, da alternativene er mer skadelige

3.4 Delrapport 4 – Helse-, sosial- og omsorgsplan

3.4.1 Mandat

· Vise framtidig struktur, kvalitet og ressursbruk innenfor hovedtjenestene i HSO med to alternative ressursrammer – dagens og dagens minus 5 %

· Vurdere modeller for tverrfaglig samarbeid, interkommunalt samarbeid og samarbeid med andre aktører

· Utvikle metoder for måling og sammenligning av kvalitet og økt brukermedvirkning

Viktigste anbefalinger

· Lage ny og samlet plan for Helse-, Sosial- og Omsorgsområdet, dvs. mandatet i hovedsak ikke besvart

Videreføres i hovedrapporten

· Strukturelle endringer innenfor HSO-området foreslås direkte i hovedrapporten – dels i enkeltsaker som går parallelt med fornyelsesprosjektet

3.5 Delrapport 5 - Kjøkken

3.5.1 Mandat

· Utrede modell for og besparelser ved overgang til ”sentralkjøkken”

· Vurdere tiltak for økt kostnadseffektivitet ved dagens kjøkkenløsning

· Vurdere samarbeid med andre storkjøkken, eventuelt konkurranseutsetting

Viktigste anbefalinger

· Uansett valg av løsninger, gir løsningen en redusert kostnad

Videreføres i hovedrapporten

· Gevinsten legges inn i økonomisk omstillingsplan

· Iverksettes fra 01.01.02. Ansvarlig HSO-sjefen

3.6 Delrapport 6 - Sosialtjenesten

3.6.1 Mandat

· Lage en utviklingsplan for sosialtjenesten som reduserer dagens kostnader med a) 5 % og b) 10 %

Viktigste anbefalinger

· Gjennom endret organisering, ledelse og styring kan kostnadene innenfor sosialtjenesten reduseres med henimot 2 mill. kroner i løpet av en toårsperiode – uten at dette går utover brukernes rettigheter/livssituasjon

Videreføres i hovedrapporten

· Gevinsten legges inn i økonomisk omstillingsplan

· Iverksettes umiddelbart. Ansvarlig: HSO-sjefen

3.7 Delrapport 7 - Boligforvaltning

3.7.1 Mandat

· Vurdere ulike organisasjons- og selskapsmodeller for kommunens boligmasse

· Vurdere mulig kommunaløkonomisk gevinst ved ulike modeller

· Fremme forslag til hvordan boligbehovet for grupper med spesielle behov kan ivaretas uavhengig av organisasjonsform

Viktigste anbefalinger

· Kommunens samlede boligforvaltning organiseres som egen resultatenhet med kommunalt foretak (KF) som selskapsform

· Boligmassen antas å ha en verdi på 130 mill. – kommunen kan ”overføre” 100 mill. i gjeld til selskapet

· Boligsosial handlingsplan lages for å ivareta grupper med spesielle behov på boligmarkedet

· Stiftelsen utleieboliger og A/S Jernbanegata 14 b opphører

Videreføres i hovedrapporten

· Kommunens samlede boligmasse overføres til eget KF f.o.m. 1.1.02

· Stiftelsen utleieboliger og A/S Jernbanegata 14 b opphører.

· Effekten av 100 mill. i gjeldsfrigjøring legges inn i økonomisk omstillingsplan

· Rettigheter/policy overfor grupper med spesielle behov i boligmarkedet sikres gjennom egen serviceerklæring

3.8 Delrapport 8 – Bygge og eiendomsforvaltning

3.8.1 Mandat

· Dokumentere hovedprinsippene for den felles bygge- og eiendomsforvaltning i kommunen

· Konkretisere samspillet mellom sentral BE-forvaltning og de ulike bruker/leietaker-enhetene

· Lage styringsmodell og budsjett 2001 for en samlet BE-forvaltning inklusive en effektiviseringsplan som viser dagens ressursbruk – 5 %

Viktigste anbefalinger

· Bygge- og eiendomsforvaltningen fortsetter som egen resultatenhet. Interne omorganiseringer vurderes

· Interne tjenesteytingsavtaler inngås med hver enkelt virksomhet innen 30.07.01

· Som norm for framtidig bygningsvedlikehold legges kr. 70/m2 – mot dagens forbruk på kr. 17/m2.

· Internhusleie vurderes

· Omlegging av renhold- og vaktmestertjenesten kan gi årlige innsparinger henimot 2 mill. kroner

Videreføres i hovedrapporten

· Bygge- og eiendomsdriften fortsetter som egen resultatenhet.

· Fast plan- og byggenemnd avvikles som politisk styringsorgan

· Alle resultatenheter skal ha inngått tjenesteytingsavtaler med BE-enheten innen 31.12.02

· Norm for framtidig bygningsvedlikehold settes til 70 kr./m2 og innarbeides i økonomisk omstillingsplan

· Forsert omlegging av renhold- og vaktmestertjenesten m.m. skal gi 1 mill. i innsparinger i 2002 og ytterligere 1 mill. i 2003

· Internhusleie innføres fra 01.01.02 med sikte på å optimalisere total bygningsmasse som kommunen disponerer

3.9 Delrapport 9 – Bestiller-utfører-mottaker

3.9.1 Mandat

· Gi en allmenn beskrivelse av hensikt og erfaringer med bestiller-utfører-mottaker modellen (BUM)

· Foreslå tjenester som BUM-modellen med fordel kan benyttes på innenfor det kommunaltekniske området og innenfor pleie/omsorg

Viktigste anbefalinger

· BUM-modellen innføres ikke på generelle basis i Levanger kommune, men selve tankegangen videreføres

· Maskinforvaltningen testes ut som ren utførerenhet innenfor det kommunaltekniske området

· Det opprettes en egen saksbehandler/bestillerenhet innenfor hvert pleie-/omsorgsdistrikt

· Støtteavdeling økonomi testes ut som utførerenhet for fakturainnfordring

Videreføres i hovedrapporten

· BUM representerer en klargjøring av roller i den store og komplekse kommuneorganisasjonen

· Implementering av BUM krever omfattende reorganisering og bør normalt kombineres med ambisjoner om ekstern konkurranseeksponering

· BUM betinger en stor grad av likeverdig og selvstendig organisering av bestillerleddet, utførerleddet og mottakerleddet

· Det legges ikke opp til generell videreføring av BUM-organisering i hovedrapporten/gjennomføringsprosjektet, fordi effekten i forhold til prioriterte mål for omstillings -arbeidet i Levanger synes for små. Dette er ikke til hinder for at det gjennomføres enkelt forsøk med BUM-org.

3.10 Delrapport 10 - Kulturstrategier

3.10.1 Mandat

· Utforme kommunens rolle i den videre kulturpolitikken med utgangspunkt i den kulturpolitiske status i Levangersamfunnet og kommunens begrensede muligheter til å bidra økonomisk i dette arbeidet de nærmeste år

Viktigste anbefalinger

· Kommunens kulturfaglige kompetanse må holdes samlet – kommunen må ha en kultursjef med kulturstrategisk kompetanse

· Gruppen skisser dessuten en rekke strakstiltak innenfor kulturområdet

· Gruppen mener det bør nedsettes en bredt sammensatt gruppe for å lage en strategisk kulturplan for Levanger kommune

Videreføres i hovedrapporten

· Kommunens kulturfaglige kompetanse forsøkes ivaretatt ved å opprette en egen resultatenhet jfr. gruppe 11

3.11 Delrapport 11 – Strukturgjennomgang - resultatenheter

3.11.1 Mandat

· Gjennomgå etatene med sikte på å strukturere virksomheten i resultatenheter

· Utvikle prinsipper for ledelse av resultatenhetene, bruk av lederavtaler og hvordan resultatenhetsleders skal rekrutteres

· Lage et delegasjonsreglement som er tilpassert resultat-enhetmodellen og en ajourføring av kommunens KOSTRA-ansvarskontoplan

· Lage plan for gjennomføring av ny organisasjonsmodell fra 1.1.02

Viktigste anbefalinger

· Kommunens tjeneste- og forvaltningsapparat foreslås organisert i resultatenheter med fokus på en klart definert målgruppe og maks. intern delegasjon

· I alt forslås Levanger inndelt i 44 resultatenheter med tillegg av 5 selskaper

· Lederavtaler innføres for alle resultatenheter som ledd i et større lederkonsept

· Alle lederstillinger som blir vesentlig endret ved omstillingen fristilles og lyses ut internt

· Overskudd/underskudd i forhold til egen ramme for det enkelt år, bør overføres til etterfølgende

· Gruppen foreslår at iverksettingen utsettes til 01.07.02

Videreføres i hovedrapporten

· Resultatenhetsmodellen legges til grunn for restrukturering av Levanger kommunens forvaltnings- og tjenesteapparat

· Etatene fjernes som organisasjonsnivå dvs. det legges opp til en flatere organisasjonsmodell (to-nivås) med to ledernivåer

· Øvrige prinsipper for lederavtaler, rekruttering osv videreføres i stor grad

· Opprinnelig framdriftsplan – dvs. iverksetting fra årsskiftet 2001/2002 forsøkes opprettholdt

3.12 Delrapport 12 - Styringssystem

3.12.1 Mandat

· Evaluere dagens budsjett-, økonomiplan- og årsmeldingsrutine i forhold til behovet for administrativ ledelse og politisk styring

· Konkretisere kommunens framtidige styringssystem i styringsprosesser og styringsdokumenter

· Lage mal for og prinsipper for bruk av serviceerklæringer

Viktigste anbefalinger

· Levanger tar i bruk Balansert Målstyring som nytt styringssystem sammen med elementer av Kommunikativ Ledelse for å styrke prosesselementet i styringssystemet.

· Serviceerklæringen tas i bruk – i første omgang for et mer avgrenset antall tjenester

· For å bøte på problemene med avvikende skole- og budsjettår, foreslår gruppen av budsjettåret forskyves til 01.08 til 31.07 – og vedtas på våren sammen med økonomiplanen

Videreføres i hovedrapporten

· Bruk av Balansert Målstyring og serviceerklæringer blir de viktigste fornyelseselementene i Levanger kommunes framtidige styringssystem

· Omlegging må sees i nær sammenheng med omlegging til resultatenheter, lederavtaler, økt delegasjon og fokus på resultatoppnåelse

· Forslaget om forskyvet/avvikende budsjett- og regnskapsår videreføres ikke

· Vesentlige deler av det nye styringssystemet bør iverksettes fra årsskiftet 2001/2002 samtidig med overgang til resultatenhetsmodellen

3.13 Delrapport 13 – IKT-strategi

3.13.1 Mandat

· Vurdere IKT-teknologiens mulige bidrag i fornyelsesprosjektet

· Se spesielt på hvordan internadministrative prosesser kan forbedres og hvordan tjenester kan tilrettelegges for selvbetjening

· Utvikle en løsning for hvordan kommunens serviceerklæringer kan legges på nettet – og brukertilbakemeldinger innhentes over nettet

· Vurdere bla. datasikkerhet og potensialet i et utvidet interkommunalt samarbeid

· Lage en samlet utviklingsplan for IKT for perioden 2002-2005

Viktigste anbefalinger

· IKT organiseres som en egen (intern) resultatenhet

· Konsesjonssøknad i forhold til datasikkerhet prioriteres

· IKT-opplæringen må styrkes og komme inn i faste former

· Videreføre dagens IKT-strategi - Levanger ledende kommune på IKT-bruk – sterk satsing på intra-/internett (døgnåpen kommune)

Videreføres i hovedrapporten

· På grunn av inntrufne omstendigheter har gruppen bare delvis svart på mandatet

· En justert IKT-strategi må i større grad ta opp i seg og støtte konsekvensene av Fornyingsprosjektet

· Behovet for løpende IKT-driftsutgifter (5,5 mill. pr år) og løpende investeringer (3 mill. pr. år) er lite kritisk vurdert. Nytte ikke tilstrekkelig dokumentert

· Det bør vurderes å lage en ny 2-årig IKT-strategi med fokus på å støtte gjennomføring av Fornyelsesprosjektet

3.14 Delrapport 14 - Lederskole

3.14.1 Mandat

· Kartlegge behovet for lederutvikling

· Utvikle forslag til felles ledelsesplattform

· Utvikle modell for drift av en intern lederskole

· Lage konkret forslag til gjennomføring av første semester i en lederskole – høsten 2001

Viktigste anbefalinger

· Lederopplæringen skal være generell og felles for alle resultatenhetsledere, samtidig som det er organisasjonens spesifikke behov som skal dekkes

· Det foreslås en lederskole over 3 semestre

· Første semester – høsten 2001 – foreslås med 2-dagers samling, en hjemmeperiode, samt en avsluttende dagsamling

Videreføres i hovedrapporten

· Ledelsesplattform fra gruppe 11 legges til grunn

· Forslaget til lederskole må forsterkes ytterligere slik at det i større grad knyttes opp til den krevende omstillings- og fornyelsesprosess som Levanger kommune står foran. Spesielt viktig å sikre helhetssynet

· Videre behov for lederopplæring ses i sammenheng med gjennomføring av resultatenhetsmodellen

3.15 Delrapport 15 – Økonomisk omstillingsplan

Det vises til kapitel 4 som har en total gjennomgang av den økonomiske situasjonen basert på bla. dette delprosjektets arbeid.

3.16 Delrapport 16 – Politisk styringsstruktur

3.16.1 Mandat

· Evaluere dagens politiske styringsstruktur/-kultur

· Vurdere om brukere/innbyggere bør gis større innflytelse gjennom ulike former for brukermedvirkning/-styring

· Vurdere samspillet mellom politikk og administrasjon – og eventuelt forbedringsområder/-tiltak

· Utarbeide forslag til endringer i politisk styringsstruktur/-kultur i inneværende periode

· Utarbeide forslag til endringer i politisk styringsstruktur/-kultur for neste periode

Viktigste anbefalinger

· Antall representanter i kommunestyre reduseres fra 53 til 35 og formannskapet tilsvarende (flertallsinnstillingen – mindretallet vil beholde dagens)

· Antall komiteer reduseres til to – en for drift og en for plan/utvikling (flertallsinnstillingen – mindretallet vil utsette konklusjonen til kommunestyre-behandlingen)

· Gruppen fremmer en rekke tiltak som kan vurderes i inneværende periode

Videreføres i hovedrapporten

· Rapporten synliggjør på en god måte de problemer har Levangers folkevalgte har med å samle seg om omforente løsninger som alle grupperinger kan stille seg bak

· Bortfall av etatene fra 1.1.02 reiser spørsmålet om en fra samme tid burde lagt ned de faste, sektororienterte komiteene til fordel for et styrket formannskap og kommunestyre – med helhetsperspektiv - og to komiteer

· Vedtak om endret antall kommunestyremedlemmer fra neste periode vedtas inneværende år.

4. Kommuneøkonomien

4.1 Konsekvensjustert økonomiplan 2002-2005 – økonomisk omstillingsbehov

Forstudien antydet et økonomisk omstillingsbehov for Levanger kommune på:

2001	2002	2003	2004
29,9 mill.	51 mill.	34,5 mill.	31 mill.

En hovedutfordring i forprosjektet har vært å ha en enda grundigere gjennomgang av det økonomiske omstillingsbehovet, blant annet ved å lage en konsekvensjustert økonomiplan for perioden 2002-2005. Med konsekvensjustert økonomiplan menes hva som må være det økonomiske fundamentet for å sikre langsiktig ivaretakelse og drift på det eksisterende aktivitetsnivå, og hensyntatt de minimumskrav i lover og forskrifter som regulerer kommunal drift og forvaltning.

Konsekvensjustert økonomiplan 2002-2005

Med hjelp fra fagkompetanse i økonomiseksjonen samt møter med etatene, har gruppe 15 gjort en grundig vurdering av hva som bør inngå i et konsekvensjustert budsjett for år 2001. Gruppa har innhentet opplysninger fra de enkelte etater og listet opp forskjellige elementer i det beregnede tilleggsbehov som vi har kommet fram til i samråd med etatssjefer, fagkonsulenter og prosjektledelse. Dette er samlet og benevnt tillegg beregnet etatsvis og gruppert med kategori A-E. Tabellen nedenfor viser definisjonen på de forskjellige kategorier:

A	Poster som er underbudsjettert i 2001
B	Nødvendige stillinger som av budsjettmessige grunner holdes vakant i 2001
C	Utsatte kostnader, for eksempel forsømt vedlikehold på veier og bygninger
D	Økt nivå på eksisterende tjenestetilbud
E	Nye eller utsatte tiltak (regulert i lov eller forskrift)

Tilleggsbehovet er beregnet til å ligge i størrelsesorden 36 mill. kroner som et tillegg til det tidligere budsjetterte nivå for 2001. Hvordan dette er fordelt, er vist i vedlagte tabeller, og bygger på spesifikasjoner for hver etat.

I tabellen nedenfor er faktisk omstillingsbehov beregnet for perioden 2002 til 2005. I forstudien ble det presentert en foreløpig beregning av det økonomiske omstillingsbehov. Gruppe 15 har gjort en vurdering av tabellen i forstudien og slutter seg til de vurderinger og forutsetninger som er gjort av konsulentene. Denne inneholder i tillegg til inndekking av tidligere underskudd, avsetninger til real- og humankapital, krav til en driftsmargin på 3% av samlede driftskostnader, avsetning for kostnader på grunn av aktivitetsvekst som følge av befolkningsauke. Summen av dette indikerer det faktiske omstillingsbehovet og er vist i tabellen nedenfor. For perioden 2002 til 2005 utgjør dette årlig mellom 61 og 26 mill. kroner.

På grunn av det store akkumulerte underskuddet som må inndekkes i 2002, er omstillingsbehovet størst dette år, for gradvis å komme ned på et nivå på ca. 26 mill. kroner i 2005. Det er ikke realistisk at hele omstillingsbehovet kan oppnås fra 2002. Derfor er det beregnet et ”lovmessig minimumsnivå” på ca 15 mill. kroner som dekker dagens rammebehov, tillagt kategori A (poster som er underbudsjettert) og den pålagte andelen av akkumulert underskudd. Dette er det vist dekning for i de omstillingstiltak som følger bak tabellen.

Det foreslåtte omstillingsbehovet for årene 2003 til 2005 vil ligge i størrelsesorden 26 mill. kroner for år 2005. Dette dekker totalprosjektets krav til økonomisk målsetting, jmfr. 2.2 pkt 4 i forstudien.

De tiltak som foreslås med bakgrunn i gjennomførte forprosjekter gir en samlet netto gevinst på 9.8 mill. kroner i 2005 (ytterligere 0,5 mill. fom 2006). Da er det trukket fra 5,5 mill. kroner i omstillingskostnader (bla. stillings- og ressursbanken i forbindelse med rebemanning/nedbemanning). Dette er i hovedsak strukturelle grep som kort beskrives nedenfor:

Kjøkken	Det er beregnet en produktivitetsøkning for kjøkken tilsvarende 1.5 mill kroner i 2003. Det er uklart om dette kan tas ut ved sentralisering, enten ved at Innherred sykehus leverer, eller til Skogn og Levanger bo- og aktivitetssenter. Eventuelt ved ”ren” produktivitetsøkning.
Sosialtjenesten	Det etableres snarest en langsiktig løsning for lederfunksjonen ved kontoret. Innhold/funksjon i ekspedisjon og mottak redefineres. Krisehåndtering redefineres. Det utarbeides/revideres en virksomhetsplan for sosialtjenesten, med større fokus på de økonomisk mest krevende brukerne. Praksis rundt kvalitetssikring av saksbehandling innskjerpes. Dokumentasjonskravet innskjerpes. Det må skje en gjennomgang av alle sosialhjelpsmottakere som har sosialhjelp som eneste inntekt. Det etableres snarest et formelt samarbeid mellom ledelsen i trygdeetat, arbeidskontor og sosialtjenesten.
Boligforvaltning	Kommunens samlede boligforvaltning organiseres som egen resultatenhet med kommunalt foretak (KF) som selskapsform. Boligmassen antas å ha en verdi på 130 mill. – kommunen ”overføre” 100 mill. i gjeld til selskapet. Stiftelsen utleieboliger og A/S Jernbanegata 14 b opphører, og at boligene legges inn i det kommunale foretaket.
Bygg/eiendom	Bygge- og eiendomsdriften fortsetter som egen resultatenhet. Fast plan- og byggenemnd avvikles som politisk styringsorgan. Alle resultatenheter skal inngå tjenesteytingsavtaler. Omlegging av renhold- og vaktmestertjenesten m.m. Internhusleie innføres fra 01.01.02 med sikte på å optimalisere total bygningsmasse som kommunen disponerer
Resultatenheter	Resultatenhetsmodellen legges til grunn for restrukturering av Levanger kommunens forvaltnings- og tjenesteapparat Etatene fjernes som organisasjonsnivå dvs. det legges opp til en flatere organisasjonsmodell med i to ledelse/styringsnivåer Det innføres lederavtaler To nivåmodellen innføres innen 01.08.2002

I tillegg til de strukturelle grepene som har vært forberedt gjennom forprosjektene, har det vært nødvendig å gå videre inn i driften for de enkelte etater. Tiltross for K-styrets vedtak i sak 027/01 har vi ikke sett oss i stand til å skjerme Undervisningsetaten fra innsparinger. Etaten må ta sin del av innsparingene. Etatene har vært trukket inn i arbeidet med å identifisere tiltak som kan gi økonomisk effekt. De aller fleste tiltak har som konsekvens en endring (reduksjon) i dagens tjenestetilbud. Nedenfor gis en oversikt over de viktigste tiltakene i hver enkelt etat:

Fellesadm/støtteavd	Det foreslås en reduksjon for fire seksjoner, Økonomi, Kemner, Informasjonen og Personal/lønn, på til sammen 0,8 mill. kroner for år 2002 og ytterligere 0,3 mill. kroner fra år 2003. Det bør være mulig å redusere kostnadene for den politiske virksomheten fra neste valgperiode dersom forslaget om redusert antall representanter blir vedtatt. Etter en tid vil det imidlertid være naturlig å avstemme ressursene i støtteenhetene sentralt i forhold til de ressurser og oppgaver som blir pålagt de enkelte resultatenheter.
Ingen etat	Det foreslås en reduksjon på 0,7 mill. kroner fra 2002 og ytterligere 0,35 mill.kroner fra 2003. Reduksjonen i år 2002 omfatter økt avkastningskrav for kommuneskogen (0,15 mill. kr), redusert tilskudd til Næringsselskapet (0,25 mill. kroner) og reduksjon av felleskostnader (0,3 mill. kroner). Fra 2003 er det lagt inn en forventning til rammereduksjoner som følge av omorganiseringen til resultatenheter. I tillegg er det her avsatt beløp for kompetanseheving samt en fellespott for lokale lønnsoppgjør og økte kostnader vedrørende forventet befolkningsvekst.
Under Undervisning	I forbindelse med pålagt sparekrav til etatene har etaten ikke sett seg i stand til å dekke opp sin andel uten å vurdere skolestruktur. Etatens mål er ikke å provosere eller vise manglende respekt for politiske vedtak, men å synliggjøre den situasjonen etaten står overfor. Nedleggelse av Markabygda, Okkenhaug, U-trinnet på Ytterøy og sammenslåing av Ekne/Tuv. Økning av SFO-satsene Økning i barnehagesatsene Nedleggelse av 2-3 barnehager
Helse, omsorg, sosial	Produktivitetstiltak kjøkken Oppsigelse av driftsavtale med St. Eystein Generelle effektiviserende tiltak innen pleie og omsorg Reduksjon i antall lederstillinger Effektiviserende tiltak/reduksjon i antall stillinger innen barnevernet, medisinsk rehabilitering, legetjenesten og helsesøstertjenesten Effektiviseringstiltak/reduksjon i antall stillinger ved Staupshaugen verksted Slå sammen Staupshaugen verksted og LEVAFRO til en resultatenhet
Kultur, landbruk, miljø	Effektiviseringstiltak/avkastning av investeringstiltak ved Festiviteten Ikke utlysning av ledig 50% stilling på landbruksavdelinga. Opprettelse av egen resultatenhet for kultur og bibliotek. Iverksette en utredning for å klargjøre avkastningsmål for kommuneskogen.
Teknisk etat	Effekt ved nedleggelser av skoler. Bygg & Eiendom er ikke tilført administrative ressurser i med overføring av alle renholderne (og heller ikke vaktmesterne og elforsyning). Denne oppgaven må løses gjennom effektivisering av avdelingen. Fjerning av en 50% stilling ved Teknisk saksbehandling medfører at det ikke kan overføres ressurser med behandling av Bo-støttesaker. Nye oppgaver i h.h.t. forurensningsloven (fra fylkesmannen og miljøleder) må løses ved effektivisering innen etaten. Gebyrsatsene vil øke vesentlig. Gebyrsatsene vil allikevel ligge en del under satsene i en del større byer. Senking av tjenestenivået for veg ovenfor brukerne ved nedklassifisering av kommunale veger til private og bortfall av brøyting på natta og i helgene. Effektiviseringsgevinst ved at Uteavdelingen på Moan (maskinforvaltning) er foreslått som en egen resultatenhet som vil inneha ”utførerrollen” i en BUM-modell (Bestiller-Utfører-Mottaker). Har ikke tatt ut noen økonomisk gevinst her da dette først og fremst vil gi effekt på selvkostkapitlene og mindre utenfor disse områdene.

4.2 Konsekvensjustert økonomiplan for årene 2002-2005

Oversikt over foreslåtte omstillingstiltak er vist i tabellen nedenfor!

Som det fremgår av tabellen overfor, er de foreslåtte omstillingstiltakene tilstrekkelige til å oppnå prosjektets målsetning. Imidlertid må det bemerkes at de foreslåtte tiltakene fra de forskjellige prosjektgruppene ikke er tilstrekkelige til å oppnå målsetningen. I tabellen ovenfor er det tatt med ”øvrige nødvendige tiltak” for å oppfylle målsetningen. Disse er på til sammen 9-15 mill. kroner og er fordelt forholdsvis på de enkelte hovedbudsjettområder. Hvordan disse er tenkt dekket inn, er vist i tabell for hvert område nedenfor.

Forutsatt at de forskjellige omstillingstiltakene oppnås, vil kravet til økonomisk omstilling i henhold til forstudien være oppfylt før utløpet av økonomiplanperioden. Følgende diagram viser dette:

4.3 ETATSVISE RAMMER

Felles/støtteavdelingen

Basert på tabellene ovenfor er det beregnet etatsvise rammebehov i de følgende oppstillingene. Tabellene er bygd opp på samme måte for hvert enkelt område, og utgangspunktet er rammenivået tilsvarende budsjett år 2001. Det er lagt inn en generell årlig pris- og kostnadsindeks på 3% for hvert av årene i planperioden. I tillegg er det lagt til kategori A og en forholdsmessig andel av tilleggene benevnt kategori B til E ( se definisjon ovenfor!) Videre er det trukket fra de forslag til tiltak som de enkelte grupper og prosjektleder har initiert. Da fremkommer ”rammebehov” etter den ordinære gruppeprosessen i FORNY 2001. Ettersom dette for alle områdene er høyere enn de totale rammer som kan fordeles, er det senere i prosessen ( av ressursgruppa og linjeorganisasjonen), foreslått øvrige tiltak for å komme ned på rammene.

I Fellesadm/støtteavdelingen er det under kategori C ført opp nødvendig økning på budsjetter for IKT. Dette er helt nødvendige tillegg for å ivareta rasjonell drift og utnyttelse av kommunens basissystemer innenfor området, og beløpet burde strengt tatt vært enda høyere. For Fellesadm/støtteavdelingen er det foreslått reduksjoner som vist i tabell ovenfor.

De viktigste ansvarsområder innen dette hovedområde er: Politisk virksomhet inkludert diverse råd, samt støtteavdelingen, som består av følgende seksjoner; Økonomi, Kemner, Informasjonen, Flyktningearbeid/asylmottak, Plan- og utvikling, IKT og Personal/lønn.

Området har for år 2001 et rammebudsjett på 22,2 mill. kroner. Fra 1.1.2000 ble de merkantile funksjoner fra etatene samlet i støtteavdelingen. Primært utføres tjenester for de forskjellige etater i støtteavdelingen.

Det foreslås en reduksjon for fire seksjoner, Økonomi, Kemner, Informasjonen og Personal/lønn, på til sammen 0,8 mill. kroner for år 2002 og ytterligere 0,3 mill. kroner fra år 2003. For de øvrige seksjoner/områder vil det ikke være mulig å redusere vesentlig fra dagens nivå. Det bør være mulig å redusere kostnadene for den politiske virksomheten fra neste valgperiode dersom forslaget om redusert antall representanter blir vedtatt. Reduksjonene som er foreslått, vil kunne oppnås ved en gjennomgang av oppgaver, rutiner og forutsetter også at ny teknologi tas i bruk.

Støtteavdelingen vil få betydelige utfordringer ved innføring av resultatenheter, og det anbefales ikke i denne omgang å redusere området ytterligere. Ved innføring av resultatenheter, vil det imidlertid være naturlig å avstemme ressursene i støtteenhetene sentralt i forhold til de ressurser og oppgaver som blir pålagt de enkelte resultatenheter.

”Ingen etat”

Begrepet ”ingen etat” dekker i dag forskjellige felleskostnader; Næringsmiddelkontroll, Kommuneskogene, Den Norske Kirke, revisjon og andre felleskostnader, bl.a. husleie for rådhuset. I tillegg er det pr. i dag kostnader vedrørende næringsarbeid (tilskudd og konsulentarbeid) som ikke dekkes av Næringsselskapet. Budsjettet for år 2001 er på totalt 24 mill. kroner. Under A-tiltak er det gjort en vurdering som tilsier at kostnadene for felles porto og kopiering bør økes.

Det foreslås en reduksjon på 0,7 mill. kroner fra 2002 og ytterligere 0,35 mill.kroner fra 2003. Reduksjonen i år 2002 omfatter økt avkastningskrav for kommuneskogen (0,15 mill. kr), redusert tilskudd til Næringsselskapet (0,25 mill. kroner) og reduksjon av felleskostnader (0,3 mill. kroner).

Fra 2003 er det lagt inn en forventning til rammereduksjoner som følge av omorganiseringen til resultatenheter. Fra samme år er det avsatt beløp som skal dekke økt rammebehov for Den Norske Kirke. I tillegg er det her avsatt beløp for kompetanseheving ihht. forslag for forstudien og gruppe 14, samt en fellespott for lokale lønnsoppgjør og økte kostnader vedrørende forventet befolkningsvekst.

Undervisningsetaten

I tillegg til årets rammer er det under kategori A – E ført opp nødvendige behov for å forbedre skolen kvalitetsmessig. De viktigste påplussinger til årets ramme er; oppjustering til forventet klasseantall, økt skoleskyss, spesialundervisning, timetall, assistentressurs/vikarer, kontorbemanning og fritt skolemateriell.

For å komme ned på den tildelte ramme, ser etaten ingen mulighet for klare dette uten å sette fokus på skolestruktur på nytt. Da vedtak om etatens budsjett ble behandlet i vår, ble det ikke i tilstrekkelig grad gjort vedtak som styrket skolens kvalitet og årets budsjett vil være svært vanskelig å holde.

Det foreslås derfor at skolestrukturen vurderes på nytt med de samme forslag til endringer som foreslått i vår, og som sammenfattet i tabellen ovenfor.

Alternativet til nedleggelse av skoler er at vi legger ned alle kommunale barnehager og eventuelt privatiserer de uten kommunal støtte. Kommunens andel av barnehagene er i dag 4.4 mill.(regnskap 2000) hvilket er mellom 20 og 30% av de reelle kostnadene inkl. kapitalkostnader. I denne summen inngår dessuten utgifter til funksjonshemmede barn. Disse ungene har kommunen ansvar for selv etter en privatisering ut fra rettighetslovgivninga for slike barn. Derfor vil ikke hele denne summen være et sparepotensiale.

Helse-, sosial-, pleie- og omsorgsetaten

I tillegg til årets rammer er det under kategori A – E ført opp nødvendige behov for bl. å dekke merutgifter i forbindelse med lokale lønnsoppgjør, fastlegeordningen, legevaktslokaler, rett til utvidet driftstilskudd for fysioterapeuter mm, samt helt nødvendige oppjusteringer og for å forbedre tjenesteområder kvalitetsmessig

For å komme ned på den tildelte ramme, ser etaten ingen annen mulighet en å ”angripe” tjenestetilbudet, da organisasjonsmessige tiltak allerede er gjennomført. I økonomiplanperioden vil innbyggerne i Levanger få et redusert tjenestetilbud. Dette gjelder alle deltjenestene, både det kurative og forebyggende arbeidet.

Kommunestyret har vedtatt at sykehjemsstrukturen skal vurderes. En sak om dette vil bli lagt fram for kommunestyret 5. september d.å. Hva vi eventuelt vil spare ved dette er ennå usikkert, men allerede nå kan vi slå fast at antallet sykehjemsplasser ikke bør reduseres. Dermed vil den økonomiske effekten for årene 2002-2004 bli svært små, om noen.

Kultur-, landbruk- og miljøetaten

I tiltak gruppert innenfor bokstavene A-E er det forutsatt ny kultursjef og økt bibliotekleie, hver på 500 000 kr. Etter den tid har det skjedd utvikling slik at en med resultatenhet kultur (og bibliotek) kan spare noe ledelse og utvikling og at leieprisen ikke øker så mye som forutsatt. I sum utgjør dette anslagsvis 500 000, sjøl om det er noe usikkert. I 2002 vil en trolig ha en liten omvendt effekt for resultatenhetsleder kultur, men det er usikkert hvor stor den blir.

For Festiviteten ser det ut til at inntektsida øker som en følge av investering i nye stoler. Dette medfører at vi kan redusere ramma med 100 000 kr, og forsvarer investeringa.

På landbruksavdelinga er det i øyeblikket en 50 % stilling som er ubesatt, og som er budsjettert. Den vil ikke bli utlyst, og avdelinga skal løse oppgavene innafor dagens bemanning.

Teknisk etat

For teknisk etat er det gjort en vurdering av nødvendige tiltak ut over dagens ramme. De store postene under kategori C er utsatt vedlikehold på bygninger og veier. Ut fra de senere års rammer og normtall, skulle kostnadene ligge langt høyere enn dagens budsjettramme tillater. Med en ytterligere forskyvning i tid vil problemet øke og faren for ekstrakostnader øker. Under kategori D er det ført opp ressursøkning for plan- og oppmålingsavdelingene både pga. underbemanning og forventning til vesentlig merbelastninger i de kommende år, ikke minst som følge av planene om kraftvarmeverket.

Som det framgår av lista, er de fleste tiltak økte gebyrinntekter. Noen av disse er svært drastiske (plansaker). Det er satt ned et ”ad-hoc”-utvalg for å se på ny utforming av vårt gebyrregulativ og nivå i forhold til ”selvkost”. Her vil en også se nærmere på andre gebyrer som ikke er tatt opp nedenfor, bl.a. timepriser på personer som blir leid ut. Vi undersøker også mulighetene for andre gebyrtyper, bl.a. innenfor brannvesenet

Som bakgrunn for tallene for de økte gebyrinntekter, er det gjort en del grove vurderinger av medgått tid til saksbehandling innenfor de enkelte avdelinger. Anslåtte gebyrer ut fra saksmengde ligger under flere kommuner selv med den foreslåtte økningen.

Salg av digitale kart er noe usikkert. Dette er derfor ikke ført opp før i 2003. Inntektene her blir i h.h.t. geovekstavtalen fordelt mellom flere aktører – 33 % til kommunene

Innsparingene for Gjemble skole og Nesset u-skole er en del av effekten ved nedleggelse av skolene og samordning av vaktmestertjenesten i denne forbindelse.

I tillegg til inntektene vedr. avtalen med Frosta kommune, blir det innenfor brann- og feiervesenet foreslått et nytt gebyr for utløsing av unødvendige alarmer (etter 1 ”gratis”).

Innenfor driftsavdelingen er det foreslått redusert tjenestenivå. Dette gjelder nedklassifisering av kommunale veger som tidligere foreslått (”strukturendring”) og brøyting, f.eks. kutte ut brøyting på natta og i helger. Dette vil selvsagt kunne være problematisk for brannvesen, sykebiler etc.

Reduserte utgifter på gatelys fås ved redusert brenntid kveld og morgen. Forutsetter en investering for at gevinsten skal kunne tas ut – 300.000 kr.

4.4 Sammendrag hovedoversikt og tildelte rammer

I tabellen nedenfor er de forskjellige inntektsposter som utgjør de frie inntekter foreslått. Skatter/avgifter, inntektsutjevning og rammetilskudd er beregnet etter en prognosemodell som er utviklet av Kommunenes Sentralforbund (KS). Her er det lagt inn forutsetninger for bl.a. skattevekst, befolkningsutvikling og de forskjellige typer tilskudd. Bl.a. er skjønnstilskudd ført opp med et årlig beløp på 6 mill. kroner som tilsvarer det nivået kommunen ligger på i år 2001. Eiendomsskatt er forutsatt beholdt i sitt nåværende omfang, med en sats på 0,4 % både for verker og bruk og generelt i bymessig strøk, fra og med budsjettåret 2002. Kompensasjon for moms og grunnskolereform 97 er også forlenget med samme nivå som det har ligget på de siste år.

Fra de nevnte inntekter er det gjort fradrag for finanskostnader som er beregnet etter det vedlagte forslag til investeringsbudsjett (se nedenfor) samt renter og avdrag for de lån kommunen har pr. 2001. Nye lån er beregnet til 7% årlig rente for hele perioden, mens gamle lån, hvor rentesatsene varierer av ulike årsaker, (bl.a. fast og flytende rentebetingelser), i gjennomsnitt ligger på ca. 6,75%, tilsvarende dagens nivå. Denne satsen er brukt på gamle lån for hele planperioden.

Fra inntektene er underskudd dekket etter de minimumsbeløp i hht. kommuneloven, hhv. 7,2 25 og 10 mill. kroner for årene 2001 til 2003.

Til fordeling fremkommer da et totalbeløp på 361 mill. kroner i 2002, som øker pga. pris- og kostnadsindeksen til 419 mill. kr i 2005. I tillegg til den årlige prisveksten ligger det i beregningsmodellen økning bl.a. som følge av utvikling i skatter og befolkning.

Hvordan rammen er fordelt, fremkommer i tabellen nedenfor, og er et resultat av de beregningstekniske oppstillinger som er gjort i tabellene for hvert enkelt område (se ovenfor).

I diagrammet nedenfor er det grafisk vist utviklingen av de forskjellige inntekter for planperioden.

Det neste diagrammet viser utviklingen i ”finanskostnader”. Her er tatt med utviklingen av netto finanskostnader, inndekking underskudd og hva som er dekket inn i hht. kravet til 3% driftsmargin. Driftsmarginen er et resultatkrav som dersom det ikke blir overskridelser, vil føre til et resultatmessig overskudd. (Kan også defineres som krav til egenkapitalinntjening som kan benyttes til framtidige investeringer). I forstudien var det lagt opp til et krav på 3% margin ved slutten av planperioden (2005) . Som det vil fremgå av tabellen, dekkes dette kravet fra ca. medio 2003. Dette som en følge av at kommunen tilpasser sitt kostnadsnivå fra og med 2002 til de akkumulerte underskudd og dermed vil delvis kravet til driftsmargin være innfridd fra medio 2003.

4.5 INVESTERINGER

I tabellen nedenfor er det vist oppdatert og detaljert investeringsbudsjett for planperioden. Bak tabellen er det gitt kommentarer til en del av de prosjektene som er foreslått i budsjettet.

Bakerst i tabellen er det beregnet hvor stor del av de totale investeringene som vil gi utslag på avdrag og renter i kommunens driftsbudsjett. Dette er driftsbudsjettet avstemt mot. Under disse postene (renter og avdrag) er det også tatt inn den effekt en eventuell avhending av boliger vil gi, forutsatt at anbefalingene om etablering av et kommunalt foretak følges, og dette foretaket kjøper boligene til angitt takst som finansieres ved nye låneopptak. Salgssummen for kommunen kan da brukes til nedbetaling av gjeld, med påfølgende reduksjoner i rente og avdrag på anslagsvis 2,9 mill. kroner i 2002. Se for øvrig anbefalinger fra gruppe 7: Boligforvaltning.

4.6 KOMMENTARER TIL INVESTERINGSBUDSJETT 2001 – 2005

SKOLER M.M.

Åsen barne- og ungdomsskole:

Utbygging kun aktuelt ved økt klassetall.

INSTITUSJONER/BOLIGER

Ombygging Breidablikktunet, sykehjem:

Opprinnelig var det beregnet ombygging av sykeheimen uten flytting av distriktstjenesten. Da var sokkeletasjen stor nok. Det er nå medtatt 202 m2 nybygg til sykehjemmet. En god del arealer i 1.etasjen/underetasjen på den nye boligdelen ”skyldes” innholdet i sykehjemsdelen. Samlet økning på 874 m2 gjør at budsjettet må økes fra ca. 22,5 mill til kr. ca. 36,5 mill kroner.

Omsorgsbolger Breidablikktunet:

Boligdelen har fått andeler av 1. etasjen og arealet er samlet for denne delen økt med 888m2. Arealøkningen utregnet etter kr. 16.000,-/m2 gjør at budsjettet må økes fra ca. 45 mill kroner til 61 mill kroner.

Romprogram for utbygging av Breidablikk vil gi en samlet utbyggings-kostnad på kr 97,5. Planene forutsettes gjennomgått på nytt innenfor en total investeringsramme på 90 mill.

Boliger(omsorgsboliger):

Etter oppgaver fra helse- og sosial er det et stort behov for boliger til funksjonshemmede og til personer med psykiske lidelser. Byggeområder er klarert både i Nordsivegen og i Marknadsvegen.

KULTUR/MILJØTILTAK

Eidsbotn –erosjonstiltak:

P.g.a. strømningsforholdene i Eidsbotn blir stranda på nordsida utgravd. Kommunen her fått henvendelse fra grunneieren som hevder at dette skyldes utfylling på Moan og forlanger at stranda blir steinplastret. Foreslår at det i 2002 blir foretatt nødvendige vurderinger av strømningsforholdene i Eidsbotn slik at ”riktige” tiltak blir foretatt for å hindre erosjon. Investering i tiltak i 2003.

Bibliotek – inventar:

Det er foreslått avsatt 400.000 kr. til nytt inventar foreslått til nytt bibliotek i Postens lokaler.

Erverv friområde Kjønstadmarka:

Prosjektkostnadene er tatt ut. Må inngå i feltutbyggingskostnadene.

BYGNINGER

Rehabilitering kommunale bygg:

Under forutsetning av at vi får inn separate midler til brannsikring av bygg og økte midler til enøk kan vi redusere rehab. bygg i 2003 og 2004.

Brannsikring av bygg:

Det vil være nødvendig med investeringsmidler her så lenge vedlikeholdet er på nåværende nivå. Behovet er beskjedent anslått.

Inneklimatiltak:

Innklimatiltak er i perioden satt opp samlet med 15 mill kroner for resterende skoler og barnehager. Her er det da regnet med at Mule og Hegle skole inngår sammen med de forestående restaureringsarbeidene. Gammelbygget på Levanger skole er ikke medtatt, da strukturvedtakene gjør at bygget sannsynligvis ikke blir brukt.

Det er ikke funnet rom for rehabilitering inkl. ventilasjon/inneklimatiltak gammelskolen på Mule. Eventuelle inneklimatiltak må løses innen de avsatte midler på denne posten.

Av de gjenstående bygningene kreves store investeringer for å oppgradere anleggene på ungdomsskolene på Skogn og Frol, hver med ca. 4 mill kroner, mens Ekne, Markabygda og Ytterøy er satt opp med overslag på henholdsvis 1,25 mill,1,0 mill og 3,5 mill kroner. ( For Ytterøy er lokalene i administrasjonsbygget inklusive.)

Enøk:

Ut i fra det fakta at energiprisen er økt kraftig og sannsynligvis kommer til å øke i kommende år, er det nødvendig å satse noe mer på enøk. Uten en slik investering vil det ikke bli mulig å kunne holde energibudsjettene fremover.

BRANNVESEN

Investeringsbudsjettet bygger på en egen sak om Ny risikovurdering.

Brannbil:

Det er ikke funnet rom for brannbil 2. Stigebil og Krogløftebil er prioritert av brannvesenet foran brannbil 2.

Stigebil:

Begrunnes med ansvaret for sykehuset og flere nye boligprosjekt i sentrum med 4-6 etasjer.

Krokløftbil/tankbil 14000 l inkl. container:

Begrunnes ut fra den samme risikovurderingen.

SAMFERDSEL

Gatelys, rehabiliteringspakke:

Summen er økt for årene 2002 –2205, fra 200.000 kr. (300.000) til 500.000 kr.. Investeringsøkningen er en forutsetning for at en skal oppnå en reduksjon i drift på 50.000 kr. i 2002 og 2003 og ytterligere 50.000 kr. i 2004 og 50.000 kr. i 2005.

Kjønstadmarka:

Tomteselskapet vil starte opparbeidelse av feltet i 2003. Da vann- og avløpanleggene ikke kan prioriteres før i 2004, er også vegkostnadene først tatt med i 2004. Tomteselskapet må derfor forskuttere anleggene. Bjørklia tas ut av investeringsbudsjettet for nåværende planperiode.

5. Oppsummerende analyse – mål for omstillingsarbeidet

5.1 Endrede forutsetninger fra forstudien

· For Levanger som samfunn vil vi framheve tre vesentlige og nye forutsetninger:

· Det er gitt konsesjon om bygging av gasskraftverk på Skogn

· Kommunen har vedtatt ny strategisk næringsplan og fått konsolidert sitt næringsarbeid knyttet til Levanger Næringsselskap AS

· Tilbakegangen i folketall ser ut til å ha stoppet opp og kommunen kan igjen vise til en befolkningsøkning

· Til tross for en omfattende økonomisk tilpassing i budsjettene for 2000 og 2001, har det ikke skjedd vesentlige endringer i kommunens tjenestetilbud eller standard på tjenestene. To skoler (Finne og Solhaug) og en småskoleavdeling (Gjemble) ble vedtatt nedlagt fra skoleåret 2000/2001. Et forslag om ytterligere endringer i skolestrukturen fra og med skoleåret 2001/2002 ble avvist av kommunestyret. Pleie- og omsorgstjenesten er under vesentlig restrukturering i tråd med justert handlingsplan.

· Kommunens organisasjon er redusert med 35 årsverk i 2000. Det har siden OU98 vært gjennomført innsparingstiltak med betydelig økonomisk effekt.

· Innenfor det økonomiske området representerer følgende forhold vesentlige endringer:

· Kommunen innførte generell eiendomsskatt fra 01.01.2000

· Forskudd på rammetilskudd fra staten er inndekket

· Akkumulert underskudd/forskudd på rammetilskudd pr. 01.01.2001 er redusert til 42 mill. kroner

Samlet viser denne oversikten at Levanger allerede har gjennomført og er under gjennomføring av en betydelig omstilling og fornyelse. Fornyelsesprosjektet skal ta tak i og øke omstillingstempoet og endringsviljen, slik at de langsikte mål for fornyelsesarbeidet nås.

5.2 Fokus i omstillingsarbeidet videre

Forprosjektet har hatt delprosjekter innenfor alle perspektiver i kommunens målstruktur:

· Samfunn

· Tjenester

· Organisasjon

· Økonomi

· 1 . Næring/bolig

· 2. Kommuneplan

· 10. Kulturstrategi

· 3. Skole/ barnehageplan

· 4. HSO-plan

· 5. Kjøkken

· 6. Sosialtjenesten

· 7. Boligforvaltning

· 8. Bygg/eiendom

· 9. Bestiller/utfører

· 11. Resultatenheter

· 12. Styringssystem

· 13. IKT-strategi

· 14. Lederskole

· 15. Politisk styringsstruktur

· 15. Økonomiplan

Selv om det brede perspektivet, som er valgt for Levangers fornyelsesarbeid, er riktig, er en kommet til at det er behov for å fokusere omstillings- og fornyelsesarbeidet ytterligere i den mest intense gjennomføringsperioden som vil være 2002 og 2003. Følgende fokus/prioriteringer foreslås lagt til grunn:

Prioritet nr 1: Tiltak som bidrag til at Levanger gjenvinner sin økonomiske handlefrihet

Prioritet nr. 2: Tiltak som bidrar til at Levanger får en mer endringsdyktig og effektiv organisasjon

Prioritet nr. 3: Tiltak som bidrar til økt service- og brukerorientering av kommunens tjenester

Prioritet nr. 4: Tiltak som styrker Levangers konkurransekraft som bo-, nærings- og servicesenter

Hovedfokus i 2002 og 2003 vil være rettet mot prioritetene 1 og 2. Bruk av serviceerklæringer og systematisk brukertilbakemeldinger vil bidra i forhold til prioritet 3. En kommune med økonomisk handlefrihet og et forutsigbart tjenestetilbud anses som et viktig bidrag i forhold til prioritet 4.

5.3 Justerte resultatmål for totalprosjektet

I gjennomføringsfasen blir effektmålene for totalprosjektet og gjennomføringsfasen identiske. For å kunne operasjonalisere målene ytterligere er det behov for en bedre periodisering dvs. hva skal være målene vil skal nå i 2002, 2003 osv.

Nedenfor presenteres forslaget til konkrete resultatmål for Fornyelsesprosjektet – og som prosjektet i sin tid skal evalueres mot:

· År	· *Samfunn*	· *Tjenester*	· *Organisasjon*	· *Økonomi*
· 2002	· a) Befolknings-vekst 0,5 % · b)75 % av bedriftene fornøyd med næringsutvikl-ingsarbeidet	· a) Service-erklæringer vedtatt for 10 viktige tjenester	· a) Kommunen organisert i resultatenheter · b) Samtlige ledere har lederavtaler · c) Felles lederplattform godt etablert	· a) 25 mill. i akk. underskudd inndekket ·
· 2003	· a) Befolknings-vekst 0,5 %	· a) Service-erklæringer vedtatt for ytterligere 10 tjenester	· a) 75 % av brukerne av interne støtte-funksjoner er godt fonøyd · ·	· a) Ytterligere 10 mill. i akk. underskudd inndekket (resten)
· 2004	· a) Befolknings-vekst 0,5 %	· a) Service-erklæringer vedtatt for 10 viktige tjenester	· a) Medarbeider/ arbeidsmiljø-undersøkelse gjennomført · ·	· a) Min. 2 % i netto driftsresultat ·
· 2005	· a) Befolknings-vekst 0,5 %	· a) Større bruker-/innbygger-undersøkelse	· · ·	· a) Min. 3 % i netto driftsresultat ·

De viktigste endringene i forhold til tidligere mål er:

· Innføring av service-/tjenesteerklæringer skjer gradvis gjennom hele perioden

· Brukerundersøkelser innføres for alle viktige målgrupper – næringsliv (2002), resultatenhetene ift interne støttefunksjoner (2003), medarbeiderne (2004), total brukerundersøkelse (2005)

· Økonomiske omstillingsmål følger opprinnelig plan

5.4 Kritiske suksessfaktorer – hvordan lykkes med Fornyelsesprosjektet ?

Det finnes selvsagt ikke noe enkelt svar på hvordan vi kan lykkes med en slik omstillings- og fornyelsesprosess som Levanger dels står midt oppe i – dels står foran. Den beste ”oppskriften” ligger langs to akser:

· Gjøre noe med årsakene til at Levanger har kommet i en slik vanskelig økonomisk situasjon, sikre at vi ikke kommer opp i tilsvarende situasjoner

· Lære av andre som har lykkes med betydelige omstillingsprosesser

Hensikten med å se på årsakene, er ikke å fordele skyld i forhold til historien, men å kunne lære av den. Det er nok av eksempel på organisasjoner – også kommuner – som gang på gang går i den samme fella. For Levangers del framheves følgende forhold:

· Behov for mer helhetlig og langsiktig politisk styring. Den politiske styringen har vært svært oppdelt (sektorisert) i tillegg til at den er detalj- og driftsorientert. Dette bøtes nå på bla. ved omlegging av styringssystemet, ny politisk styringsstruktur og nye delegasjonsreglement.

· Behov for en enklere organisasjon med klare ansvars- og myndighetsforhold. Likt med mange offentlig organisasjoner har Levanger mange ledelsesnivå med uklar intern ansvars- og myndighetsdeling. Dette gjøres det nå noe med gjennom innføring av en to-nivås modell og innføring av resultatenhetsmodellen med økt delegasjon og ansvar.

· Behov for en tydeligere organisasjonskultur og ledelse. Levanger mangler en enhetlig og fast organisasjonskultur og ledelse der det er tydelig hvilke verdier som skal framelskes – og hvilke som er uønskelig. Verdigrunnlaget må bli tydeligere, hvem vi er til for og hva som forventes av oss. Dette tas det i første omgang tak i gjennom en felles lederplattform og lederavtaler, og forsterkes gjennom innføring av systematiske brukertilbakemeldinger for alle områder – både interne og eksterne.

Når det gjelder læring av andre som har lykkes, ønsker vi å trekke fram:

· Sett fokus. Ikke prøv å få gjort alle forbedrings- og utviklingstiltak på en gang. Sette fokus mot de viktigste målene – først. Dette har vi nå forsøkt med å prioritere gjenvinning av økonomisk handlefrihet først.

· Gjør målene målbare. Alt for mange omstillingsprosjekter har kjørt mot uklare og ikke-målbare mål. Dette fører til at en i neste omgang bare er i stand til å fortelle om alt en har gjort (aktivitetene), men ikke om en nådde målene. For fornyelsesprosjektet i Levanger foreslås konkrete, målbare og tidfestede mål.

· Praktisere en annen type ledelse ev. skifte ledere. Nesten alle organisasjoner som har gjort store sprang framover har skiftet hele eller deler av ledelsen. Målet er ikke nødvendigvis å skifte ut ledere for å skifte de ut, men å få ledere som utøver en helhetlig og felles ledelse. Resultatsenhetens leder utøver i praksis rådmannens oppgaver innen sin enhet. Vi foreslår i prinsippet fristilling av alle ledere i forbindelse med inngåelse av obligatoriske lederavtaler. Det vil bli ført drøftinger med fagorganisasjonene om fristilling av ledere. Dette for å sikre dagens ledere som ikke ønsker tilsvarende ny lederjobb, mulighet til overgang til annen stilling (jfr. retningslinjene for stillings- og ressursbanken).

· Invester i menneskene i organisasjonen. Medarbeiderne i kommunen representerer den største kostnaden, men er også den viktigste ressursen for tjenesteproduksjonen og fornyelsen. Skal organisasjonen endre seg må folkene endre seg. I første omgang skal det investeres i utvikling av lederne. Deretter skal lederne utvikle sine medarbeidere. Det avsettes i Levanger ekstra ressurser både til selve omstillingen/ressursbanken og generell kompetanseutvikling. Dette er overordna viktig for i hvilken grad vi skal lykkes.

· Putt ressurser i selve omstillingen - og gjør endringene så raskt som mulig. Levanger avsetter nå egne midler til omstillingsarbeidet for å kunne kjøpe inn og frikjøpe ekstra ressurser til å drive omstillingen igjennom. Det legges opp til en framdrift som minst er i tråd med opprinnelig prosjektplan – og som på flere områder er raskere enn forslagene fra delprosjektgruppene.

6. Anbefalinger Samfunn

6.1 Status

· Levanger er et samfunn som de siste 10-årene har vært i jevn vekst og utvikling

· Kommunen har en sentral – dels strategisk - beliggenhet i Midt-Norge

· Kommunen har et svært allsidig næringsliv med ei spennende sammensetning av et aktivt landbruk, internasjonal storindustri, service- og tjenesteyting samt kompetansearbeidsplasser

· Kommunen står på startstreken til å få to nye viktige vekstimpulser knyttet til beslutningen om gasskraftverk og nært forestående avklaring om ny papirmaskin på Skogn og containerhavn.

6.2 Utfordringer

Delrapport 2 – Kommuneplan – skisserer tre mulige scenarier for Levanger framover:

Scenario 1: Gass gir vekst

Scenario 2: Vellykket omstilling

Scenario 3: Forvitring av lokalsamfunnet.

Denne forprosjektrapporten legger til grunn:

· At kommunen kommer seg gjennom en vellykket omstilling som gir grunnlag for et godt og forutsigbart tjenestetilbud med økonomisk handlefrihet til igjen å bli en aktiv medspiller i utviklingen av lokalsamfunnet.

· At Levanger får betydelige vekstimpulser gjennom gasskraftverk/ny papirmaskin som gir flere innbyggere, behov for ny offentlig infrastruktur og økt etterspørsel etter bla. kommunale tjenester

6.3 Mål

Som supplering til kommuneplanens visjon, overordnet mål og hovedmål, legges følgende målsettinger til grunn for økonomiplanperioden 2002-2005:

1. Levanger skal framstå som en attraktiv bokommune som bekreftes gjennom årlig befolkningsvekst

2. Levanger skal framstå som en attraktiv næringskommune som bekreftes ved økt investering, verdiskaping og sysselsetting i næringslivet

3. Levanger skal framstå som en attraktiv service- og tjenestekommune ved at innslaget av privat og offentlig tjenesteyting øker like sterkt som for landet for øvrig

4. Levangers profil som utdannings- og kompetanseby skal opprettholdes ved at andel av befolkningen med høyere utdanning skal være høyere enn for landet totalt

5. Bevisstgjøring og satsing på kultur og miljø skal gi grunnlag for lokal identitet, og for en bærekraftig utvikling

6.4 Tiltak som iverksettes direkte

Utbyggingsavtaler tas i bruk som virkemidler overfor samtlige større utbyggere (inklusiv kommunens tomteselskap) f.o.m. 2002

Ansvarlig: Rådmannen v/ teknisk sjef

Frist: 01.01.2002

Kommuneplanmelding

Ansvarlig: Rådmannen v/plan- og utviklingssjefen

Frist: Innen 01.07. 2003

Levanger prioriterer ikke arbeidet med rullering av kommuneplanen i inneværende periode. I stedet lages en kommuneplanmelding ved slutten av inneværende kommunevalgperiode. Begrunnelse: Det er vanskelig å se at et kommuneplanarbeid som går parallelt med omstillings- og fornyelsesarbeidet bidrar vesentlig til gjennomføring av omstillingsarbeidet. Tvert imot kan det oppleves både som frustrerende og dobbeltkommuniserende å invitere folk inn i en bred og langsiktig debatt om Levangers utvikling når fokus i hverdagen er tøffe krav om effektivisering, omstilling og kostnadskutt.

Levanger iverksetter heller ikke arbeidet med utvikling av en ny kulturstrategi. Vurderes på nytt etter at ny organisasjon er godt etablert og hovedjobben med den økonomiske omstillingen er gjennomført.

6.5 Gjennomføringsprosjekter

Ingen

7. Anbefalinger Tjenester

7.1 Status

Generelt er det ikke avdekket områder der kommunens tjenestetilbud er svært avvikende i forhold til behov, krav/rettighet eller sammenlignbare kommuner

Innenfor skoleområder balanserer kommunen hele tiden på en stram linje mellom ressurser/tilbud som er stilt til disposisjon – og behov/krav som er hjemlet i lov

Også innenfor barnevern- og sosialtjenestene er tilbudet bla. i form av saksbehandlingstid under hva som er ønskelig på lengre sikt

7.2 Utfordringer

Som denne KOSTRA-modellen viser, er utfordringene knyttet til tjenesteproduksjonen – og særdeleshet med Levangers økonomiske utgangspunkt:

· En riktig prioritering av hvilke behov hos innbyggerne kommunen primært bør ta ansvar for

· Hva slag omfang og kvalitet som de tilhørende tjenestene gis

· At tjenesteproduksjonen foregår så rasjonelt og kostnadseffektivt som mulig

Så langt i Fornyelsesprosjektet har Levanger i liten grad klart å reise en diskusjon om det er deler av dagens tjenesteproduksjon eller ordninger som kommunen rett og slett kan kutte ut. Med det omfattende økonomisk omstillingsbehov som foreligger – samtidig som det er behov for å objektivt sett å styrke deler av kommunens kjernetjenester, burde en slik diskusjon i større grad være brakt fram.

Når det gjelder omfang og kvalitet på tjenestetilbudet, vil ikke minst innføring av serviceerklæringer kunne være et nyttig verktøy for en enda mer optimal utforming av tjenestene, både økonomisk og kvalitativt. Så langt har strukturen i tjenestetilbudet (antall skoler/klasser og institusjonsomsorg/åpen omsorg) hatt størst fokus.

Etter at kommunen har valgt den ”riktige” kvalitet og omfang på tjenestene, gjenstår det å levere disse tjenestene så kostnadseffektivt som mulig. Normalt vil det være behov for virkemidler for å frambringe så kostnadseffektive tjenester som mulig. Slike virkemidler kan være:

· Eksponering av kommunens ”egenproduksjon” for konkurranse

· Sammenligning av effektivitetstall – internt mellom kommunens ulike resultatenheter eller eksternt med andre kommuner

· Sette krav til årlig produktivitetsutvikling i kommunens tjenesteproduksjon dvs. definert tjenestekvalitet/-volum skal opprettholdes med lavere ressursbruk.

· Forslaget til nytt styringssystem vil ta inn både serviceerklæringer og sammenligningstall som nye elementer i styringen av Levanger kommune. Så langt har ikke ekstern konkurranseeksponering vært brakt inn.

7.3 Mål

Som overordnede mål for utvikling av kommunens tjenesteproduksjon i økonomiplanperioden 2002-2005 legges:

1. Levanger kommune skal prioritere sin ressursinnsats mot de tjenester og målgrupper der kommunens ansvar er fastlagt i lov og/eller spiller en avgjørende rolle for enkeltpersoner/gruppers livsvilkår

2. Innenfor de prioriterte områder skal tjenestenes konkrete omgang og kvalitet fastsettes politisk gjennom bruk av serviceerklæringer

3. Kommunens kostnadseffektivitet skal følges opp gjennom bruk av sammenlignende nøkkeltall mellom like interne enheter, like enheter i sammenlignbare kommuner eller private alternativer

4. Områder det kommunen gjentatte ganger viser seg ikke å være konkurransedyktig, skal eksponeres for ekstern konkurranse

7.4 Tiltak som iverksettes direkte

Intern omorganisering og omlegging av sosialtjenesten skjer direkte i samsvar med delrapport nr. 6

Ansvarlig: Rådmannen v/Helse- og sosialsjefen

Frist fase 1: 01.10.2001

Omleggingen av kommunens interne bygge- og eiendomsforvaltning fortsettes som skissert i delrapporten og oppsummert i hovedrapporten.

Ansvarlig: Rådmannen v/teknisk sjef

Frist: 01.01.02

7.5 Gjennomføringsprosjekter

T1	*Serviceerklæringer*
7.5.1 Mål	· 10 viktige tjenester skal serviceerklæres i forbindelse med vedtak av økonomiplan 2002-2005
Økonomisk effekt	· Serviceerklæringene skal formidle enkelt og konkret både realistisk og relevant informasjon om tjenestens innhold, omfang, kvalitet og pris, og om brukerens rettigheter og plikter. En serviceerklæring skal føre til at aktuelle brukere får mest mulig realistiske forventninger til vår tjeneste eller ytelse, noe som igjen vil bidra til økt tilfredshet hos brukerne og økt tillit til offentlige tjenester. Hva dette vil representere i eventuelt reduserte kostnader er vanskelig å beregne · Ytterligere 10 tjenesteområder skal serviceerklæres i hvert av de øvrige årene i økonomiplanperioden – dvs. totalt 40 tjenester ved utgangen av 2005
Framdrift	· 10 Tjenester m/serviceerklæringer i 2000 · 10 nye tjenester m/ serviceerklæringer i 2003 · 10 nye tjenester m/ serviceerklæringer i 2004 · 10 nye tjenester m/ serviceerklæringer i 2005
Ansvar	Rådmannen

T2	*Boligforvaltning*
7.5.2 Mål	· Kommunens boligforvaltning skal være skilt ut og drevet gjennom et eget kommunalt selskap · Kommunens tilbud innenfor sosial boligbygging/-tilbud skal opprettholdes
Økonomisk effekt	· Kommunens skal ”overføre” gjeld for 100 mill. kroner i forbindelse med etablering av boligselskapet · Årlig netto budsjetteffekt for kommunen settes til ca. 2.8 mill. kroner – dels som et resultat av overført gjeld – dels som et resultat av framtidige justerte lånevilkår og endret drift
Framdrift	· 09.01 Selskap vedtatt etablert · 11.01 Selskap stiftet · 01.02 Selskap i drift · 10.01 Avtalen med Stiftelsen utleieboliger og A/S Jernbanegata 14 b opphører.
Ansvar	Rådmannen som prosjektansvarlig – egen prosjektleder engasjeres

T3	*Omlegging kjøkkentjenesten*
7.5.3 Mål	· Sikre at dagens matproduksjon skal bidra til reduserte driftsutgifter · Sikre og videreutvikle dagens kvalitet på mattilbudet
Økonomisk effekt	· 1 mill kroner realisert som netto budsjettmessig effekt ved produktivitetsøkning/endring av driftsform f.o.m. 2002 · Ytterligere 0,5 mill kroner 2003
Framdrift	· 09.01 Vedtak om ernæringspolitiske retningslinjer · 10.01 Vedtak om framtidig kjøkkenstruktur · 08.01 Strakstiltak jfr. sluttrapport gr.5 iverksatt
Ansvar	Ansvarlig: Rådmannen v/Helse- og sosialsjefen

8. Anbefalinger Organisasjon

8.1 Status

· Beskrivelsene fra forstudien gjelder i hovedsak fortsatt.

8.2 Utfordringer

· Gjennom forprosjektarbeidet har organisasjonen vist mye kompetanse og mobilisert mye energi og innsats.

· Men samtidig har organisasjonen også vist til dels manglende respekt for frister, mandater og overordna styringssignaler. Det har vært særlig vanskelig å få fram vesentlige forslag fra basisorganisasjonen i forhold til det økonomiske omstillingsbehovet og i forhold til radikale nye organisasjonsformer

· I forhold til de utfordringer organisasjonen står foran – både permanent , men særlig i selve gjennomføringsdelen av prosjektet, reiser dette noen utfordrende perspektiver. Forprosjektfasen er nok en lite krevende ”treningsøkt” i forhold til den avgjørende kampen som vil foregå spesielt i årene 2002 og 2003

· På permanent basis vil det være behov for å gjøre Levanger kommunens organisasjon mer styringsdyktig, mer brukerorientert og mer opptatt av løpende omstilling/effektivisering. Et nøkkel til denne utviklingen er videreutvikling av ledelse og ledere

8.3 Mål

Som overordnede mål for utvikling av kommunens organisasjon i økonomiplanperioden 2002-2005 legges:

1. Levanger kommune legger til grunn at motiverte og kompetente medarbeidere en nøkkelen til en omstillingsdyktig, effektiv og brukerorientert serviceorganisasjon

2. Levanger kommune vil utvikle ledelse og organisatoriske virkemidler mot mer konkrete og forpliktende mål, mer evaluering og tilbakemelding og mer bruk av belønning/konsekvenser ved gode/dårlige resultater. Ledere som tar ansvar for helheten

3. Kommunens organisasjonsstruktur skal forenkles – 2 leder- og organisasjonsnivåer (resultatenheter) innføres. Mer ansvar og fullmakter skal ut til tjenesteleddet og den enkelte medarbeider

4. IKT skal videreutvikles til å bli et viktig virkemiddel for intern informasjons- og kunnskapsdeling (intranett) og ekstern åpenhet og publikumsdialog (internett)

8.4 Tiltak som iverksettes direkte

	· Faste komiteer vedtas nedlagt fra 1. januar 2002. Komiteene i sin nåværende form avskaffes, det opprettes en komite for drift og en komite for planlegging og utvikling. Komiteene bør ha 11 representanter. Sistnevnte ivaretar oppgavene til FUP. Gjennomgående representasjon beholdes.
Ansvar	Ordføreren
	· Iverksettelse av utviklingsenhet (utredning, saksbehandling og pådriver for utviklingsarbeid)
Ansvar	Rådmannen

8.5 Gjennomføringsprosjekter

O1	*Ny organisasjonsstruktur – resultatenheter*
8.5.1 Mål	· Kommunens tjeneste- og forvaltingsapparat skal organiseres i resultatenheter · Kommunens etatsinndeling skal avvikles · Motiverte ledere m/lederavtaler skal være rekruttert til alle lederstillinger
Økonomisk effekt	· I forbindelse med overgang fra etater til resultatenheter skal inntil 10 stillinger/årsverk frigjøres · Årlig netto budsjetteffekt for kommunen settes til ca. 3 mill. kroner etter at omstillingen er gjennomført
Framdrift	· 09.01 Prinsippene for ny organisering vedtatt · 09.01 Detaljert organisasjonsplan klar · 10.01 Lederavtale rådmann inngått · 09.01 Fristilling av ledere avklart (- led. av omsorgsdistrikt) · 10.01 Nytt delegasjonsreglement m.m. vedtatt · 10.01 Rekruttering ledere starter opp · 11.01 Rekruttering ledere avklart · 11.01 Lederavtaler inngått · 01.02 Innføring av resultatenheter trer i kraft (unntatt skole som beholdes samla som en resultatenhet inntil at antallet her er avklart) · 09.01 Avklare sammenslåing av Staupshaugen verksted og LEVAFRO til en resultatenhet · 12.01 Resultatenhetsmodell for skole/barnehage avklart · 12.01 Avklare PPT` fremtidige plassering og struktur · 11.01 Avklare behovet for en samla resultatenhet for forebygging og tiltak for barn og unge (under 18 år) · 07.02 Resultatenheter innført
Ansvar	Rådmannen som prosjektansvarlig – egen prosjektleder engasjeres

O2	*Videreutvikling av styringssystemet*
8.5.2 Mål	· Støtte omleggingen til selvstendige resultatenheter – økt fokus på resultatstyring · Styrke avveiningene mellom ressurstilgang, organisasjon, tjenestenivå og brukerbehov
Økonomisk effekt	· Ingen direkte økonomisk effekt
Framdrift	· 09.02 Styringskort for Levanger kommune (rådmannen) 2001 utviklet · 11.02 Styringskort for hver enkelt resultatenhet for 2001 utviklet · 12.01 Styringskort integrert i økonomiplan 2002-2005 · 01.02 Vedtatt styringskort integrert i hver enkelt leders lederavtale
Ansvar	Rådmannen som prosjektansvarlig – egen prosjektleder engasjeres

9. Anbefalinger Økonomi

9.1 Status

På grunn av det store akkumulerte underskuddet som må inndekkes i 2002, er omstillingsbehovet størst dette år, for gradvis å komme ned på et nivå på ca. 26 mill. kroner i 2005. Det er ikke realistisk at hele omstillingsbehovet kan oppnås fra 2002. Derfor er det beregnet et ”lovmessig minimumsnivå” på ca 15 mill. kroner som dekker dagens rammebehov, tillagt kategori A (poster som er underbudsjettert) og den pålagte andelen av akkumulert underskudd.

I forstudien ble det presentert en foreløpig beregning av det økonomiske omstillingsbehov. Gruppe 15 har gjort en vurdering av tabellen i forstudien og slutter seg til de vurderinger og forutsetninger som er gjort av konsulentene. Denne inneholder i tillegg til inndekking av tidligere underskudd, avsetninger til real- og humankapital, krav til en driftsmargin på 3% av samlede driftskostnader, avsetning for kostnader på grunn av aktivitetsvekst som følge av befolkningsauke. Summen av dette indikerer det faktiske omstillingsbehovet og er vist i tabellen nedenfor.

9.2 Utfordringer

Oppsummert ligger utfordringen i å få vedtatt nødvendige tiltak som sikrer økonomisk uttelling tilsvarende dokumentert behov og så iverksette dem.

9.3 Mål

1. Akkumulert underskudd og forskudd på statlige rammeoverføringer skal være tilbakebetalt 2003

2. Levanger skal gjenvinne sin økonomiske handlefrihet

3. Kommunens budsjetterte netto driftsresultat skal gradvis forbedres til å utgjøre 3% av total driftsinntekter fra 2005

9.4 Kortsiktige tiltak

Viser til kap.4.

9.5 Gjennomføringsprosjekter

Viser til kap.4.

10. Gjennomføringsplan

10.1 Prinsipper for gjennomføringsarbeidet

I utgangspunktet sorteres alle tiltak i to kategorier:

· Tiltak som kan iverksettes direkte fra linjeorganisasjonen dvs. mindre omfattende tiltak som handler mest om enten å treffe et vedtak eller fortsette et utviklingsarbeid innenfor en avgrenset organisasjonsenhet

· Tiltak som krever en prosjektorganisering dvs. de kan være omfattende og involverer ofte flere eller samtlige organisasjonsenheter

Nedenfor vises en oversikt over foreslåtte tiltak fordelt på de to gjennomføringskategoriene – og de fire målperspektivene:

Tiltak som kan iverksettes direkte:

· Samfunn	· Tjenester	· Organisasjon	· Økonomi
· s1 Utbyggingsavtaler	· t1 Sosialtjenesten	· o1 Endring av politisk struktur	· ø1Viser til kap.4
· s2 Kommuneplan-melding	· t2 Intern bygge- og eiendomsforvaltning	·	·
·	· t3 Deler av kjøkken	·	·
·	· t4 Utarbeide ny helse- sosial og omsorgsplan	·	·

Tiltak som iverksettes som egne prosjekter:

· Samfunn	· Tjenester	· Organisasjon	· Økonomi
·	· T1 Service-erklæringer	· O1 Resultatenheter	· Ø1Viser til kap.4
·	· T2 Boligselskap	· O2 Styringssystemet	·
·	· T3 Kjøkken	·	·

Rådmannen vil stå sentralt i gjennomføringsarbeidet:

· Enten som øverste ansvarlige administrativ leder for alle tiltak som kan iverksettes direkte i linjeorganisasjonen

· Eller som prosjektansvarlig for alle tiltak som skal iverksettes i egne prosjekter

Den utstrakte bruk av prosjektorganisering forsøkes avviklet så snart som den permanente toppledelse og resultatenhetsledelse er på plass fra 1.1.2002 dvs. den mest aktive prosjektperioden vil være høsten 2001. Alt videre utviklingsarbeid legges da til det respektive ansvarsledd i organisasjonen. Tverrgående utviklingsprosjekter vil fortsatt kunne initieres av rådmannen.

10.2 Framdriftsplan

Endelig fremdriftsplan utarbeides som et ledd i planlegginga av gjennomføringsfasen, og legges inn i kommunestyressaken 19.09.01.

Kommentarer:

Noen tiltak går rett til iverksetting fordi de ikke anses å trenge politisk sluttbehandling. Dette gjelder reorganisering av sosialtjenesten, gjennomgang av ikke-prioriterte tjenester/ordninger og gjennomføring av en sentral og felles bygg/eiendomsforvaltning.

Det påstartes planlegging og bemanning av alle prosjekter som foreslås i samlerapporten parallelt mens høringsprosessen går. Dette fordi det ikke vil være mulig å holde framdriften hvis planleggingen først skal starte etter 19. september som er dagen kommunestyret skal behandle forprosjektet.

Så langt ser det ut til at alle prosjekter - med unntak av kjøkkenprosjektet – kan avsluttes ved årskiftet 2001/2002 og videreføring legges til respektivt ansvarsledd i linjeorganisasjonen.

Det foreslås tre evalueringspunkter:

· Februar og september 2002 med fokus på gjennomførte organisasjonsendringer og styringstiltak

· Februar 2003 med fokus på økonomiske effekter og målevaluering

10.3 Ressursbruk og ressursbehov

Klargjøres nærmere.

”SPØR IGJEN”

Tallrekken ler av oss

og vil forklare alt.

Den har kjever av jern og tenner

som det klirrer i.

Vi spør og vi spør

og tallene svarer

men ikke om fiolinene

eller om lykken mellom to armer.

Da hoster det på skjermen:

- uklart spørsmål.

Spør igjen.

Rolf Jacobsen
”Nattåpent, 1985”

<< | som Word-fil, best egnet til utskrift

3.1.1 Mandat

3.2.1 Mandat

3.3.1 Mandat

3.4.1 Mandat

3.5.1 Mandat

3.6.1 Mandat

3.7.1 Mandat

3.8.1 Mandat

3.9.1 Mandat

3.10.1 Mandat

3.11.1 Mandat

3.12.1 Mandat

3.13.1 Mandat

3.14.1 Mandat

3.16.1 Mandat

4.3 ETATSVISE RAMMER

BRANNVESEN

SAMFERDSEL

7.5.1 Mål

7.5.2 Mål

7.5.3 Mål

8.5.1 Mål

8.5.2 Mål

Klargjøres nærmere.

”SPØR IGJEN”