Levanger kommune

 

 
 
 


Forny 2001

 

 

 

 

Sluttrapport fra delprosjekt nr. 9

 

Bestiller-utfører-mottaker

 

Deltakere:

Bjørn Sandvik

Delprosjektleder

Geir J. Larsen

Prosjektmedarbeider

Randi Venås Eriksen

Prosjektmedarbeider

Tove Randi Olsen

Prosjektmedarbeider

Helge Nyberg

Prosjektmedarbeider

 

Innholdsfortegnelse

 

 

 

1.      Sammendrag- anbefalinger.............................................................................................. 3

2.      Bakgrunn, mål og mandat.................................................................................................. 4

2.1    Bakgrunn..................................................................................................................................... 4

2.2    Mål for totalprosjektet.................................................................................................... 4

2.3    Mål for forprosjektfasen................................................................................................ 5

2.4    Mandat for dette forprosjektet.................................................................................. 6

2.5    Mål for dette forprosjektet........................................................................................... 7

3.      Gjennomføring.......................................................................................................................... 8

3.1    Delprosjektets milepæler................................................................................................ 8

3.2    Evaluering av arbeidet i delprosjektet................................................................... 8

4.      Informasjons- og datagrunnlag............................................................................... 10

5.      Analyse og vurderinger................................................................................................... 11

6.      Anbefalinger............................................................................................................................. 16

7.      Plan for gjennomføringsfasen.................................................................................. 17

8.      Vedlegg og referansedokumenter......................................................................... 18


 

1.    Sammendrag- anbefalinger

(Alle rapporter skal har et sammendrag av anbefalingene på 1 side)

 

Skrives gjerne med litt større og markert skrift..

 

- BUM-modellen innføres ikke generelt i organisasjonen

- BUM-modelltankegangen vektlegges i det videre organisasjonsarbeid

- Maskinforvaltningen testes ut som en ren utførerenhet under driftssjefen, evt. som et 

  eget aksjeselskap.

- Det opprettes en egen saksbehandleravdeling som ”bestillerenhet” for hvert pleie- og  

  omsorgsdistrikt underlagt distriktslederen som testes ut.

- Internpriser for fakturerininnfordring for driftsavdelingen testes ut der 

   støtteavdelingen er utfører.

- Uttesting evalueres etter en prøvetid på 2-3 år. Videreføring av modellen vurderes

  med bakgrunn i evalueringen.

2.    Bakgrunn, mål og mandat

2.1    Bakgrunn

Dette forprosjektet er et av 16 forprosjekter som inngår i fornyelsesprosjektet ”Forny 2001” som har slik organisering:

 

2.2    Mål for totalprosjektet

Kommunestyret formulerte våren 2000 hovedmål og delmål for fornyelsesprosjektet. Disse målene er videreført og konkretisert slik i de gjennomførte forstudien:

 

1.Samfunn

a)      Kommunens årlige befolkningsvekst for de neste 4 år er minimum 0,5 % i snitt (måles fortløpende)

b)     75 % av bedriftene sier de er godt eller meget godt fornøyd med kommunens bidrag i næringsutviklingsarbeidet – målt i løpet av året 2002

 

2. Tjenester

a)       For 80 % av kommunens tjenester (KOSTRA-funksjoner) skal tjenestenivå og kvalitet være definert og kommunisert ved hjelp av serviceerklæringen pr. 01.01.03

 

3. Organisasjon

a)      Kommunens tjenesteapparat skal være organisert i resultatenheter med klart ansvar, myndighet og resultatkrav fra 1.1.02

b)     75 % av Servicetorget/Informasjonens interne og eksterne brukere skal være godt eller meget godt fornøyd med servicen ved utløpet av 2001

c)      75 % av brukerne av  de interne støttefunksjonene skal være godt eller meget godt fornøyd med disse tjenestene ved utløpet av 2001

d)     En felles ledelsesplattform skal være etablert fra 1.1.02 som første resultat av kommunens interne lederskole

4. Økonomi

e)      Kommunens akkumulerte underskudd og forskudd på statlige rammeoverføringer skal være ”tilbakebetalt” senest  regnskapsåret 2003

f)      Kommunens budsjetterte netto driftsresultat skal gradvis forbedres til å utgjøre 3 % av totale driftsinntekter fra og med budsjettåret 2005

 

2.3    Mål for forprosjektfasen

Målene for forprosjektfasen har vært:

 

1.Samfunn

a)      Kommunens engasjement, organisering og bidrag i forhold til nærings- og boligbygging skal være gjennomgått, og  event. endringer skal være vedtatt

b)      Plan og premisser for rullering av kommuneplanen i inneværende kommunestyreperiode skal være lagt

2. Tjenester

c)      Struktur og tjenestetilbud innenfor skoleområdet skal være gjennomgått og vedtatt

d)     Struktur og tjenestetilbud innenfor helse/omsorgsområdet skal være gjennomgått og vedtatt

e)      Den totale kjøkkentjenesten innenfor omsorgsområdet skal være gjennomgått og vedtatt

f)      Sosialtjenesten skal være gjennomgått

g)      Kommunens rolle som boligtilbyder/-aktør skal være restrukturert

h)     En felles forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygnings- og eiendomsmasse skal være fullt ut etablert fra 1.1.02

i)        Bestiller-Utfører modell skal være utredet og klar for gjennomføring innenfor deler av det kommunal-tekniske området

j)       Debatten om nye kulturstrategier skal være reist

3. Organisasjon

k)     Inndeling av kommunens virksomhet i resultatenheter skal være utredet og vedtatt

l)       Nytt styringssystem skal være utredet og vedtatt med sikte på implementering i forbindelse med Strategi- og økonomiplan 2002-2005

m)    Strategi for bruk av IKT i fornyelsesarbeidet skal foreligge og være vedtatt

n)     Lederskole skal være utredet og første semester (høst 2001) planlagt i detalj

4. Økonomi

o)     Konsekvensjustert økonomiplan med forslag til økonomisk omstillingsplan skal foreligge for behandling 01.04.01

p)     Utkast til strategi- og økonomiplan for 2002-2005 skal foreligge for behandling innen 15.06.01

 

 

 

 

 

 

 

2.4    Mandat for dette forprosjektet

Styringsgruppa har gitt følgende mandat for dette forprosjektet:

 

Mandat:

Forprosjektet er et delprosjekt i forprosjektfasen av  ”Forny 2001”. Delprosjektet skal:

 

  1. Lage en prosjektplan som viser hvordan delprosjektet vil arbeide for å løse oppgaven sin
  2. Innhente grunnlag for og utarbeide en oversiktlig beskrivelse av bestiller-utførermodellen – teori, styrker/ svakheter og utfordringer knyttet til                                 a)  Intern organisering av tjenesteproduksjonen og        b) Konkurranseutsetting
  3. Identifisere noen områder inenfor de kommunaltekniske tjenester som synes egne seg for bestiller-utfører-organisering i Levanger samt prioritere 1-3 av disse for forsøk/uttesting
  4. Lage en plan for gjennomføring av bestiller-utfører-organisering i Levanger fra 1.1.02 innenfor de valgte 1-3 områder
  5. Prosjektets analyse, vurderinger og anbefalinger skal dokumenteres i en oversiktlig rapport i henhold til mal fra hovedprosjektleder
  6. Lage oversikt over andre områder hvor bestiller-utfører org. kan være aktuell

 

Spesielle premisser

Beskrivelse og vurdering av bestiller-utførermodellen skal gjøres generell slik at dette grunnlaget også kan benyttes for tjenester utenfor det kommunaltekniske området

Spesielle krav til organisering

Teori tas inn som en del av prosjektopplæringa

Ansvar:

Delprosjektleder er ansvarlig for gjennomføringen og rapporterer til hovedprosjektleder

 

Frist:

Prosjektplan for arbeidet skal være godkjent av hovedprosjektleder innen 31.01.01

Rapport fra delprosjektet skal være godkjent av hovedprosjektleder innen 27.04.01

 

Ressurser:

Arbeidet planlegges utført innenfor ei ressursramme på 20 dagsverk og kr. 5.000 i prosjektutgifter.

 

 

 

 

2.5    Mål for dette forprosjektet

Ut fra overordna prosjektmål og delprosjektets mandat, har delprosjektgruppen formulert følgende mål for delprosjektet:

 

 

1.       Lage en beskrivelse av bestiller-utførermodellen.

 

2.       Utarbeide forslag til organisering av tjeneste(r) der bestiller-utførermodellen synes egnet for forsøk/uttesting innenfor  kommunalteknikk.

 

3.      Utarbeide forslag til organisering av tjenester der bestiller- utførermodellen synes egnet for forsøk/uttesting innenfor andre deler av kommunal tjenesteproduksjon som innen HOS og støttefunksjoner.

 

4.       Lage oversikt over andre områder der bestiller-utfører-modellen kan være aktuell.

 

 

 

3.    Gjennomføring

3.1    Delprosjektets milepæler

 

Nr.

Når

Milepæl

Ansvar

1

26.01

Delprosjektplaner utarbeidet og godkjent

Prosjektleder

2

27.02

Beskrivelse av bestiller-utførermodellen skal være ferdig.                    Innhenting av grunnlag for det videre arbeid skal være ferdig.

Alle

3

30.03

Forslag til organisering av tjenester som kan egne seg for forsøk/uttesting ved bruk av bestiller-utførermodellen skal være identifisert.

Oversikt over andre tjenester som kan være aktuelle for bestiller-utførerorganisering skal være identifisert.

Alle

4

27.04

Delprosjektrapport godkjent.

Prosjektleder

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

3.2    Evaluering av arbeidet i delprosjektet

 

Gruppa har fungert meget godt. De enkelte prosjektmedarbeiderne har samlet inn data og opplysninger fra andre kommuner, mens prosjektleder i hovedsak har stått for utsortering og sammenstilling av disse opplysningene. Det er også prosjektleder som har stått for skrivinga av rapporten. Underveis har det vært ukentlige møter der innsamlet data og foreløpig rapportering har blitt diskutert. Dette har vært konstruktive og lærerike diskusjoner med stort engasjement. Det har vært noen mindre meningsforskjeller underveis, men det har ikke vært vanskelig å bli enig om hovedkonklusjoner. I det hele tatt har det vært forbausende stor enighet i gruppa.

 

Gruppa har også fungert godt sosialt, og alle medlemmene har gjort det de er bedt om. Det har også vært meget godt oppmøte på møtene, og fravær har blitt varslet i god tid.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4.    Informasjons- og datagrunnlag

 

Gruppa har lest en del rapporter fra andre kommuner og har også snakket med noen av dem. Disse er opplistet i kap.8. Et av medlemmene i gruppa var med på studietur til Danmark, og to av gruppemedlemmene var på studietur til Namsos for å se på deres organisering av helse og sosial. ”Bestiller- og utførermodellen og kontrakstyring av tjenesteproduksjonen - økt byråkrati eller mer selvstendighet. En veileder fra KS.” er grundig gjennomgått. 15. februar ble det holdt seminar på Badeland med foreleser fra KS som supplement til veilederen der alle medlemmene i gruppa deltok. I forprosjektets oppstartfase ble det holdt seminar med kpmg der 4 av gruppas medlemmer deltok.

 

Veilederen fra KS og seminaret med KS der det bl.a. ble presisert at BUM-modellen ikke kan ”kjøpes” av andre, men må tilpasses egen organisasjon, er de viktigste kilder til gruppas standpunkt til BUM-modellen. Det ble også sagt på seminaret at organisering etter BUM-modellen må skje over lang tid. Rapportene fra andre kommuner er stort sett utredninger om hvordan organiseringen kan gjennomføres. Vi har derfor prøvd å tilpasse BUM-modellen til vår organisasjon etter beste evne og ut fra dette kommet med våre anbefalinger.

 

 

 

 

 

 

 

 

5.    Analyse og vurderinger

HVA ER BESTILLER-UTFØRER-MOTTAKER-MODELLEN?

 

BUM-modellen kan kort forklares som følgende:

 

- den skiller forvaltnings- og driftsoppgavene der

              - bestiller    -     definerer tjenestekrav

-        utfører kontroll

-        fører tilsyn med gjennomføring

              - utfører      -     produserer tjenestene

              - mottaker    -    mottar ytelser

-        mottar serviceinformasjon

-        er med i brukerundersøkelser

-        er med å formulerer mål og krav til tjenesten

 

- den gir ikke nye, men tydeligere roller

øverste politiske og administrative myndighet i kommunen har ansvar for å fastsette hvilke tjenester som skal produseres i hvilket volum og til hvilket kvalitetsnivå

 

- forholdet mellom bestiller og utfører formaliseres og reguleres gjennom en kontrakt eller avtale

 

 

BUM-modellen kan deles inn i to nivå. Den store bestiller-utfører og den lille bestiller-utfører.

 

Store bestiller-utfører:

 

Den store bestiller er de politiske organer som gjennom sine vedtak gjør en bestilling til kommunens administrasjon. Rådmannen fungerer her som den store utfører som skal sette de politiske vedtak ut i livet gjennom den kommunal organisasjon.

 

Lille bestiller-utfører:

 

Rådmannen er lille bestiller gjennom de forskjellige bestillerenheter på ulike nivå i organisasjonen. Den lille utfører er de forskjellige utførerenheter som kan være interne kommunale utførerenheter eller eksterne utførere.

 

 

FORDELER MED BUM-MODELLEN

 

Klarere roller. Skiller mellom forvaltning og drift. Rendyrker rollen som ombudsmann for innbyggere/brukere (bestillerfunksjonen) og rollen som produsent av kommunale tjenester (utførerfunksjonen).

Sikrer en mer nøytral tjenestebestilling og oppfølging av tjenesteproduksjonen.

Tydeligere oppdeling av de politiske og administrative rollene.

Desentralisering av ansvar og myndighet til utførerenhetene.

Økt handlingsrom for den lokale virksomhetslederen.

 

 

 

ULEMPER MED BUM-MODELLEN

 

Økt byråkrati.

Mindre fleksibilitet.

Samarbeid reduseres. Mer sektortenking. Mindre helhetstenking.

 

 

HVILKE UTFORDRINGER MEDFØRER BUM-MODELLEN?

 

Innføring av BUM-modellen fører med seg en rekke utfordringer m.h.p. endringer i organisasjon og de involverte aktørers roller innefor organisasjonen. Politikernes rolle i en bestiller-utfører-organisasjon blir mer tydelig. En bestiller-utfører-organisasjon er helt uforenelig med politikere som ønsker å arbeide med detaljer, enkeltsaker og rutinespørsmål. Dette betyr at politikerne må legge større vekt på rammestyring av virksomheten. Politikernes oppgave blir å komme med klare og realistiske mål og prioriteringer ut fra de rammer som står til rådighet. Det er på dette nivå at riktig kvalitet og kvantitet på de enkelte tjenester må bestemmes. De vedtak som blir gjort vil være en bestilling til rådmannen/administrasjonen som må være klare og entydige. Ideelt sett burde politisk styring med tilhørende vedtak være langsiktige og forutsigbare, men dette vil trolig være en utopi da det stadig vil oppstå utenforliggende forhold som verken politikere eller administrasjon styrer over, som for eksempel nye pålagte oppgaver fra staten, sviktende skatteinngang etc. Det vil uansett være viktig med god kommunikasjon mellom administrasjon og politikere for å sikre felles forståelse for oppgavene og for å oppnå tillit mellom partene. Det er viktig at politikerne får alle relevante opplysninger slik at de blir i stand til å fatte riktige vedtak ut fra oppsatte rammer. Dette vil også føre til større langsiktighet og forutsigbarhet.

 

Rådmannen er den store utfører samtidig som han gjennom sine bestillerenheter er den lille bestiller. I tillegg er han rådgiver for politikerne. Dette betyr at rådmannen har mange hatter som han må skifte etter som forholdene tilsier det. Med dagens organisering er det også mange nedover i systemet som har roller som både bestillere og utførere. Mange utfører sågar sin egen bestilling. En bestiller-utfører-organisasjon medfører klarere roller da man enten er bestiller eller utfører. I en bestiller-utfører-organisasjon må både bestiller og utfører ha mye av den samme kompetansen. Det vil være en stor utfordring for organisasjonen å unngå at dette fører til unødig byråkrati med oppbygging av doble fagenheter. Det er svært viktig at det er god kommunikasjon og godt samarbeid mellom bestiller- og utførerenhetene. Ellers vil man fort komme i motsetningsforhold til hverandre, og man vil fort være i den situasjon at man driver og sender faktura til hverandre. Den kanskje aller største utfordringen vil være å lage gode nok bestillinger. En rekke av de tjenester som kommunen produserer er svært komplekse og vil være svært vanskelig å beskrive. Dersom tjenesten skal konkurranseutsettes er det helt nødvendig at bestillingen er så god at innkomne tilbud/anbud kan sammenlignes, dvs. at brukeren får samme kvalitet på tjenesten uavhengig av hvem som utfører den. Det blir også en utfordring for både den kommunale ledelse å la den enkelte utførerenhet få organisere seg slik den selv vil for å utføre den tjenesten den er satt til å gjøre. Dersom tjenester skal konkurranseutsettes, må indirekte kostnader som personalkostnader, materialkostnader, kostnader ved lokaler (renhold, vedlikehold, forsikringer kommunale avgifter etc.), administrative kostnader (lønn/personal, felles opplæringskostnader, BHT, regnskap, revisjon, IT-drift) og evt. kapitalkostnader beregnes og belastes utførerenheten etter en fordelingsnøkkel eller med internpriser. Det er viktig at disse kostnadene er mest mulig riktig for at utførerenheten skal være konkurransedyktig.

 

 

 

 

HVA KREVES FOR Å GJENNOMFØRE BUM-MODELLEN?

 

Bestillerfunksjonen:

 

Bestillerenheten må ha klare kriterier for hvilke vilkår som skal være til stede for at brukeren skal få tildelt tjensten, og krav til kvalitet og omfang.

Bestillerenheten vil ha ansvaret for planlegging og utvikling av kommunens tjenester.

Bestillerenheten må ha utførerkompetanse for å bestille riktig tjeneste.

Bestillerenhet kan leie inn kompetanse fra utførerenhet i.f.m. større plan- og utredningsarbeider.

Bestillerenhet kontrollerer at bruker får riktig tjeneste. Dette kan bl.a. gjøres ved å gjennomføre brukerundersøkelser.

Ansvar for at brukeren får tildelt tjenester og samordning av tjenester.

 

Utførerfunksjonen:

 

Organisering av utførerenheten er utførerenhetens leder sitt ansvar.

Konsentrere seg om driftsoppgaver.

Tjenester/produkter leveres i.h.t. avtaler mot betaling.

 

Mottakerfunksjonen

 

Bruker henvender seg til bestiller for å få utført tjeneste.

Brukerundersøkelser vil medføre at bruker i større grad blir delaktig i å legg premisser for tjenestene.

 

 

GRUPPAS VURDERING AV BUM-MODELLEN

 

Det finnes nesten ikke erfaringer med BUM-modellen i norske kommuner så langt vi har registrert. Eneste unntak er Bergen kommune som har benyttet modellen i 10 år innen Kommunalavdeling teknisk utbygging uten særlig gode resultater. De andre kommunene som har vedtatt innføring av modellen, er helt i oppstartfasen for gjennomføring. I Sverige er modellen utprøvd, men flere kommuner er i ferd med å gå bort fra den. I Danmark er situasjonen lik den i Norge.

 

Etter gjennomgang av rapporter og samtaler med andre kommuner og gjennomgang av KS veileder ”Bestiller- og utførermodellen og kontraktstyring av tjenesteproduksjonen – økt byråkrati eller mer selvstendighet” samt befaring til Namsos kommune og studietur til Danmark er gruppa skeptisk til gjennomføring av BUM-modellen i rendyrket form i Levanger kommune. KS-kurset på Badeland synes vi støtter opp om denne skepsisen. Vi er spesielt redd for at den ikke lar seg gjennomføre uten at byråkratiet øker. I en bestiller-utførermodell må begge enheten ha tilnærmet samme kompetanse, og vi tror at dette blir svært vanskelig å få til uten at det må tilføres mer ressurser (les: flere ansatte). Vi mener likevel at BUM-modellen kan benyttes i den forstand at rollene i dagens organisasjon vurderes og evt. endres. Dette er viktig for å klargjøre roller, men vi tror at det fortsatt vil være nødvendig at ansatte har flere roller. Det at ansatte har flere roller gjør at organisasjonen er fleksibel, og dette mener vi er en styrke. Det gjør også arbeidet mer interessant. I dagens situasjon kan en ”utførerenhet” ta selvstendig ansvar og iverksette nødvendige tiltak eller endre utførelse på en ”bestilling” viss det er behov for det. I en ren bestiller-utfører-modell kan det lett bli at utførerenheten kun gjør det den blir bedt om.

 

Gruppa ser ingen økonomisk gevinst ved innføring av BUM-modellen i seg selv, men vi ser ikke bort fra at tankegangen kan gjøre deler av organisasjonen mer effektiv.

 

 

TILTAK

 

I samsvar med gruppas mandat vil vi foreslå tjenester der BUM-modelltenkinga utprøves. Kommunens maskinavdeling er allerede i dag en ren utførerenhet. Vi kan rendyrke denne enda mer ved at alle utgifter og inntekter ved drifta av denne blir ført i maskinavdelingens regnskap. For at tjenesten skal kunne konkurranseutsettes må dette være reelle kostnader. Oppsynsmann for uteavdelingen ”ansettes som daglig leder”, og lønnskostnadene belastes avdelingen. For at maskinavdelingen skal være i stand til å konkurrere med det private næringsliv over tid, er det helt nødvendig at den får beholde evt. overskudd av driften slik at produksjonsutstyret kan fornyes i samme takt som i det private. Det bør vurderes om maskinavdelingen skal opprettes som eget AS. Før AS vurderes må konsekvensene for de ansatte klarlegges.

Innføring av BUM-modellen medfører at de ansatte ikke i samme grad som i dag kan utføre tjenester når de ser det er behov for det før de har fått klarsignal fra ”bestilleren”. Dette vil bety mindre effektivitet. Publikum/brukere kan ikke regne med å få hjelp ved henvendelser til Moan i samme grad som i dag. Alt i alt vil brukerne mest sannsynlig få et dårligere tilbud. Forslaget om en videre rendyrking av maskinforvaltningen er mer lojalitet mot gruppas mandat enn tro på at BUM-modellen vil forbedre tjenesten.

 

Vurdering av pleie- og omsorgsbehov bør utføres av færrest mulig saksbehandlere for å få mest mulig lik behandling av søknadene. Det kan derfor være hensiktsmessig å opprette en egen saksbehandleravdeling innen pleie og omsorg. Dette gjør at utførerne slipper å stå til ansvar for de vedtak som blir gjort overfor brukerne. Det vil også avlaste distriktslederne. I første omgang bør det opprettes rene saksbehandlerstillinger innen hvert distrikt. Det kan vurderes om disse kan slås sammen til en sentral saksbehandlerenhet over tid. Videre kan det vurderes om denne saksbehandlerenheten kan slås sammen med andre enheter inne helse og sosial for å danne en egen bestillerenhet.

 

Deler av støtteavdelingen utfører tjenester som også utføres av private næringsdrivende og som derfor kan konkurranseutsettes, som for eksempel regnskap, fakturering og innfordring. Dersom andre deler av kommunens tjenesteytelse skal konkurranseutsettes, må interne støttekostnader også være konkurransedyktig. Som et første skritt kunne vi tenke oss at driftsavdelingens kostnader med fakturering/innfordring ikke belastes med en rund sum ved fordeling som i dag, men ved at det betales internpriser i form av stk.pris. Dette vil sette krav til støtteavdelingens ansatte m.h.p. effektivitet samtidig som driftsavdelingen som bruker får bedre service.

 

 

ANDRE UTFØRERENHETER

 

Opprettelse av andre bestiller-utførerenheter vil avhenge av videre organisering, bl.a. av evt. innføring av resultatenheter og hvilke styringssystemer som blir valgt. Gruppa mener evt. innføring av bestiller-utførerenheter må skje skritt for skritt dersom de første forsøkene skulle vise seg å være vellykket. Det er mange tjenester som kan tenkes vurdert delt i bestiller-utførerenheter, men det vil her bare bli en oppramsing som neppe vil være komplett. Følgende tjenester kan tenkes vurdert hver for seg eller sammen med andre:

vann, avløp, veg, parkering, verksted, park, vedlikehold av uteareal, bygningsvedlikehold, vaktmestertjenester, renhold, oppmåling, sosialtjenesten, legetjenesten, helsesøstertjenesten, medisinsk rehabilitering, sykeheimsdrift, kjøkken, Festiviteten, skoler, barnehager, regnskap, revisjon.

 

Det kan tenkes at det er fornuftig med flere utførerenheter enn bestillerenheter. Dette synes å være hovedkonklusjonen i andre kommuner der BUM-modellen blir forsøkt innført.

 

6.    Anbefalinger

- BUM-modellen innføres ikke generelt i organisasjonen

- BUM-modelltankegangen vektlegges i det videre organisasjonsarbeid

- Maskinforvaltningen testes ut som en ren utførerenhet under driftssjefen, evt. som et eget    

  aksjeselskap.

- Det opprettes en egen saksbehandleravdeling som ”bestillerenhet” for hvert pleie- og  

  omsorgsdistrikt underlagt distriktslederen som testes ut.

- Internpriser for fakturering/innfordring for driftsavdelingen testes ut der støtteavdelingen er 

   utfører.

- Uttesting evalueres etter en prøvetid på 2-3 år. Videreføring av modellen vurderes med 

   bakgrunn i evalueringen.

 

 

 

 

 

 

7.    Plan for gjennomføringsfasen

 

Dersom de foreslåtte tiltak skal kunne gjennomføres fra 1.01.02 må følgende være avklart:

 

 

MASKINFORVALTNINGEN

 

- Alle kostnader i forbindelse med driften må være fordelt før budsjettarbeidet starter, dvs.  

  innen 1.09.01.

  Dette er personalkostnader (lønn og sosiale kostnader), materialkostnader (utstyr,   

  forbruksmateriell, strøm o.a.), kostnader ved lokaler (kontor, garasje), administrative  

  kostnader (lønn og personal, felles opplæringskostnader, BHT, regnskap, revisjon, IT-drift), 

  kapitalkostnader (renter og avskrivning) og korrigering for inntekter.

- Oppsynsmann Moan overføres til maskinforvaltningen fra 1.01.02.

 

 

PLEIE OG OMSORG

 

- Vurdering av om det skal opprettes nye stillinger eller om det kan gjennomføres ved   

   omplassering av eksisterende personell.

- Dersom nye stillinger må opprettes, må det vurderes om det er økonomisk grunnlag for

   gjennomføringen før 1.09.01.

 

 

STØTTEAVDELINGEN

 

- Driftsavdelingen må ha en bestilling av tjenesten klar til 15.06.01.

- Støtteavdelingen ved økonomi må ha et tilbud klart til 15.08.01.

- Evt. avtale må være klar til 1.09.01.

 

 

 

 

8.    Vedlegg og referansedokumenter

- Bestiller- og utførermodellen og kontrakstyring av tjenesteproduksjonen

-        økt byråkrati eller mer selvstendighet

En veileder fra KS.

- Evaluering av bestiller/utfører-modellen i Bergen. De facto.  

                                   http://www.nkf.no/nkf/omstilling/prosjekter/rapport.htm

- BEST-UT – et prosjekt i Sarpsborg kommune

-        Delrapport fase 3.1 overordnede prinsipper

                                    http://sarpsborg.com (Innhold a-å,  b,  bestiller-utfører)    

-        Prosjektplan for Best-ut 2001

                                    http://sarpsborg.com (Innhold a-å,  b,  bestiller-utfører)

- Ålesund kommune.  Bestiller og utførermodell.  Elementer ved økonomistyring.    Utkast  

                                    15.februar 2000.

                                    http://www.alesund.kommune.no/ (rapporter konkurranseutsetting)

- Ålesund kommune.  Prosjektarbeid kommunalt renhold. Konkurranseutsetting, fase 2.         

                                    Rapport.

                                    http://www.alesund.kommune.no/ (rapporter konkurranseutsetting)

- Ålesund kommune.  Bestiller- og utførermodell.  Drift og vedlikehold av kommunal

                                    bygningsmasse.

                                    http://www.alesund.kommune.no/ (rapporter konkurranseutsetting)

- Ålesund kommune. Bestiller- og utførermodell.  Sykehjem.

                                    http://www.alesund.kommune.no/ (rapporter konkurranseutsetting)

- Kommunal rapport.  Sarpsborg med intern bestiller-utførermodell.

http://www.kommunal-rapport.no/index.db2?id=23226

- Kommanal rapport.  Ingen snarvei til himmelen.

                                    http://www.kommunal-rapport.no/index.db2?id=23227

- KommunAktuelt Direkt 6/12.  Fullmektige i Oxeløsund ska återfå sin makt

http://www.kommunaktuelt.com/arkiv/00/12/oxel.htm

- KommunAktuelt Direkt 20/12.  Sollentuna skrotar bestellarmodell

http://www.kommunaktuelt.com/arkiv/00/12/sollentuna.htm

- Organisasjonsplan for brukerkontor seksjon helse- og sosial.  Namsos kommune.

- Internt notat fra studiebesøk Namsos 23.02.01.

- Trondheim kommune.  Bestillingsskjema brukt av vannverket.