ORIENTERING VED ALBERTO MONTEBELLO,
KOORDINATOR FOR SLOW CITIES, I GREVE IN CHIANTI 23.03.02

Montebello pekte på at man ikke bruker begrepet Slow City, men Cittaslow. Det er et begrep som er uavhengig av engelsk og italiensk.

Cittaslow er ikke en klubb for vakre byer. Det er et nettverk for byer som ønsker å utvikle seg og møte utfordringer med livskvalitet. Man ønsker å reflektere over det og drøfte det. Her skal man ikke være redd for å gå nye veger.

Svaret finnes ikke under våre føtter. Vi må se fremover og vidt. Vi må ta for oss små byer og store byer, gamle og nye, rike og fattige, i nord og i sør. Vi må ta noen skritt fremover ved at byene møtes og drøfter utfordringene.

Logoen for Cittaslow har som undertittel: Internasjonalt nettverk for godt liv i byene.

Det er seks forhold som er viktig for bevegelsen. De er:

1. Miljø. Det legges et dynamisk miljøbegrep til grunn. Ikke bare bevare ting slik som de er. Man må planlegge noe hver dag. Og så må man handle. Det skal være en intelligent handling. Man skal tenke fremover. Lysforurensningen er et eksempel. Med all lyssetting glemmer man å se på stjernene.
2. Infrastruktur. Vi er stadig opptatt av å skape nye infrastrukturer, for eks. veger. Her bør man imidlertid legge følgende filosofi til grunn: Utnytte heller det man har, fremfor å skape nye strukturer.
3. Ny teknologi. Man må forholde seg til dette. Det kan både være et problem, men det kan også gi muligheter. Man kan bl. a. benytte internett fremfor annen mer fysisk kommunikasjon. Studier viser at flere nå snakker armensk på grunn av internett. Flere snakker sitt eget språk.  Man er ikke for eller mot globalisering. Men man ønsker ikke McDonald. I stedet vies det lokale kjøkken stor interesse. Lokale produkter har vist seg å blomstre opp.
4. Typiske lokale produkter. Mat- og håndverkstradisjoner er viktige for byenes kultur. De skaper identitet. Det gjelder å skape en god fremtid. Det er å skape en verdi for samfunnet.
5. Gjestfrihet. Dette er fundamentalt i Cittaslow – mer som en religiøs forpliktelse. I dag er det ofte spørsmål om kommersialisering og betaling. Vi må bli mer sympatisk. Møter mellom ulike kulturer er positivt. Det fører til mer rikdom totalt sett.
6. Bevissthet. Hele kommunen må engasjeres. Turisme er en utfordring for alle. Man snakker ikke om turisme og turister, men om gjester som er på visitt. Man må ha hele befolkningen med på Cittaslow.

Krav til medlemskap settes ut fra de ovennevnte parametre.

Hvordan blir man med i Cittaslow – bevegelsen. Det skjer etter følgende prosedyre:

1. Man presenterer byen / kommunen.

2. Kommunen får besøk fra bevegelsen.

3. Dersom man kommer frem til enighet, starter man arbeidet.

4. Det pekes ut 3 – 4 personer til opplæring for å sette seg inn i de parametre som skal legges til grunn. Parametrene settes opp sammen mellom søkerkommunen og bevegelsen og skal beskrive byen / kommunen ut fra parametrene. De utpekte personer blir operatører for Cittaslow. Dette arbeidet med beskrivelse av parametre for kommunen, blir kontrollert og fulgt opp av en kontrollgruppe. På bakgrunn av det blir det tatt stilling til om man kan delta i bevegelsen.

Dette må imidlertid oversettes til skandinaviske forhold. Det må utvikles en nordisk modell for Cittaslow som er i samsvar med modellen for Italia og Tyskland. Dette er en utfordring for Levanger.

Vi bør finne frem til 3 – 4 byer i Skandinavia som er interessert i å delta. I tillegg bør universitet / fagfolk være med. Etter å ha samlet en slik gruppe bør man sette seg ned og finne frem til aktuelle parametre og hvem som skal være operatører. Deretter skal man beslutte hvem som har ansvaret i Skandinavia.

Kommunene som deltar i bevegelsen, vil også delta på nettverksmøter. Disse nettverkene tar opp forskjellige tema, som for eks. lokal mat- og håndverkstradisjoner. Nettverkene er viktig i bevegelsen.

Hans-Fredrik Donjem
Referent