Ordfører
Fakta om Levanger

                                                                                             Levanger 17.08.01

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen
Landbruksdepartementet
Postboks 8007, Dep
0030 Oslo 

SLOW CITIES – SØKNAD OM MIDLER TIL ET FORPROSJEKT OM DELTAKELSE

BAKGRUNN

I juli 2000 møttes 33 byer og dannet det som kalles  ”Slow cities”-bevegelsen. Bevegelsen består i hovedsak av italienske byer, men en by i Kroatia og en i Tyskland har sluttet seg til.

Utgangspunktet for denne bevegelsen eller organisasjonen var en reaksjon på globaliseringen, standariseringen og ensretningen av byutformingen etter den amerikanske bymodell med butikkkjeder med samme vareutvalg, reklame, fastfood, osv. Byene ble homogene og forskjellene mellom dem ble visket ut. Spesielt ble lokale mattradisjoner, håndverk og kultur borte. Likeledes ble byenes egenart og karakter borte.

I det hele  tatt ble mangfoldet erstattet med ensretning. Erkjennelsen av dette medførte at det ble dannet en organisasjon i 1989 kalt ”Slow Food”, som skulle ivareta og markedsføre lokale mattradisjoner. ”Slow Food”-organisasjonen har i dag 40 000 medlemmer i 35 land og utgir et eget magasin på 5 språk. Det var denne organisasjonen som tok initiativet til dannelsen av ” Slow Cities”-organisasjonen.

Hovedmålet med ”Slow Cities” er å ta vare på mangfoldet og de særtrekk og egenarter hver by har. Målet er å bedre livskvaliteten til innbyggerne og samtidig skape en identitet til byen og stedet der byen ligger. Identiteten skal være godt synlig utad og dypt følt hos innbyggerne selv.

”Langsomhet” i denne sammenheng betyr ikke at man er anti-moderne. Man skal ta i bruk moderne hjelpemidler som PC, Internet og optiske fibre. Men det skal skje uten at man visker bort de særtrekk som kjennetegner byen. Det vil bli lagt vekt på at byen skal være miljøvennlig og innbydende for innbyggerne og besøkende. Parker, grønne lunger, torg og fortau skal invitere til bruk. Bilalarmer og annet bråk som forstyrrer freden skal være forbudt. Neonskilter vil også være forbudt.

Det skal legges opp til miljøvennlige transportsystemer og parkering skal være lett tilgjengelig på større parkeringsplasser. Derfra skal må ha lett tilgjengelige gang- og sykkelveger inn til sentrum. Byene skal være avslappende og folkevennlige. De skal sikre ”hemmeligheten” med det gode liv. I Italia har studier vist at innbyggerne i disse byene lever lenger og er sunnere.

”Slow Cities” skal kjennetegnes av alt fra gode måltider til gjestfrihet og god service i tillegg til at byen i seg selv framstår med sin byforming og særpreg. Lokale produkter bør prioriteres framfor masseprodukter. Det kan arrangeres for eks. mat-festivaler i disse byene.

For å oppnå medlemskap i organisasjonen, må byene introdusere mål på alt fra forbud mot bilalarmer til fremming av økologisk jordbruk og lokale matretter som besøkende lett får tilgang til. Opprettholdelse og utvikling av byens karakter og omgivelser må tillegges vekt.

De som oppnår medlemskap får rett til å benytte organisasjonens logo: En snegle som kryper mellom to bygninger, en gammel og en moderne. Dette vil være viktig i markedsføringen av byen

Organisasjonens aktiviteter vil bli styrt gjennom årlige møter. Møtene tar for seg mål for aktivitetene det kommende år, retningslinjer for virksomheten, budsjett og valg av en koordineringskomite. Møtene holdes på rundgang i de ulike medlemsbyer. De vil også være en anledning for debatter om problemer med livskvalitet i byer.

LEVANGER SOM SLOW CITY

Levanger er den kommune i Nord-Trøndelag med lengst bytradisjoner. Allerede i 1836 oppnådde kommunen bystatus og den ble gradvis utbygd som et bysenter på Innherred. Byen ble bygd opp etter kvadraturmønster som vi finner i de eldre større byer. Dette er beholdt etter bybranner på 1800-tallet. Den siste bybrann fant sted i 1897 og la nesten hele byen i ruiner. Etter brannen ble byen bygd opp igjen etter samme bystruktur, men med et gjennomgående parkdrag fra sjøen til jernbanen. (Øvre og nedre park og øvre og nedre torg). Flere av bygningene i sentrum består fortsatt fra gjenoppbygningen etter brannen.  

Levanger sentrum framstår i dag som idyllisk småby med vesentlig innslag av trehusbebyggelse med en særegen arkitektur: avkuttede hjørner og spir/tårn. Det finnes flere bøker som beskriver særpreget for bebyggelsen i Levanger sentrum. Det er sagt at svenske turister kommer til Levanger for å se hvordan ”småstader” i Sverige tidligere så ut. Levanger har således et unikt bygningsmiljø og en særpreget bystruktur. Sentrum har på den ene side direkte atkomst og beliggenhet til sjøen og Sundet og avgrenses i sør av Levangerelva. Sentrum danner en halvøy mellom Sundet og elva.

I reguleringsplan for sentrum og i kommunedelplan sentrum har man lagt opp til å ta vare på og videreutvikle det særpreg sentrum representerer. Dette er også satt som mål og strategi i Strategisk Næringsplan. I handlingsplanen til Strategisk Næringsplan for 2001 er arbeidet med et forprosjekt for søknad om medlemskap i ”Slow Cities”-organisasjonen tatt med som en viktig aktivitet i høst.

Det har i flere år vær arbeidet med gode gang- og sykkelvegforbindelser både internt i sentrum, men også mellom omgivelsene og sentrum. Dette arbeid er kommet langt og det er snart etablert en egen gang- / sykkelvegforbindelse mellom Magneten kjøpesenter – Sentrum og høgskolesenteret på Røstad. En egen elvepromenade langs Levangerelva er etablert. Den vil knyttes sammen med det øvrige gang- og sykkelvegnettet og binde sentrum enda bedre sammen i dette vegnettet.

Det har også vært arbeidet med å få til en gågate i sentrum uten at det hittil har lyktes. Arbeidet med å etablere en miljøgate i Håkon den godes gate er imidlertid i gang. Ved enkelte anledninger er imidlertid enkelte gater og sentrale strøk avstengt for biltrafikk. Kirkegata stenges når det arrangeres ”Grønn gate” i juni. ”Grønn gate” er en presentasjon av landbruket i Levanger og byr også på presentasjon av lokale råvarer og matretter. Likeledes er store deler av sentrum fri for biltrafikk i forbindelse med de to martnas-arrangementene vi har i Levanger i august og mars.

I denne sammenheng bør i sær Marsimartnan spesielt trekkes frem. På mange måter er den grunnlaget for at Levanger ble etablert som et handelssted. Levanger var en av de viktigste markedsplasser for øst-vest-handelen mellom Norge og Sverige i flere hundre år. Vi kan finne nedtegnelser om denne markedsplassen tilbake til 1400-tallet, men sannsynnlig går det lenger tilbake. Levanger var den viktigste markedsplass for Trøndelag og Jamtland helt frem til Meråkerbanen ble åpnet i slutten av 1800-tallet. Det kunne være over 2000 hester som kom med varer over fjellet fra Jamtland som ble solgt og byttet i varer fra Trøndelag, spesielt salt og fisk. Det var samtidig et stort heste-marked der hester ble omsatt. Det er bakgrunnen for at hesten er i Levangers kommunevåpen. Markedshandelen fant sted i to perioder på året; i mars og før jul.

Tradisjonen med Marsimartnan ble tatt opp igjen i 1989 etter å ha ligget nede etter krigen. Det har vist seg å være en vellykket satsning, der kontakten med Jamtland og forbøndene igjen er etablert. På Marsimartnan er det lagt vekt på at lokale mattradisjoner og lokalt håndverk skal vektlegges framfor vanlige martnas-varer vi finner over alt ellers i landet. I de senere år har bl. a. økologisk matvarer bli presentert gjennom ”Trygg mat”-huset.

En spesiell begivenhet under Marsimartnan er Marsi-natt-arrangementet. Da inviteres innbyggerne til å gå i fakkeltog gjennom sentrum. Alle gatelys, reklamelys og lys i bygningene slås da av. Rundt i sentrum langs gatene stiller frivillige lag og organisasjoner opp med tablåer med musikk og drama. Det skjer noe under hele vandringen i fakkeltoget. Ikke minst viktig er det at tiden er satt tilbake til århundreskiftet rundt 1900. Det gjelder både klesdrakter og annet utstyr. Arrangementet samler rundt 4-5000 deltakere totalt.

Levanger kommune har også vært oppatt av å få til en skiltplan for sentrum. Store, prangende skilt skal unngås. I samarbeid med gårdeierforeningen er man blitt enig om felles nummerskilt på hus og gater. Det er i dag ingen prangende neonskilt i sentrum.

Vi finner heller ingen fastfood-restaurant i sentrum. Ingen av de større fastfood-kjedene er etablert i Levanger.

Totalt sett skulle mye ligge til rette for å etablere Levanger som ”Slow City”. I høst vil det bli satt i gang arbeid med en kommunedelplan for området langs Sundet. Det må følges videre opp med en gateplan og trafikkplan for sentrum. I Strategisk Næringsplan står etablering av gågate i sentrum sentralt. Dette vil bli fulgt opp gjennom virksomhetsplanen for Strategisk Næringsplan.

FORPROSJEKT - ØKONOMI

Det legges opp til at man i første omgang utarbeider et forprosjekt som grunnlag for en eventuell søknad om å bli medlem av ”Slow Cities”-organisasjonen. Innsamling av informasjon og kontakt med organisasjonen og dens koordineringskomite vil være sentralt som et første steg i forprosjektet. På det grunnlag utarbeides en forprosjektrapport av et bredt sammensatt utredingsutvalg. Denne rapporten må også klargjøre hvilke skritt Levanger må ta for å kunne bli opptatt som medlem i organisasjonen. Det gjelder både tiltak politisk og administrativt så vel som overfor næringsliv og innbyggere. Videre må eventuelle fysiske tiltak klarlegges.

Det påregnes følgende kostnader:

Kostnaden finansieres på følgende måte:

Landbruksdepartementet kr. 110 000,-
Levanger kommune kr. 110 000,-   

På denne bakgrunn søkes det om støtte til et forprosjekt om eventuell deltakelse i ”Slow Cities”-organisasjonen på kr.110 000,- fra Landbruksdepartementet.

Vi håper på en positiv behandling.

Med vennlig hilsen

Odd E. Thraning
Ordfører