Kulturutveksling Levanger /Verdal – Homa Lime, Kenya - Vennskapsgruppe
<< nytt fra kommunen

Kontaktperson: Steinar Hegstad, Markvegen 16, 7600 Levanger - steiheg@c2i.net, tlf. +47 950 29835 / 74 08 06 93

---------------------------------

2. – 11. november 2006 reiste en gruppe på fem representanter fra Levanger og Verdal til Kenya, nærmere bestemt Homa Lime ved Victoriasjøen.
Dette er tredje utsendingen fra Norge gjennom et Norad-støttet kulturutvekslingsprogram mellom vennskapsgrupper i Levanger\Verdal og Homa Lime.
Flyet gikk til Nairobi, og derifra reiste gruppen med lokalbuss til Homa Bay ved Victoriasjøen og så med båt over til Homa Lime. Det bor ca 5000 mennesker i Homa Lime, og de fleste livnærer seg som bønder og fiskere.

Livet i sjøen er uvurderlig for dette samfunnet. Langs strendene finnes det forskjellige småhavner som fungerer som senter for fiske og handel. Dette er også en viktig arena for andre sosiale og sportslige aktiviteter,
blant annet kapproing både for menn og kvinner. Vannet brukes også som drikke- og vaskevann, men da må det kokes og filtreres først. Befolkningen henter vannet med esler eller kvinnene bærer det på hodet.

Vennskapsgruppen fra Norge ble tatt veldig godt imot, og det ble holdt en formell velkomst med flere kulturelle innslag.
Elevene fra 1.-4. klasse har musikk, sang og danseundervisning to hele dager i løpet av skole- uka, og imponerte stort med kraftfull sang og dans i fargerike drakter.

Homa Band var den første utvekslingsgruppen fra Homa Lime som besøkte Verdal. De spiller tradisjonell musikk på ”orutu” og rytmeinstrumenter. Orutu fungerer etter samme prinsipp som en fiolin, men den har bare en streng. I en grotte som ble brukt som museum ,fikk vi se diverse arbeidsredskaper og gammel, tradisjonsrik brukskunst, for eksempel vannkrukker, sitteunderlag, tauverk, skinn, og forskjellige våpen både for jakt og krig. Den norske gruppen fikk også muligheten til å presentere seg, og spilte på fiolin og trombone for et entusiastisk publikum som aldri hadde sett noen av disse instrumentene før.

Gruppen ble innlosjert privat hos rektor Mary Lieta, men tilbrakte ”African Night” en og en hos
vertsfamilier i forskjellige kanter av Homa Lime.
Husene var bygd av murstein, jord eller kumøkk, og taket bestod av blikkplater eller halm. Toalettet var et hull i bakken inni et blikkskur, og det var ikke innlagt strøm eller vann. Soverommet delte man
broderlig med husets beboere, - samt maur, flaggermus og firfirsler.
Kjøkkenet var en separat bygning, gjerne noe enklere enn hovedhuset, og hadde bålplass .
Om nettene ble det ofte brukt som hønsehus. Vertsfolket ønsker velkommen til
kjøkkenhuset og til lunch ankomst-dagen.

Maten ble tilbrakt på gulvet og bestod av maisbrød, kokt og stekt høne i mange varianter, hirsestuing, fisk og mye frisk frukt. Kultur er et vidt begrep der alt fra matlaging, idrett, religion, lek, musikk og dans inngår. Å bo sammen med lokalbefolkningen ga muligheten til å ta del i det daglige livet og oppleve Kenya fra innsiden, en ubeskrivelig opplevelse.

Samfunnsstrukturen er veldig ulik den vi kjenner i Norge. Et eksempel er de såkalte ”extended families”. Foreldreløse barn, utstøtte og eldre opptas i etablerte familier eller blir tatt vare på av venner, slekt og naboer i stedet for et statlig støtteapparat som ville hatt denne funksjonen i Norge.
Tidsperspektivet er også ulikt det norske, døgnrytmen styres etter sola og ikke etter klokka. Dårlige veibaner og upålitelig kollektivtransport gjør det også vanskelig å planlegge nøyaktig ankomst hvis man reiser, til og med gangtempoet er roligere enn i Norge.

Innbyggerne i Homa Lime hadde lagt et variert og spennende program .Blant annet ble vennskapsgruppen tatt med på omvisning i områdene rundt og i Homa Lime, fraktet på lasteplanet i en Pickup.

Det første besøket var på et pottemakeri der alt arbeid
foregikk manuelt. Resultatene var vakre og funksjonelle krukker med smarte praktiske løsninger, for eksempel vannbeholdere med tappekraner og kokekar med innebygd fyringskammer. De dekorerte krukkene ved bl.a å bruke blader fra aloe vera til å rispe mønster i leiren.

Neste stopp var et veveri. Dette var i utgangspunktet et Noradstøttet prosjekt.. Nå er det drevet av enker, som det er mange av i Kenya p.g.a. HIV/AIDS. De har hver sine jordlapper hvor de gror sin egen bomull, karder spinner ,farger garnet og vever stoff etter bestilling.
Sett med norske øyne er det gammeldags og tungvindt, men for disse enkene er dette levebrødet. Dette gir en vanskeligstilt gruppe i dette samfunnet muligheten til å klare seg selv.

Musikk og dans inngår som to sider av samme sak i den afrikanske kulturen. De har ikke den samme institusjonaliseringen som man kjenner fra vestlig tradisjon.

Musikk og bevegelse er inkluderende, det oppstår spontant og naturlig, og alle er velkommen til å delta enten man er mann eller kvinne, 2 år eller 80. Det krever heller ingen forkunnskaper eller spesiell anledning og er derfor tilgjengelig for alle. Den norske gruppen fikk rikelig med muligheter til å delta.

Det ble arrangert en workshop hvor Homa Band, de norske gjestene og
ellers alle som ville bidra samla seg og spilte og dansa sammen og prøvde hverandres instrumenter. Dette utvikla seg til langvarig jamming og improvisasjon med elementer hentet både fra norsk og kenyansk folkemusikk.

Det er i slike sammenhenger man virkelig får kjenne på kroppen at musikk og dans er et internasjonalt språk og et viktig kommunikasjonsmiddel på tvers av morsmål, kulturell bakgrunn og var en uforglemmelig opplevelse for i alle fall de norske gjestene. Dette resulterte også i at den medbrakte gitaren ble igjen i Homa Lime til stor glede for Homa Band og den kenyanske vennskapsgruppen.

Idrett og lek er like viktig og samlende hvor du enn er i verden. Ball-leik med hjemmelagede tøyballer var populært, men gleden da de fikk Coca-colafotballene den norske gruppen hadde med seg, var slående. Dette la grunnlaget for at de kunne organisere fotball-lag for barn under 10 år, og lagene ble døpt Dillan, Harry og Vigdis footballteam. De har allerede spilt kamper mot hverandre og har fått egne trenere.

Den norske gruppen opplevde et yrende rikt kulturliv og en gjestfrihet utenom det vanlige.Og kontrastene er store Det er vanskelig å forestille seg hva kenyanerne måtte tenke og føle da de kom til Norge og opplevde overdådig materiell luksus sett i forhold til deres standard !

Kommunene (både i Homa Lime og Verdal/Levanger) har vært representert både administrativt og politisk. Representanter har inngått som en del av vertskapet i begge land, og det er et tett samarbeid med kulturskolene. Det er i framtiden ønskelig å kunne gi vennskapsgruppene en sterkere kommunal forankring.Dette vil være med å løfte prosjektet videre og realisere konkrete mål som etter hvert tar form.

Et sterkt ønske fra vennskapsgruppen i Homa Lime er å kunne få virkeliggjort et kulturelt ressurssenter. Den påbegynte museumssamlingen kan for eksempel inngå og videreføres her, og det vil være en arena for kurs, møter og organiserte kulturaktiviteter. I praksis vil det fungere som et kulturhus. En av målsettingene med kulturutvekslinga er nettopp å bidra til å gjøre det mulig å beholde sin egen kulturelle identitet og se dens egenverdi selv om samfunnet nødvendigvis er forandring. Med et ressurssenter legger man mulighetene til rette for dette.

Vennskapsgruppen som dro til Homa Lime i år var hentet fra forskjellige deler av det lokale kulturlivet (musikk og teater) i Levanger\Verdal og fra innvandrerundervisningen på Verdal.
Dette er et prosjekt som det må søkes om til NORAD hvert år. Her er det mulig for frivillige kulturarbeidere å bli med på en annerledes,
spennende og tankevekkende kulturopplevelse !

Arne Espen Dillan, Vigdis Skårdal, Tora Stølan Ness, Steinar Hegstad og Olav Harry Vada
.