"Havneområdet" i Levanger - Utviklingsskisser utarbeidet av Kosbergs arkitektkontor AS - 2005
<< havna | prosjekt>>

Utviklingsskisser utarbeidet av Kosbergs arkitektkontor AS - 2005

større montasje 1000  |  1800

Innledning  |  teksten som PDF
Kosbergs Arkitektkontor AS har på oppdrag av Levanger kommune utarbeidet en utviklingsskisse for det ytre havneområdet i Levanger. Utviklingsskissen ble aktualisert i prosessen med planlegging av et nytt konferansehotell og kulturhus i denne delen av byen, og det kan være behov for å se et slikt prosjekt i en større sammenheng. Samtidig er det lansert konkrete planer om et større leilighetsprosjekt ute på havnepiren, og en samlet plan for hele ytre havneområde vil kunne få enkelt prosjektene til å gli inn i en større sammenheng.  

Indre havneområde omfattes ikke av arbeidet vårt, men vi har tillatt oss å foreslå noen hovedtrekk for fremtidige kvartalsstrukturer også i dette området, spesielt med tanke på bebyggelseslinjer i nye kvartalsstrukturer.

De foreløpige skissene er i løpet av prosessen presentert og drøftet med representanter for havnesjefen og administrasjonen i kommunen. På bakgrunn av disse samtalene, legges nå utviklingsskissen frem for videre diskusjon og behandling.

Utviklingsskissen er ment å være et konstruktivt bidrag til den reguleringsprosessen som nå er i gang for havneområdet.

Molde 20.10.2005
Kosbergs Arkitektkontor AS
Sivilarkitekt MNAL Kjell Kosberg

---------------------------------------- 

Eksisterende situasjon
Ytre havneområde er i dag under utfylling for å vinne nytt areal. Utfyllingen i sjøen skjer uten at det foreligger noen konkret plan for hva området skal brukes til, verken når det gjelder form eller innhold, utover det generelle behovet for å vinne nye næringsarealer for byen. Behovet for en samlet plan er stor, og i den sammenheng har Levanger kommune satt i gang en reguleringsprosess der man nå er inne i innspillsfasen der tanker og ideer om hva området bør brukes til, blir ønsket velkommen.  

Eksisterende bebyggelse består i hovedsak av lagerbygninger og industribygg av liten "arkitektonisk verdi", og bygningene er plassert på området uten noen tilsynelatende samlet plan. Det nyeste bygget på området, Nortroll-bygget, virker også helt tilfeldig plassert, uten sammenheng med bebyggelsesretninger for annen bebyggelse på området.

Hele havneområdet er preget av et kaos av bygningers form, høyder, materialbruk og fargebruk.

Utviklingen tyder på at behovet for dypvannskai for eksisterende virksomheter avtar sterkt. Norcems båter benytter fortsatt eksisterende kai ca. en gang pr. måned. Utover dette er det svært liten lossing / lasting på kaiområdet.

Ferja til Ytterøya er en viktig bruker av sjøarealet, med ferjekai lenger inne i havneområdet. Utenom ferja er småbåtflåten den viktigste brukeren av sjøarealene.

I arbeidet med utviklings skissen har vi vurdert hvor mye av eksisterende bygningsmasse som bør tas vare på / innarbeides i fremtidige planer. Selv om flere av bygningene er i daglig drift pr. dato, har vi vurdert om disse virksomhetene på lengre sikt burde ha tilhold i en annen type bygningsmasse, gjerne på området, slik at fremtidig bebyggelse blir mere strukturert innenfor en helhetlig plan for området. Selv om man finner å ville foreslå at en eller flere av de eksisterende bygningene på sikt fjernes og erstattes av andre, betyr ikke dette at oppegående virksomheter på kort sikt må legges ned, eller at bygningene må rives. Dette må være en langsiktig transformeringsprosess der de enkelte grunneiere og bedrifter selv må se nytte av å komme inn i en ny sammenheng, i en ny og bedre plan for området.

Innhold i planen
Utfyllingsgrenser
Vi mener det er grunnlag for å fylle ut et vesentlig større område i fjorden enn det man først har lagt opp til. Det er forholdsvis grunt i denne delen av fjorden, og man vinner mye verdifullt areal for en forholdsvis lav utfyllingskostnad. Dette vil kunne bli enn ny bydel i Levanger med svært verdifulle og attraktive arealer. Derfor bør potensialet utnyttes maksimalt og utbyggingen legges opp i fornuftige etapper.

Næring og bolig
Ytre havneområde vil med sitt utfyllingspotensiale ha alle muligheter for å bli en ny levende bydel i Levanger. En viktig forutsetning for at dette skal bli en realitet, vil være at bydelen har et innhold av både boliger og næringsarealer. Deler av området bør kunne inneholde bare boliger, mens andre deler naturlig bør kunne inneholde kun næringsarealer. Sentrale deler av utviklingsområdet bør imidlertid få et blandet innhold, der 1. etasje i hovedsak benyttes til næringsvirksomhet, mens øvrige etasjer disponeres til boliger. I enkelte situasjoner bør også 2. etasje av bebyggelsen kunne disponeres til næringsvirksomhet. Det er viktig for fremtiden at det bygges inn en viss fleksibilitet i disponeringen av de enkelte deler av området, spesielt med tanke på innhold / formål i de enkelte etasjer innenfor bebyggelsen.

Hotell og kulturhus
Det planlegges nå et stort nytt konferansehotell i Levanger, og det er et mål at dette hotellet har en konferanseavdeling som kobles sammen med et flerbrukshus / kulturhus.

Plasseringen av dette prosjektet er foreslått innerst på piren, i overgangen mellom indre og ytre havneområde.

Med en utfylling av kaiområdet slik at kailinja får en hovedretning i samsvar med kvartalsstrukturen, har man ei tomt i enden av Helga Den Fagres gate som egner seg utmerket til hotell og kulturhus.

Tomta er sentrumsnær og lett synlig fra store deler av sentrumsområdet.

Et nytt storhotell i kombinasjon med kulturhus vil på denne tomta kunne bli et positivt og spennende signal bygg for Levanger. Prosjektet vil eksponere seg både mot sjøen og mot sentrum og markere starten på den nye bydelen ute på havnepiren. 

Hovedidè  (snitt i størrelse 2000)
"Lille Venezia"
Vi har valgt "Lille Venezia" som arbeidstittel for vårt forslag til utviklingsplan i ytre havneområde.

Det store området ligger mellom sundet og elva og vil med en kombinasjon av "øyer, holmer og kanaler" kunne bli en spennende bydel med særpreg og stor attraksjonsverdi. Vannspeil i kombinasjon med kanaler og marinaer vil gi hele området en sterk følelse av kontakt med vatnet. Oppdelingen av en større "øy" og en grønn "holme", med variert bebyggelse, skaper muligheter for etappevis utfylling / utbygging. Broer knytter de ulike "bydelene" sammen.  

Grønne soner
Det er av stor betydning for byen at den nye bydelen er tilgjengelig for alle, både de som bor og / eller arbeider der, men like mye for folk flest. Det er viktig for trivselen og brukbarheten i bydelen at det etableres grønne soner langs elva og inne i området med bevisst opparbeidelse av trær, busker og plenarealer. Disse grøntdragene bør kombineres med gangstier, sykkelstier og åpne plasser mellom bebyggelsen.

Området langs elva er i denne sammenhengen av størst betydning, med god kontakt over til Røstadområdet.  

Kvartalstruktur / lamellbebyggelse
Indre del av havnepiren tenkes lagt opp med en "kvartalstruktur" der hovedinnholdet er næringsarealer av ulikt slag. Øvre del av den påtenkte 5-etasjes bebyggelsen bør legges til rette for leiligheter.

Randsonene mot sundet og elva bør anlegges med en åpen lamellstruktur, med hovedvekt av boliger i bebyggelsen. 1. etasje av bebyggelsen bør i størst mulig grad være næringsarealer, gjerne virksomheter knyttet til sjøen.  

Bebyggelseslinjer / siktakser
Vi har lagt opp til klare hovedretninger i den fremtidige bebyggelsen.

Det er likeledes lagt vekt på å skape åpne soner gjennom bebyggelsen som ivaretar viktige siktlinjer både mot sjøen, samt på tvers fra sundet til elva og motsatt. De foreslåtte kanalene inne i området ligger parallelt med disse siktaksene.

Ut mot sundet og elva foreslår vi at bebyggelsen kan "mykes" opp med åpnere strukturer, med bygninger i "vifteform" som gir økt utsikt og lysinnslipp til bebyggelsen. 

Trafikk / parkering
En ny bydel med et så stort potensiale, må ha et overordnet trafikkmønster som løser tilkomsten til området fra indre sentrums område og innfartsårene. Dette er en utfordring kommunens egne folk må gripe fatt i, i samarbeid med relevante veimyndigheter.

Disse forhold er ikke løst, eller behandlet, i vår utviklingsskisse.

Vi har lagt opp til et enkelt veisystem i området, som tilførselsveier til de enkelte delområdene. Veiene er tenkt opparbeidet etter hvert som området utvikles. Veiene ender opp i snuplasser i tilknytning til åpne plasser mellom bygningene.

Det satses på parkeringsløsninger der overflateparkering blir redusert til et minimum. Vi foreslår løsninger der det parkeres i underetasje for det enkelte næringsbygg innerst i området, mens vi kombinerer parkeringsarealer for boligene med oppfylte "grønne voller" i området forøvrig.

På denne måten har vi en variert og spennende "topografi" i området, med en variasjon av flate partier langs elva og sundet og kuperte, grønne oaser inne mellom bebyggelsen.

Dette prinsippet er vanskelig å gjennomføre i nærområdet til hotellet, så her foreslås det parkeringsplasser på bakkeplan, i kombinasjon med grønne trær og busker.  

Cruisekai / utsiktspunkt
Vi har pekt på mulighetene for å anlegge en cruisekai ytterst på havnepiren. Dersom dette viser seg ikke å være ønskelig, mener vi et utsiktspunkt uansett bør legges ytterst på området, som en avslutning av byen mot fjorden.  

Byggehøyder
Vi mener bydelens potensiale bør utnyttes maksimalt, og vi mener det er grunnlag for å foreslå en generell byggehøyde på 4 etasjer, samt en "tilbaketrukket" 5. etasje. Ytterst på piren mener vi bebyggelsen bør trappes ned med en etasje.

Arkitektonisk uttrykk
Vi mener den nye bydelen bør preges av ny, moderne arkitektur, uten innslag av "nostalgiske" kopier eller etterligninger av eldre bebyggelsestyper. Den flotte bebyggelsen i indre sentrumsområde har en betydelig egenverdi, med sin kvartals struktur og karakteristisk bebyggelse.

Ute på havnepiren bør det tilstrebes å utvikle en moderne bydel i et tidsmessig arkitektonisk uttrykk. Dette vil skape mangfold og harmoni uten at byens "sjel" blir kludret med. Hvilke føringer man skal legge i indre havneområde (mellom hotellet og kvartalsstrukturen i indre sentrums- område) er en større oppgave i seg selv og bør utredes som en egen utviklingsplan.  

Utviklingspotensiale
Vi har ut ifra de skissene vi har utarbeidet, vurdert hvor mange leiligheter som kan bygges i den nye bydelen, når denne er ferdig utbygd.

Man kan påregne et samlet potensiale på ca. 420 leiligheter, i varierende størrelser. Første byggetrinn, de fire "blokkene" mot sundet, sør for den påtenkte marinaen, vil kunne bli på ca. 75 leiligheter.

Når det gjelder næringsarealer, har vi grovt anslått dette til ca. 10.000 m². Her vil det nødvendigvis være store usikkerheter i hvor man til slutt havner, da det vil være markedet og interessen for ulike type virksomheters plassering på området som avgjør hvor mye nærings arealer det er mulig å legge inn i de enkelte "kvartaler".

Dybdekart