DIN mening - Boligsosial handlingsplan 2002-2006
<<DIN mening |

De overordnede målene er fine ord, men det gjelder å klare å innfri de med de rette praktiske tiltakene.

Er boligsosial handlingsplan bare for spesielt vanskeligstilte? Ungdommer generelt og en stadig større andel av enslige og foreldre i etableringsfasen sliter med å skaffe seg bolig. Skal en boligsosial handlingsplan bare være for de aller sykeste og aller svakeste, når boligpolitikken er så livsviktig for det bredere lag av folket også. De som kommer vanskeligst ut er alltid et resultat av at det bredere lag over også sliter. For å gjøre noe med selve kjernen i problemet, så må man ikke bare se på de aller vanskeligstilte. Man må se på hva som er bakgrunnen for de problemene som dukker opp.

- Her nevnes det hensiktsmessige og rimelige omsorgsboliger, tilrettelegging av gode bomiljøer og tydeliggjøring av ansvarsforhold, samt utnyttelse av Husbankens finansieringsmulighetet

Husbanken har som kjent forandret seg de siste årene, dette har hatt store konsekvenser for boligbyggingen i hele landet, også Levanger.

Dette gjelder både hvordan nybyggingsandelen finansiert av husbanken har endret seg og hvordan dette slår ut for Levanger. Det er også slik at man bør ha en mening om hvorvidt utlånsrammenen til Husbanken som er politisk styrt, og hvordan renta som er markedsstyrt er til det bedre eller verre for Levanger.

- Jamfør T-A 3.sept om eldreopprør, samt VG nett 03.09.02 om hvem som har det best , det er en hel generasjon som faller utenfor. Ungdom og folk i etableringsfasen som sliter mest på boligmarkedet. Ungdom uten fast arbeid, unge med langt studielån, unge enslige forsørgere som blir skviset på boligmarkedet. Dette bør komme mer frem i analysen og slik bli noe man følger opp senere i planen. Det nevnes at det blir flere folk og bygges midre boliger, men ikke hvordan dette slår ut!

- Jeg kunne gjerne tenkt meg å vite hvordan reglene for dette er i vår kommune. I noen kommuner er disse reglene horrible, f.eks vil en trygdemottaker som bor på under 40 kvadratmeter ikke få bostøtte (Klassekampen 09.07.02). En analyse av våre regler på dette området bør også komme frem i boligsosial handlingsplan. Er det slik at de reglene som vi har i Levanger også er med på å gjøre folk til klienter?

En mening om husbankens utvikling de siste 20 årene bør følge, da dette er kjerneproblemet i hvordan husbyggingen har vært de siste årene. En mening om hvor pengene skal gå og hvor det skal bygges, og hvordan bør være med!

For at ikke flere skal ende opp i samme situasjon trenger man en helhetlig vurdering av boligpolitikken. Overgangen fra når boligpolitikk er sosialboligpolitikk til når det bare er boligpolitikk er grådig liten. All boligpolitikk har en sosial effekt!

8. Forslag eller tiltak for å nå målene

Her er noen flere forslag som går inn i de eksisterende forslagene og noen som kanskje er litt nye:

• Arealplanlegging: ikke bare til vanskeligstilte grupper, men arealplanlegging for bygging av flere billige boliger. Samt boliger som man kan bo slik man vil i, f.eks enslig, par, kollektiv. Alle trenger ikke bo i en stor enebolig med 2 garasjer. Flere billige rekkehus og blokker

Utbyggingsavtaler, bra med avtale om en viss form for husbankfinasiert, men det bør også forsøkes å gå inn å prisregulere markedet. F.eks å gjeninnføre et nytt boligmarked med sosiale boliger og regulerte priser – der den offentlige støtten forblir i boligene. Altså at ingen kan tjene seg styrtrike på offentlig finansiert boligbygging.

Den form for boligbygging som vi har hatt i Levanger de siste årene har i hovedsak gått til rike eldre ektepar med en stor villa til salgs. En mangel på boliger slik det er i dag, gjør at markedet er horribelt og unge og nyetablerende faller ut.

• Fortetting, hvorfor bo langt borte når man kan bo sentralt. Moan er et flott sted for boligbygging. En fortetting vil også hindre bilkjøring og unødvendig utgifter i forbindelse med transport.

• Miljømessig byggestil: en boform som ikke avhenger av bil, en byggeskikk der man hindrer unødige utgifter i form av energitap og strøm

Denne planen er det all grunn til å prioritere. Boligpolitikken har blitt forsømt i årevis og konsekvensene melder seg. Nødvendigheten av en helhetlig planlegging og analyse på område trengs.  | kommentar/nytt innspill: ^

Navnet boligsosial forplikter mye. Det må presiseres mye mere hva som er boliger for innbyggere med sosiale problemer, og hva som er boligbygging for innbyggere som av samfunnsøkonomiske grunner ikke får stor nok pensjon til å betale faste utgifter. Begrepet sosialt trengende personer må vurderes kritisk.

Den boligsosiale handlingsplanen bør kun i vareta de gruppene som er nevnt under figur. 11: dokumentert behov. Breidabliktunet holdes utenfor.

Eksempel fra overordnet mål. "Enslige eldre med minstepensjon , enkelte enslige forsørgere " denne gruppe har ikke bruk for sosialbolig , men mere trygd for å betale husleie, og det er ikke en kommunal oppgave.

Begrepet omsorgsbolig hører ikke hjemme i en boligsosial handlingsplan. De omsorgsboliger som kommunen " tilbyr" heldøgns pleie og omsorg i hører hjemme i handlingsplan for eldre. Sykeheimsplasser hører også hjemme i handlingsplan for eldre. Boligene kan tilrettelegges for enkelte grupper.

I kap. 3 priorterte mål punkt. 2 , blir det feil når boligen benevnes som omsorgsboliger. Det er rimelige boliger kommunen skal framskaffe. Boliger til ungdom og minstepensjonister.

Strekpunt 4 i overordnede mål " Alle skal kunne leve under trygge forhold og ha mulighet til et aktivt liv i egen bolig".

Ut fra dette målet må kommunens boligbyggerprogram årlig politisk behandles, Slik at det legges tilrette for en boligbygging som i varetar alle samfunnsgrupper . Kommunen kan gå inn å subsidiere tomtegrunn m.m.
kommentar/nytt innspill: ^