DIN mening -
Kommunesamarbeidet
Frosta-Levanger-Verdal
(Innherred Samkommune)
<<DIN
mening |
|
|
DIN mening -
Kommunesamarbeidet
Frosta-Levanger-Verdal |
Her kan du si din
mening om Kommunesamarbeidet
Frosta-Levanger-Verdal (FLV)
Innspill
(OBS! ønskes anonymitet i innspill må dette oppgis spesielt): (nytt
innspill: 
)
| 04.12.03 |
Svein Arne Flyum Tap av demokratiske rettigheter? Innrømmer med dette at jeg er skeptisk til sider av samkommuneprosjektet og da spesielt hvordan våre tre kommuner skal styres framover. Demokratiet står sterk i den norske folkesjelen og jeg er av det opptatt av hvordan demokratiet, folkestyret, skal ivaretas og da opp mot samkommunen. I min tolkning og verden har folkestyret utspring i befolkningen, der alle som har stemmerett har fått være med på å velge sine representanter i demokratiets ånd. Dette blir, ut fra det jeg kan skjønne, ikke ivaretatt i de nye politiske organ som opprettes innen samkommunen. Jeg og ingen av innbyggerne i de enkelte kommunene kan, etter min tolkning av folkestyret, påvirke samkommunenestyrets sammensetning - bare en prosentvis del -nemlig våre egne kommuners representanter. Dette er etter min mening et stort tankekors. Kommunene er institusjoner med stor egenverdi som grunnleggende elementer i vårt folkestyre. Det er mulig at hensynet til rasjonell og effektiv forvaltning, kan, dersom dette er nødvendig, veies mot hensynet til folkestyret. Jeg ser også at folkevalgt medvikning eller instruksjonsmyndighet på de enkelte saksområder ikke alltid er det mest effektive på kort sikt, men det er etter min mening en nødvendig forutsetning for et levende og ansvarlig kommunalt demokrati. Er slik vurdering som nevnt foran foretatt og ligger det løsninger på
dette i prosjektet? |
| 04.12.03 |
Per Dyrnes, Verdal Hei. Jeg takker for det foreløpige svaret og registrerer at jeg vil få flere detaljer senere. Jeg har følgende kommentarer til svaret. Jeg er innforstått med at Kostrastatistikken ikke gjør det mulig å sammenlikne kommunene "millimeter for millimeter". Jeg er også enig i at statistikken gir et skjevt bilde dersom Levanger har store leieutgifter til administrasjonsbygningen som føres under adm. mens Verdal som har eget rådhus fører tilsvarende utgifter på renter og avdrag. Jeg har derfor undersøkt med økonomiseksjonen i Verdal kommune hva renter og avdrag på Rådhuset beløper seg til. Jeg har fått til svar at når det gjelder renter og avdrag på rådhuset så er det litt vanskelig å være eksakt på dette. I utgangspunktet skulle lånet på rådhuset vært nedbetalt i dag. Det kan imidlertid stå igjen noe av beløpet grunnet senere refinansieringer, men dette er uansett svært lite. Jeg forstår da svaret slik at Verdal i dag ikke har store utgifter til Rådhuset som utfgiftsføres andre steder enn under adm, styring, fellesutgifter. Ser vi videre på Kostrastatistikken for år 2002 vil vi også se at Levangers lønnsutgifter til adm., styring og fellesutgifter i % av de totale lønnsutgifter er på 10,9 %. Tilsvarende tall for Verdal er 7 %. Min konklusjon er derfor at Kostrastatistikken gir et brukbart grunnlag for å sammenligne de to kommuners administrative kostnader og at det bildet statistikken gir - nemlig at Levanger i år 2002 hadde større utgifter til administrasjon enn Verdal kommune - er et tilnærmet riktig bilde. Det er kanskje ikke meningen at denne spalten skal være en debattspalte, og det var heller ikke min mening å starte opp noen debatt her. Men som innbygger i Verdal sitter jeg med noen spørsmål som jeg mener jeg fortsatt ikke har fått svar på. Kanskje er det ikke mulig å gi svaret i dag. Men det er for så vidt også et svar. M.v.h. |
|
svar til Dyrnes |
Hei Per
KOSTRA gir en brukbar pekepinn på hvordan de ulike kommunene
prioriterer sin ressursbruk, men den har absolutt sine svakhter. Når
Levanger har høyere fellesutgifter pr innbygger enn Verdal skyldes nok
dette at Levanger rådhus er et eget as. I stedet for å betale renter
og avdrag (som ikke ville kommet på Kostrastatistikken som adm.kostnad)
betaler vi husleie. I 2002 var denne godt over 5 mill. Denne bokføres
som felleskostnad til administrasjon. Slik sett er det all grunn til å
tro at våre Levanger og Verdal står med relativt likt utgangspunkt når
det gjelder administrasjon og felleskostnader.
Når det gjelder dine mer konkrete spørsmål skal jeg prøve å svare så
godt jeg kan, men husk at vi går i gang med et forsøk. Det er etter
forsøket vi VET noe! Resultatet vil selvsagt avhenge av hvor sterkt vi
får til integrasjonen!
Vi har målsatt effektiviseringspotensialer på 15 mill for forsøket.
Det utgjør det samme som KPMG i sin tid (høst 2001) mente vi burde ha
hatt som lavere adm.kostnader ved å være en i stedet for 3 kommuner.
Regnestykkene til KPMG er omstridt, men vi har holdt på dette målet.
For enkelhets skyld kan vi vel si at vi håper å kunne hente ut en ca
10% effektiviseringseffekt av de oppgavene vi legger inn. Så langt ser
det ut til å bli et volum på 150-200 mill i samkommuen. Da burde ca 15
mill være realistisk. Levanger har som mål å hente ut 8 mill. Hvilket
tilsvarer vår andel av befolkningen. I vår økonomiplan har vi
forutsatt 0 gevinst i 2004, 3 mill i 2005, 6 mill i 2006 og 8 mill i
2007. Jeg vil anta at de andre 2 kommunene vil ha samme profil. Jeg
vil minne om at det er forskjell på effektivisering og
kostnadsreduksjon. Innbyggerne i de 3 kommune som vil hente ut
gevinsten i form av bedre tjenester enn de ellers ville fått.
Ola
Stene |
| 25.11.03 |
Per Dyrnes, Verdal Beregninger/anslag over besparelsene ved samkommuneforsøket. Jeg har forstått det slik at en viktig del av målsettingen med samkommuneprosjektet er gjennom stordriftsfordeler å redusere i utgiftene til administrasjon, ledelse og fellesutgifter. Så langt synes jeg ikke det er lagt fram overbevisende dokumentasjon på hva de deltakende kommuner samlet sparer på samkommuneordningen. Men så lenge Verdal består som egen kommune er jeg som innbygger i Verdal først og fremst interessert i hva Verdal kommune sparer på nyordningen, og jeg er interessert i en nærmere dokumentasjon av dette. Hvor mye de enkelte kommuner har mulighet til å ta ut i besparelser ved å gå inn i dette prosjektet må etter min oppfatning være avhengig av hvilket utgangspunkt hver enkelt kommune har når de går inn i samarbeidet. Driver kommunen rimelig før en går inn i samarbeidet antar jeg mulighetene for besparelser er mindre enn om kommunen driver kostbart før en går inn. Jeg har sett på en del nøkkeltall fra regnskapet for Verdal, Levanger og Frosta for år 2002. (Kostra-statistikken). Når jeg sammenstiller tallene for de 3 kommunene som inngår i samkommuneforsøket finner jeg at Verdal kommune hadde de laveste utgiftene pr. innbygger til administrasjon, ledelse og fellesutgifter. Levanger kommune og Frosta kommune brukte altså mer pr. innbygger til disse formål enn det Verdal gjorde. Dersom Verdal i 2002 til disse formål f.eks skulle brukt like mye pr. innbygger som Levanger måtte vi ha plusset på ca. 4,5 millioner kroner. Jeg har videre forstått det slik at samkommunens driftsutgifter skal fordeles etter folketallet i de deltakende kommuner, og det ligger vel da i kortene at det vil være Levanger kommune som har de største besparelser å hente inn gjennom samkommuneforsøket. Kanskje blir det lenge til Verdal kommune har noen besparelser å hente? Oppsummering av mine spørsmål: Er det mulig å få opp hvilke beregninger/anslag som er gjort for hva kommunene samlet forventes å spare på samkommuneforsøket? Er det mulig å få opp hvilke beregninger/anslag som er gjort over hva de enkelte kommuner sparer på forsøket? Når kan det forventes at Verdal kommune skal få innsparinger på samkommuneforsøket og med hvilket beløp? M.v.h. |
| 15.08.03 |
Knut
Arne Hovdal, Frosta
Jeg har to spørsmål som jeg ønsker
skal besvarers på nettsiden til Samkommunen:
1.
Econ har laget en rapport som
tar for seg de ulike områdene som det planlegges å samarbeide om.
Andre konsulentselskap har vært inne tidligere for å utrede hvilke
samarbeidmuligheter som finnes. Først vil jeg si at jeg savner
en kritiske (ikke negative) reflekterende innfallsvinkel i disse
rapportene.
Mitt spørsmål er: Har
styringsgruppen vurdert å utrede hva en slik sammenslåing betyr for
lokaldemokratiet? Jeg underer meg f.eks. over hva kommunestyret skal
gjøre når tunge politikerområder som næring, miljø, plan- og
utvikling osv blir lagt til Samkommunen, samtidig som skole, helse
kultur blir "overlatt" til resultatsenhetslederne som har
(gjennom året) rapporteringsplikt "kun" til rådmannen.
2.
Det skal være valg til nye
kommunestyrer 15. september. Det blir disse som skal "leve"
med den nye Samkommunen. Hvorfor må de gamle (som det siste de gjør)
avgjøre om kommunen skal gå for samkommunen eller ikke. Frosta skal
f.eks. avgjøre dette 6 dager før valget.
Ser fram til å få svar på
disse spørsmålene! | prosjektansvarliges
svar nedenfor
Med hilsen
Knut Arne Hovdal
Frosta
| kommentar/nytt innspill:
^
|
|
svar til Hovdal |
Takk
for relevante spørsmål. Jeg skal gjøre et forsøk på korte svar!
Spørsmål
1:
Kommunestyrene
vil nok ikke få så stor endring i sin saksmengde etter etableringen
av samkommunen. Etter forslaget er kommunestyret fortsatt ha det
politiske ansvaret for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det
betyr at reguleringssaker og kommunedelplaner fortsatt går i
kommunestyrene. Det nye er at vi får felles
saksbehandling/administrasjon innenfor plan- og byggesak. Innenfor næring
og miljø er det veldig sjelden kommunestyresaker i dag. For
lokalpolitikerne vil det være gode muligheter for å arbeide politisk
med viktige saker også innenfor de 90% av virksomheten som ikke skal
legges til samkommunen. Skolesaker, kulturtilbud, kvalitet og omfang
av pleie- og omsorgstjenester er områder av stor politisk interesse,
selv om politikerne ikke lenger behandler særlig mange enkeltsaker.
Når
det gjelder rapporten fra Econ - så har de levert det vi har bestilt.
I den fasen vi nå er (etter å ha arbeidet med saken siden våren
2001), var vi ikke ute etter vurderinger om hensiktsmessigheten ved
samarbeid, men konkret hjelp til å få til Innherred Samkommune fra
1.1.2004 slik Kommunestyrene har vedtatt.
Spørsmål
2
"Timingen"
er først og fremst av praktiske årsaker. Departementet (og
konsulenten) har vært tydelig på at månedsskifte august/september
var siste frist for å kunne saksbehandle søknaden tidsnok til å få
avgjørelse i regjeringen før jul. Forskriften skal som kjent
besvares med kgl. res. Dessuten er det logisk at de politikerne som
har arbeidet med saken i 2 år inviteres til å fatte de nødvendige
vedtak i stedet for å overlate saken til sine etterkommere. Idèelt
kunne en selvsagt sett at nye kommunestyrer begynner med helt blanke
ark, og at avgående kommunestyrer ikke skal fatte vedtak den siste
tiden før et valg, men slik er det ikke. Sittende kommunestyre har
ansvar for å fatte vedtak så lenge de sitter. Således blir det
fattet mange vedtak som neste kommunestyre må "leve med"
som du skriver.
Ola
Stene |
| 19.06.03 |
Ellinor Svartis, Verdal Erna Solberg sier at hun har liten tro på at samarbeid gir de beste økonomiske løsningene, hun vil ha færre kommuner. Hvordan kan FLV tro at disse 3 kommunene sparer penger? Hva med Verdal som pr idag bruker minst penger pr innbygger i kommunen, må vi være med å betale for de andre 2 som ikke driver så billig? Som ansatt er det mye jeg ikke fatter! Ellinor Svartis
| kommentar/nytt innspill:
|
|
20.02.03 |
Meningsytring vedrørende FLV rusforebyggingsstrategi
- John Arne Jenssen Først av alt vil må jeg si at jeg er imponert over utviklingen på FLV samarbeidet. Dette har gått mye raskere enn man kunne forvente av en såpass utfordrene prosess. Når det gjelder forebygging, så tror jeg det er veldig mye å hente når man ser Innherred i sammenheng. Helhetstenkning vil være avgjørende med tanke på forebyggingseffekt. Et vesentlig område i forebyggingsstrategier bør være å se målrettet på den mest utsatte gruppen i forhold til rus og kriminalitet. Tiltak som retter seg mot minoritetsgrupper (som foreksempel tunge narkomane) vil være svært kostbare, og statistisk lite fruktbare. Det er klart man skal hjelpe de narkomane, men kanskje man istedefor den overdrevne behandlingsfokus burde hjelpe de narkomane til et verdig liv, hvor man fokuserer på primærbehov fremfor behandling. Omlag 30% av de som sitter i Norske fengsler har ADHD eller tilsvarende lidelser. Denne gruppen blir større og større. Det finnes i dag et ADHD - barn i hver skoleklasse (mange skoleklasser på Innherred har både to og tre ADHD-ere). Disse barna faller utenfor i de fleste sammenhenger.
Skal man ha effekt i forebyggingen i forhold til rus og kriminalitet, da må man satse målrettet på den gruppen. Gi disse barna oppfølging så tidlig som mulig.
Når man lager gode tilbud for disse barna, da har man automatisk laget gode tilbud også for de andre barn og unge. I et system hvor ADHD
barna får gode vilkår vil også andre trives. John Arne Jenssen | kommentar/nytt innspill:
|
