DIN mening - Fast tema/Fritt tema
<< tjenestetorget | fritt tema | offentlig ettersyn>>
| neste side>>

Frist:

Merknad:

01.03.09

ingen

ingen

ingen

10.11.08

ingen

20.05.08

20.02.08

05.03.08

15.02.08

20.02.08

23.11.07

ingen

01.03.07

17.01.07

13.12.06

23.11.06

04.10.06

15.09.06

08.09.06

24.04.06

06.04.06

13.12.05

ingen

24.11.05

28.10.05

15.06.05

20.03.05

25.02.05

06.02.05

17.01.05

25.11.04

ingen

05.11.04

22.09.04

dk-sak 050/04

22.09.04

vedtak

ingen

17.12.03

vedtak

05.12.03

vedtak

14.11.03

vedtak

20.10.03

off. høring

30.04.03

vedtak

25.04.03

ingen

10.01.03

10.01.03

10.01.03

vedtak

06.01.03

07.08.02

vedtak

-

vedtak

01.05.02

vedtak

19.11.01

vedtak

19.09.01

 vedtak

31.08.01

10.03.01

plandokument

vedtak

| Undervisningskomiteen 30.05.01 | Driftkomiteen 23.01.02 |  ^

Kommunedelplan Skogn og skoledebatten - Sverre Ronglan
Etter å ha fulgt med på innspillene rundt skoledebatten, kommunedelplanen på Skogn og antatte ringvirkninger av utbyggingen på Fiborgtangen har jeg noen synspunkter og kommentarer til foreslåtte løsninger.

Det snakkes om visjoner i forhold til utbyggingsplanene og det snakkes kroner og øre i skoledebatten. Mine visjoner handler om kommunens muligheter til å kunne beholde en spredt skolestruktur og en spredt bosetting med sine eksisterende tettsteder uten at dette skal bli vesentlig dyrere for kommunen. Kommunen må ha vilje til å se sine utkanter som den ressursen de er og ikke som ”fordyrende bakevjer”.

Utgangspunktet for dette er at kommunen har foretatt investeringer og valg på tidligere tidspunkt, men at disse ikke er fulgt opp på en slik måte at de har betalt seg eller gitt uttelling på andre vis. Med investeringer mener jeg kommunens utbygging av vatn, kloakk, boligfelter, skoler og veger, og med valg mener jeg politikernes plassering av disse investeringene geografisk på gitte tidspunkter i historien.

De valgene som er gjort var forhåpentligvis tenkt som og burde være signaler til disse grendesamfunnene om at det var vilje til å utvikle, men jeg er ikke så sikker på at de oppfattes slik i dagens situasjon.

Med de planene som foreligger for utbygging på Norske Skog sitt anlegg på Fiborgtangen mener jeg kommunen må gripe denne muligheten til å ta hele kommunen i bruk med sine tettsteder og utnytte dette potensiale som ligger i en spredt skolestruktur og bosetting.

Fylkesmannen etterlyste også alternativer til kommunens forslag, og jeg mener mine synspunkter og forslag vil kunne imøtekomme noe av fylkesmannens kritikk på dette punktet.

Ronglan er et slikt lite senter i Levanger kommune der kommunen har investert i skole og byggefelt. Blandt mange i Levanger kommune og også på rådhuset blir vi nok sett på som en ”bakevje” der det ikke bør satses mere, og at det som allerede er satset er bortkastet.

Vi fikk etter mye mas ny skole i 1979 og noe senere et boligfelt, men boligfeltet kom 10 år for sent og har ikke slått til som forventet. Årsakene til liten byggeaktivitet er nok flere, men beliggenhet, vegforbindelse og dårlig markedsføring er nok noen.

Mot alle odds mener jeg kommunen bør satse videre på Ronglan. Hvis en ser på uttalelser fra flere hold i media så er aksen Steinkjer – Trondheim svært interresant med tanke på utvikling av arbeidsplasser og tilflytting. Folk er mere mobile i dagens samfunn og reisetiden er forkortet med bedre vegforbindelse og bedre utbygde kollektivtilbud. Framtidas tilflyttere til Levanger kommune kan likså godt arbeide i Trondheim, Stjørdal og Steinkjer. Dette er også et satsingsområde på Trønderbanen og det har vist seg å være positivt med økt bruk.

Ronglan har en beliggenhet midt mellom Steinkjer – Trondheim og under en times reisetid til disse byene. Det er 30 min. til flyplass, toget stopper hver time, E6 går like ved og det er ikke mere enn 15 min. til de større arbeidsplassene i kommunen. Dette er sentral beliggenhet!!

Med noen nye tiltak kan det bli en attraktiv boplass for mange.  

Tiltak jeg mener bør iverksettes er:

• Tilrettelegging for boligbygging i ”sentrum”, med gangavstand til jernbane, buss, skole og idrettsanlegg.

• Se på vegforbindelse til Gotåsfeltet, evnt. prisreduksjon på tomter om nødvendig.

• Markedsføre tomtene og beliggenhet i positive ordelag til aktuelle tilflyttere i kommunen.

• Satse på Tuv oppvekstsenter etter forslag både fra ”gruppe 3” og rådmann.

Effekter av tiltak:                             

• Utnyttelse av tidligere investeringer i kloakk og skolebygg.

• Unngå unødig stor skole på Lysaker.

• Utvikle ei grend i Levanger med tilflytting slik at funksjoner i bygda opprettholdes og stimuleres til videreutvikling.

• Tilflytting i sentrum av bygda vil også sette fokus på eksisterende byggefelt og være med på å markedsføre dette.

• Gi kommunen alternativer til foreslåtte utbyggingspaner i Holsandlia.

• Opprettholde et oppvekstsenter i tråd med nasjonale målsettinger.

Det er flere grender i Levanger kommune som har fått investeringer som skole og byggefelt, men som alikevel sliter. Kommunen har gjennom alle år hatt muligheten til å følge med på fødselstall og utvikling i disse grendene, og de har kunnet iverksette tiltak for å imøtegå disse.

Fokus settes imidlertid på fortetting og sentralisering slik at det blir nødvendig med nye utbygginger ved de største skolene.

Hva er kommunens fremtidsvisjon i Skogn sentrum  med ca.700 nye boenheter i Holsandområdet og etter at Finne, Markabygda og deler av Tuv har flyttet til Lysaker? Det sier seg selv at Lysaker blir for liten, at det må utbygginger til og at utearealet blir hardt belastet. Dette må kommunen ha planer for allerede nå, og disse planene må foreldre til skoleungene og fremtidige tilflyttere og brukere få høre.

Hvis kommunen ikke har planer for dette, er det da enda et tilfeldig vedtak der utgiftene kommer sigende etter hvert og hvor vi får høre at enda flere skoler må legges ned. Får vi senere også høre at det er vi i utkantene som belaster samfunnet slik at elever får en dårlig skole, at gamle får dårligere tilbud og at sentrum må betale eiendomsskatt.

Kommunens siste prosjekt er ”Slow City”. Er det ikke egentlig grendesamfunnene som står for mye av denne ideologien, og hva hjelper det om Levanger sentrum bestrever seg på dette hvis de legger ned de lokale samlingspunktene i grendeskolene der kulturaktiviteter florerer med ulike lag og organisasjoner. Har de da rett til å bli en ”Slow City”?

Nei Levanger kommune! Bruk gjerne denne ideologien, men bruk den for hele kommunen og markedsfør kommunen med den rike grendestrukturen vi har og med de mulighetene dette skaper. 

Sverre Ronglan  |  kommentar/nytt innspill: ^

-        Er vedtaket i Kommunestyret av 19. september i fjor angående skolestruktur fremdeles gjeldende:

Selvsagt. De skoleklasser dette medfører er da også lagt til grunn for budsjettet for 2002, og den saken som behandles i driftskomiteen 23. januar

-        Hvorfor sende ut UVK-sak 41/01 på høring til berørte parter når saken anses ferdigbehandlet fra administrasjonen:

Vi ønsker å være på den sikre siden i forhold til forvaltningslovens krav om høring ved slike forskriftsvedtak. Dette rokker ikke ved det faktum at følgene av vedtaket må bli som kommunestyret tidligere har vedtatt.

-        Hvor stor kan og bør en resultatenhet bestående av skoler og barnehager være for å fungere godt?

Her finnes ingen fasit. Også små enheter kan fungere godt, men skal en makte å få til et forsvarlig pedagogisk tilbud må en ha såpass store klasser at en får handlingsrom. Når det gjelder størrelse bør en vel ikke ha særlig over 500 elever/barnehageunger på en enhet, selv om det er mange eksempler i landet på at dette ikke betyr så mye. Er en spredt på flere bygg kan en selvsagt ha flere.

-        Hvilke pedagogiske konsekvenser trinndelingsmodellen?

L97 opererer med en 3-deling. Trinndeling er i samsvar med denne. 5-7 skole er ingen ønsket enhet, men en nødvendighet som følge av utnyttelse av bygningsmassen. Som nyskapning bør den være også være pedagogisk interessant i skolebyen Levanger.

-        Hva gjør kommunen med alle forventa søknader om retten til å gå på nærmeste skole?

Med de vedtakene som nå er fattet bør det bli mindre slike søknader, men alle blir selvsagt individuelt behandla.

-        Hva blir den konkrete innsparingen ved trinndeling kontra 1-7-skole, når hver skole/barnehage må ha egen rektor/styrer.

For det første må ikke alle ha skoleavdelinger ha egen rektor. Dette gjelder bare ved elevtall over 30 og fysisk avstand. Beregningene i Forny-saken var basert på denne forutsetningen. Dvs at vi frigjør ca 3,5 mill kr årlig.  Om loven ikke hadde krevd egen rektor kunne vi spart inn ytterligere 200.000- 300.000 Beløpet blir såpass beskjedent fordi rektorene ved småskolene har mye undervisning, mens det ved de større enhetene ville utløst andre administrasjonsressurser som inspektører og teamleder. 

-        Hvilke konsekvenser vil trinndelingen har for TOA ved Hegle skole?

For brukerne bør det ikke bli så store endringer.

-        Hvem har pedagogisk ansvar i kommunen når skolesjefstillingen er lagt i stab.

Rektor/resultatenhetsleder har det pedagogiske ansvaret for sin skole. Rådmannen ved fagsjefen i stab har selvsagt det overordna ansvaret. Slik var det også i den gamle organisasjonen etter at vi fikk ny kommunelov i 1993.

-        Hvordan skal styringen av skolene bli, driftsstyre?

Driftskomiteen vil være det øverste politiske styre, men det pågår et arbeid for å se på i hvilken grad de lokale enhetene kan utvikle sine organer til å bli ”brukerstyrer” el.lign som kan være en støtte til resultatenhetsleder.

-        Kan resultatenhetsleder etter loven samtidig være rektor ved en skole

Ja, dette er normalmodellen over hele landet.

-        Hvem skal ha personal, økonomisk og pedagogisk ansvar i resultatenheten:

Resultatenhetsleder

-        Det er allerede for lite plass ved en rekke skoler, er det planlagt utbygging ved disse skolene?

Nesheim flytter inn i nybygg i disse dager. Hegle vil være renovert for 1-4 ved skolestart til høsten. I tillegg vet vi at bl.a Skogn og Åsen har behov som vil bli løst ved hjelp av den statlige skolepakken. Vi starter et planarbeid for dette nå, og satser på sak til politisk behandling i vår.

-        Hva med de elevene som søker om overflytting og har krav på det?

Alle vedtak blir selvsagt oppfylt!

-        Hvordan ivaretar Levanger kommune L-97 og dens krav?

Det er umulig å svare kort på dette, men jeg mener vi har de beste forutsetninger for å bli en mønsterkommune. Vi har dyktige lærere og skolelederne. Vi har krevende og interesserte foreldre og vi har et unikt pedagogisk miljø ved høgskolen. I tillegg har vi en politiske ledelse som nå er opptatt av å bli ferdig med strukturdebattene i skolen og vil satse på å bruke de frigjorte ressursene på innhold i skolen så snart vi har betalt ned underskuddet! |  kommentar/nytt innspill: ^

ÅPENT BREV TIL FORELDRE OG ELEVER I GRUNNSKOLEN I LEVANGER FRA FORELDREUTVALGET I GRUNNSKOLEN I LEVANGER
Styret i FGIL vil med dette brevet informere om det arbeidet som er gjort/lagt ned siste halvår, om dagens status.

Året har vært preget av uro om skolen og hvor det hovedsakelig er satt fokus på skolestruktur til fortrengsel for pedagogikk og psykososiale behov.

Foreldrene i skolen har vist et stort engasjement og FGIL vil takke for innsatsen. På grunn av kapasitetsbegrensninger har det vært lagt liten vekt på de mange andre sakene en burde grepet fatt i, slik som mindre pa foreldrebetaling i skolen, større fleksibilitet i skolen gjennom flere delingstimer, sikker skolevei for alle elever og opprustning av skolebygg for å nevne noen.

DAGENS STATUS:
For å forklare dagens status er det nødvendig å gå tilbake for å få sammenheng. Vi velger å starte med våren 2001 hvor kommunestyret 19.04.01. vedtok ny kretsgrense i sentrum, nærmere bestemt gjennom "sundet". Vedtaket ble fattet ut fra et økonomisk innsparingsmotiv.

FAU ved Levanger skole engasjerte seg sterkt i saken, og fikk ved skolestart høsten -01 medhold fra Statens Utdanningskontor i at nærhetsprinsippet går foran økonomiske hensyn. Saken belyste at Kommunestyret hadde fattet vedtak uten godt nok kjennskap til opplæringsloven og dens forskrifter. Kommunestyrets vedtak var i praksis ugyldig da loven er klar vedrørende nærhetsprinsippet.

19.09.01 vedtok Kommunestyret FORNY 2001 som er kommunens økonomiske handlingsplan for perioden 2002 - 2005. Dette vedtaket medfører store konsekvenser for grunnskolen, bl.a. med opprettelse av resultatenheter for enkeltskoler eller for flere skoler sammen med bl.a. eget budsjettansvar. Gjennomgående for FORNY- 2001 er at omorganiseringen er økonomisk motivert.

14.11.01 foreslo rådmannen nedlegging av klassetrinn ved enkelte skoler (heretter kalt trinndelingsmodellen). Etter FGIL's mening fremmet rådmannen dette forslaget fordi nærhetsprinsippets styrkede stilling ville gi foreldrene mulighet til å kreve sine barn plassert ved nærmeste skole. Dermed ville resultatenhetenes stramme budsjett stå i fare for sprekk på grunn av opprettholdelse av klassetrinn. FGIL oppfatter dette som rådmannens knebling av barns rett til å gå på nærmeste skole, og hvor økonomiske hensyn overkjører barns behov.

Rådmannens forslag ble av undervisningskomiteen vedtatt sendt ut til høring. FGIL mener saken er for dårlig belyst både økonomisk, pedagogisk og sosialt, slik at høringsdokumentene vurderes for mangelfull til at høringsinstansene kan gi en tilfredstillende høringsuttalelse. Det fører i sin tur til at politikerne må ta beslutninger på sviktende grunnlag.

LUFS ( Landsforeningen for Udelte og Fådelte skoler) har bistått FGIL i å påklage undervisningskomiteens vedtak overfor Statens Utdanningskontor.

Statens utdanningskontor uttalte imidlertid 11.12.01 støtte til Undervisningskomiteen om at vedtaket kunne sendes til høring i sin nåværende form.

FGIL fastholder likevel sin påstand om at høringsdokumentene er mangelfulle. Saken er nå tatt fatt i ved stortingsrepresentant Ursula Evje som er spesielt opptatt av skolesaker. FGIL går videre med saken til sivilombudsmannen om nødvendig.

Trinndelingsmodellen er altså ikke vedtatt slik det kan ha blitt forstått gjennom media i det siste. Forslaget om trinndelingsmodellen skal behandles i kommunestyret i januar 2002.

Styret i FGIL håper dette julebrevet klargjør hva som er blitt arbeidet med det siste halvåret. FGIL vil også i det nye året arbeide videre til elevenes beste.

Alle foreldre og elever ønskes med dette en god jul og et godt nytt år.

Med hilsen styret i FGIL v/ Ragnhild Skjerve og Solveig Trøan, FAU v/ Levanger skole Heidi Flaten, FAU v/ Markabygda skole Arild Dahl  |  kommentar/nytt innspill: ^

ÅPENT BREV TIL FORELDRE OG ELEVER - STATUSBESKRIVELSE FRA FGIL
Styret i Foreldreutvalget i Grunnskolen i Levanger (FGIL) har sammen med FAU-ene ved Levanger og Markabygda skoler sendt ut et åpent brev til foreldre og elever. Brevet er ikke datert, og det er uklart om andre enn elevene og foreldrene ved disse 2 skolene har mottatt brevet. Kommunen som eier og ansvarlig driver av skolene har kun mottatt brevet via foreldre. Vi føler likevel behov for å kommentere brevet  

Hensikten med det åpne brevet skal være å informere om arbeidet FGIL har gjort det siste året. Innholdet i brevet er imidlertid er forsøk på å gi en statusrapport for omstillingsarbeidet i Levanger-skolen. Dessverre må vi konstateres at FGIL og de 2 aktuelle FAU-ene bidrar med ren desinformasjon om de faktiske forholdene. Det er svært leit at organer som bør bidra til å gjøre skolesituasjonen så god og forutsigbar som mulig for elevene i stedet bidrar til forvirring. Etter at vi den 11. desember hadde et gjensidig informasjonsmøte mellom kommunen, organisasjonene og FGIL hadde vi ikke forventet dette.

De faktiske forholdene er imidlertid slik at Kommunestyret den 19.09.01 vedtok følgende når det gjelder omstrukturering i skolen:

”Det påhviler et særskilt ansvar for leder for resultatenhetene Skogn bu, Levanger os, Frol u og Ekne/Tuv os å organisere undervisningen slik at også elevene på Tuv, Markabygda og Okkenhaug, samt ungdomsskoleelevene på Ytterøy får et så fullverdig skoletilbud på heimplassen som mulig. Det skal minimum være undervisning for 1-4 klasse ved grendeskolene. Frol u og Ytterøy u blir egen resultatenhet. I området Levanger/Hegle går 1-4 på Hegle og 5-7 på Levanger. Dersom resultatenhetene selv har forslag som de anser bedre innenfor sine økonomiske rammer og lovverket, kan de gjennomføre disse”.

Årsaken til at vedtaket ble slik var at de folkevalgte i Levanger ønsket å opprettholde et desentralisert skoletilbud, men selvsagt innenfor de økonomiske rammer som finnes. Alternativene til dette vedtaket var nedlegging av flere skoler eller ytterligere reduksjon i delingstimer mm.

FGIL/FAU-ene skriver

”Trinndelingsmodellen er altså ikke vedtatt slik det kan ha blitt fortått gjennom media i det siste. Forslagene om trinndelingsmodellen skal behandles i kommunestyret i januar 2002” 

Dette stemmer ikke. Det prinsipielle spørsmålet om trinndeling ble grundig behandlet i kommunestyret i september og anses ferdigbehandlet. For å unngå mulige framtidige diskusjoner som den en hadde i sommer ang. fordeling av elever mellom Nesheim og Levanger skole fikk kommunen i brev av 1.11.01 råd fra Statens Utdanningsdirektør om å formulere trinndelingsvedtaket enda mer presist, dvs at det uttrykkelig slås fast ”nedlegging” av de trinn den enkelte skole ikke behøver å ha etter vedtaket 19.09.

Undervisningskomiteen har lagt en slik formulering ut på høring. På nyåret vil saken bli endelig behandlet. Det er ikke tatt standpunkt til om kommunestyret skal ha saken flere ganger. Spørsmålet om trinndeling eller ikke vil uansett ikke bli tema for saken. Spørsmålet vil dreie seg om hvordan trinndelingsvedtaket skal være formulert.

Vi vil med dette innstendig oppfordre FGIL og FAU-ene om å ta inn over seg det vedtaket kommunestyret har fattet, og hjelpe til med å forberede en skolestart 2002 på de enheter som er bestemt. Det er bare på den måten en kan oppnå ro i skolen og være ferdig med diskusjonene om skolestrukturen i Levanger.

Med hilsen
Odd-E. Thraning                Ola Stene
Ordfører                              Rådmann

Kopi:     kolesjef Hans-Jakob Krabseth, her
               Skoleinspektør Geir Mediaås, her
               Rektor Per Anker Johansen, Levanger skole
               Rektor Britt Mølnås, Markabygda skole  |  kommentar/nytt innspill: ^