DIN mening - Fritt tema - side 2 av 2
<< tjenestetorget | klipp fra media>>
<< side 1 |

Det ser ikke ut i måneskinn!
Levanger er kjent for sin flotte trehusbebyggelse og et restaureringsfond som gjør det mulig for eiere å søke økonomisk støtte til renovering/tilbakeføring av dagens trehusarkitektur .

Derfor er det høyst besynderlig at Oskars har fått tillatelse til å etablere "plankeskuret" utenfor Bratsberg-gården, og følgelig stenge av trafikken til Kirkegt.

Her er det naturlig  trafikk fra ferja, post og kjøpesenter som nå  må gå i andre sidegater i sentrum.

Cappelen-gården og Bratsberg-gården er ifl. eksperter  regnet for å være flotte eksempler på byens trehusarkitktur, og det etter hvert permanente reisverket skjemmer ut området.

Dette  bør politikerne og etikkutvalget gripe fatt i, og evalure. Det burde være mulig å lage en mer estetisk opplevelse rundt en utepils i Cittaslowbyen! 

Mvh
Sveinung H. 

Vedlegg: Tre bilder fra i dag (1, 2, 3) og ett fra gamle dager (ekstra stort)                               nytt innspill: ^

Vi må hedre og minnes de som virkelig fortjener det. De som har gjort en innsats det står respekt av, og som lett kan gå i glemmeboka. Slike mennesker etterlater seg sjelden synlige spor. Det er vi andre som må ta vare på minnene for ettertiden.

Hanna Solaas så dagens lys i Levanger, 3. januar 1818. Hun døde 21. januar 1893.

Hennes foreldrene var Berit Hansdatter, Håvevaldet i Skogn og lærer og klokker Lars Haagensen Elgsæther. I 1836 reiste hun til Loppa, Finnmark. Hun giftet seg med Ole Ellingsen Solaas, og paret flyttet tilbake til Levanger i 1841.

Jeg har ikke vært i stand til å finne ut hva Hanna Solaas beskjeftiget seg med i Levanger i perioden 1841, til hun forlot byen, og reiste til Kristiania. Et eller annet slags omsorgsarbeid må det ha vært, for hvorledes kunne hun ellers gli så lett inn i dette arbeidet i Kristiania?

Det var stor arbeidsløshet, alkoholmisbruk, fattigdom og nød i Kristiania på 1800-tallet. Det var nok å ta tak i for Madam Solaas. Hun hadde et kall for omsorgstjeneste, hvor nestekjærlighet var satt i høysetet. I Kristiania opprettet hun pleiestiftelse, og ble snart kjent som en dyktig og omsorgsfull bestyrerinne som tok vare på barna - ytet omsorg og kjærlighet. ”Det var ingen læreranstalt jeg opprettet i Kristiania, kun en ringe pleiestiftelse for de små barn”, skriver hun senere.

Som den vitebegjærlige, intelligente kvinnen hun var, fant Hanna Solaas, i Kristiania, vegen til den nyinnstiftet St. Olavs kirke. Hun konverterte, men biskopen unnlot å føre henne inn i embetsprotokollen av redsel for represalier. Det ble oppdaget, og saken ledet til rettssak som ble kjent langt ut over landets grenser. Biskopen måtte forlate landet og Hanna Solaas forlot Kristiania sammen med ektemannen.

”Solaas-saken hadde imidlertid reist høge bølger også i den utenlandske presse, og ble den ytre foranledningen til at Stortinget snart etter vedtok en ny lov som ga katolikkene større frihet”. Det sies at saken førte til større liberalisering og religionsfrihet.

Syk av ondsinnet forfølgelse i Kristiania, var hun tilbake i Levanger i 1858. Hun lot seg ikke knekke. Allerede i oktober 1858, én måned etter ankomsten, hadde hun ei dødssyk lita jente, bare ett år gammel i pleie, dag og natt, i ei hytte som hun leide. Hun skriver selv at dette er min annen pleiestiftelse eller begynnelsen til min ringe virksomhet her i det Nordenfjelske, som er grunnlagt på én og toskillings bidrag. Brødsmuler og sukker fra barn og en hel Spd. samt en kurv brødvarer m.v. fra pastor O. Berg i Levanger.

Sommeren 1866 kunne Hanna Solaas og barna flyttet inn i sitt nye hjem på Lille Olavs Løkke ved Levanger. Pleiestiftelsen bestod nå av et hoved- og et uthus. Til tider var det opp til 30 barn som fikk pleie i stiftelsen. Mange av barna var i elendig tilstand når de ble tatt i mot. Det var kjertelsyke, engelsk syke, flere invalide og blinde.

Hanna Solaas slet for å skaffe økonomisk støtte til stiftelsen. Hun solgte håndarbeider etc. på torget. Hun skrev også små trykksaker som skulle selges til ”Bedste for de fattige, syge, små børn og krøblinger i pleiestiftelsen i St Olavs løkke ved Levanger”.

Ett av skrivene har tittelen: Et taknemmeligt tilbakeblikk paa det forløbne Aar. Christiania 1872: Wellings Boktrykkeri. Her skriver hun at hun tre ganger i løpet av de tre første årene i Levanger, besøkte Stockholm slott. Hun skriver videre at hun er takknemlig for økonomisk støtte fra enkedronning Josephine.

Av historisk interesse har skrivet: Et tilbakeblikk på St. Hans-dag i Aaret 1873 ved Hans Majestæt Kong Oscar den 2dens Indtog gjennom Levanger.
Her gjengir hun en stemningsfull opplevelse av Kong Oscar IIs reise gjennom byen, middag hos Proprietær Jelstrup, Mo gård, avskjed og kongens seilas ut fjorden.

Da enkedronning Josephine (mor til kong Oscar II) døde 7. juni 1876, var Madam Solaas til stede på Stockholm slott sammen med ett av pleiebarna sine. De hadde adgangskort til begravelsen og de mottok en pengegave som skulle dekke reisen.

Hanna Solaas var et helstøpt menneske, som hadde godt lag med barna. En omsorgsfull pleiemor. Hun var inspirert til gjerningen og barna var glade i henne. Hun hadde et selvutslettende kall for omsorg, bygget på kristen nestekjærlighet. Det var de svakeste av de svake hun følte seg kallet til å pleie. De som ingen andre ville vite noe av. Selv hadde hun opplevd å bli utstøtt, men hun lot seg ikke knekke. – Små barn, foreldreløse, som uforskyldt var kommet i dypeste nød, ble tatt vare på, fikk omsorg og pleie i denne ”betlehemskrybben i Levanger” Barna fikk tillit til henne, hun skapte et hjem hvor de kunne komme når de var syke og trengte pleie, når de var blitt friske, kunne de forlate hjemmet og hun fikk plass til nye barn. Hun var redningen for mange av de svake, ca. 100 år før lov om Folketrygd og selve velferdsstaten, var satt ut i livet.

I Levangeravisa 07.08.1961 Skriver Nelius Hallan (sitat):

”Hun må ha vert eit hjartevarmt menneskje, som ofra alt for å hjelpe andre. Hjelp der kor det var sjukdom og naud. Hun samla seg såvist ingen stor medel på verksemda si. Som den oppofrande pleimor hun var skal ettertia minnes henne”.

Leif Rolfsfjord skriver (Årsskrift 1987) ”Hanna Solaas var et tappert og helstøpt menneske som gikk sin byrdefulle veg, på tross av fordømmelse fra det samfunn som tok i mot hennes velgjerning”.

Hanna Solaas søkte ikke egen ære, det finnes ikke et bilde av henne, etter det jeg vet.

Levanger må ikke glemme henne. Hun fortjener å bli minnet. Nedre Torg bør hete Hanna Solaas’ torg. Slik blir hun synliggjort for kommende generasjoner. Hun døde 21. januar 1893.

4. mai 2006
Ingebjørg Wesche

Tiltredes
Åshild Wesche Selmer

P.S.

Etter Hanna Solaas’ død ble ”Lille Løkken” tatt ned og satt opp i Levanger sentrum, nettopp der hvor St. Eystein ligger, i dag Jernbanegate 29. Derav navnet ”Katolikkergården”.                            nytt innspill: ^

1. skikkelig behandling
2. normale priser
3. en tannlege som har tid når jeg behøver det
   
   Eller må man flytte for å få et normalt liv?
   innflytter NN                                                                                                                     nytt innspill: ^

Sveinung Havik

Musikkpaviljongen

• Et av de flotteste og mest særpregede byggverk i Levanger sentrum er etter min mening paviljongen. De siste årene har den blitt mer eller mindre bortgjemt bak de store trærne.

• Jeg vil derfor  foreslå at det ryddes og kvistes unna litt slik at den flotte paviljongen kommer til sin rett igjen. Det fine er at den oppleves vidt forskjellig i lett grønnsvær en maidag, og dekket av de svære hestekastanjetrærne en sensommerdag.

• Opprinnelig ble den planlagt med en ”stjerne på top”, tegnet av arkitekt Holmgren i Trondheim, 1922. Hvorvidt den noensinne kom på plass er usikkert, men byens borgere hadde klare planer om å smykke den nye musikkpaviljongen den gangen.

• Vel, hvem tar utfordringen? Parkvesenet, SV’s estetikkutvalg eller SALT?  Det er nødvendig med landskapsskjøtsel også  i byområder, sjøl om de færreste trær kan vokse inn i himmelen… her står det kun om noen greiner.

• Det vil glede mange at den særpregede paviljongens profil blir synlig året rundt!

Mvh
Sveinung Havik                                                                                                                             nytt innspill: ^

08.09.05
(svar)

Så til slutt kunne det for begge områder vært en oppfording til de som bruker området om å ta med egen søppel hjem!!!!

Fokus på bademulighetene og noe forbering av facilitetene ville vært et flott bidrag til Levanger som Citaslow.

Med hilsen
Anna Hjulstad

Full tillit og kva så?
Leser i Levangeravisa kva rådmannen i Levanger kan kreiste ut av seg av sludder og vås når det gjeld formulering av stillingsannonser.

Eg gjekk for nokre år tilbake Leiing- personal ved HIST og eg lærde m.a. at det ikkje var vegen å gå for ein levedyktig organisasjon å samle nikkedukker kring seg.

Difor slår det meg kor lite Levanger kommune har utvikla seg frå den tida vi budde der.

Eg er fylgjeleg heilt samd med leiaren i Utdanningsforbundet når ho går ut og seier frå.

Det er tydeleg at kommunen har ein usunn organisasjonskultur og eg spør: Er ikkje rådmannen klar over at enevelde si tid er over?

Mh
Øystein Per Moltubakk

SV: Full tillit og kva så?
Eg tek til etterretning at du meiner eg fer med sludder og vås! Likevel kjem eg med ein kort kommentar.

Slik eg ser det blandar du saman to ting. Å ha tillit til ein person betyr at det er ein person ein lit på. I dette ligg at det er personar som seier frå om dei er usamde før ein tek ei beslutning, men som lojalt gjennomfører det ein har vorte enige om. Vi er ikkje på jakt etter nikkedukker, men sterke, klåre leiarer som ein ikkje treng å følgje opp frå rådmannnen si side. Eg har ikkje vore i dialog med Utdanningsforbundet om dette, men veit at dei ikkje heilt har akseptert at også skoleleiarar er kommunale leiarar som skal opptre på vegne av kommunestyre og rådmann når dei er i dialog med brukarar og tilsette. Noko eievelde ønskjer i alle fall ikkje eg!

Dersom du reserverer deg mot at denne dialogen skal publiserast på våre nettsider, må du gje tilbakemelding om det.

vennleg helsing
Ola Stene
rådmann Levanger kommune

SV: Full tillit og kva så?
Takk for svar.

Når det gjeld reservasjon mot publisering har eg ingen slike krav.

Kanskje var eg litt for krass i fyrste setninga med nokre uheldige formuleringar utan at meininga elles er endra.

Eg synes likevel det er underleg at ikkje den største fagforeininga i utdanningssektoren er kommunisert kva strategi som ligg bak denne forma for stillingsutlysing som krev tillit frå adminstrasjonen utan at denne tilliten er presisert med meir spesifikke krav.

Tillit kan ha ulikt innhald alt etter kva ståstad ein har.

Uansett; lykke til med tilsetjinga og eg voner at tillit til arbeidsgjevar ikkje går ut over den lojaliteten ein skal ha til brukarane av undervisningstenestene.

Mvh
Øystein Per Moltubakk

Takker ellers Johannes Fossum for at vi får lov til å besøke Børøya ved en senere anledning, men din oppførsel i forbindelse med vårt besøk i mars får meg til å tenke på gamle dager da folk langs kysten var underlagt ”Nessekonger” og måtte ha deres tillatelse til å bevege seg i friluftsområder.
Gunnar Løvås som privatperson og lokalpolitiker.  | ny uttalelse: ^