![]() |
Levanger
- Bystatus - Kommunestyresak 125/96 |
| FORMANNSKAPET |
Sak nr.: |
263/1996 |
||||||
| Møtedato: |
28.11.1996 |
Arkivkode: |
005
|
Journalnr.: |
1996/10467 |
|||
| Saksbehandler: |
JARLE
ØRA |
Avgjøres av: |
KOM
|
|||||
|
KOMMUNESTYRET |
Sak nr.: |
125/1996 |
||||||
|
Møtedato: |
05.12.1996 |
Arkivkode: |
005
|
Journalnr.: |
1996/10467 |
|||
|
Saksbehandler: |
Avgjøres av: |
KOM
|
||||||
|
Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Da Levanger fikk bystatus, ble dette bestemt
av Stortinget. I dag er det opp til det enkelte kommunestyre om et tettsted skal
benevnes som by. Nordkapp kommunestyre vedtok for en tid siden
at Hånningsvåg skulle benevnes som by og følgelig bli landets nordligste. I
den anledning ble det laget en betenkning som er benyttet som kilde i denne
saken. Videre er benyttet “Festskrift i anledning 100-årsjubileet 18. mai
1836.”
Ordet by brukes i dag om mer eller mindre
avgrensede tettsteder som har en viss størrelse og karakter. Levanger
sentrumsområde er eksempel på et slikt tettsted. Fra departementshold har det
blitt antydet at det bør omfatte minimum ca. 5500 innbyggere. I Levanger er
sentrumsområdet beregnet til ca. 7500 innbyggere, men dette beror selvfølgelig
på hvor en trekker grensene. Kommunalrettslig refererte ordet seg til hele
kommunen. Det rettslige skillet mellom by- og
landkommuner ble etablert gjennom formannskapslovene av 1837. Ladestedene som
var noe mindre enn kjøpstedene kunne velge om de ville ha bystyre eller felles
herredsstyre med den landkommunen som vedkommende ladested var knyttet til. Det
siste stedet som fikk status som ladested var Stavern i 1946. Levanger fikk status som kjøpstad ved “Lov
om kjøpstadsrettigheter for markedsplassen Levanger” sanksjonert av kongen
den 18. mai 1936. Før den tid hørte den til Trondheims privilegieområde som
kjøpstad. Alle lover om tildeling av status som ladested
eller kjøpstad ble opphevet i 1990, men dette innebærer ikke opphevelse av
bystatusen for de kommunene som hadde det. Kommuneloven av 25.september 1992 nr.
107 innebærer derimot opphevelse av det formelle skillet mellom by- og
landkommuner. Den eneste lovregelen som fortsatt skiller mellom by- og
landkommuner er mål- og vektloven av 31. oktober 1946 nr.2, § 45, siste
avsnitt som lyder: “I bykommuner må salg av småved kun foregå
etter justert mål, og i landkommuner kan samme bestemmelse gjøres gjeldende
ved vedtak av herredsstyret.” Regjeringen har slått fast, at siden h.h.v.
by- eller landkommunestatusen var et virkemiddel og ikke en karakteristikk på
bebyggelsen, vil det ikke lenger være nødvendig med et statlig
tildelingsorgan. Det legges derfor til grunn at det er innbyggerne som bor på
et sted som må avgjøre om de ønsker å betrakte stedet som by- eller
landkommune. Vurdering: Det er også et moment at sentrumsområdet er
utbygd på byvis, og det er i mange sammenhenger et utbredt ønske om å bevare
det opprinnelige bypreget. Bl.a på grunn av den tradisjon Levanger har
som markedsplass og by, vil bystatus være et viktig moment i markedsføringssammenheng.
Særlig for turistnæringen kan dette være av betydning. Rådmannens forslag til innstilling: Forslag i møte: Avstemning: FORMANNSKAPET’S INNSTILLING: Med virkning fra 1. januar 1997 er Levanger
bykommune. I den anledning vil kommunen søke om å få tilbake sitt gamle
bynummer 1701.
FORMANNSKAPET’S INNSTILLING: Forslag i møte: Repr. Haugan
fremmet på vegne av V følgende forslag: Avstemning: Ved
endelig votering fikk formannskapets forslag 41 stemmer og Haugan sitt forslag 9
stemmer. Mikalsen
sitt forslag ble avvist med 39 mot 11 stemmer. KOMMUNESTYRET’S VEDTAK: Utskrift til : Kopi til : |