"Bruker gården til omsorg"
<< grønn omsorg

- artikkel i Bondebladet 26.09.02

"Bruker gården til omsorg"
Naboene Augdal og Bøhn på Ekne i Nord-Trøndelag bestemte seg for å utnytte egne og gårdenes ressurser bedre, og begynte med Grønn omsorg. Det er Svenn Kjetil (26) sjeleglad for.

Naboene Hilde Gunn og Bjørn Thore Bøhn og Eli og Åsmund Augdal har over lengre tid samarbeidet om juletre- og vedproduksjon. Men det siste året har samarbeidet blitt utvidet.

- Inntektene fra landbruket gikk bare nedover. Vi hadde store utmarksområder, og burde utnytte dem. Dessuten er det et stort behov for tilbud til de mange som faller mellom to stoler, forklarer Hilde Gunn. 
Hun hadde syslet med tanken på Grønn omsorg i flere år, og de to familiene besluttet at de ville prøve. De sendte inn et felles tilbud til Levanger kommune i juni i fjor, og ble overrasket over de åpne armene de ble møtt med. En søknad til Sosial- og helsedepartementet ga full pott, noe som utgjorde halvparten av utgiftene. Kommunen tok seg av den andre halvdelen. Allerede i september i fjor kunne de motta de første personene.

Meningen var at seks personer med psykiske problemer skulle være der en gang i uka. Men arbeiderne likte seg så godt, at to av dem snart begynte å komme tre ganger i uka. Fra i høst har de fått kontrakt med A-etat om de to ekstra dagene.

Fra nederlag til glede
Hilde Gunn og Bjørn Thore har korn og skog på gården, og leier ut jaktrettigheter. Eli og Åsmund driver med melk, slaktegris, kornproduksjon og skogbruk. 
Men det er først etter at de startet med Grønn omsorg at Eli mener at det er arbeid for to på gården deres. Hun har nettopp sagt opp jobben på en kantine, og skal nå vie seg på fulltid til livet på gården. 

Kjellrunn Skjerve er psykiatrisk sykepleier i Levanger, og hun er full av lovord om prosjektet.

- Vi jobber med folk som er kronisk syke, og ønsker å få dem ut av isolasjonen og i aktivitet. Men vi er hele tiden i beit for ting å finne på. Dette er personer som ikke har hatt noe å gå til, og ikke hatt noen grunn til å stå opp. De har gått på det ene nederlaget etter det andre. Etter at de ble med i prosjektet, har vi sett stor forskjell på dem. Jeg tror mye av grunnen er at her blir det lagt vekt på hva de får til og hva de liker å gjøre, mens vi i helsevesenet legger vekt på problemet. Det øker selvtilliten. De føler at de mestrer, og det vises på dem. De blir glade, forteller hun.

Egne prosjekter
- Vi har inntil fem aktiviteter hver gang, forteller Hilde Gunn, og viser til en lang liste de har utarbeidet. På den står blant annet å plukke bær, lage fuglekasse, gå på ski, veve, isfiske, lage lefse og gå skogsturer. Men i virkeligheten har arbeiderne sine klare favorittgjøremål, som de driver mye med. En jente rir mye, mens en annen arbeider liker godt å stå ved vedmaskinen. Svenn Kjetil foretrekker å mekke.

- Jeg mekker på alt som ruller og går, forteller han, og viser ivrig fram et par av prosjektene sine: en snøscooter, en traktor og en trebåt. Verkstedet på gården har han vært med og bygd selv.

Svenn Kjetil innrømmer at han var spent da han først skulle komme til de to familiene. Han visste ikke noe om dem, eller om han kom til å like seg hos dem. Isen ble imidlertid raskt brutt. Han er en av de to som kommer tre dager i uka, og av og til blir han så lenge at det ikke er vits i å dra hjem, han bare overnatter i ei hytte på gården, forteller han leende.

- Mer et normalt liv
- Hvorfor jeg kommer hit? Det er lett å svare på. Jeg råtrives her. Jeg holder mye på med maskin og mekanikk, og det er det jeg interesserer meg aller mest for, forteller han.

- Dette er personlig utvikling for meg. Jeg lærer mye om meg selv. Dessuten er det god verkstedpraksis. Jeg kommer bort i noe nytt hele tiden, og får økt kunnskapsnivået mitt. Dette er et unikt tilbud, skryter han.

Og de fire bøndene har tydelig merket endringen hos arbeiderne.

- Det har hatt en kolossal utvikling. Her på gården får de den tiden de trenger til å gjøre noe. De blir ikke møtt med krav. Dessuten er det sosialt. Vi samles til frokost, formiddagsmat og kaffe hver gang, og tar oss god tid rundt bordet. Noen har hatt en tøff oppvekst, og har aldri opplevd det å ha måltider sammen på denne måten, forteller Bjørn Thore.

Svenn Kjetil bekrefter at han setter stor pris på fellesskapet på de to gårdene.
- Dette er mer likt et normalt liv, sier han.

Bjørn Thore tror at de to som kommer tre dager i uka etter hvert kan klare å komme seg ut i arbeidslivet.

Svenn Kjetil selv er tilbakeholden. 
- Jeg har ikke tenkt så langt ennå. Jeg tar en sesong av gangen, sier han.

Vil utvide
Prosjektleder Ingrun Sivertsen i Levanger kommune snakker varmt om samarbeidet.

- Det betyr veldig mye for kommunen at vi har att dette tilbudet. Det er et kjempetilbud for målgruppa, og det er artig å se at de har kommet så langt på så kort tid. Jeg har hørt at andre kommuner sliter, de får ikke i gang slike prosjekter. Levanger var veldig heldige med at disse gårdbrukerne kom, til oss med en ferdig sydd pakke, sier hun.

Flere kan nyte godt av omsorgen i det grønne på de to gårdene på Ekne. Målet til de Bøhn og Augdal er å ha besøk av inntil 20 arbeidstakere tre dager i uka.

Tanken er at de også kan samarbeide med skoler og barnevernet.

- En person som faller utenfor koster samfunnet mye penger gjennom livet. Det er bedre ressursbruk om vi kan prøve å gjøre dem til samfunnsnyttige personer her hos oss. I tillegg får vi utnyttet gårdens ressurser, og arbeiderne føler at de får et bedre liv. Grønn omsorg er en vinn-vinn-vinn-situasjon, mener Hilde Gunn Bøhn.

Linda Sunde
Bondebladet
<< grønn omsorg
^