Hvordan er det mulig at det ble fattet vedtak om utbygging av skolen?

Og hele tiden blir det fremlagt av repensentanter fra skolen at den har fine utearealer og god inneluft.Til å dra ut på utflukter osv. er jeg enig, men hva med friminuttene?

Er det plass til 300-500 elever på skoleplassen?

Er det god uteluft?, jeg kjører gjennom Levanger til tider og JEG legger merke til svevestøvet i lufta noe de ikke ser de som har elever/jobber der.

Gir den noen grunn til å rope hurra?

Jeg synes det. Skoledebatten viser at i folkedypet i Levanger kommune ligger det et verdisett som ikke uten videre lar seg overkjøre .

År etter år å bli møtt med trusler om nedlegging resulterer nok en gang i full mobilisering. Det er dette som gjør at det er grunn til å rope hurra for kommunens befolkning, og ikke minst at de ulike skolekretser nå støtter hverandre.

For meg viser kampen for skolene en tro på egne krefter og fokus på skaperglede i de sosiale nettverk som bygges rundt skoler.

Hurra for de politikere som våger å stå for disse verdier:

Utmattelsestaktikk er ingen ny oppfinnelse. Folk blir slitne, kanskje begynner de å tvile. Nettopp i slike situasjoner er arenaen åpen for de som skal ordne opp. Derfor, pass dere nå..

Det har vært investert i skolene i Levanger. For eksempel ble byskolen påkostet 20 millioner. Her er det lagt spennende til rette for et godt læringsmiljø.

Det må ha vært noen visjonære sjeler i aksjon her. En bykjerne som gir rom både for gamle og unge, flott.

At Levangers befolkning også denne gangen står på for sine skoler, gjør at jeg blir stolt av å bo i kommunen. Slitasjen må ha vært stor.

Det er mye snakk om filmen "Heftig og begeistret" og sangerne fra mannskoret i Berlevåg for tida. Folk både i by og land skal visstnok reise seg å klappe underveis i filmen. Det dreier seg om verdier.

Det er med forundring vi registrerer at kortsiktig, tvilsom økonomisk gevinst, som utgjør i underkant av 1 % av kommunens budsjett, overskygger alle de uheldige sosiale og pedagogiske konsekvenser av strukturendringen . Dette rammer barn, foreldre, nærmiljø osv. I tillegg blir faglig argumentasjon tydeligvis neglisjert.

Vi vet at ungdomsmiljøet i fylket blir hardere på mange måter. Levangerområdet er ikke noe unntak. I et slikt perspektiv er trygge og oversiktlige oppvekstmiljø viktigere enn noen gang. Skolene i kommunen er de mest sentrale elementene i slike oppvekstmiljø. Å legge ned skoler, og opprette uoversiktlige, alders-segregerte "mammutskoler" som ligger langt unna elevenes heimeområde, er fullstendig uansvarlig i lys av dette. Dersom de foreslåtte skolenedleggelser blir vedtatt, kan vi snakke om uansvarlige politikere og naive foreldre – naive fordi vi stemmer fram politikere som ikke tar barn og oppvekstmiljø på alvor.

Hegle skole foreslås nedlagt. Barna skal spres på 3 – 4 ulike skoler – mao. ødeleggelse av et oppvekstsenter/ -miljø. Høringsuttalelsen fra FAU og SU ved Hegle peker på det faglig uakseptable i et slikt forslag. En nedleggelse vil ramme 260 barn og deres familier. Hegle har et unikt utemiljø for barn, trygge trafikkforhold, et ideelt alderssammensatt og flerkulturelt oppvekstmiljø, et erfarent øvingslærerkorps og mulighet for utvidelse når den forventede befolkningsveksten i sentrale områder kommer mm. Dette er forhold som må tillegges avgjørende vekt når politikerne skal gjøre sine vedtak. Noe annet er uansvarlig.

Nå er det på tide at administrasjon og politikere i Levanger kommune lytter til den massive opinionen mot foreslått endring i skolestruktur, og lar skolene være i fred. Andre steiner enn skolen må vendes for å spare penger. Dette kan være alt fra forskyving av planlagte investeringer, via "is i magen" til salg av eiendom.

Videre ser vi at en vil "spare" bare ca 10 klasser ved å tenke oss 3 store 1-10 skoler i kommunen!!!!!!

Vi vet at det ikke er stordriftsfordeler når det gjelder bl.a. tilpassa opplæring. Voksentettheten blir relativt liten, innsparingen er relativt liten i forhold til de merbelastninger elevene påføres, behovet for nærhet er stort - også hos en fjortis; selv om det arter seg annerledes.

Den stadig tilbakevendende strukturdebatten virker utmattende på elever, foreldre og skolefolk. DETTE MÅ DET BLI EN SLUTT PÅ! Det er ingen som kan drive god skole PÅ TROSS AV holdninger hos elever og lærere - vi er avhengig av positivt samspill om resultatet skal bli godt.

Det hevdes at Levanger fortsatt består av de gamle småkommunene. Denne debatten er bare med på å nøre opp under disse holdningene.

Dokumentasjonen på at Levanger ikke har en dyr skolestruktur begynner å bli ganske omfattende. Forstudien til Forny 2001 er klar på dette punktet, og arbeidet til gruppe 3 har avdekket at det ikke er mulig å drive skolen særlig billigere enn i dag. Selv med et tenkt scenario med bare 3 skoler i kommunen vil man ikke kunne spare mer enn 9 klasser i forhold til i dag.

Når man setter dette faktum opp i mot alle de uheldige ringvirkningene nedlegging av skoler fører med seg, og de kostbare byggeprosjektene dette vil føre til, må det være galt å gjøre slike forhastede vedtak.

Det er dessuten helt klart at det ikke er samfunnsmessig lønnsomt. Selv om kommunen kan spare litt, så medfører det økte skyssutgifter for fylkeskommunen. Selv i en så presset situasjon som Levanger er i, bør vi se dette i en litt større sammenheng. Det er tross alt Levangers framtid – barna – det dreier seg om.

Levanger kommune må gi familier forutsigbarhet når det gjelder valg av bosted. Ny skole sto ferdig i Okkenhaug i 1998. Siden 1988 er det investert i alt 7 millioner kroner ved oppvekstsenteret. Det er også gjort kommunale grunnlagsinvesteringer på til sammen 8 millioner i form av arealkjøp, vei, vann og kloakk; samt gang- og sykkelvei mellom byggefeltet og oppvekstsenteret. De som bygde i boligfeltet det første året føler seg lurt av kommunen hvis skolen legges ned. Nå er det stillstand i salget av tomter pga skoledebatten år etter år. Hvis skolen får bestå og det blir ro omkring skolestrukturen, er det rimelig å anta at flere unge familier vil etablere seg i kretsen i løpet av de nærmeste årene, og kommunen vil få igjen for de investeringene som er gjort.

Når det gjelder de forslagene som angår Okkenhaug skole vil vi kommentere følgende forhold:

• Å legge ned Okkenhaug skole og flytte elevene til Hegle gir ingen innsparing. Det samme gjelder alternativet med å flytte elevene til Mule skole. Det er disse skolene det ville være "naturlig" å overføre elever til om Okkenhaug skulle legges ned.
  I fjor mente man å kunne spare 4 klasser på å flytte elevene til Hegle. I år er det kun 1 klasse. At innsparingene ved dette alternativer var svært usikre påpekte vi allerede i fjor, og det viser seg at vi hadde rett. Det dette egentlig viser, er at bakgrunnstallene er så usikre at man ikke kan være sikker på om beregningene er riktige.
• Det er også gjort beregninger på å flytte elevene ved Okkenhaug til Halsan skole. Dette vil være i strid med §8-1 i grunnskoleloven, som sier at "Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast, eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til."
  At Halsan skole skulle ligge i nærmiljøet til Okkenhaug høres helt urimelig ut.
  Hvis Levanger kommune likevel ønsker å utforme unaturlige opptaksområder for å få dette til, så må det utformes et forslag til kommunal forskrift og gjeldende regler i Forvaltningsloven må følges, med krav om forhåndsvarsling, konsekvensanalyse og høringsrunde med folkemøte og uttalerett for foreldreråd, fagforeninger og organisasjoner i nærmiljøet. Et slikt opptaksområde måtte uvilkårlig omfatte både Leveråsen og Munkeby. Vi etterlyser beregninger på om Halsan også kan ta imot disse elevene.
• Når det gjelder alternativene med å flytte 5.-7. klasse ved Okkenhaug til Halsan eller Hegle, uttaler gruppe 3 at "Gruppa er usikker på om dette er et godt sosialt og pedagogisk alternativ". Når det gjelder Hegle legger de også til at de er usikre på den økonomiske innsparingen. Vi slutter oss til vurderingen om at det er et dårlig sosialt og pedagogisk alternativ. Det er nettopp satsingen på oppvekstsenter-modellen og aktiviteter i blanda aldersgrupper som gjør Okkenhaug oppvekstsenter til noe spesielt. Dessuten vil det gi minimale innsparinger når det gjelder driftsutgifter ved oppvekstsenteret.

Levanger kommune må jo være interresert i å ha et like godt tilbud til sine innbyggere som nabokommunene. Derfor må søskenmoderasjonen beholdes slik den er i dag eller eventuelt økes.

Samarbeidsutvalget v/ Åsen barnehage synes det er feil vei å gå og øke deltidsplassene og redusere foreldremoderasjonen. Barnehageprisene er høye nok som de er.

SU ved Mule oppvekstsenter tar utgangspunkt i KPMGs forstudierapport når vi skal se på det fremlagte høringsdokumentet. Forstudierapporten konkluderer med at Levanger kommune har en meget rasjonelt drevet skole og barnehage.

Mule oppvekstsenter blir ikke direkte berørt utfra de 24 ulike alternativene som gruppe 3 har fått utarbeidet. Imidlertid mener SU at det er viktig å si i fra om at undervisningsetaten nå ikke tåler ytterligere kutt; den gamle sannheten om at undervisningsetaten tåler årlige innstramminger må nå en gang for alle kunne begraves.

SU Mule oppvekstsenter ønsker ikke å bidra til "splitt og hersk" med å uttale seg om noen av de fremlagte alternativene er bedre enn noen andre.

SU Mule oppvekstsenter beklager at nok en gang skal tidligere feilprioriteringer i kommunen løses ved strukturelle tiltak i undervisningsetaten. Vi mener at tiden er overmoden for en verdidebatt omkring skolen i Levanger kommune. At det nå kommer en verdidebatt 5.april er bra, men utgangspunktet blir feil – jf. endringene i gruppe 3s mandat.

Hva ønsker våre politikere med skolene i Levanger? Hvordan vil politikerne i Levanger kommune at fremtidens skole i Levanger skal se ut? Hvordan skal bosetningsstrukturen i Levanger kommune se ut i fremtiden?

SU Mule oppvekstsenter er opptatt av dette. Det er nå vi legger grunnlaget for den skolen vi skal ha i Levanger kommune i fremtiden. Derfor blir det feil å kun se de snarlige økonomiske løsningene i denne sammenhengen.

Vi ønsker at Levanger kommune må ha ambisjoner om at vi fortsatt skal være en vekstkommune; en kommune hvor folk ønsker å flytte til, hvor nye bedrifter vil etablere seg.

Vi vet at i årene som kommer vil det skje store ting bl.a. på Skogn. Gasskraft lokker folk til kommunen,- også barnefamilier. Barn trenger skoler der de bor. SU mener derfor at tiden er inne for å satse på skolen, ikke en ytterligere rasering.

SU Mule oppvekstsenter mener at politikerne må våge å ta utgangspunkt i KPMGs forstudierapport når man nå skal ta viktige avgjørelser for fremtiden for skolene i Levanger kommune. Barn og unge i Levanger kommune må nå endelig skånes i politikernes årlige "jenka" blant tall, utregninger og modeller.

Vi frykter at ytterligere nedskjæringer av allerede ett stramt budsjett vil gå utover delingstimer, ekskursjonsmidler o.l. og vil føre til en dårligere skole.

Vi tror at nedlegging av skoler og flytting av elever (spesielt de yngste) ut fra nærmiljø og til ukjente skolemiljøer vil føre til utrygghet og uro i skolen i lang tid fremover. At det tilstreber klasser med maks elevtall vil gå utover læringsmiljøene og gjøre jobben vanskeligere for allerede hardt pressede lærere.

Endringene i Levangerskolene vil påvirke 1600 elever og det er ikke gjennomført konsekvensanalyse (psykososiale/pedagogiske), noe vi mener er uansvarlig.

Viser til analyse av Vassli (KPMG) dokumentasjon ang. skolestrukturen i Levanger kommune der det vises til at skolene drives med lave budsjetter sammenlignet med tilsvarende kommuner.

Vi mener det er umulig og komme med konstruktive tiltak som vil føre til ytterlige nedskjæringer når skolene egentlig trenger mere penger.

Gjennomførte og foreslåtte tiltak ligger etter vår mening i skjæringspunktet av lover og forskrifter.

I forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor ble det foretatt store endringer i Levanger familiebarnehage. Vi ser behovet for sparetiltak i Levanger kommune, men stiller spørsmålstegn ved de endringer som foreslås for Levanger familiebarnehage. Det foreslås at Levanger familiebarnehage legges administrativt under Momarka barnehage med felles styrer. Slik situasjonen er i dag er gruppene tre dager pr. måned i Grendehuset i Momarka. For at dette skal fungere godt for alle parter er det viktig med god kontakt mellom styrer, assistenter og foreldre. Den nye ordningen som nå er foreslått mener vi ikke i tilstrekkelig grad ivaretar det kontaktbehovet som partene har for at det skal fungere best mulig både praktisk, og gi den trygghet som er viktig særlig for foreldre og barn. Partene blir ikke godt nok kjent med hverandre.

For gruppen som er stasjonert på Grendehuset er det også viktig at styrer er i huset, da Grendehuset fungerer som avlastning ved sykdom i gruppene. Vi som foreldre vil føle oss utrygge på kvaliteten på dagene for barna, hvis ikke styrer er der og administrerer.

Vi mener kvaliteten av Levanger familiebarnehage vil bli betydelig svekket, og vi er i sterk tvil om det nye forslaget vil gi oss et tilbud vi vil bli fornøyd med som brukere.

Levanger skole er bygd som en 2-parallellers skole med en åpen, tidsmessig løsning ut i fra L-97 og er i dag en moderne 1-7 barneskole. Vi ser store utfordringer i arbeidet framover. Planløsningen gir utmerkede muligheter for teamarbeid blant lærerne, hvor hvert team har felles arbeidsrom. Vi driver aldersblandet undervisning i perioder og ønsker å utvide dette framover. Personalet har vært på studietur til Mimergården skole i Østersund. Vi har derfor mange nye tanker og ideer om utvikling ved vår skole. Videre ser vi mulighetene for å jobbe mer med nettverksarbeid i forhold til andre skoler i kommunen og å utvide samarbeidet med lærerutdanningen på HINT.

Skolen i Levanger har vært pålagt sparetiltak gjennom mange år, både bruk av "ostehøvel" og strukturelle tiltak.

KPMG konkluderer i forstudierapporten vedrørende Forny 2001 med at skolen i Levanger drives effektivt og at vi bruker mindre pr elev enn sammenlignbare kommuner.

Beregninger viser videre at vi er nært det optimale klassetallet vi kan få til med det antall elever vi har i dag. (Sjå beregninger for klassetall ved f. eks 3 skoler).

Skoler i nærmiljøet er utrolig viktig for elevene og for et godt oppvekstmiljø. Dette gjelder alle steder i kommunen. Vi mener at "mammutskoler" ikke fyller kravene til et godt oppvekst og læringsmiljø.

Vi har investert betydelige beløp i utbygging av skoler. Når vi i tillegg har for stor gjeldsbelastning må vi tenke svært nøye over nye investeringer. Det er rett å nytte den bygningsmasse en har i stedet for å ta nye store investeringer som blir nødvendige ved strukturendringer.

Det er forventet en viss vekst i kommunen framover (utbygging på Fiborgtangen), selv om dette enda er noe usikkert er det fornuftig å ha en viss beredskap med tanke på tilflytting. Flere innbyggere vil også si flere skoleelever.

Utvalgets scenarier er for oss ikke akseptable. Vi bør derimot se på muligheter for å fordele ressursene til den enkelte skole på en annen måte. Vi er veldig opphengt i tradisjonell tenking. Det bør være mulig å "løsrive seg" noe, og være kreativ uten å bryte lover og forskrifter.

Eknesbygda representerer kvaliteter som vi vil ha ellers i storsamfunnet. Her kjenner en folket, bygda og vi vil gjerne innelmme alle i de tilbuda bygda kan gi. Ekne representerer en rekke forhold som er viktige i en ellers så rotløs tid.

Barnehagen har tradisjon for å gi tilbud om delte plasser. Dette på grunn av spredt bebyggelse og at flere nytter barnehagen som et sted der barn kan komme sammen med andre barn, leke og være sosiale. Det er en kjennsgjerning at familiene består av færre barn i dag enn tidligere, derfor er det viktig for mange å ha tilbud om barnehage. Enkelte ønsker også en kombinasjon av kontantstøtte og barnehageplass, og på det viset få være hjemme sammen med familien en del av uka.

I forhold til forslaget om økt betaling for deltidsplasser, ser vi faren for at familier der omsorgspersonen velger å være hjemme på deltid blir taperne. Disse familiene har i tillegg redusert inntekt, i og med at en av foreldrene må ta deg av barnet/barna de dagene det/de ikke er i barnehage.

På Ekne har vi bare 1 barnehage med 19 plassser. Dvs. at barnehagen kan gi tilbud til 19 familier, eller opptil 38 familier om en har bare delte plasser. For bygda har det vært viktig at flest mulig får bruke barnehagen. Eksempelvis kan vi nevne at barna siste året før skolestart blir prioritert ved opptak. Muligens får de bare tilbud om plass 2 dager i uka, men de blir innelemmet i skoleforbredende aktiviteter på lik linje med de som har helplass. Samarbeidet mellom barnehagen og skolen er viktig for "skolestartere", vi ønsker å se barnehagen og skolen i en sammenheng.

I dag har Ekne Barnehage 10 barn på helplass og 15 barn på deltplass.

Ved økte betalingssatser for delte plasser, frykter vi ar familier vil velge hele plasser, da prisforskjellen blir liten ( 3120,- for helplass og 2059,- for en plass 3 dager i uka).

Konsekvensene blir da at inntektene som er stipulert i forhold til høyere betaling for delte plasser svikter, samtidig som at langt færre familier får anledning til å bruke barnehagen.

Dersom en familie skulle ha flere barn i barnehagen på deltid, (eks. 2 barn 2 dager i uka) vil en få merutgifter på 362,- kr. pr. mnd. for oppholdet i barnehagen for 2 dager pr. uke. En vil da bli rammet både av økt betalingssatser for delte plasser, samtidig som søskenmoderasjonen er redusert til 10%.

Husk at denne prisøkningen kommer i tillegg til at man økte betalingssatsene fra 1/1-01! Den økonomiske belastningen dette får for de få familiene det gjelder blir betydelig større enn det beløpet en sparer på tiltaket.

Samarbeidsutvalget stiller seg bak opplysningene som er gitt fra styrer i forbindelse med reduksjon i administrasjonstida til styrer (jfr. brev datert 15/2-01)

• psykososiale forhold
• pedagogiske vurderinger
• fysiske rammer ute og inne

SU v/ Markabygda skole mener at kommunen ikke har fulgt gjeldende forvaltningsregler :

-Administrasjonen skal utforme et forslag til kommunal forskrift som gjør rede for de nye opptaksområdene. (Forvaltningsloven kap. Vll ) Når det gjelder å sende 24 alternativer til strukturendring ut på høring, må det helt opplagt være brudd på elementer forvaltningsskikk.

- Konsekvensanalyser mangler. De skal inneha pedagogisk, sosial og økonomisk omtale og vurdering av mulige konsekvenser av endret opptaksområde. (Kommuneloven §5, §23-2, kap. 8. Plan og bygningsloven. Forvaltningsloven § 37 )

SU v/Markabygda skole kan ikke se at Levanger kommune slik har gjort sin plikt til 'a belyse alle sider ved nedleggelsesforslagene.

Vi har oppfattet det slik at en slik tilbakeholdenhet har vært i overensstemmelse med det Foreldrerådet i grunnskolen i Levanger har ment bør være forelderutvalgene ved den enkelte skoles opptreden.

Det er derfor overraskende at forelderutvalgene både ved Hegle og Nesheim skoler har valgt å uttale seg om Levanger skole i høringsrunden på en måte som vi mener det ikke er dekning for, med de opplysninger som i dag foreligger.

2. Investeringsbehov og innsparingseffekt
Høringsuttalelsen fra Hegle er referert i Trønder-Avisa 03.03.01. Forelderutvalget ved Hegle mener det er lite fremtidsrettet å bruke 12 millioner kroner på utvidelse av Levanger skole. Videre heter det følgende i uttalelsen:

"I beregningsgrunnlaget for utvidelse av Levanger skole, er det heller ikke tatt inn forhold som tilpassing av bygningsmassen for funksjonshemmede eller undergang mot stadion. Dette er betydelige investeringer som medfører langt større kostnader enn de 12 millioner som nå er foreslått."

Dette er i strid med en offentlig uttalelse som undervisningsetaten har gitt etter at vi forela påstanden for dem. I uttalelse fra undervisningsetaten 05.03.01 heter det:

"I de 12 mill som er lagt inn som premiss i alt. 1 ligger tilpassing til funksjonshemmede i byggetrinn 2 (middelskolebygget). Likeledes ligger kommunens andel av undergangen til stadion inne her."

Etter dette vil Levanger skole, med en investering på 12 millioner kroner, fremstå som totalrenovert, tilpasset funksjonshemmede og med undergang til stadion.

Forelderutvalget ved Nesheim skole mener at Levanger skole bør nedlegges hvis det skal gjøres strukturelle endringer i sentrum. De mener at dette vil lede til en innsparing på 1,4 millioner kroner.

Etter vårt tallmateriale, som også er oversendt undervisningsetaten, er en innsparingseffekt på et slikt nivå svært usikker. Det er stadig endringer i elevmassen i sentrum. Med en minimal økning av elevtallet i 3 klasser (1-2 elever pr klasse) oppnås ingen innsparing.

3. Skolens beliggenhet m.v.
Forelderutvalgene ved både Hegle og Nesheim gir uttrykk for at Levanger skole har et svært begrenset og lite variert uteområde, uten aktuelle utvidelsesmuligheter. Videre hevdes det fra Nesheim at Levanger skole er den barneskolen i kommunen som har dårligst lokalisering på grunn av blant annet manglende trafikksikkerhet og "farlig" beliggenhet ved Sundet.

Vi vil i denne forbindelse peke på følgende:
Når det gjelder idretts- og friluftsareal har skolen i sin umiddelbare nærhet stadion med fotball- og skøytebane, Sundet med sjø- og fugleliv, Staupshaugen, Staupsmarka med lavo, Moan Idrettspark og mange flere attraktive uteområder. Disse områdene brukes regelmessig av alle skolens elever.

Videre har skolen, i gangavstand, konserter, kino, teater, utstillinger, museum, svømmehall, bibliotek, avisredaksjon og alle offentlige tjenester tilgjengelig. Også disse tilbudene bruker skolens elever flittig.

Ut fra økonomiske forhold er det grunn til å påpeke at alle disse tilbud nås uten transportkostnader.

I dagens skolebygninger er det investert vel 20 millioner kroner, noe som har gitt kommunens mest moderne skolebygg, tilpasset L97. Ved fullført utbygging vil skolen være særdeles tilfredsstillende både når det gjelder miljø ute og inne, samt med hensyn til trafikksikkerhet. Vi opplever Sundet og skolens strandlinje som en berikelse, og ikke som en fare.

1. Levanger Familiebarnehage legges administrativt til Momarka barnehage med felles styrer

Konsekvensen av dette både for Momarka barnehage og Levanger Familiebarnehage er at styrer kun vil bli en administrativ leder. Styrer vil bli mindre tilgjengelig for alle grupper i barnehagen, barn personale og foreldre. Styrer vil ikke få noe tid på avdelingene sammen med barn og personale, og vil få liten kunnskap om barnehagens indre liv. Det er svært vanskelig å se hvordan styrer skal kunne ivareta sine oppgaver som veileder for barnehagen i personalsaker, og saker som omhandler forhold til foreldre og barn.

Vi ser det også som en klar konsekvens at det vil bli flere personalsaker/ personalproblemer når organisasjonen blir større, og den daglige kontaktten blir mindre. Det er også uklart hvem i personalgruppa som kan pålegges det personalansvaret som styrer ikke lengre kan ta. Det virker sannsynlig at arbeidsmengden for avdelingslederne vil øke, de vil måtte ta langt mer av den administrative drifta av egen avdeling. Dette vil igjen føre til mindre personaltetthet.

Det er ingen personalmessig eller økonomisk gevinst ved at Levanger Familiebarnehage og Momarka barnehage drives som en enhet. Den innsparing det vises til i dokumentet på kr. 30.000.- er kun et teknisk grep. Barnehagene sammen har ingen muligheter til billigere innkjøp enn hva disse barnehagene har pr. i dag gjennon innkjøpsavtalen i Levanger Kommune. Ser heller ikke at det er noe utstyr til barnehagene som vi ikke trenger å kjøpe inn dersom vi skal drives som en enhet. Vi leser det derfor slik at disse to barnehagene hver skal få kr. 15.000.- mindre på neste års budsjett. Det er mer penger enn Momarka barnehage hadde til arbeidsmateriell og leiker for hele år 2000.

Samarbeidsutvalget føler at det er Levanger Familiebarnehage som må betale den høyeste prisen for denne sammenslåinga. Barnehagen vil miste sin kontorfunksjon, daglig nærvær av styrer og vil rent teknisk få redusert sin bemanning. Dette synes samarbeidsutvalget i Momarka barnehage er meget uheldig.

2. REDUKSJON AV SØSKENMODERASJON FRA 20 % TIL 10 %

Samarbeidsutvalget synes ikke det er riktig å redusere søskenmoderasjonen fra 20 % til 10 %. Søskenmoderasjonen er i utgangspunktet svært liten, og barnehageplassene i Levanger er svært høye. Det er feil signal å gi at småbarnsfamilier i etableringsfasen som i utgangspunktet har en presset økonomi, skal betale enda mer for et trygt og godt tilbud for sine barn.

3. DELTIDSPLASSENE 10 % DYRERE

Økning av prisene på deltidsplassene er et uheldig signal å gi. Det er innført kontantstøtte, og departementet ønsker økt fleksibilitet og bruker tilpasning for småbarnsforeldre med muligheter for ulike typer tilbud etter behov. Dette er bl.a. gjort ved å innføre høyere statstilskudd ved for deltidsplasser enn for heldagsplasser. Det virker da svært urimelig på oss at Levanger Kommune vil innføre høyere foreldrebetaling for disse plassene – som de faktisk får mer statstilskudd for, enn for helplasser.

Foreldre som har valgt å redusere stilling i jobb for å være litt mer heime med egne barn, får redusert inntekt og må i tillegg betale mer for plassen.

4. REDUKSJON AV ADMINISTRASJONSRESSURSEN VED 3 BARNEHAGER

Forslaget om å redusere administrasjonsressursen ved tre en- avdelings barnehager ser vi som svært uheldig. Selv om den ordninga som er i dag er over lovens minimum, så er det slett ikke urimelig med tid til den administrative biten. Det jobbes sentralt med at administrasjonsressursen skal bli utvida ved alle barnehager, det er svært uheldig at det da blir tatt bort igjen. Disse barnehagene er en- avdelings barnehager, og har store problemer med å få vaktplanen til å henge sammen, at det er 50 % administrasjonsressurs er av avgjørende betydning.

5. STYRKING AV VIKARBUDSJETT

Samarbeidsutvalget ser et behov for å styrke vikarbudsjettet for de kommunale barnehagen. Vi ser likevel ikke rimeligheten ved at dette skal dekkes opp av en omorganisering av Momarka barnehage og Levanger Familiebarnehage som vil medføre en betydelig forringelse av kvaliteten ved begge barnehagene.

1. Er det drøftet å foreta innsparinger tilsvarende disse i de kommunale barnehagene, også i de private barnehagene ?
2. Er det vurdert å foreslå en innsparing på alle de 10 kommunale barnehagene på kr. 15.000.- ?

Dette vil bli kr. 150.000 , noe som tilsvarer kr. 10.000.-mer enn sparing foreslått ved omorganiseringa av Momarka barnehage og Levanger Familiebarnehage. Vi foreslår at alle kommunale barnehage sparer kr. 15.000.-, og at sammenslåinga av Momarka barnehage og Levanger Familiebarnehage strykes.

ELLER

3. Styrking av barnehagenes vikarbudsjett på kr. 190.000.-er en fordobling av dagens budsjett. Oss bekjent gikk barnehagene i år 2000 faktisk med overskudd i forhold til statsbudsjett, så barnehagene har holdt seg innenfor budsjettrammene. Det kan derfor virke unødvendig på oss å dobble vikarbudsjettet, når pengene til dette tas fra allerede hardt rammede barnehager, og fører til så vidt drastiske endringer for de det gjelder.

Vi foreslår en styrking på kr. 50.000.- på vikarbudsjettet og at sammenslåinga av Momarka barnehage og Levanger Familiebarnehage avvises.

Uttalelse fra FAU til Samarbeidsutvalget ved Nesset ungdomsskole
Vedtatt i møte 21.02.01
FAU etterlyser i det fremlagte høringsutkastet en konsekvensanalyse av de foreslåtte endringer, utover rene økonomiske beregninger. FAU ønsker ikke å gå inn på en talldiskusjon, men vil heller gi en uttalelse med utgangspunkt i terra og må1 hentet fra Foreldrerådet for grunnskolen (FUG) sin foreldreaksjon 2001: "Barn kommer ikke i reprise ".
Aksjonen har en rekke hovedtema, bl.a.:

• Alle elever har rett til et opplæringstilbud tilpasset sine evner og forutsetninger.
• Alle elever har rett til et trygt og stimulerende oppvekst- og læringsmiljø.
• Alle elever har rett til å gå på skole i nærmiljøet.
• Elev- og foreldremedvirkningen i skolen og samfunnet må økes.

Med disse punktene som utgangspunkt er FAU sin uttalelse en rekke med spørsmål, bekymringer og vektlegging av noen av de følger vi ser at forslaget vil kunne medføre:

Hvilke verdier mister vi ved å sende elevene fra Nesset ungdomsskole og til en ny skole som vil bli 3 ganger så stor målt i elevtall? Nesset ungdomsskole representerer kvalitet og trygghet i nærmiljøet. Skolen er i meget god teknisk stand, har lyse og trivelige undervisnings- og arbeidsrom. Skolen er nylig påkostet nytt ventilasjonsanlegg.. Den har god plass både ute og inne. Elevtallet kan økes uten vesentlige påkostninger. Kommunens fremtidige boligområder ligger i skolens nærområde.

En økning i elevtall pr klasse fra 22-23 i dag til 30 er en stor og alvorlig økning for både lærere og elever.

Et totalt elevtall på 480 - 530 ved den foreslåtte ungdomsskolen er langt i overkant av 450 som i opplæringsloven settes som et maksimumsantall for nyanlagte u.skoler.

Hvilke farer og problemer ser vi med en veldig stor ungdomsskole nært sentrum av Levanger og med klassestørrelser nært opp til eller lik 30 elever?

• det blir lettere for enkeltelever å forsvinne i mengden og gir elever "lov til å være anonyme".
• gir økt fare for rusmisbruk og atferdsavvik noe som igjen gir økt behov for omsorgs- og tilpassede ressurser. Lærere og rektor uttaler at det er et økende omsorgsbehov blant ungdomsskoleelvene i dag - hvilke følger gir større enheter i denne sammenhengen?
• gir økt behov for spesialpedagogiske ressurser
• gir behov for klassedeling som ikke er forutsett eller vurdert. ut i fra at det er stor mobilitet i Levanger kommune og nye boligfelt er under planlegging.
• personalmessige konsekvenser ved den stadige uroen og forslag, om rokkeringer som foregår, forslag som helt klart gir dårligere arbeidsforhold for de som skal ha sitt daglige arbeid i Levanger-skolen. (Lærerpersonalet i Levanger har et relativt høyt aldersgjennomsnitt)

Hva med elevene som i dag har et tilrettelagt tilbud ved på "TOA"? Hva er konsekvensene ved å "spre" det tilrettelagte spesialpedagogiske tilbudet på flere skoler?

Hvor sterk er vektleggingen av inneklima og bygningsmessige krav i de forslag som er presentert?

FAU vil beskrive høringsutkastet som "en lek med.tall" - "en lek" som langtfra gir noen trygghet for at resultatet skal bli et godt skoletilbud for våre ungdomsskoleelever. Vår oppfordring og konklusjon er som følger:

Høringsfrist
Denne er satt til 5.mars – mandag etter vinterferien, FAU har dermed bare har en reell arbeidsuke å behandle det på. Alternativene har ikke direkte konsekvenser for Nesheim, for mange andre skoler vil innholdet være dramatisk. Kommunen fikk mange innspill på den (enda) korte høringsfristen vedrørende nedleggelser i 2000. Vi forutsetter at høring om skolens innhold gis lengre frist - slik at det er mulig å få til en lokal debatt på skolene.

Generelt om skolestruktur
Dersom det innen etatens rammer skal gis høyt tiltrengte penger til kvalitativt innhold, så må det spares flere klasser – noe som vil bety skolenedleggelser. Levanger er allerede i dag blant de kommuner som bruker minst pr elev. K-styrets krav til en innsparing på hele 10 klasser betyr at oppvekstsektoren må bære en svært stor samlet belastning. Strukturendringer som foretas nå - må for å få ro i skolen - ha relevans på både kort og mellomlang sikt (minst 10 år), og ikke bare "redde" nåsituasjonen. I strukturdebatten må boligfelt under planlegging/ etablering med i analysen. Det framgår ikke om alternativene tar hensyn til dette. Vi er kjent med flere store boligfelt under etablering i sentrale deler av kommunen, blant annet på Levangernesset. Andelen skolebarn bosatt sentralt i kommunen vil derfor øke – noe strukturtiltak må forholde seg til. Generelt burde en strategisk analyse tatt utgangspunkt i hvor mange skoler kommunen skal – og hvor de bør ligge. Gruppens alternativer frigjør seg ikke fra eksisterende bygninger.

Alternativer til strukturendringer
Vi vil advare mot at "luftige" prosjekt brukes som argument for ikke å foreta nødvendige strukturgrep. Her nevnes driftsstyremodell og "pedagogiske forsøk basert på nåværende skolestruktur". Så lenge ca 90 % av skolens budsjett er lærerlønninger, og øvrige faktorer balanserer på minimumsnivå, klarer vi ikke se gevinsten ved å gi foreldrene flertall i driftsstyrer med selvstendig resultatansvar. Modellen kan gi redusert fleksibilitet i etatens budsjett når tiltak/justeringer mellom skoler blir umuliggjort. Vi er heller ikke kjent med at driftsstyremodellen har gitt økonomisk gevinst der den er prøvd, snarere tvert i mot. Foreldreansvar for økonomien i en skole som balanserer på lovens minimum er i seg selv å legge tunge faglige/juridiske byrder på foreldrene. Dette bør heller tas opp til vurdering i en situasjon med andre økonomiske realiteter.

Modellen (Folkvord’s notat til plangruppen) "pedagogiske forsøk bygd på nåværende skolestruktur" vektlegger tema- og prosjektarbeid og samarbeid mellom skoler. Dette pågår også i dag og er positivt, men ambisjonsnivået betyr at det pedagogiske personalet må bruke vesentlig mer tid til samordning. Tid og kostnader knyttet til reiser vil øke for både elever og lærere. Sentrumsskolene har gjennom fjorårets tiltak fått klassestørrelser som nærmer seg lovens maksimum. Vi er svært betenkt på at hardt pressede lærere med store klasser skal investere mye av sin "kjernetid" til fordel for deltagelse i et slikt prosjekt. Den økonomiske besparelsen er ut fra Folkvord’s notat utelukkende basert på at departement (KUF), og andre kilder som f.eks Norges idrettsforbund, landbruksorganisasjoner og historielaget (!) skal yte tilskudd. Vi ser ikke for oss at verken historielag eller andre kan varig støtte til prosjekt som skal verne skolestrukturen i Levanger.

Sosiale og pedagogiske effekter
Gruppen har kommentert flere steder der trinn (5-7 kl) flyttes ut : "Gruppen er usikker på om dette er et godt sosialt og pedagogisk alternativ". Vi deler skepsisen, men finner vurderingene lite konsekvente. For alt.15, 5-7 kl fra Okkenhaug til Halsan og alt.16, 5-7 kl Okkenhaug til Hegle har gruppen påpekt dette, men for alt. 20, Hegles 5-7 kl til Okkenhaug/Halsan så nevnes ikke sosiale og pedagogiske konsekvenser. Konsekvensene er også påpekt ved overføring av tilsvarende trinn fra Markabygda/Ekne/Tuv. Skal gruppen med troverdighet berøre temaet så må problemstillingen gjelde "begge veger".

En pedagogisk faktor som derimot ikke er nevnt er der nedleggelse av skoler/trinn fører til oppløsing av fådelte skoler. Det bør være en pedagogisk gevinst når en klasse med f.eks 17 elever på en fådelt skole, fordelt på inntil 3 ulike klassenivå, erstattes til fordel for en klasse der alle tilhører samme klassenivå – kanskje også et pluss for klassemiljøet. Når gruppen først har valgt å si noe om sosiale og pedagogiske effekter finner vi det naturlig at dette nevnes - spesielt når gruppens mandat i utgangspunktet var fokus på skolekvalitet.

Alternativ (1, 24) omfatter nedleggelse av Hegle skole med den indirekte effekt at Levanger barneskole tilføres flere elever, og utbygges for 12 mill.kr. Levanger barneskole har som kjent små uteområder uten aktuelle utvidelsesmuligheter. Den er av de skoler i kommunen som har dårligst lokalisering for barneskoleelever mhp farlig skoleveg/nærområde (kanal), støy og forurensning. Alle alternativ som innbefatter en utvidelse av Levanger barneskole synes svært betenkelig og basert på matematisk/økonomisk tenkning. Gruppen har likevel ikke kommentert dette.
For alternativ 11 - Markabygda, Ekne og Tuv overføres til Lysaker finnes følgende kommentarer:"Uteområdet ved Lysaker skole er lite, og utvidelsesmulighetene omtrent ikke-eksisterende", og senere "pedagogisk og sosialt er alternativet ikke å anbefale".Vi betviler ikke vurderingene, men de står i et merkelig lys når tilsvarende forhold ikke kommenteres vedrørende en 12 mill. kr-utvidelse av Levanger barneskole.

Gruppens kommentarer om ikke-økonomiske faktorer (sosiale/pedagogiske) knyttet til de ulike alternativ er åpenbart mangelfulle. Da dette er en viktig del av politisk beslutnings-grunnlag må dette utbedres snarest.

Alternativ 18. Levanger til Hegle
Levanger barneskole bør som nevnt ikke utvides. Gitt at strukturendringer må skje i sentrum så blir konsekvensen at barneskolen bør nedlegges. Dette alternativet er beregnet til knapt 1,4 mill.kr i innsparing. I dette er det ikke regnet på gevinst ved salg av eiendommen/skolen. Levanger barneskole vil med sin sentrumsnære beliggenhet ha størst salgspotensiale.

• Forslaget må konsekvensutredes både pedagogisk og økonomisk.
• Denne modell er i samsvar med optimal tilskuddsmodell fra staten.
• Utbyggingskostnader bør være med i regnestykket.
• Færre skolebygg gir økte midler til rehabilitering av gjenværende bygningsmasse.
• Forslaget må gi økte midler til skolens innhold.

Vi vil bemerke at kommunens saksbehandling i denne saken åpenbart er i strid med g eldende lovgivning, jfr. det som er anført nedenfor.

På denne bakgrunn vil SU og FAU ved Ekne Skole ikke komme med noen uttalelse i forhold til innholdet i høringsdokumentet.

Vi vil imidlertid benytte anledningen til å minne om korrekt prosedyre i forbindelse med strukturendringer i skolen, slik det fremgår av opplæringsloven § 8-1 med forarbeider, bl.a. innst.0 nr. 70 (1997-98):

1. Det er ulovlig å legge ned en skole - eller et klassetrinn ved en skole - som en del av et budsjettvedtak (økonomiplan eller årsbudsjett).
2. Forslag om nedlegging av skole - eller klassetrinn ved en skole - innebærer at kommunen ønsker å endre opptaksområdene for skolen.
3. Endring av opptaksområdene for skolen må skje etter saksbehandlingsreglene for forskrifter jfr. forvaltningslovens kap. VII. Kommuneadministrasjonen må derfor utforme forslag til kommunal forskrift. I denne forbindelse gjelder følgende regler:

a) Forhåndsvarsling. Kommunen må varsle allmennheten straks den begynner arbeidet med å utforme ny forskrift. :Da skal det åpnes for innspill, opplyses om frister, etc.

b) Konsekvensanalyse. I alle kommuner skal det finnes en skolebruksplan som en del av kommunens samlede planverk. Konsekvensanalysen må to utgangspunkt i dette planverket - og inneholde skolefaglig omtale og vurdering av mulige konsekvenser av endret opptaksområde.

c) Høringsrunde

• Kommunen skal innhente uttalelser fra foreldreråd og samarbeidsutvalg ved de skolene forskriften gjelder.
• Det samme gjelder fagforeningene til lærerene og andre ansatte.
• Organisasjonene i nærmiljøet må gis mulighet til å uttale seg.
• Det er et demokratisk krav og sedvane at kommunen kaller sammen til folkemøte med påfølgende folkeavstemming i de lokalsamfunn som blir berørt.

Resultatet av høringene skal legges ved sakspapirene videre.

4. De kommunale organer har nå et grunnlag for å behandle saken - og eventuelt gjøre et vedtak.

a) Dersom kommunen har skolestyre (oppvekstutvalg eller lignende), skal saken opp der. 

b) Endelig behandling skjer i kommunestyret. Blir forskriften vedtatt der er nedleggingen gyldig.

5. Først nå kan kommunen på lovlig vis gjøre de endringer i økonomiplan eller årsbudsjett som følger av den nye kommunale forskriften.

Kommuneadministrasjonen i Levanger har altså lagt opp til en saksbehandling som på ingen måte tilfredsstiller lovens krav.

FAU støtter høringsuttalelsen fra samarbeidsutvalget ved Hegle skole (se brev fra Samarbeidsutvalget ved Hegle skole v/Egil Solli (leder) til Skolepolitisk utvalg, Komite nr. 3, datert 03.03.01).

I tillegg opplever foreldregruppen ved Hegle det som svært urimelig, at skolen foreslås nedlagt, samtidig som eiendomsskatt i sentrum innføres. I lys av dette bør eiendomsskatten brukes til å ruste opp Hegle skole.

SKOLESTRUKTUREN I LEVANGER
I forbindelse med høringsutkastet fra Komite nr. 3, har samarbeidsutvalget ved Hegle skole følgende kommentarer som skal være med i politikernes beslutningsgrunnlag:

1. Saksgang
I følge Forvaltningsloven er det et krav at en endring av skolestrukturen i det omfang som Levanger kommune nå vurderer, skal ha grunnlag i en konsekvensutredning som omfatter både sosiale, pedagogiske og økonomiske konsekvenser av endringen (jfr. brev fra Foreldrerådet for grunnskolene i Levanger datert 20.02.01, til Levanger kommune v/Ordfører). Utredningen fokuserer bare økonomi. Dette er uakseptabelt.

De økonomiske beregninger som er gjennomført, inneholder faktiske feil (det er blant annet ikke benyttet oppdaterte takster for skoleskyss), samt at sentrale forhold ikke er utredet. I tillegg inneholder tallmaterialet så mye "støy" og ukontrollerbare størrelser, at det ikke kan festes lit til de annonserte innsparingseffekter i de ulike forslag.

2. Pengeforbruket per elev i Levanger
Utredninger viser at Levanger får overført ca. kr. 41.000,- per elev til skoleformål fra staten. Levanger kommune bruker ca. kr. 36.000,- per elev - en differanse på kr 5000,-. Dette tilsier at Levanger kommune samlet sett, overfører kr. 13.000.000,- per år (kr. 5000,- x 2600 elever) av statlige midler, beregnet til skoleformål, til andre sektorer. Levanger kommune nedprioriterer altså skolesektoren sterkt. I lys av disse tallene oppfatter vi det som uakseptabelt at kommunen skal spare ytterligere kr. 5.000.000 på skolene i Levanger.

3. Hvor bør en skole ligge ?

• Skolen skal ligge der barna bor. Hegle er en stor barneskole som ligger i et tett befolket område, med et stort omland. Å dele skolekretsen opp i fire er svært uheldig.
• Prognosene tilsier at strekningen Stjørdal - Verdal vil få en befolkningsvekst på ca 30.000 personer de nærmeste årene. Levanger vil få en betydelig del av denne økningen.
• Bosettingsmønsteret viser at folk ønsker å bo sentrumsnært. I nærområdene til Hegle planlegges nye byggefelt. Dette tilsier at skolene i sentrumsområdet må opprettholdes.
• En skole bør plasseres slik at det er muligheter for utvidelse ved behov. Ved Hegle er det svært gode muligheter i så måte.
• I L-97 vektlegges bruk av utemiljøet i undervisningssammenheng. Sammenlignet med andre sentrumsskoler har Hegle et variert og stimulerende uteområde for leik og læring. Skog, bekk, naturlige akebakker, idrettsbane og kulturlandskap i et tett befolket område preger Hegles nærmiljø. Samarbeidet med idrettslagene Frol og Sverre, samt Hegle kulturforum om etablering av "Scansis-bingen" (kostnad ca. 400 000,-) våren 2001, er en berikelse av nærmiljøet/utemiljøet. Ei prosjektgruppe bestående av lærere ved Hegle har utarbeidet en plan for tilrettelegging av utemiljøet til skoleformål. Denne skal realiseres våren og sommeren 2001.

I lys av det som er presentert under pkt. 3, oppfattes det som lite framtidsrettet å bruke kr 12 mill på utvidelse av Levanger barneskole - en skole med et svært begrenset og lite variert uteområde for barn sammenlignet med Hegle. I beregningsgrunnlaget for utvidelse av Levanger skole, er det ikke tatt inn forhold som tilpassing av bygningsmassen for funksjonshemmede eller undergang mot stadion. Dette er betydelige investeringer som medfører langt større kostnader enn de 12 mill som nå er foreslått.

4. Sentrale kvaliteter ved Hegle skole
4.1 Det totale oppvekstmiljø ved Hegle
Totalmiljøet rundt Hegle skole er unikt med både barnehage, barnetrinn og ungd.trinn tett sammen - mao. det største oppvekstsenteret i Levanger. En slik blanding av aldersgrupper er svært positivt både pedagogisk, miljømessig og sosialt.

Miljøet omfatter også TOA, avdelingen for multihandikappede elever. Disse skal ha muligheter for integrering i barnehage, barnetrinn og ungd.trinn etter alder. Ansatte ved avdelingen går med barna til de aktuelle stedene daglig. Barna ved TOA kan ikke plasseres inn i andre klasser/grupper uten å ha med seg personal med spesialkompetanse for oppfølging. Ved å legge ned Hegle, må denne avdelingen flyttes, og elevene kjøres til barnehage og ungd.skole for å is sin integrering. De økonomiske, sosiale og pedagogiske forhold knyttet til en eventuell flytting av TOA er ikke utredet i høringsdokumentet. Det er uakseptabelt.

4.2 Fremmedspråklige elever Hegle skole har unik erfaring i Levanger i forhold til fremmedspråklige elever ved å ha vært mottaksskole i mange år. Leira mottak ligger bare noen hundre meter unna. Likeså Sjefsgården voksenopplæring for fremmedspråklige. Også på dette området har Hegle skole en unik plassering som kommunen bør satse på.

4.3 Trafikkforhold
De trafikale forhold rundt en skole er av stor betydning. Hegle ligger slik til at alle typer trafikanter har god oversikt. Trafikken fordeles utover et stort område, slik at selv i "rushtida" flyter trafikken godt. Hegle har en trygg skoleveg der elevene slipper å gå eller sykle gjennom eks. sentrumsgater med stor trafikk og til tider betydelige mengder forurensing. En flytting av elever til byskolen vil medføre økt trafikk i sentrum ved at foreldre kjører barna til skolen. Dette gir redusert trafikksikkerhet og miljøkvalitet for elevene ved byskolen.

4.4 Øvingsskole/pedagogisk miljø
Skolen har et erfarent øvingslærerkorps som har utviklet et fagmiljø på dette området.

4.5 Hegle kulturforum m. fokus på oppvekstmiljø
Hegle kulturforum har tretten samarbeidspartnere. Velforeninger, idrettslag, sanitetsforening, 4H, speiderne, Leira Mottak, Karienborg ungd.heim mfl. har gått sammen med Hegle og Frol u.skole i et forum for å skape et trygt oppvekstmiljø i nærområdet.

5. Framtidige muligheter for Hegle
Hegle har det siste året måttet stenge ett bygg på grunn av dårlig inneklima og mangel på vedlikehold over flere tiår. Til tross for dette er Hegle som skoleområde, det klart beste alternativet i nærheten av sentrum per i dag. Samarbeidsutvalget ved skolen mener det er en rimelig og framtidsrettet investering å ruste opp Hegle, sammenlignet med de kostnadene som må til ved en eventuell strukturendring i det formatet som Komite nr. 3 foreslår. Ved å renovere Hegle, vil Levanger kommune stå vesentlig bedre rustet til å ta imot den forventede elevveksten i områdene rundt Hegle i årene som kommer. Det oppfatter vi som framsynt politikk.

Vi finner det underlig at antatt innsparing i alternativ 22 er hele 608.000. Våren 2000 ble innsparingen ved nedleggelse av ungdomstrinnet ved Ytterøy skole anslått til 500.000, høsten 1999 til 450.000 og våren 1999 til 400.000. Denne variasjonen i tall er alene grunn til å stille spørsmålstegn ved beregningsgrunnlaget.

For å opprettholde lik kvalitet på undervisningstilbudet i klasser med større elevtall etter en sentralisering, må det til flere delingstimer. Å la elevene gå inn i allerede eksisterende klasser uten tilførsel av ekstra økonomiske midler, vil si at kommunen både sentraliserer og foretar ressurssvekkelse samtidig!.

Transportutgifter
I høringsdokumentet nevnes det ikke at alternativ 21, 22 og 24, som alle innebærer nedleggelse av ungdomstrinnet på Ytterøy, vil påføre Nord-Trøndelag fylkeskommune kr 240.000 i økte transportutgifter pr.år! (Beregning gjort ved Regional utviklingsavd.) Dette beløpet kommer i tillegg til kommunens anslåtte økte transportutgifter på kr 220.000. Totalt betyr nedleggelse av ungdomstrinnet på Ytterøy kr 460.000 i økte transportutgifter! Er dette god samfunnsøkonomi?

Reise- og ventetid
For elever bosatt på Ytterøy vil overføring til ungdomsskole i sentrum medføre daglig reise- og ventetid på opptil 4 timer!! Se detaljert oversikt under. Dette tilsvarer å kjøre elevene Levanger – Melhus t/r og er helt uakseptabelt i henhold til gjeldende normer for reisetid. Vi gjør oppmerksom på at kommunen får statlig rammetilskudd etter en nøkkel der normen for max. skysstid én vei er 45 min. (Agdermodellen). I Skoleskyssreglementet for NT-fylkeskommune anføres at "i tråd med anbefaling fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er inntil 75 min. én vei høyeste akseptable tid underveis (reisetid og gangtid + ventetid én vei) for 8 -10.klasse".

Konsekvenser
En evt. nedleggelse av ungdomstrinnet ved Ytterøy skole vil få meget store konsekvenser for de elever som berøres. De vil få en skoledag på opptil 9 timer 20 min. + tid til lekser hjemme, d.v.s. en lengre arbeidsdag enn voksne arbeidstakere har!! Det sier seg selv at det blir minimalt med fritid igjen for disse elevene. Det store tidsforbruket til reise vil gå ut over elevenes muligheter for å delta i fritidsaktiviteter som f.eks. idrett, skolekorps, 4H og speider på Ytterøy. Det vil være bortimot umulig å delta i slike fritidsaktiviteter i Levanger sammen med klassekamerater der, p.g.a. lang reise og få ferjeavganger på kveldstid. Å delta ved skolearrangementer på kveldstid vil også være vanskelig. Dette vil føre til at Ytterøyelevene i stor grad kun møter sine klassekamerater på skolen og ikke på andre felles arenaer, hvilket vil gjøre det vanskeligere å bygge vennskap.

Ved en evt. nedleggelse av ungdomstrinnet på Ytterøy vil elevene, iflg. skolekontoret, bli brukt til å fylle opp elevtallet i allerede eksisterende klasser ved Nesset/Frol. Dette innebærer at elever bosatt på Ytterøy ikke bare vil bli pålagt bytte av skole og uakseptabelt lang reisetid, men de må også regne med å bli spredd på flere klasser ved mottakerskolen. Samlet gir dette betydelig dårligere forutsetninger for læring. Elever som blir syke på skolen, må bli syke senest i 2.skoletime om foreldre fra Ytterøy skal kunne hente dem og nå hjem med ferje tidligere enn den de normalt ville reist hjem med etter skoleslutt. Slik utrygghet må de også leve med. FAU ved Ytterøy skole vil sterkt poengtere at det her vil bli en liten elevgruppe som betaler en meget høy pris for en beskjeden kommunal innsparing!

L97 legger stor vekt på samarbeid mellom skole og heim og mellom skole og nærmiljø. Som foreldre fratas vi muligheten til å følge våre ungdomsskoleelever i et tett hjem-skolesamarbeid hvis elevene overflyttes til sentrum. Det vil være umulig for sentrumsskolene å klare oppfylle tett samarbeid med nærmiljøet på Ytterøy, som for sentrumsskolene ikke er et geografisk nærmiljø.

Skoledagen for ungdomsskoleelever bosatt på Ytterøy vil ved evt. nedleggelse av ungdomstrinnet ved Ytterøy skole, bli slik:

Hvis elevene skal unngå å måtte vente til ferjeavgang kl.15.30, må ferjeavgangen kl.14.00 utsettes. Avgang senere enn 14.15 vil medføre at de neste 3 ferjeavgangene også må utsettes og bl.a. bety enda lengre skoledag for elever i videregående skole. Kun 15 min. fra skoleslutt i klasserommet til ferjeavgang er imidlertid for knapp tid til at ungdomsskoleelevene kan være trygge på å rekke ferja! Denne stressfaktoren vil de bli påført i tillegg!

• Levanger bruker om lag 3000 kr mindre pr. elev i grunnskolen enn sammenlignbare kommuner
• Kommunen har om lag samme skolestruktur som sammenligningskommunene
• En viktig forklaringsfaktor på Levangers lave ressursbruk er lavere minstetimetall pr. klasse enn sammenligningskommunene.
• Barnehagene i Levanger har vesentlig lavere nettoutgift (1700,-) pr. førskolebarn enn sammenligningskommunene.
• Kostnadene pr. bruker i kommunale barnehager er nærmere 8000 kroner lavere enn i kommunene i sammenligningsgruppen, noe som bl.a. skyldes flere barn pr. voksen.

SKOLESTRUKTUR
Strukturendringer innen skolesektoren er igjen aktuelt emne i Levanger kommune. I løpet av de 10 siste årene har trussel om nedlegging stadig vært forespeilet elever (med foresatte) og ansatte i skolene i kommunen. Flere år etter hverandre med uvisshet om hvor man skulle starte neste skoleår har slitt på både barn og voksne.

På bakgrunn av kommunens vanskelige økonomiske situasjon ligger nå 24 forskjellige forslag til innsparing gjennom strukturendringer klar til politisk vurdering.

Som ved tidligere strukturdebatter er økonomi den eneste grunnen, pedagogiske begrunnelser og betraktninger er så godt som ikke nevnt.

En konklusjon på debatten de siste 10 årene er at den har manglet et personalpolitisk og pedagogisk grunnsyn. Dette må anses som to vesentlige mangler ved en skolepolitisk debatt.

Det er viktig at en denne gangen legger opp til en skole som er for fremtiden, ikke bare for noen år til "alt blir bedre". Det er levende unger som blir berørt. De fortjener å kunne være sikre på at dagens endringer er så gjennomtenkte at vi får den skolen Levanger skal ha i overskuelig fremtid. De ungene som går på skolen i Levanger i dag har tatt sin del av de økonomiske innstrammingene i mange år allerede. De må også leve med dem i en del år fremover. Da er det minste kommunen bør tilby dem en skolehverdag som er preget av ro og visshet om hvor de skal gå på skolen neste år og året etter det.

En bør også ha i tankene hvordan en vil hjelpe personale og elever å takle en skole som kanskje er dobbelt så stor som de store skolene er nå. Det er naivt å tro at en kan utvide en skole med nesten 200 elever slik det er snakk om i et av alternativene, uten at det får konsekvenser for miljøet, både det sosiale og læringsmessige.

I sin oppsummering i kapitelet om undervisningsområdet peker KPMG på at tilbudet for barn- og unge (barnehage og skole) er en av de viktigste faktorene for trivsel og bosettingsaktivitet.

De konkluderer med at "en vesentlig del av de økonomiske strukturgevinstene er ønskelig forblir i sektoren for å gi det økonomiske grunnlaget for styrking av kvaliteten i tilbudet".

Klasserom:
Ved eventuelle strukturendringer og dermed økning av elevtall på flere av skolene er det viktig å se på klasseromsstørrelsen. Hver elev skal ha minimum 2m² areal i klasserommet. Da skal det regnes av netto klasseromsareal (minus skap og andre faste ting). Klasserommet skal også være fysisk godt nok når det gjelder inneklima. Sanitærrom må også ha kvalitet og kapasitet som tåler økt elevantall.

Skolestørrelse:
I Opplæringsloven står det at det ikke bør drives skoler med over 450 elever.

§ 9.5 Skoleanlegga: "Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar. …"

I Levanger vil en skole slått sammen av elevene fra Frol u., Nesset u. og Ytterøy u. i skoleåret 2001-2002 få 479 elever. Prognosene for 2002 – 2003 vil være på ca 530 elever.

Uteareal:
Barn og unge må også ha store, gode og sikre uteområder. For alle alderstrinn er leik og uteaktivitet meget viktig, og L 97 legger stor vekt på at utearealet er en del av undervisningsrommet. Ved økning av elevantall må også dette aspektet tas med i vurderingene.

Forskrift om miljøretta helsevern i skole og barnehage:
Hver skole og barnehage skal ha godkjenning etter denne forskriften. Når elevantall økes i større grad, må skolen/barnehagen vurderes på nytt etter denne forskriften og ha ny godkjenning (forskriftens § 6). Det er meget viktig at dette tas med i strukturdebatten.

L-97
For å oppfylle de kravene som L-97 setter, er de økonomiske rammefaktorene i grunnskolen i Levanger alt for små. Undervisningsmetoder med f. eks. prosjektundervisning, ekskursjoner, overnattingsturer, økte krav til eksperimentering i fysikk- og kjemiundervisning er vektlagt mye sterkere og vil bli svært vanskelig å gjennomføre med det skolebudsjettet det er lagt opp til.

BARNEHAGE:
Til tross for at barnehagene i Levanger drives vesentlig billigere enn i sammenlignings-kommunene, var barnehagene i en brukerundersøkelse for noen år tilbake på topp når det gjaldt hva innbyggerne i kommunen var mest fornøyd med.

Kvaliteten i barnehagene er med andre ord god.

I Levanger utgjør de private barnehagene en stor del av det totale barnehagetilbudet. Det er gitt signaler om at 2 viktige punkt i driftsavtalen mellom Levanger kommune og de private barnehagene kan falle bort i reforhandlingen. Det gjelder fastsetting av oppholdsbetaling og lønns – og arbeidsforhold.

Norsk Lærerlag mener at dette er uakseptabelt.

Er ikke Levanger kommune interessert i at alle i kommunen skal ha gode lønns- og arbeidsforhold ?

Vi anbefaler at kommunen viderefører avtalen som er i dag.

Det er foreslått at foreldremoderasjonen reduseres fra 20% til 10%, og deltidsplassene kan blir 10% dyrere. Innsparinger i barnehagene betyr dårligere tilbud til barna – som foreldrene paradoksalt nok må betale mer for. Foreldrebetalingen er allerede økt i svært mange barnehager.

Forslaget om å redusere administrasjonstiden i 3 av de kommunale barnehagene er lite hensiktsmessig, fordi dagens avtale vil om kort tid bli reforhandlet. Da vil ressursen bli økt i flere barnehager (henviser til særavtalen mellom NL og KS).

Levanger familiebarnehage drives på minimumsgrensen når det gjelder leike – og oppholdsareal. Hvis to ekstra barn skal inn blir tilbudet mindre brukertilpasset og kvaliteten svekket.

Stortingsmelding nr.27 fastsetter kvalitet i barnehagen som et satsningsområde. Ved knapphet på midler kan kvaliteten i barnehagene i Levanger bli dårligere.

Innsparinger vanskeliggjør også arbeidet med å inngå tariffavtaler, som skal sikre arbeidstakerne gode arbeidsforhold.

Det er viktig at en er klar over at nedskjæringer forringer barnehagetilbudet vi har i Levanger.

På vegne av barn, foreldre og personale i barnehagene i Levanger;
- vi kan ikke godta flere innsparinger!

PERSONALPOLITIKK:
5% nedskjæring av skolebudsjettet vil si 10 klasser mindre, det vil igjen si at det blir ca 15 stillinger som forsvinner. Følgene vil bli 15 unge lærere mindre i grunnskolen. Færre og eldre lærere skal arbeide med større klasser, samtidig som de andre økonomiske rammefaktorene er på et minimum.

Flere lærere føler at de i stor grad på grunn av store klasser og så godt som ingen delingstimer produserer flere spes.ped. elever. Det er et stort arbeidsmiljøproblem for lærere å oppleve at mange elever på langt nær får den hjelp til opplæring de i følge opplæringsloven har krav på.

L-97 setter krav til undervisning og undervisningsmetoder. Det å ikke kunne innfri disse kravene på grunn av økonomiske nedskjæringer, sliter svært hardt på det pedagogiske personalet.

Det er realistisk, ikke pessimistisk, å anta at dette vil gi store utslag i sykefraværet.
___________________________________________

Som nevnt i starten har diskusjonene rundt skolestruktur og barnehagedrift i Levanger vært begrunnet i kun en ting – økonomi. Vi i Norsk Lærerlag Levanger håper at det denne gangen blir fokusert mest på det saken gjelder – barn og unge. Elever og barnehagebarn er en svært stor gruppe av kommunens "kunder". Gir vi barna de tjenestene de har krav på?

• Miljømessige konsekvenser for barn/unge - Det totale miljøet i kretser som rammes av strukturendringer
• Enkelte forslag innebærer splitting av kretser
• Nye forhold på nye plasser for barna I tillegg pekes det på de spesielle forhold som kan få betydning for området Skogn/ Ronglan/ Ekne. Jfr. ny næringsplan for Skogn.

Når samarbeidsutvalget likevel velger å uttale seg, blir dette bare til de forslagene der egen skole er med i vurderingen. Det vil i disse forbindelsene bli pekt på det som menes å være feil, eller forhold det ikke er tenkt på fra gruppen.

1. Vi stiller oss tvilende til beregning av skyss mellom Ronglan og Ekne. Beløpet antas å ligge vesentlig høyere enn antatt.
2. Ved sammenslåing Tuv/Ekne er det antydet investering i bygg til 2 mill. Dette kan ikke være riktig ved eventuell flytting av Ekne til Tuv!
3. Vi peker videre på at opplæringsloven åpner for valg av skolested ved nedleggelser -under visse forutsetninger. Dette kan i ytterste konsekvens føre til klassesprekker ved andre skoler enn de som er med i utredningene - for eks. ved egen skole der bosetningen er såpass spredt. Dette gjelder bl. annet pkt. 4 og 7 i gruppa sitt forslag. Pkt. 5 og 6 er vel uaktuelle, noe som gruppen også har pekt på. Pkt. 9, 10 og 11 vil vel medføre for store investeringskostnader - vi har vel nok gjeld !
4. Som oppvekstsenter kan vi heller ikke la være å kommentere det som skjer i barnehagesektoren. SU mener at det er urimelig at det skal bli dyrere med 2- og 3-dagersplasser. Levanger - triveligst i Trøndelag - bør kunne gi et godt barnehagetilbud til alle - også til dem som ønsker deltidsplasser ! Dessuten er det større statlige overføringer på 2 deltplasser som utgjør en helplass, enn det er på en helplass. Å redusere adm.ressursen på 3 av barnehagene i kommunen er et stort tilbakeskritt. Behovet er heller å øke ressursen på de andre en-avdelingsbarnehagene.

ALT 1
Vi har ikke detaljene i de kostnadsoverslag som ligger i alternativ 1, men kjenner til at middelskolebygget er tegnet og kostnadsberegnet og tar det som et utgangspunkt.
Etter vårt syn bor en videre utbygging/utbedring starte med: - undergang fra senket skolegård til Stadion som straks vil gi oss et herlig uteareal - omreguleringer i Grøns gt. - renovering av bygg
Det vil være nødvendig med midlertidige løsninger mens bygging pågår

ALT 18
Vi minner om det vi skrev i vår forrige høringsuttalelse. Dette betyr at Levanger skole må utbygges og rives sund for å bli en middelmådig dårlig løsning for u-skole. Kostnaden knyttet til dette synes ikke å være regnet inn i alt. l8,og alternativet gir derfor ikke et dekkende bilde for de totale økonomiske konsekvensene. Alternativet vil bety et klart tilbakeskritt både for elevene ved Levanger skole og Frol u-skole.

ALT 19
Denne løsningen avviser gruppa sjøl. Det synet deler vi fullt ut.