Informasjonsmøte
Onsdag 14.10. kl 1400 arrangerte Nord-Trøndelag Bondelag på vegne av Mattilsynet, et informasjonsmøte for svineprodusenter i Frosta, Levanger og Verdal. Møtet ble holdt i Blåsalen på HiNT Røstad. Svindprodusenter som hadde influensa eller forkjølelses-symtom, ble bedt om ikke å delta pga smittefare. Praktiske spørsmål om møtet kunne rettes til Nord - Trøndelag Bondelag.

Pressemelding 11.10.09 PDF
Svineinfluensa påvist på svinebesetning i Levanger, smitteveien er en av svært få kjente tilfeller i verden.

______________________________

Svineinfluensaviruset har bitt seg fast også i Norge, og spredningen utvikler seg PDF - plakater "Forebygg influensa" og "Symptomer" PDF utlagt 27.08.09

Info og generelle råd fra smittevernlegen for Levanger Kommune pr 30/7-2009

Hva vet vi om viruset?
Hvilke symptomer gir influensaen?
Risikogrupper
Hva gjør jeg hvis jeg mistenker Influensa A(H1N1) hos meg selv?
Undersøkelse ved legekontoret?
Hvorfor strenge sikkerhetstiltak?
Hva forventer ekspertene seg?

Hva vet vi om viruset?
Det dreier seg om et influensa A –type virus som synes å gi mildere symptomer enn det vi er vant med fra de årlige influensaepidemiene de siste tiårene. Det nye med dette viruset er at det innholder materiale fra svineinfluensa, noe som befolkningen tidligere ikke har vært utsatt for og det således ikke foreligger noen immunitet. Dette KAN medføre at mange lettere blir smittet, men som åpenbart ikke medfører noen mer alvorlig sykdom av den grunn.

Spekulasjoner rundt at viruset kan endre seg (mutere) og bli mer farlig er kun basert på teoretiske muligheter og burde ikke skremme oss pr i dag.

Mange synes å bli friske allerede etter meget kort tids sykdom.

Dødeligheten synes å være klart lavere enn ved den vanlige sesonginfluensaen som vi er vant med fra tidligere. Smittsomheten er sannsynligvis noe høyere enn ved vanlig influensa fordi det foreligger lite immunitet blant befolkningen. Kun 2/3 av de smittede synes å utvikle symptomer.

Viruset smitter nesten utelukkende gjennom dråpesmitte fra luftveiene til syke personer som man kommer i kontakt med etter disse nyser eller hoster samt overføring av virus fra hender og gjenstander som nylig har vært i kontakt med aktuelle smitte.

Viruset smitter vanligvis så lenge den syke har influensasymptomer og minimum 1 uke etter symptomdebut. Små barn kan være smittefarlig noe lengre.

Hvilke symptomer gir influensaen?  -  ^
Litt raskere enn ved vanlig forkjølelse vil den syke merke hodepine, feber (vanligvis over 38 grader), muskel og leddsmerter og etter hvert ofte sår hals, noe hoste og litt snufsing. Opptil ¼ av de syke vil kunne oppleve noen grad av kvalme/ oppkast/ diaré. For de flestes del vil symptomene gi seg etter få dager uten å gi noen form for senfølger.

Som ved vanlig influensa (men ikke i større grad) er lungebetennelse også en fryktet komplikasjon ved influensa A(H1N1). Dette vil vanligvis arte seg i form av mer intens hoste, slimproblematikk, tungpusthet og økende slapphet.

Risikogrupper:  -  ^
Enkelte risikogrupper har lettere for å utvikle komplikasjoner av influensaen.

• Kroniske lunge og hjertelidelser (KOLS, HJERTESVIKT, ALVORLIG ASTMA)

• Gravide

• Barn i alderen 6-24 måneder

• Diabetikere

• Eldre over 65 år. ( Imidlertid synes viruset i liten grad å ramme eldre.)

• Personer med nyresvikt

• Sykehjemspasienter

• Personer med svekket immunforsvar av annen årsak (Kreft, cellegift etc)

Diagnostikk/prøvetaking og evt. behandling vil i hovedsak være rettet mot disse risikogruppene.

Hva gjør jeg hvis jeg mistenker Influensa A(H1N1) hos meg selv?

• Ta det med ro! Så lenge du ikke føler deg alvorlig syk i form av tungpusthet, betydelig sliming og sterkt nedsatt almenntilstand etc. , så er det ingen grunn til f.eks på kvelds og nattestid å ta kontakt med legevakt, men heller kontakte fastlegekontoret neste dag for avklaring.

• Hold deg unna riskogruppene nevnt ovenfor og unngå nærkontakt med andre.

• Praktiser god smittehygiene i hjemmet. Vask hender ofte og bruk gjerne desinfeksjonssprit. Unngå å hoste eller nyse i nærheten av andre og i det minste holde et papirlommetørkle (som kastes straks etter bruk) foran munnen. Unngå at familiemedlemmer/barn spiser eller drikker av samme utstyr.

• Spesielt risikogruppene bør ta kontakt med og rådføre seg med legekontoret ved mistanke om smitte. (Prøvetaking er i hovedsak kun nødvendig på risikogruppene. Det samme gjelder medikamentell behandling)

• For de fleste andre vil det ofte være nødvendig å kontakte legekontoret med tanke på sykemelding da det ikke anbefales å gå på arbeide/skole eller områder med mye folk når man er smittet.

• Drikk rikelig. Paracet, gjerne i doser på 1000-1500mg for voksne (2-3 vanlige tabletter) inntil 3 gr daglig vil dempe mange av symptomene betydelig.

Hvis man vet eller har sterk mistanke om at andre i familien eller personer du har hatt nærkontakt med siste uke har influensa, bør du være forsiktig med å omgå risikogruppene og ellers utøve samme form for hygiene som anbefalt generellt.

Såfremt du ikke har symptomer på influensa/luftveisinfeksjon er det inntil videre ingen grunn til å være borte fra arbeidet såfremt at du ikke omgås meget svekkete personer. Kontakt arbeidsgiver / lege hvis du er i tvil.

Undersøkelse ved legekontoret?  -  ^
Den største årsaken til legekontakt for de fleste voksne er å få en sykemelding fra arbeidet og evt. generell info om smittespredning. I flere tilfeller med typiske symptomer, kan dette gjøres via telefon.

Hvis man har mistanke om smitte bør man ikke oppsøke legekontoret uten avtale. Man ønsker ikke at personer med mistanke om smitte skal oppholde seg på venterom eller andre felleslokaler, slik at man må påberegne å vente utenfor selve venterommet. Disse pasientene vil vanligvis bli prioritert slik at unødvendig venting unngås. De forskjellige legekontorer kan ha noe forskjellig praksis for hvordan dette gjøres.

Pasienten må måtte påberegne å bli utrustet med et munnbind før han/hun kommer inn i legekontorets lokaler. Videre må det påberegnes at helsepersonell er utrustet med munnbind og evt. annet beskyttelsesutstyr i omgang med pasienten. Det vil bli gjort vanlige undersøkelse og evt. tatt virusprøver fra hals og nese.

Vaksiner blir først tilgjengelig i månedsskifte sept/okt i år hvis testing viser at de fungerer og ikke gir for mye bivirkninger. Det vil bli nok vaksine til alle, men visse grupper vil bli tildelt vaksiner først.

Hvorfor strenge sikkerhetstiltak?  -  ^
I hvert fall ikke pga at viruset er spesielt farlig!

Derimot ønsker man å unngå at viruset sprer seg for raskt, slik at ikke så mange blir syke samtidlig.

Gjennom forebyggende tiltak for å forsinke smittespredning vil en forholdsvis mindre del av befolkningen være syk til enhver tid, slik at de samfunnsmessige konsekvensene pga jobbfravær etc. vil bli mindre.

Hva forventer ekspertene seg?  -  ^
(Basert på uttalelse fra folkehelseinstituttet av 30.07.09)

Influensaepidemien utvikler seg som bølger og kan komme med flere topper. Selv om anslaget er noe usikkert, antar helsemyndighetene at Norge nå er på vei inn i den første bølgen og at opp mot 30 % av befolkningen (1,4 millioner mennesker) kan bli syke de nærmeste tre månedene. Når epidemien er på topp, kan det bli 300 000 nye syke per uke. Det er fortsatt ikke mulig å si når man kan forvente at epidemien er på topp, men sannsynligvis vil dette inntreffe i høst.

I de verste ukene av epidemien regner man med at det totale sykefraværet maksimalt kan komme opp i 25 %. Av disse vil det være både influensasyke, personer med annen sykdom og personer som er borte fra jobb for å pleie andre syke.

For de aller fleste vil sykdommen være som en vanlig influensa. Men noen kan bli alvorlig syke. I følge de nye tallene anslås at rundt 1 % av de syke vil trenge sykehusinnleggelse, og at opp mot 20 % av disse vil trenge intensivbehandling. Målet er å begrense alvorlig sykdom og død. Alle har ansvar for å bidra til å forsinke spredningen gjennom å følge disse rådene:

• God hoste- og håndhygiene

• Holde seg hjemme dersom man blir syk.  -  ^