DIN mening - Temaplan Frolfjellet
<< DIN mening | offentlig ettersyn>>
 saksbehandler: Gunnar Kjærstad

25.11.03
mottatt

04.11.03

Viltnemnda sak 27/03 PDF

Vedtak
Frolfjellet er et viktig utfartsområde for regionens befolkning. I dag ligger det ca 450 hytter i området og presset på et viktig naturområde er stort. Av denne grunn finner viltnemnda det lite ønskelig at området Kløvjanbustaden bygges ut. Det aktuelle område er et viktig leveområde for vilt, og har i viltkartet fra 1984 vært registrert som et viktig område for storfugl. Området er en del av et dagområde til en storfuglleik.                                                                 
                                                                                                      | ny uttalelse   ^

19.10.03
dok.dato

Angående: Mål for bruken av Frolfjellet

Sitat: ”Med utgangspunkt i parkeringsplassen ved Vulusjøen….”

De midlertidige parkeringsplassene på myra ved Vulusjøen bør fjernes. Dette området er ”perlen” ved inngangsportalen til Frolfjellet. Behovet for disse parkeringsplassene er i høyden 10 dager i året. Alternativet er parkeringsplasser langs veien før man kommer til Skallstuggu.

Videre er det viktig for oss at ordningen med at veien ikke brøytes fra Vulusjøen og videre innover står ved lag.

5.1. Nasjonale føringer om friluftsliv
Her vil vi ta med et ferskt direktiv fra statsråd Børge Brende som trådte i kraft 01.10.03. Forbudet mot å drive næringsvirksomhet i nasjonalparker/verneområder oppheves.

Brende ønsker med dette å snu et forbud til et tilbud som krever lokal forankring og sertifisering. Her burde både Skallstuggu og Roknesvollen ha vært med i et nasjonalt pilotprosjekt for å utvikle standarer for den type naturbasert reiselivsaktivitet.

Terrengslitasje:
Her nevnes to ferdselsårer: Den ene er leia opp til Hårskallen. Problemområdet her begrenser seg til et par hundre meter fra den opparbeidede stien og til et stykke før Hundkjerka. Her må etaten utrede naturbaserte forsterkninger som det er mulig å gjennomføre. Det samme gjelder stien til Roknesvollen. 

5.4.    Parkering og stier
”…. en rekke stier, avkjørsler og til dels korte bilveger.”

Naturvernforbundet ønsker å vite om disse korte bilveiene er omsøkt og godkjent. Og om flerbruksplanen tar høyde for å begrense denne type vill-vei bygging?

5.5.    Naturbasert reiseliv
Her er Frolfjellet i en unik situasjon – med to virksomheter – Skallstuggu og  Roknesvollen – som har samme verdiforankring som Naturvernforbundet. Disse stedene med sin virksomhet er viktige holdningsskapende arenaer som bør styrkes og videreutvikles. Naturvernforbundet sin årlige naturglededag for en 7. klasse har vært en suksess som vekker nasjonal oppsikt – og likeså ulike markeringer som fjellets dag har brukt Skallstuggu som base.

Vi stiller oss undrende til beskrivelsen: ”…har blitt mindre tilgjengelig for foreninger og skoler”.  Dette bør presiseres – kanskje er Skallstuggu blitt mindre tilgjengelig som pølsebu og toalett – men Skallstuggu har uten tvil blitt en mer tilgjengelig og proff samarbeidspartner for både skoler og organisasjoner.

På den nasjonale konferansen om friluftsliv som ble arrangert på Skallstuggu høsten 2003 ble viktigheten av å integrere friluftsliv i annen virksomhet – som f. eks. kurs og konferanser – sterkt framhevet – og Skallstuggu fikk skryt for sin evne til å gjøre nettopp dette. Som saft-bu for skiløpere har Skallstuggu utspilt sin rolle – den rollen har Roknesvollen overtatt. Vi opplever at Skallstuggu har en offensiv og vel definert målsetting i forhold til både barn og unge – og det allmenne friluftslivet. Vi savner en tilsvarende offensiv holdning fra Levanger kommune til å satse på både Skallstuggu og Roknesvollen som pedagogiske utviklingssentra for friluftsliv/uteskole i kommunen.

Særmerknad angående Roknesvollen:

sitat ” Av hensyn til bl.a. ferdsel og terrengslitasje har det ikke vært ønsket at virksomheten skal bli mer omfattende enn i dag”.

Naturvernforbundet er rede til å ta en debatt om begrensninger i bruken av Frolfjellet. Øverst på denne lista er personbilbruken med de ekstraordinære inngrepene som utvidet parkeingsplasser på de 10 dagene med mest utfart. Dette stiller planen seg helt ukritisk til. Men opplevelser for barn og unge på Roknesvollen er et problem som må begrenses. Denne rioriteringen er vi klart uenige i. I en jordbrukskommune med en stolt seterhistorie og unike naturkvaliteter bør Roknesvollen videreutvikles og ta imot flere barn og unge. I alle skriv fra regjering og Storting er tilbud for denne målgruppen som etterspørres. Her bør kommunen bli en proff samarbeidspartner som setter av ressurser til å videreutvikle denne unike virksomheten. Det bør og vurderes å trekke inn aktuelle aktører både på fylkesnivå og nasjonalt nivå.

5.4    Motorferdsel
Her vil vi skryte av kommunen sin restriktive praksis.

5.8   Samiske kulturspor – endres til samiske kulturminner
Her bør den rapporten som er laget om Færen reinbeitedistrikt løftes fram – og den kan gjerne suppleres med nye og grundigere undersøkelser.

5.10  Informasjon
En informasjons og kommunikasjonsanalyse burde ha ligget til grunn for dette emneområdet. Mangelen på analyse gjør at dette punktet framstår som meget tynt og misvisende.

Informasjon tilgjengelig for alle på fjellet:
Informasjonstavlene ved Skallstuggu og innerst i Heståsdalen. Turkart Hårskallen.

Disse tre informasjonsproduktene tilfredsstiller dagsturistene på en utmerket måte. Turkartets bakside overflødiggjør behovet for brosjyrer. 

Informasjon på Skallstuggu:
Alle som er i aktivitet på Skallstuggu fungerer som informasjonsmedarbeidere på Frolfjellet – i tillegg til at Skallstuggu mottar uttallige telefoner om ulike spørsmål om Frolfjellet. Skallstuggu fungerer som en helårlig informasjonsavdeling for Frolfjellet. (Hvordan dette er finansiert vites ikke). I tillegg har Skallstuggu Frolfjellutstillingen som har gitt flere tusen besøkende utfyllende informasjon om Frolfjellet.

Informasjon på Roknesvollen
4H-seteren om sommeren og Frol il sin trimavdeling om vinteren fungerer utmerket som informasjonsmedarbeidere for Frolfjellet.

Informasjon tilgjengelig hjemme – før du drar på Frolfjellet
Nettportalen www.frolfjellet.no gir unik informasjon – både for skoleklasser, pensjonister og tilfeldige dagsturister. Denne vil forhåpentligvis utvikle seg til å bli det sentrale informasjonsmediet i framtida. Det har dessverre ikke lykktes alliansen som driver Frolfjellportalen å få til tilstrekkelig støtte for drift og oppdatering. Naturvernforbundet i Levanger sin hjemmeside ligger her, og vi må ta selvkritikk for at vi så langt ikke har klart i tilstrekkelig grad å medvirke til en tryggere økonomisk drift av portalen. Dette er en utfordring for samtlige aktører som er med i Frolfjellportalen. Men med 40.000 besøkende 1. driftsår så er portalen allerede det mest brukte informasjonsmediet på Frolfjellet.

Oppsummering: Naturvernforbundet er mest opptatt av at bruken av Frolfjellet fremmer gode holdninger til natur og naturbrukshistorien. Av den grunn har vi lagt størst vekt på de 2 holdningsaktørene – Skallstuggu og Roknesvollen – og potensialet de har som fyrtårn i holdningsskapende arbeid i nærhet til naturen.

Levanger 19.10.03
Kjell M. Derås (sign)
leder i Levanger NNV

Annikken Kjær Haraldsen (sign)
Sekretær i Levanger NNV                                                        | ny uttalelse   ^

30.10.03
utlagt

Kapittel 4 - planstatus, forholdet til andre planer
For noen år siden så ble det utarbeidet en beiteplan for Frolfjellet, den bør vel være nevnt. Hvis det er noen spørsmål i den forbindelse så kan dere kontakte Jorunn Østborg (74013450). Hvor kommer beiteplanen inn, og med hvilken funksjon i forhold til denne temaplanen?

4.1
ordlyden i de 3 punktene blir av enkelte oppfattet litt provoserende, begrepene i de 2 første punktene virker mer aktive?

(underforstått - det skal legges til rette for bruk av fjellet som natur og friluftsområde, hytteområdene skal videreutvikles, og så til slutt er det et punkt om at de 2 første ikke skal ødelegge for mye for næringsinteressene?) Det bør være formulert slik at det også skal satses og videreutvikles det som gjelder næringsinteresser på fjellet, ikke bare at de skal tas hensyn til når andre ting skjer, de har faktisk en egenverdi for vedlikehold og utvikling av fjellet vårt.

5.8 Kulturhistorie
Seterdrift, fjellslått og beiting.

- hva menes med siste setning? "Nå er området beita av sauer og kviger, og landskapet i store deler av området er sterkt prega av beiting." Er dette positivt eller negativt ment? Det som er tilfellet er vel at landskapet er godt vedlikeholdt pga beiting. Vedlikeholdt fra de tidligere tiders drift fra vikingetida og frem til i dag.

Ferdsel i fjellet

-vedr. kløvvegene: det må ikke legges opp til aktiviteter eller anlegg som kan bidra til å ødelegge dette fine nettverket av stier som eksisterer innover fjellet.

5.12 Lover og forskrifter
Beiteloven er ikke nevnt, den er ikke en del av fjelloven? Hvis ikke bør den vel være nevnt.

7. Forslag til tiltak
Under punkt om motorferdsel bør det vel være med et lite ord til?

Helikoptertransport kan tillates på hverdager i perioden 15/6-15/11

Setervoller

-hva menes med at setervollene skal holdes åpne? Skal det beites og evt. settes inn andre tiltak slik at de ikke gror igjen eller skal de ikke kunne gjerdes inn?

Slåttemyrene

-???

------------
Det var noen kommentarer, hvis det skulle være noen spørsmål som vi kan bidra til å finne svar på så må dere gjerne ta kontakt.

mvh Frol Beitelag
v/Morten Munkeby                                                         | ny uttalelse   ^

Levanger Historielag v/Ola Indgaard      | som PDF

Innledning:
Denne er nu lagt ut for høring, og åpner med ei grei innledning om planen. Målsettinga for bruken av Frolfjellet gir forhåpninger som gjer det mulig å legge til rette for allmennheten. Sitat: (Tilretteleggingen skal skje ut fra en samlet vurdering og må framstå som et samlet tilbud for allmennheten) Planen beskriver området som rikt på store opplevelser av natur, kulturminner og kulturlandskap. Skallstuggu får omtale som eit positivt element, og Roknesvollen 4H-seter som eit godt kulturbasert tilbud om opplevelser i Frolfjellet. Stiane i Hårskallen og til Roknesvollen skal holdes vedlike.

Men forslaga til tiltak følgjer ikkje opp den positive viljen som målsettinga legger opp til. Det er små visjoner for at så mange som mulig kan få del i dei rike mulegheiter for opplevelser som Frolfjellet kan by på. For Roknesvollen blir det vist  til at “Aktiviteten bør ikke økes av hensyn til verneområdet”

Levanger Historielag har hatt medlemsmøte og drøftet forslaget til flerbruksplan for Frolfjellet. Vi har merknader som både vil auke verdien av verneområdet, og som gjer det lettare å komme til for brukarane.

Roknesvollen:
Vollen ligger der, høveleg langt fra parkeringsplassen, med ca. 2 km sti innover, og vil vere ein naturleg endestasjon for vanlige turgåere. Den ligger vakkert til, sørvendt med passende helning, tørrlendt og ei oppkomme med reint og kaldt vatn. Også her er det spor etter jernblestring så vel som andre stader i området.

Som setervoll er den nemnt i matrikkelverket av 1723 saman med mange andre setervollar i distriktet. Fleire gardar i Frol har hatt setring her opp gjennom tidene, og vi kan ennå i dag sjå merker etter 10-15 hustufter. Det ser ut som kvar gard hadde eigne hus. Setervollen representerer ein viktig del av kulturlandskapet i området som er forma av menneskers bruk i hundrevis av år.

Men for at Roknesvollen skal fylle sin oppgave som formidlar av «levande seter» bør nok setervollen få attende litt meir preg av setertun slik det har vori tidlegere. Det er behov for ei tradisjonell seterbu med ei stor gråsteinsgruve i gavlen i tjeltskjulet, som var arbeids-og oppholdsrommet. Gruva kan brukes til ystinga, og heile bua elles vil vere ideell som økomuseum for seterdrift. Dei to småbuene er lite egna til noe praktisk bruk, og kan rives så den nemnte bua kan plasseres på same tomta.

For å oppnå det ideelle med «levande seter» bør det være ei ku eller to som kan gi nødvendig mjølk til å holde vedlike tradisjonen med serterstell. Det er truleg at noe av høyet fra fjellslåtten kan  brukes til kufor saman med beite på vollen, og da er det også behov for ei høyløe. Med denne bygningsmassen nærmer vi oss den historiske Roknesvollen med mange hus.

Frolfjellet bør ha ei seter som kan føre setertradisjonane vidare, og da er det nok Roknesvollen som høver best til det. Her er det allerede noen bygningar, og den har vori i bruk som 4H-seter sidan 1993. Beliggenheit og størrelse forsterker og dette.

Flerbruksplanen bør gå inn for å auke aktiviteten på Roknesvollen. Det vil vere veldig positivt for verneområdet. Legg og til rette for at klasser og grupper kan få seteropphold utom sjølve 4H-setersesongen som er ca. 20. juni - 20. august.

Slåttmyrprosjektet:
Formålet med skjøtselplanen er å bevare det biologiske mangfoldet og dei kulturhistoriske verdiane i verneområdet. Ved å slå gras i eit avgrensa område og rydde i vegetasjonen kan vi ta vare på planteartene som har etablert seg i dette beiteområdet. Fleire spesielle plantearter som finnes i slåtteområdet vil forsvinne om vi ikke gjer noe for å bevare dei. Derfor er det ønskelig å drive avgrensa skjøtsel i naturreservatet. Tiltakene er også viktig for å bevare dei kulturhistoriske elementane i området. Det menneskeskapte kulturlandskapet og dei gamle driftsmåtane på myra er også noe som bør vernes.

Tradisjonelt har målet med å verne naturområder vært å la mest mulig av naturen stå urørt. Tanken har vært å la naturen vere mest mulig intakt. I dag legges det mykje større vekt på at også verneområda trenger skjøtsel for å bevare sin verdi. Menneskene har alltid satt sitt preg på disse områda. Kvifor skal ikkje disse kulturlandskapa bevares? Det er denne nye måten å tenke på som vekker reaksjoner hos enkelte. Erfaringer fra andre fjellområder her til lands viser at slike skjøtseltiltak fungerer.

Kavlbru vil også være ei god løysing for å styre trafikken  i området. Skjøtselplanen av slåttmyrene har transportbehov både for utstyr og avling, og 4H-seteren for transport av  varer, mange turgåere, og besøkende som har vanskelig for ta seg fram til fots. Brua må være så brei at det går an å kjøre med hest og vogn. Legging av kavl vil være eit interessant dugnadsarbeid for mange, så kostnadene treng ikkje å bli så store. Kavlbru vil være riktig både historisk og miljømessig, og elles bidra til eit rikere kulturlandskap.

Jernvinneanlegget:
Historielaget har ikkje rekonstruksjonsanlegget på arbeidsplanen lenger, og har defor solgt materialer og byggesøknad til Skallstuggu fordi dei kan bruke langhuset til sine aktiviteter. Men vi er framleis interessert i at kommunen snarest får oppretta eit anlegg som viser korleis jernblestringen foregikk.

Anlegget må ligge i Heståsdalen, i nærhet til den historiske blestringsplassen for å kunne være troverdig og ekte.

Historielaget sin plan for prosjektet vart laga i ressursgruppa som Ivar Berre var leder for i 1999. Gruppa besto av arkeolog Lars Fr. Steinvik - fylkesarkeolog Ingrid Smestad - fylkesmiljøvernsjef Svein Karlsen - Skuggsjå ved Kjell Derås, og Kirsten Okkenhaug fra Levanger Historielag. Planen vart godt mottatt hos riksantikvaren som bevilget kr. 72000.- til prosjektet.

Viktige momenter for at rekonstruksjonsanlegget bør plasseres i Heståsdalen:

1. Nærhet til dei gamle anlegga

2. Den valgte tomta fyller dei fleste krava til riktig plassering i terrenget, og utfyller opplevelsen av historia.

3. Blir ein del av opplevelsesløypa inn til Roknesvollen

4. Ingen forstyrrende element som tar bort fokus på jernvinna

5. Nærhet til parkeringsplass

Heglesvollen
Den åpne omnen må ikkje tildekkes. Den er restaurert for å stå åpen for å kunne vise ovnsanlegget slik det var i jernvinnetida. Dei fire fordypningene rundt ovnen (rosettanlegget) er spesielt for anlegga i Trøndelag, og derfor må denne delen av vollen være åpen. Det gjer det lettere å kunne formidle kunnskapene om blestertida.

Tiltak:

Setervoller
Dagens drift på Roknesvollen er en positiv opplevelse av fjellet, og aktiviteten bør økes ved å legge til rette slik at setra kan representere setertradisjonane i Frolfjellet. Det vil være veldig positivt for verneområdet. Legg og til rette for at klasser og grupper kan få seteropphold utom sjølve 4H-setersesongen.

Gjennomgangstrafikken på Heglesvollen må styres utenom forminnene. Forminnene på Heglesvollen må sikres etter råd fra fagfolk.

Setervollene i området holdes åpne.

Jernvinna
Det bygges et demonstrasjonsanlegg for jernutvinning ved parkringsplassen i Heståsdalen for formidling av jernets historie.

Slåttemyrene
Det åpne landskapet i dette området er et produkt av lang tids skjøtsel og det har gitt området ein spesiell identitet. Dette er ein verdifull dimensjon som med fordel

kan holdes i hevd. Skjøtselplanen for slåttmyrene i Øvre Forra-området bør komme i gang i eit omfang som miljøvernmyndigheitene finner brukbart.

Avslutning
Vi etterlyser navna på medlemane i arbeidsutvalget. Ved henvendelse til miljøvernavdelingen hos fylkesmannen får vi opplyst at observatører der i fra  kun er innkalt til siste møte i arbeidsutvalget. Vi finner heller ingen ting som viser til høringsuttalelsa som Historelaget sendte inn i februar 2000

Merknader:

5.8   Kulturhistorie. Jernvinnetida var ca. år 0 til ca. år 400
5.10 Informasjon. Heftet Frolfjellet fra 1984 bør vere nemnt

6.2   Jernvinna:

Det har ikke vært noen konflikter når det gjelder Naturreservatet:

- Dei var ein pådriver for Historilaget sitt prosjekt

Eksisterende kulturminner:

- Stenvik og Smestad var jo med i ressursgruppa vår .

Beiteinteressene:

Representant fra Frol beitelag var kritisk inntil den fikk forklart kva prosjektet gikk ut på.

Konflikten kom jo med Fjellstyrets påstand om at tålegrensen for naturen og området ville bli overskredet dersom prosjektet skulle bli gjennomført.

Vi har kopi av dei skriftlige erklæringane fra Færen reindriftsdistrikt - Statsskog - Nord-Trøndelag fylkeskommune ved RUI - og Miljøvernavdelingen på Fylket

Fylkesarkeolog (Marit Danielsen) sin plan fra 1999 for skilting og skjøtsel av omnene og hustuftane på Heglesvollen er heller ikke nemnt her.

Levanger Historelag  ved Ola Indgaard    | ny uttalelse   ^