DIN mening - Reguleringsplan Kirkegt. 73A og B
<< DIN mening | offentlig ettersyn>>
saksbehandler: Per Anders Røstad

Reguleringsplan Kirkegata 73A og B
I samsvar med Plan- og bygningslovens § 27-  1, nr. 2, har Plan- og utviklingskomiteen, i møte den 19.01.05, vedtatt å legge ut til offentlig ettersyn:

Forslag til reguleringsplan Kirkegata 73 A og B med tilhørende bestemmelser (sak 007/05)

Planene omfatter tilrettelegging for boliger, forretning- og kontorbebyggelse i Kirkegata 73 (tidligere Trønder Mat). Oversiktkart - Planbeskrivelse  side 2 - Plankart - Bestemmelser  side 2
Illustrasjonsmateriell - situasjon - fasade SØ - fasade SV - fasade mot Kirkegata
(klikk konvolutt for uttalelse) Frist: 25.02.05. 

SALT (Sentrumsalternativet) har vurdert reguleringsforslag til ovennevnte eiendom. Vi har kommentarer både på dette bygget spesifikt, og byggets innvirkning på omkringliggende områder.

Det vises til:

1.        REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDET KIRKEGATA 73 A OG B, GNR 315 BNR 109 OG GNR 315 BNR 265 LEVANGER KOMMUNE

2.        REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KIRKEGATA 73 A OG B, GNR. 315, BNR. 109 OG 265.

3.        Reguleringsplan, situasjonsplan og fasader.

1. Reguleringsplan for området Kirkegata 73 a og b, gnr 315 bnr 109 og gnr 315 bnr 265 Levanger kommune

Formål med reguleringsplan
Under dette punktet sies det at illustrasjonsplan ikke skal være bindende. Det bes om at dette nettopp gjøres bindene. Ellers vil en slik illustrasjon kunne bidra til å skape et beslutningsgrunnlag basert på en situasjon som ikke vil være reell. Detaljeringsgraden er ikke det viktigste med en slik illustrasjonsplan, men det er viktig å synliggjøre viktige momenter som plassering av p-plasser og bruk av vegetasjon til skjerming og demping av store fasadeflater og åpne parkeringsplasser. En slik illustrasjonsplan vil også kunne bestemme bygningens utforming. Her da spesielt med hensyn på krav til variasjon/sprang i fasader for å dempe virkningen av store og monotone flater i et stort bygg som skal tilpasse seg omkringliggende bygningsmasser av mindre skala.

Planstatus
I kommunedelplan ”Sundet-Havna” er området satt av til kombinert nærings- og boligformål. Dette er bra og bidrar til økt bruk og flere folk i sentrum. Samtidig medfører reguleringen til bedre harmoni med Kirkegatas øvrige forløp med forretning og bolig.

Men områdene innenfor krever gradvis oppgradering med en helhetlig plan med hensyn til infrastruktur og opparbeidelse av arealer rundt bygningsmasser. Dog bør arealet mellom Gunnlaug Ormstunges gate og Helga den fagres gate forebeholdes næring og ikke forretning/ bolig med hensyn til kommunens knapphet på næringsarealer og at areal videre utover fylling på havneområdet heller bør prioriteres med hensyn til forretning/boliger.

Bebyggelsen
Området beskrives som relativt store næringsbygg med et mangfold i utforming, materialbruk og gatestruktur. Etter vår oppfatning er området sprikende i utforming, materialbruk og gatestruktur. Dette er essensielt og må ligge til grunn for alt videre planarbeid i området for å kunne sy det sammen til en sammenhengende struktur. Dette er ikke minst viktig i forhold til det som beskrives i dette punktet (Bebyggelsen) i reguleringsplanen; Tomta oppfattes som en del av innfallsporten til en egen bydel mot havna. På bakgrunn av dette beskrives det at det vil være riktig å gi den nye bebyggelsen her et annet uttrykk i både form, høyde og materialbruk enn den tradisjonelle byggeskikken i sentrumskvartalene. Dette er vi enige i, men det fritar ikke det nye bygget fra å tilpasse seg omgivelsene og bebyggelsesmassen omkring med hensyn til form og struktur. Det å bygge nytt i gamle omgivelser stiller store krav til utbygger og arkitekt for gi området et homogent uttrykk. Det ønskes at det tas høyde for to forhold;

1. Regulering av bygg til 4. etasjer bør endres til 3 etasjer. Dette begrunnet med nettopp å få en bedre tilpassing til skalaen på bebyggelsen rundt. Et annet argument for 3 etasjer er at 1. etasje på bygget er forholdsvis høyt, slik at selv 3 etasjer er høyt nok med hensyn til at bebyggelse rundt består av 1 og 2 etasjes bygninger. (Se vedlagt forslag/ korrigering av eksisterende fasade mot Kirkegata). Tak bør derimot kunne benyttes som et oppholdsareal som takhage med flott utsikt, aktiviteter og opphold for alle uansett etasje man har som leilighet. Det foreslås derfor maks byggehøyde til 10 meter og 13 meter for mindre bygningsdeler, som heishus og lignende.
2. 3 i stedet for 4 etasjer bidrar ikke minst til å dempe uttrykket av terrasseringen av bygget. Derimot bør man stille seg svært kritisk til om det i det hele tatt skal gis rom i reguleringsbestemmelsene for terrassert bebyggelse. Dette bidrar på ingen måte til gode overganger med øvrig bebyggelse. Et annet viktig moment er at Gunnlaug Ormstunges gate antageligvis vil være en tilførselsgate til den nye bydelen ”havna”. Et terrassert bygg hører ikke til i et gateløp, men benyttes i åpne terreng eller for å skape romdannelser. Slik sett vil ikke dette være en god løsning med hensyn til gateforløpet. Terrassebygg er en byggestil/byggeskikk som på ingen måte har tradisjon i Levanger, Trøndelag eller landet for øvrig. Bygget kan med fordel gis modernistisk uttrykk, men med inntrukne terrasser og sprang i fasaden som vil gi bedre ”skjerming” og ”private soner” på terrassene. Uten at dette går på bekostning av solrike terrasser.

Bebyggelsen blir holdt tilbaketrukket som eksisterende bygningsmasse. Dette er bra sett i forhold til en mykere overgang til regulering og bebyggelsesstruktur fra 1846. Det er beskrevet at det nye bygget trekkes bort fra Kirkegata slik at området langs gata vil framstå som en åpen plass med beplantning og parkering. Det bør av en illustrasjonsplan som følger bestemmelsene komme tydelig frem hvordan man løser dette for å sikre at dette rommet fysisk vil fremstå som et grønt areal som skjermer innsyn til bilparkering. Det er lite grøntarealer rundt bygningsmassen og utnyttelsen er høy. Det bør derfor stilles krav til standard til det indre gårdsrommet slik at dette vil gi gode utearealer. Som tidligere nevnt bør det vurderes å utnytte areal på tak som takhage.

2. Reguleringsbestemmelser til regurleringsplan for Kirkegata 73 a og b, gnr. 315, bnr. 109 og 265

4.1.5 Som beskrevet tidligere bør takhøyden senkes til 10,5 meter og 13,5 for mindre bygningsdeler som heis og lignende.

4.1.7 Det bør ikke gis tillatelse til bruk av buede tak da dette ikke harmonerer med øvrig bebyggelse.

4.2.2 Det bør defineres et krav til standard på grøntområdet i indre gårdsrom.

Det står beskrevet at parkeringsareal mot Kirkegarta skal beplantes på en slik måte at det framstår med grønt preg. Dette er meget vagt og sikrer på ingen måte skjerming og forskjønning av området mot Kirkegata. Det bør presiseres:

1. Eksisterende bjørke trær bevares og sikres gjennom byggeprosessen.
2. Siktakser mot Røstadbygningen skal ikke blokkeres
3. Beplantning må skjermes mot innsyn på parkeringsplass mot Kirkegata. Parkeringsplass mot vest bør brytes opp for å hindre monotoni og ensformige store asfalterte flater i bo-området.

4.3.2 Det bør ikke gis dispensasjon for at mindre bygg plasseres nærmere vei enn byggegrense.

6.2.1. Det bør også vises fasader slik at man kan bedømme hvordan bygges syns fra omgivelsene rundt. Det bør legges vekt på at liv i husveggene brytes opp i større og lengre bygg for å unngå store og monotone flater. Spesielt ved større bygg som skal tilpasse seg mindre skalaer i omkringliggende bygningsmasser.

3.       Reguleringsplan, situasjonsplan og fasader.

Som beskrevet i punkter tidligere.

SALT er en tverrpolitisk interesseorganisasjon for en levende by. Vi forsøker å ivareta byens interesser på best mulig måte, og våre standpunkt bygger i hovedsak på innspill fra et bredt spekter av personer med interesse for byen og dens verdier. Vi håper derfor at våre synspunkt blir tatt hensyn til, og vi stiller også gjerne opp for å ytterligere belyse våre standpunkt.

Med hilsen
SALT
v/ prosjektgruppe for estetikk, arkitektur og byplan
Asbjørn Kolberg og Bent Ingar Fuglu
SALT v/ styret
Ketil Hveding
Vedlegg: revidert tegning                                                                 | ny uttalelse ^

Bymuseet i Levanger     |  uttalelse som PDF
På vegne av Kirkegata 73 AS, har arkitektkontoret Hellebust og Meland lever et privat reguleringsforslag for Kirkegata 73A og B, GNR315 BNR109 og GNR BNR 265 i Levanger kommune. Bymuseet i Levanger oppfatter dette  området som en videreføring av byen og innenfor sentrumsdefinisjonen som tidligere er vedtatt i Levanger kommune. Den videre utbygging i dette området må derfor videreføre bevisstgjøringen av byens særpreg og byggeskikk.

Det som gjør Levanger sentrum til en kulturhistorisk viktig by nasjonalt og i trøndersk sammenheng er først og fremst den lave trehusbebyggelsen med to etasjers bygninger. Kvartalstrukturen og karrébebyggelsen med ubrutte fasaderekker i kvadratur ut mot gatene er et annet særtrekk.

Levanger har i dag status som Citta Slow by og et sentralt mål i denne sammenheng er bevisstgjøring av byens historie, særpreg og byggeskikk. Bymuseet i Levanger er derfor av den oppfatning at utbygging på denne tomten må skje med varsomhet.

Vi er av den oppfatning at kvartalstrukturen må danne basis for videre utbygging i dette området og videre ned mot havna. På det nye bygget som er foreslått vil vi få en ubrutt fasade mot Gunnlaug Ormstunges gate som vil bli mellom 60 og 70 meter lang. Dette vil gi et uheldig bilde og dette bildet vil bli forverret når vi også er kjent med at underetasjen skal inneholde forretninger med inngang fra fasaden mot Kirkegata.  Fasaden mot denne gaten vil da fremstå som en lang vegg uten vinduer, noe vi mener er uheldig.

Sjøgata er ei av de viktigste gatene i Levanger og dens løp stanser i dag opp mot dette bygget. Vi mener dette løpet må forlenges gjennom bygningsmassen som står der i dag og over Helga den Fagres gate og ende opp i Ravns gate som går langs elva. Ved å gjøre det bygger vi videre på og utvikler kvartalsstrukturen i byen. En utforming på denne måten gjør at vi også fra Sjøgata kan få en siktsone som i Kirkegata, mot de monumentale bygningene på Røstad.

Videre ber vi om at utbygger endrer plassering av nybygg, og trekker bygget ut  mot Kirkegata slik at Kirkegata blir forlenget med en husrekke fram til Helga den Fagres gate. Maksimalhøyden på denne  husrekka må videreføres i to etasjer.  Bymuseet mener at en maksimalt mønehøyde på 14 meter ikke kan aksepteres på et eventuelt nybygg. Bygninger i et kvadratur avgrenset av Kirkegata, Helga Den Fagres Gate, den nye Sjøgata og Gunnlaug Ormstunges gate med et indre gårdstun vil gi en fin ny tilvekst til byen.

Dersom ovennevnte måte å bebygge området på ikke blir valgt, ber vi om at det alternativt blir anlagt et parkdrag ut mot Kirkegata. Opparbeidelse og ferdigstillelse av et slikt parkdrag bør innlemmes i reguleringsbestemmelsene/bebyggelsesplanen og ferdigstilles samtidig som bygget.

I reguleringsbestemmelsenes pkt. 4.1.7 er det åpnet for at bygningene skal ha flatt, buet eller skrått tak. Vi foreslår ut fra det som er skrevet foran at denne delen videreføres med skrått tak og viderefører samme takvinkel som i Kirkegata for øvrig.

Med hilsen For Bymuseet
Gunnar Løvås (Sign) Kjelrun Støp, Annar Johansen, Sidsel Wohlen, Gunhild Sundal, Jarle Aabakken, Hans Bye, Edbjørn Dalslåen og Asbjørn Berg. 
                                                                                                       | ny uttalelse ^