Gå til Levanger kommunes hovedside

Kommuneplanens arealdel
<<planer | arealkart | kommunestyrevedtak 27.09.00>>

Innledning
Rammebetingelser
Bakgrunn for arbeidet
Arbeidsform
Statistikk og Prognoser
Planløsning
Generelt
Geografiske data - topografi
Områder med særlige utbyggingsinteresser
Soneinndeling
Byggeområder
Landbruks- natur- og friluftsområder
Områder for råstoffutvinning
Båndlagte områder
Områder for sjø og vassdrag
Viktige ledd i kommunikasjonssystemet
Estetikk
Bestemmelser
Vedlegg
Kommunedelplaner

Innledning
Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret i møte den 31. januar 1991. Plan- og bygningsloven forutsetter at denne planen skal legges fram for kommunestyret en gang i løpet av hver valgperioden til vurdering/ revisjon. Rådmannen har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til revisjon av arealplanen. Deltakere i denne gruppa er Øystein Lunnan, Magne Bolstad, Erling Steinmo, Bjarne Arntsen, Olav Lægran, Ola Stene og Johannes Bremer. Johannes Bremer er leder i gruppa.

Arealdelen er en hovedplan som viser forvaltningen av arealer og andre naturressurser i kommunen. Det er lagt vekt på å utarbeide et fleksibelt plansystem tilpasset kommunens behov. Lovens adgang til å utarbeide delplaner for enkelte områder er også benyttet. Det vises i denne forbindelse til kommunedelplaner for enkelte områder der det er knyttet særlige interesser til arealbruken. Forslag til revidert kommunedelplan for Levanger sentrum fremmes som en del av dette arbeidet.

Rammebetingelser

Bakgrunn for arbeidet
I arbeidet med arealplanen er det tatt utgangspunkt i en rekke målsettinger som er nedfelt i nasjonale og regionale retningslinjer. I tillegg til dette kommer viktige beslutninger som kommunen selv har fattet om arealdisponeringen. Det er naturlig å nevne følgende dokument og retningslinjer i denne forbindelse:

  • Plan- og bygningsloven
  • Retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging
  • Veileder for kommuneplanens arealdel
  • Arealdelen i kommuneplanen for perioden 1989 - 2000
  • Fylkesplan for Nord- Trøndelag
  • Areal- og transportanalyse for strekningen Steinkjer - Stjørdal
  • Temakart for viltområder og verneområder
  • Kommunens handlingsprogram og boligbyggeprogram

Arbeidsform
Kapittel VI i plan- og bygningsloven inneholder nærmere regler om utarbeiding av kommuneplanens arealdel. Det er søkt samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som antas å ha særlige interesser i planarbeidet. Oppstart av planarbeidet ble annonsert i to aviser. Statlige- og fylkeskommunale etater samt en rekke lag og foreninger ble tilskrevet tidlig i planprosessen med anmodning om å sende inn synspunkter på arealdisponeringen i kommunen. Det skriftelige materialet som kom inn, var ikke særlig fyldig. I tillegg til dette er det avholdt møter med noen lag, foreninger og interessegrupper. Planforslaget er også lagt ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser.

Statistikk og Prognoser
Arealplanen har en tidshorisont på 12 år. Prognosene som legges til grunn for arealbehov til de ulike formålene, vil av forståelige grunner være noe usikre når det arbeides innenfor en slik planhorisont. Arealbehov er avhengig av mange tildels usikre faktorer.

Befolkningsutviklingen i kommunen vil være avgjørende for etterspørselen etter byggeklare tomter. Videre vil aktiviteten i næringslivet ha innflytelse på behovet for nye næringsareal i planperioden. I denne sammenheng kan det være nyttig å se på utviklingen i kommunen de siste årene når det gjelder folketallsutvikling og byggeaktivitet. Nedenfor følger en oversikt som viser folketallsutviklingen de 15 siste årene.

Figur 1 Folketallsutvikling 1985 - 1999

Dette viser at befolkningsutviklingen i kommunen har vært positiv de siste 10 årene. I denne perioden har folketallet økt gjennomsnittlig med ca 80 personer pr. år. Det er naturlig å forvente at denne jevne tilveksten vil fortsette videre framover i planperioden. Sammen med en rekke andre faktorer vil dette være med å danne behovet for nye utbyggingsområder.

Hvert år behandler kommunestyret boligbyggeprogrammet for kommende 4- års planperiode. Boligbyggeprogrammet viser hvordan en ønsker seg at utbyggingstakt og boligstruktur skal utvikle seg. I diagrammet nedenfor er det vist hvordan reell boligutvikling har vært i kommunen de 10 siste årene.

Figur 2 Boligbygging i perioden 1989 - 1998

Av dette fremgår det at boligbyggingen svinger noe fra år til år. Gjennomsnittstallet ligger på ca. 110 boligenheter pr. år i de siste årene. Spredt boligbygging på fradelte tomter har i samme periode ligget på ca. 6 stk. pr.år. En overveiende del av boligbyggingen foregår i regulerte felt. I planperioden fram til år 2000 legger boligbyggeprogrammet opp til en prognose på 125 boligenheter pr. år.

Det er selvsagt flere faktorer som spiller inn når behovet for areal til utbyggingsformål skal drøftes. Ved siden av å dekke det virkelige behovet er det også viktig for kommunen å ha en viss tomtereserve å gå på i planperioden. Det mest naturlige er å framskrive den utviklingen som har funnet sted de siste 10 årene til også å gjelde for neste planperiode. Dette betyr at det arbeides ut fra en prognose som sier at folketallet i kommunen vil øke til ca. 18500 personer i 2010. Videre planlegges det ut fra en ønsket boligbygging på 125 enheter pr. år i samme periode. I tillegg til dette kommer utviklingen i næringslivet og i offentlig virksomhet som også vil kreve utbyggingsareal. Utnyttingsgraden vil være avgjørende for hvor stort arealbehovet vil være i planperioden. Beregning av framtidig arealbehov vil være forbundet med mange usikre faktorer. Anslag med bakgrunn i ovennevnte faktorer kan tyde på at et retningsgivende behov kan ligge på sa 50 - 60 daa pr. år til boligformål. Arealbehov i forbindelse med næringsutvikling og videre utvikling i offentlig sektor er også vanskelig å anslå. Det er imidlertid viktig at kommunen til enhver til har arealer i reserve til disse formålene. Arealknapphet til byggeformål vil redusere handlefriheten i forbindelse med den videre utviklingen av næringslivet i kommunen. Det samme gjelder også for videre utvikling av deler av den offentlige servicen.

planløsning

Generelt
Kommuneplanens arealdel skal sørge for at planlegging og gjennomføring av tiltak skjer innenfor en helhetlig ramme. Arealdelen er også et virkemiddel for å sikre at arealbruken bidrar til å nå de vedtatte mål for kommunens utvikling. Videre trekker dette plandokumentet opp kommunens arealpolitikk basert på nasjonale og regionale målsettinger. Plandokumentet består av kart og bestemmelser der kartet viser arealbrukskategoriene og bestemmelsene utfyller den fastlagte arealbruken. Arealplankartet og bestemmelsene utgjør til sammen den juridisk bindende delen av kommuneplanens arealdel. Som tillegg er det utarbeidet retningslinjer eller forklaring på hvordan kart og bestemmelser skal forstås og praktiseres. Arealplanen vil gi kommunen grunnlag for å treffe de riktige beslutningene på en enklest mulig måte i utbyggingssaker av ulike slag.

Geografiske data - topografi
Kommunens totale landareal er 621 kvadratkilometer . Ytterøy er den eneste bebodde øy i saltvann og er 27,8 kvadratkilometer. Ferskvannsarealet er 31,7 kvadratkilometer. Vel 40 % av landarealet ligger under 150 m.o.h., ytterligere er 25% mellom 150 og 300 m.o.h., mens bare 1% ligger over 600 m.o.h. De laveste områdene i kommunen har rolige landskapsformer omrammet av brattere åspartier. Innenfor disse ligger de vide, skålformede viddene, hvor Forradalføret er mest typisk.

De viktigste vassdragene i kommunen er Hoplavassdraget som munner ut i Åsenfjorden, Levangerelva og Forra som går mot Stjørdalsdalføret.

Produktive areal utgjør ca 58% av samlet landareal med 21,5% jordbruksareal og 36,5% skogareal. Gran er dominerende treslag, med større innslag av furu mot høyereliggende strøk. Ut mot Trondheimsfjorden og i lavlandet er det blandingsskog med innslag av varmekjære arter.

Tettbebyggelsen er særlig samlet rundt tettstedene Levanger, Skogn og Åsen. Forøvrig er det også en del tettbebyggelse i bygdesentrene Ekne, Åsenfjord, Markabygda og Mule. Det er karakteristisk for alle tettstedene at de er omkranset av høgproduktive jordbruksområder.

Områder med særlige utbyggingsinteresser
I noen områder av kommunen er utbyggingsinteressene mer fremtredende enn i andre områder. Dette gjelder særlig rundt Levanger sentrum, Skogn sentrum , Åsen sentrum og for så vidt langs aksen Levanger - Skogn d.v.s. for de mer sentrale strøk av kommunen. Selve arealplankartet dekker hele kommunen og er av den grunn noe grovmasket. I de strøkene der det er behov for en mer detaljert vurdering av arealbruken er det utarbeidet kommunedelplaner. Tidligere er det utarbeidet følgende kommunedelplaner:

  • Nesset/ Halsan/ Hegle (vedtatt 24.10. 1991)
  • Skogn (vedtatt 30.08.1990)
  • Åsen/ Åsenfjord (vedtatt 21.11.1991)
  • Okkenhaug (vedtatt 04.12.1997)

Disse planene dekker geografiske områder som det knytter seg særlige utbyggingsinteresser i. Av den grunn må disse kommunedelplanene også revideres. Andre områder som det er behov for å foreta en nærmere arealvurdering av, er Mule, Frolfjellet og de nære sjøområdene i Åsenfjord. Revisjon av kommunedelplan Levanger sentrum ( tidligere Nesset/Halsan/ Hegle) fremmes samtidig med arealplanen.

Soneinndeling
Arealdelen i kommuneplanen skal vise forvaltningen av kommunens samlede arealer og andre naturressurser. Arealdisponeringen skal gjenspeile de nasjonale målsettingene når det gjelder forvaltning av naturressursene. Planen viser arealdisponeringer som tilgodeser det biologiske mangfoldet og sikrer en bærekraftig utvikling. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er soneinndelingen som viser en overordnet styring av arealinngrepene. Soneinndelingen beskytter enkelte naturområder for nedbygging og forstyrrelser av det biologiske mangfoldet. Videre styrer soneinndelingen utbyggingstiltakene til ønskede områder etter bestemte regler.

Nedenfor beskrives soneinndelingen med henvisninger til arealplankartet.

  • Sone A

Spredt bolig- og ervervsbebyggelse uten tilknytting til stedbunden næring samt fritidsbebyggelse er ikke tillatt.

  • Sone B

I soner merket B1 – B6 kan spredt boligbygging tillates etter bestemte regler. I sone B5 kan fritidsbebyggelse også tillates etter bestemte regler

  • Sone C

Sone med eksisterende spredt fritidsbebyggelse hvor ny fritidsbebyggelse er tillatt etter bestemte regler

  • Sone D

Verneområder

  • Sone E

Nedslagsfelt for drikkevannskilder

  • Sone F

Nedslagsfelt for verna vassdrag

Byggeområder
Plankartet viser eksisterende og planlagte byggeområder. For delplanområdene vises det til plankartene for disse. Normalt vil byggeområdene omfatte areal for boliger, forreting-/ kontorvirksomhet, industri og offentlige bygninger og fritidsbebyggelse. Friområder og trafikkområder vil også inngå i dette formålet.

Landbruks- natur- og friluftsområder
Landbruks- natur- og friluftsområder (LNF- områder) utgjør den største og mest ressursrike delen av landarealet i kommunen. Dette er områder som domineres av produktive areal der det drives jordbruk eller skogbruk. Innenfor denne arealkategorien skal det også legges til rette for spredt boligbygging. Dette er en viktig del av den samlede boligbyggingen i kommunen. Statistikken viser at i løpet av de 10 siste årene er det fradelt gjennomsnittlig 6 tomter årlig til dette formålet. Det vil fortsatt være ønskelig å legge til rette for slike fradelinger. Ikke minst er dette viktig for å stimulere til bygging i utkantkretsene.

I de siste årene er kloakknettet bygget ut i samarbeid med private kloakklag. Hovedmålet med denne utbyggingen er å sanere avløpene fra spredt bebyggelse. Denne utbyggingen av kloakknettet åpner også for tilknytting av nye boliger når fradeling kan tillates ut fra en helhetsvurdering. Det er en realitet at enkelte områder er mer følsomme for slike omdisponeringer enn andre. Eksempel på slike områder kan være:

  • Strandsoner langs sjø og vassdrag.
  • Dyrka jord og skogområder med tilhørende nærareal.
  • Båndlagte områder
  • Nærområder til kirkebygg og andre monumentalbygg.
  • Viktige landskapsområder.
  • Nedslagsfelt for drikkevannskilder.
  • Viltbiotoper
  • Områder for tamrein og vilttrekk.
  • Friområder, friluftsområder og utfartsområder.
  • Nærområder til trafikkerte veger.

Arealplanen åpner for fortsatt spredt boligbygging i deler av LNF- området. Det er lagt vekt på å finne fram til områder som egner seg til dette formålet. Samtidig betyr dette at spredt boligbygging skal styres unna de områdene i kommunen som det er viktig å beskytte for bygge- og anleggsvirksomhet. Spredt boligbygging utgjør en viktig del av den samlede boligbyggingen. Dette gjelder særlig for bygdelaga i de ytre delene av kommunen. Muligheten for å fradele tomter til dette formålet er et viktig virkemiddel for å opprettholde bosettingen i alle deler av kommunen. Plan- og bygningsloven § 20-4 annet ledd, bokstav c forutsetter at omfang og lokalisering av spredt bebyggelse i LNF- området bør avklares best mulig på forhånd, det vil si i arealplansammenheng. Sentrale myndigheter og sektormyndighetene på statlig- og fylkeskommunalt nivå har innskjerpet dette kravet. Dette medfører klarere holdninger til å beskytte de store sammenhengende jord- og skogbruksområdene i kommunen. Denne avklaringen vil føre til noe enklere behandling av fradelingssaker.

Det åpnes for spredt boligbygging i nærmere angitte områder vist som sone B på plankartet. Lokaliseringen er foretatt ut fra en helhetsvurdering.

Ett av de overordna måla i boligbyggeprogrammet er at det skal være tilrettelagt for boligbygging i alle deler av kommunen. Nå er det tilbud på byggeklare tomter i alle deler av kommunen med unntak av Mule og Ytterøy. Dette bør også tas med i vurderingen når aktuelle områder for spredt boligbygging skal vurderes.

Nedenfor følger en oversikt over rammene for spredt boligbygging i planperioden:

OMRÅDE

ANTALL

Område B1, Okkenhaug

12

Område B2, Mule

8

Område B3, Mule

8

Område B4, Halsan

10

Område B5, Ytterøy

10

Område B6, Åsenfjord

8

Øvre grense for spredt bebyggelse i planperioden 1999 - 2010.

Fritidsbebyggelsen er også lokalisert til LNF- områdene. Naturlig nok har det meste av denne utbyggingen skjedd i de mest attraktive utfartsområdene. Det er også i disse områdene at det er sterkest ønske om videre utbygging. Fjellområdene og områdene langs strandsonene mot Trondheimsfjorden er mest attraktive for fritidsbebyggelse. I arealplanen legges det fortsatt til rette for hyttebygging men enkelte områder er mer følsomme for slike disponeringer enn andre. Eksempel på slike følsomme områder kan være:

  • 100 metersonen langs fjord og sjø
  • Områder inntil elv og vann som ikke er vernet
  • Høgproduktive jord- og skogbruksområder
  • Viktige viltområder, trekkruter og beiteområder
  • Åpne fjellområder
  • Sentrumsnære områder
  • Båndlagte områder
  • Utfarts - og rekreasjonsområder.
  • Områder for reindriftsnæringen.

Planforslaget tar hensyn til dette og viser en klarere holdning til lokalisering av nye områder for fritidsbebyggelse. Ny fritidsbebyggelse skal i hovedsak lokaliseres inn til bestående hyttefelt. Dette vil skjerme andre deler av LNF- områdene for fritidsbebyggelse. Hyttebygging, ferdsel, beite og lignende påfører naturen slitasje. Enkelte områder er mer utsatt enn andre. Det er vanskelig å si hvor tålegrensen går. Av den grunn kan det være aktuelt å tillegge "føre var"- prinsippet vekt.

Ny fritidsbebyggelse kan tillates i deler av områdene i Åsen - Åsenfjord og på. Disse områdene er vist som byggeområde for fritidsbebyggelse på planklartet. I områdene som allerede er regulert til fritidsbebyggelse, kan det etter grundig vurdering av hvert enkelt tilfelle tillates ny bebyggelse som fortetting. I slike saker må gjeldende plan revideres.

I Åsenfjord er det eksisterende fritidsbebyggelse i områdene, Hopla, Langøya, Løvtangen – Nordheim - Djupvika, Gullgruva, Skarpøya og Åvikstykket. Nye områder som er fremmet av grunneiere er, Tinbuen og Undlien. Disse områdene er angitt på plankartet. Videre er det kommet inn anmodning fra grunneieren av Fåra, gnr. 288, bnr. 1,se vedlegg 1, om å få legge ut et område til fritidsbebyggelse ved Leangfjorden. Området er ikke tatt med i planforslaget ut fra betraktninger som er anført ovenfor.

På Ekne er det tillatt med fritidsbebyggelse i områdene Finsvik, Laupen/ Kristvik og Kristvik.

Videre har grunneieren av gnr. 163, bnr. 1 fremmet forslag om et mindre hyttefelt, Vestrumsbukta, på eiendommen sin. Dette er vist på plankartet og på vedlegg 2.

I de indre strøk av kommunen d.v.s. i fjellområdene er det en betydelig mengde fritidsbebyggelse. Disse er i hovedsak lokalisert i de mest attraktive utfartsområdene. Det er også her pågangen av ny fritidsbebyggelse er størst. Arealplanen uttrykker en forsiktig linje i forhold til å spre fritidsbebyggelsen ytterligere i fjellområdene. Det er viktig å være varsom i forhold til ytterligere utvidelse av områdene for fritidsbebyggelse i fjellstrøkene. Interessemotsetningene mellom fritidsbebyggelsen på den ene siden og almenhetens utfart, beite, viltområde, skogskjøtsel og ønsket om å opprettholde uberørt utmark på den andre siden må tillegges vekt.

Arealplanen åpner for fortsatt fritidsbebyggelse i områdene til Frol bygdealmenning (fortetting ved Vulusjøen) og Skogn Bygdealmenning ( Tomtvatnet).

Videre ønsker Skogn bygdealmenning å ta opp igjen planene om hyttefelt ved Rundstaven. Statsskog ønsker å få en del av området øst for Grønningen vurdert som hyttefelt. Begge disse områdene ligger tett inn til vassdrag samtidig som de ligger i nedslagsfeltet til Movatnet som er kommunens drikkevannskilde. Fra helsemyndighetenes side understrekes det at gjeldende arealplan ikke bør endres med hensyn til aktiviteter og bebyggelse i nednørsfeltet. Planforslaget etterkommer dette.

I deler av kommunen finnes det hytteområder som ble utbygget før krav om reguleringsplan ble innført. I en periode ble det også utarbeidet disposisjonsplaner og strandplaner for enkelte hyttefelt. Disse områdene er vist på plankartet som fritidsbebyggelse med strandplan / disposisjonsplan. I disse områdene kan planlagt bebyggelse oppføres i samsvar med gjeldende strandplan / disposisjonsplan

Arealplanen viser følgende områder for fritidsbebyggelse med krav til reguleringsplan:

  • H1: Gnr.163, bnr.1, Vestrumsbukta, Ekne
  • H3: Tinbuen (under regulering)
  • H4: Undlien (under regulering)
  • H5: Djupvika ( gammelt område uten reg.plan)
  • H6: Gullgruva – Sandvik (under regulering)

Av disse er Vestrumsbukta ( H1 ) nytt område. De øvrige områdene består i stor utstrekning av eldre hyttebebyggelse uten noen form for planer. Videre byggeaktivitet her vil utløse krav til reguleringsplan.

Områder for råstoffutvinning
Kommunen har ingen vedtatt forvaltningsplan for sand- grus- og steinressursene. Flere uttak drives i dag ut fra gjeldende tillatelser. Når nye uttak skal behandles, vil det være viktig å be om at fyllinger, område for deponi av skrotmasser og avslutning av uttaket er med i plandokumentet. Nye områder for råstoffutvinning skal behandles i samsvar med bestemmelsene. For planlagte uttak større enn 2 dekar skal det utarbeides reguleringsplan. Mindre massetak til bygging og vedlikehold av skogsbilveger skal godkjennes av landbruks - og kulturminnemyndighetene.

Båndlagte områder
Følgende områder er fredet med hjemmel i naturvernloven:

Edelskogområder: Sandstad
Sandsøra
Våtmarksområder: Rinnleiret
Eidsbotn
Hammervatnet
Forra
Myrområder: Stråmyra
Barskogområde: Markhus
Nedslagsfelt: Movatnet/ Hoklingen
Sønningen
Vassdrag: Forra – varig verna mot kraftutbygging

Disse områdene er vist på arealplankartet og på de aktuelle kommunedelplanene som båndlagte områder. Arbeidet med verneplansakene ledes lokalt av fylkesmannen. Nye forslag vil bli behandlet på vanlig måte der kommunen er høringsinnstans. Vedtatte verneområder innarbeides i arealplanen etter hvert som de vedtas av de sentrale myndighetene. I forbindelse med vernesakene foreligger det detaljerte kart og bestemmelser.

Nedslagsfeltene til drikkevannskildene betraktes også som båndlagte områder.

Movatnet/ Hoklingen benyttes som hovedkilde for kommunens vannforsyning. Både Levanger vassverk og Torhaugen vassverk i Åsen har inntak i Hoklingen. Til sammen gir disse anleggene vannforsyning til ca. 13000 personer. I tillegg til dette kommer vannforsyningen til viktige industribedrifter og institusjoner. I gjeldende arealplan er nedslagsfeltet vist som båndlagt område. Det samme gjelder for Sønningen som er vannklide for Ekne vassverk. I forskrift for vannforsyning og drikkevann av 01.01.1995 har kommunen plikt til å beskytte nedbørsfelt for drikkevannskilder mot forurensing.

Det er viktig å sikre best mulig kvalitet på vannet i drikkevannskildene. Ulike aktiviteter i nedslagsfeltene har direkte og indirekte betydning for vannkvaliteten. Derfor kan det være viktig å styre deler av disse aktivitetene. Plan- og bygningsloven kan brukes for å regulere tiltak i nedslagsfeltet som i kommunen forøvrig. Dette gjelder i særlig grad spredt boligbygging og håndtering av avløpet fra denne bebyggelsen og fritidsbebyggelse. I gjeldende arealplan er det forbudt med fradeling til spredt boligbygging i nedslagsfeltene til drikkevannskildene i kommunen. Det same gjelder også for fritidsbebyggelse. Dette er i hovedsak begrunnet ut fra hygieniske forhold. Den sikreste måten å beskytte drikkevannskildene på er videreføring av bestemmelsene i gjeldende arealplan.. For de nærmeste områdene til renseanlegget i Markabygda kan det likevel være en aktuell løsning å åpne for spredt boligbygging med krav om tilknytting til kommunalt renseanlegg. Planforslaget åpner for dette alternativet.

Områder for sjø og vassdrag
Sjø- og vassdragsområdene skal være tilgjengelige for allmenn flerbruk. Disse områdene benevnes som ferdsel-, fiske-, natur- og friluftsområder ( FFNF ). Sjø- og vassdragsområdene må sees i sammenheng med de nære landområdene langs strandlinjene. Samlet er dette områder som har stor betydning for friluftsliv og nærmiljø. Områdene langs sjø og vassdrag har også en viktig funksjon for dyre - og planteliv. For å sikre almenhetens interesser kan det i medhold av plan- og bygningsloven fastsettes at det skal være forbudt å sette i verk bestemte bygge- og anleggstiltak i 100- metersbeltet langs strandlinjen. Dette er hovedregelen men tiltak kan finne sted når det foreligger godkjent reguleringsplan eller bebyggelsesplan .

Viktige ledd i kommunikasjonssystemet
All planlegging av offentlig veg skal skje etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. I tillegg til kommunale veger gjelder dette også for riks- og fylkesveger medregnet gang-/ og sykkelveger. Viktige valg av nye tracèer for E6, riksveger og fylkesveger skal finne sted ved utarbeiding og behandling av kommunedelplaner. Før bygge- og anleggsarbeid kan finne sted på veg- og trafikkanlegg skal det foreligge godkjent reguleringsplan. For å forenkle saksbehandlingen av små planer, er det naturlig å kreve at bebyggelsesplan kan benyttes for enkelte strekninger der tiltakene dreier seg om mindre utbedringer.

Estetikk
Sentrale myndigheter har arbeidet i flere år for at estetiske hensyn skal tillegges større vekt i plan- og byggesaker. Nå er det foretatt endringer i plan- og bygningsloven som sikrer bedre ivaretakelse av estetisk kvalitet. Begrepet estetikk er særlig knyttet til visuelle kvaliteter i byggverk og fysiske omgivelser. Det finnes ingen eksakt definisjon på estetisk kvalitet. Generelt heter det at den omfatter historie, naturgrunnlag og menneskers bruk og opplevelser av omgivelsene. Estetiske hensyn skal inngå som en del av helheten ved utarbeiding av planer på alle nivå.

Bestemmelser
Rettslig bindende bestemmelser knyttet til arealdelen med hjemmel i plan- og bygningsloven ( PBL ) §20- 4 er skrevet i ramme. Øvrig tekst er retningsgivende ved behandling av enkeltsaker.

Byggeområder:
Bestemmelser for eksisterende og planlagte byggeområder som er vist på plankartene:

I områder avsatt til planlagt fritidsbebyggelse kan utbygging ikke finne sted før det foreligger godkjent reguleringsplan.

Landbruks- natur- og friluftsområder:
I utgangspunktet er utbygging som ikke har direkte tilknytting til landbruk eller annen stedbunden næring, ikke tillatt i LNF - områder. Disse områdene har særlig sterke interesser knyttet til primærnæringen og bør i størst mulig grad holdes fri for ny bebyggelse og tekniske anlegg.

For spredt bebyggelse gjelder:
I soner merket B som vist på plankartet, kan spredt boligbebyggelse tillates etter følgende kriterier:
  • For sone merket B2 må det foreligge godkjent bebyggelsesplan før bolig/ fradeling godkjennes.
  • Det er en forutsetning at atkomst, vannforsyning og avløpsforhold tilfredsstiller gjeldende krav.
  • Det skal settes av et felles areal på min. 50 kvadratmeter pr. boligenhet for lek og opphold som ivaretar barn og unges behov.
  • Nye boliger skal lokaliseres inn til eksisterende boligbebyggelse og/ eller inn til eksisterende avkjørsler fra offentlig veg.
  • Videre skal boligene tilpasses i kulturlandskapet. Boligene skal ikke ligge på dyrka mark, eller med mindre spesielle forhold tillater det, på dyrkbar mark eller på skogsareal med høg bonitet. Drifts- og arronderingsmessige forhold skal tillegges vekt.
  • Avstanden til sjøkant eller vassdrag skal ikke være mindre enn 100 meter.

Søknader om fradeling eller bygging må behandles i henhold til lover og bestemmelser om jord- og skogvern. Dispensasjon for spredt boligbygging i sone A kan tillates dersom forholdene ligger til rette for vei, vann, avløp og det foreligger særlige grunner.

Alle fradelingssaker skal sendes fylkeskommunen v/ RUA for uttalelse.

I områder med kommunedelplan kreves det bebyggelsesplan for spredt bebyggelse som tillates etter §7 i plan- og bygningsloven.

Sone B2 er et område der ny spredt bebyggelse må tilpasses de stedlige forhold best mulig. Derfor stilles det krav til bebyggelsesplan. Planforslag i B2 sendes statlige – og fylkeskommuneale etater til uttalelse.

I planperioden kan spredt bebyggelse tillates innenfor følgende øvre grense:

OMRÅDE

ANTALL

Område B1, Okkenhaug

12

Område B2, Mule

8

Område B3, Mule

8

Område B4, Halsan

10

Område B5, Ytterøy

10

Område B6, Åsenfjord

8

 

For sone D er det ingen bestemmelser.

Det henvises til vernebestemmelsene gitt i medhold av særlov.

Fritidsbebyggelse:
I utgangspunktet er hyttebygging utenfor godkjent reguleringsplan for hyttefelt ikke tillatt.

For fritidsbebyggelse i områdene H1, H3, H4, H5, H6 samt sone C og sone B5 gjelder:
  • Ny fritidsbebyggelse i H1, H2, H3, H4, H5, H6 kan tillates i et omfang som må fastlegges gjennom reguleringsplan.
  • Ny fritidsbebyggelse i sone C og i sone B5 kan tillates i et omfang som må fastlegges gjennom bebyggelsesplan.
  • Unntak fra dette er mindre vesentlige utvidelser av eksisterende fritidsbebyggelse.
  • Hver hyttetomt eller feste kan bare bebygges med en hytteenhet. Største tillatte bruksareal pr. tomt eller tomtefeste er 80 kvadratmeter. I dette arealet inngår også uthus/ anneks. Uthus/ anneks skal ikke være større enn 20 kvadratmeter. I tillegg til dette kan det oppføres veranda med bebygd areal inntil 30 kvadratmeter.
  • Avstand fra underkant bjelkelag til raft skal ikke overstige 2,5 meter for fritidsbolig og 2,2 meter for uthus/ anneks. Avstand fra underkant bjelkelag til møne skal ikke overstige 4,3 meter for fritidsbolig og 3,8 meter for uthus/ anneks.
  • Alle bygningene skal ha saltak med helning mellom 18 og 35 grader. Takmaterialet skal være matt og harmonere med omgivelsene.
  • Fritidsbebyggelsen skal tilpasses i kulturlandskapet. Videre skal den ikke ligge på dyrka mark, eller med mindre spesielle forhold tillater det, på dyrkbar mark eller på skogsareal med middels eller bedre bonitet.
  • Avstanden til sjøkant eller vassdrag skal ikke være mindre enn 100 meter.
  • Området skal være sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel ved tinglyst dokument eller på annen måte som kommunen godkjenner.

Videre gjelder:

  • Det er tillatt å legge inn vann i ny eller eksisterende fritidsbebyggelse under forutsetning av at godkjent avløp er ordnet.

I planperioden kan spredt fritidsbebyggelse tillates innenfor følgende øvre grense:

OMRÅDE

ANTALL

Sone C, Tomtvatnet

5

Sone C, Vulusjøen

10

Sone B, Ytterøy

30

 

I sone E er ny fritidsbebyggelse ikke tillatt.

Område for råstoffutvinning:
Eksisterende massetak er vist på plankartet. Det er ikke avsatt nye områder til dette formålet i arealplanen. For nye områder skal det utarbeides reguleringsplan.

Mindre massetak til bygging og vedlikehold godkjennes av landbruksmyndighetene etter forutgående føring hos samisk kulturminneråd og kulturminnemyndighetene. Det samme gjelder når grunneier tar ut masse til eget behov.

Områder langs vassdrag og sjø:

Det er generelt forbud mot bygging og fradeling i 100 – metersbeltet langs sjø og vassdrag.

Unntatt for dette er bygning, konstruksjon, anlegg eller innhegning tilknyttet landbruket og mindre vesentlige utvidelser på annen bebyggelse.

Det kan tillates oppføring av boliger, ervervsbebyggelse eller fritidsbebyggelse nærmere enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig vannstand når området inngår i reguleringsplan. Det samme gjelder for fradeling til slike formål.

Det skal utarbeidet temakart for 100 – metersbeltet langs sjøen. Temakartet er retningsgivende for behandling av saker i dette området.

Verna vassdrag:

For Sone F er det ingen bestemmelser.

Det henvises til vernebestemmelser gitt i medhold av særlov.

Nedslagsfeltet for verna vassdrag er i store trekk sammenfallende med sone D – verneområde, narurreservat. Det av nedslagsfeltet som faller utenfor naturreservatet er vist på plankartet med eget symbol. Det aktuelle vassdragsbeltet er relativt lite berørt av menneskelig aktivitet. I forvaltningssammenheng er det viktig å bevare naturens preg og fortsatt unngå moderne menneskelig aktivitet som vil redusere vassdragets verdi.

Områder langs riks- og fylkesveger:

For veganlegg kan bebyggelsesplan benyttes for enkelte strekninger der tiltakene dreier seg om mindre utbedringer.

Ny bebyggelse skal lokaliseres slik at avkjørsel fra riks- og fylkesveger skjer i samsvar med rammeplan for avkjørsler.

Estetikk:

Estetisk vurdering knyttet til landskapsstruktur, utbyggingsmønster, bygninger og samspillet mellom disse skal inngå i alle plan- og utbyggingssaker.

I forbindelse med oppføring av alle typer nye bygninger skal byggherre og bygningsmyndighetene legge vekt på at valg av farge, form og volum harmonerer med omgivelsene ( landskap og bebyggelse ). I hyttefeltene skal det også legges vekt på å velge naturvennlige byggematerialer.

Godkjente reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og kommunedelplaner gjelder uendret etter at arealplanen er vedtatt.

VEDLEGG

  1. Kartutsnitt fra grunneier av område for ønsket fritidsbebyggelse, gnr.163, bnr. 1.
  2. Arealplankart.

kommunedelplaner

Levanger sentrum ( Nesset/ Halsan/ Hegle).

Videre skal det utarbeides kommunedelplaner for områdene:

  • Skogn
  • Åsen
  • Ytterøy
  • Mule
  • Fjellområdene i Frol

<

Gå til Levanger kommunes hovedside ^