Gå til Levanger kommunes hovedside Kommunedelplan Skogn - Tekstdel
<kommunedelplan Skogn
| arealkart | Teknisk komité 03.10.01

(som word, best egnet til utskrift)
Høringsutkast vedtatt utlagt til offentlig ettersyn (Teknisk komité 03.10.01)

INNHOLD

0. BAKGRUNN FOR ARBEIDET

0.1. Plan – og bygningsloven

0.2. Planene på Fiborgtangen

1. STATUS

1.1. Planområdet

1.2. Handels – og servicesenter

1.3. Industri og handel på Gråmyra

1.4. Norske Skog som drivkraft i lokalmiljøet

1.5. Fritidstilbud

1.6. Kulturlandskap – kulturminner

1.7. Egenart – sosiale forhold

1.8. Offentlige tjenester

1.9. Folketall i planområdet

2. MÅL

2.1. Generelle utfordringer

2.2. Mål for planperioden

3. PLANFORSLAG

3.1. Generelt

3.2. Kulturlandskapet – kulturmiljø

3.3. Byggeområder for boliger

3.4. Fortetting

3.5. Sentrumsutvikling

3.6. Byggeområder for næring

3.7. Byggeområder for offentlige formål

3.8. Verneområder

3.9. Friområder - småbåthavn

3.10. Kommunikasjoner

3.11. Tiltak i anleggsperioden

3.12. Konklusjon

3.13. Bestemmelser

3.14. Vedlegg

0. BAKGRUNN FOR ARBEIDET ^

0.1. Plan – og bygningsloven ^

Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å utføre løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Som en del av denne planleggingen skal det utarbeides en arealdel som  viser forvaltningen av kommunens samlede arealer og andre naturressurser. I møte den 27.09.00 vedtok kommunestyret kommuneplanens arealdel og kommunedelplan Levanger sentrum for planperioden 2000 – 2011. I arealplanen er det  bestemt at det blant annet skal utarbeides ny kommunedelplan for Skogn. Gjeldende kommunedelplan for Skogn ble vedtatt 30.08.1990. Kapittel VI i plan- og bygningsloven inneholder nærmere regler om utarbeiding av blant annet kommunedelplaner. I samsvar med denne lovhenvisningen  er det søkt samarbeid med offentlige myndigheter, organisasjoner m.v. som antas å ha særlige interesser i planarbeidet. Oppstart av planarbeidet ble annonsert i to aviser. Statlige - og fylkeskommunale etater samt en rekke lag og foreninger ble tilskrevet tidlig i planprosessen med anmodning om å sende inn synspunkter på arealdisponeringen i kommunen. I tillegg til dette er det også avholdt møter med de statlige – og fylkeskommunale etatene. Videre er det avholdt et folkemøte på Skogn, møter med noen lag, foreninger og interessegrupper og med berørte grunneiere. Planforslaget legges også  ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser.

0.2. Planene på Fiborgtangen ^

Industrikraft Midt-Norge fremmet i mars 1999 konsesjonssøknad for bygging av et  kraftvarmeverk i tilknytning til Norske Skogs anlegg på Fiborgtangen. Planene var i første rekke begrunnet med industrielle behov og mulighetene for å gjennomføre en betydelig industriutvikling i Midt-Norge. Energisituasjonen på litt lengre sikt var også et viktig grunnlag for planene.

Etableringen av et kraftvarmeverk på Fiborgtangen vil ha stor betydning for Skogn-området så vel som for hele landsdelen. Dette utgjør en viktig del av grunnlaget for utarbeidelsen av kommunedelplan Skogn. Nærområdet for kraftvarmeverket vil få store utfordringer med denne etableringen, og det vil foreligge store muligheter for næringsutvikling og annen virksomhet som vil følge med etableringen.

Kraftvarmeverket vil bestå av to aggregater på til sammen 800 MW. Hvert aggregat vil bestå av gassturbin, generator og dampturbin på felles aksling. Med avtapping av damp til Norske Skogs papirfabrikk forventes ved full drift en årlig el-produksjon på 6,2 TWh og en dampproduksjon på 1 TWh.. Det gir en total årsvirkningsgrad på 67 %.

Gassen til kraftvarmeverket hentes fra Haltenbanken via ilandføringsterminalen på Tjeldbergodden. Derfra vil gassen bli ført i rør inn Trondheimsfjorden til Fiborgtangen. Ledningen blir på 160 km og passerer de mest befolkede deler av Trøndelag. Det vil derfor bli tilrettelagt for avgreninger til sentrale steder for lokal gassutnyttelse.

Fra kraftvarmeverket vil det bli bygd en ny 300 kV linje til Verdal transformatorstasjon for å knytte elektrisitetsproduksjonen til sentralnettet. Ledningstraseen vil i stor grad berøre kulturlandskapet i Skogn. Planene for kraftledningen har vært behandlet tidligere og er av den grunn ikke tatt med i kommunedelplanen

Etter de opprinnelige planer skulle byggingen av kraftvarmeverket starte opp medio 2001 med bygging av aggregat 1.Deretter skulle 2.aggregat bygges og sluttføres høsten 2005. Planen er nå endret slik at begge aggregatene delvis bygges parallelt med oppstart medio 2002 og avslutning høsten 2005.

Bygging av kraftvarmeverket innebærer en betydelig investering. Kraftvarmeverket er kostnadsberegnet til 3,6 mrd. kr. Rørledningen fra Tjeldbergodden til Fiborgtangen er kostnadsberegnet til 1,3 mrd. kr. Utbygging av kraftvarmeverk og rørledning vil gi en sysselsetting på 5000 årsverk i anleggsperioden og betydelige leveranser til norsk industri.

Norske Skog arbeider med planer om å bygge ut papirfabrikken i årene som kommer. Et stort anlegg for returpapir ble tatt i bruk sommeren 2000. I løpet av noen år kan det bli bygd en ny papirmaskin (PM 4) på Fiborgtangen. De totale investeringer på Fiborgtangen kan dermed bli den største investering som er gjort i fastlandsnorge ( 8 – 9 mrd. kr.). Bygging av PM 4 vil bety en ytterligere sysselsetting på ca. 2000 årsverk i anleggsfasen. I driftsfasen vil kraftvarmeverket gi ca.40 nye årsverk og Pm 4 ca. 160 årsverk. I tillegg kommer betydelige ringvirkninger.

Det er utredet mulige næringsmessige ringvirkninger av etableringen av kraftvarmeverket i tillegg til PM 4. I nærområdene  er det utredet konkrete muligheter for utnytting av gass og spillvarme fra kraftvarmeverket. Det gjelder havbruk, drivhus, annen grøntproduksjon og fjernvarme til industri, offentlig virksomhet og boliger. Etableringen av en fjernvarmeledning til Levanger sentrum vil ha stor betydning bl. a. for ny næringsvirksomhet. Bruken av fjernvarme er derfor sterkt vektlagt i kommundelplan Skogn. Etablering av store varmeforbrukere rundt Gråmyra-området vil være en nøkkel for å få en fjernvarmeledning til Levanger sentrum.  

 

se: Illustrasjon av kraftvarmeverket og mulige ringvirkninger

Det er i konsekvensutredningene sett på hvilke miljøpåvirkninger kraftvarmeverket vil ha både lokalt og globalt. Lokalt vil det være utslippet av NOx som har størst betydning. I følge konsekvensutredningene hevdes det at Trøndelag er et av de områdene i Norge og Europa med lavest NOx-avsetning, og utslippet fra kraftvarmeverket forventes ikke å føre til overskridelse av tålegrensene.

Globalt utgjør utslippet av CO2 den største miljøvirkningen. Industrikraft Midt-Norge vil i denne sammenheng gjennomføre tiltak innenfor Kyotoavtalens rammer. Men vil eventuelt på et senere tidspunkt ta i bruk ny teknologi for rensing av CO2, dersom det er teknisk, økonomisk og miljømessig forsvarlig.

I kommunedelplan Skogn vil vi ikke gå nærmere inn på de miljømessige virkninger. Vi viser her til behandlingen av konsesjonssøkneden og den medfølgende utslippssøknad.

Norske Skog har også etablering av containerhavn under utredning. Containerhavnen vil bli lokalisert til havneområdet på Fiborgtangen og vil knytte landsdelen til Europa på en helt ny måte. Utredningsarbeidet vil klargjøre omfanget av godstransporten fra og til regionen/ landsdelen. Midt- Sverige er også tatt med i utredningsarbeidet. Mengden av gods og varer som vil bli transportert over containerhavnen, vil bli betydelig. Ringvirkningene av dette er ikke konkretisert enda.

1. STATUS ^

1.1. Planområdet ^

Planområdet dekker Skogn sentrum med omland. Særlige viktige deler i planområdet, i tillegg til sentrum,  er Fiborgtangen, Holåsen, Holsandlia, Gråmyra, Alstadhaug, Lysaker samt tilstøtende jordbruksareal. Planområdet domineres av Skogn sentrum, Fiborgtangen og boligbebyggelsen i Holåsen. Fremtredende trekk  i tillegg til dette er de store sammenhengende jordbruksområdene. Landbruksområde med dårlig kvalitet ( utmark, skogsareal med lav bonitet ) finnes ikke i nærområdene til Skogn sentrum. Ved lokalisering av nye byggeområder for sentrumsutvikling, boligbygging og næringsvirksomhet må en foreta avveining av jordvern i forhold til andre samfunnsinteresser.

Gjennomgangstrafikken er ledet utenom Skogn sentrum. RV. 754 er hovedinnfartsvegen til selve sentrum. Den krysser Nordlandsbana like sør for stasjonen Nordlandsbana oppfattes som en barriere  i sentrum. Tettstedsutviklingen har i hovedsak funnet sted vest for denne mens tilbud som skoler, idrettshall, idrettsanlegg, svømmehall, forsamlingshus  m.m. er lokalisert øst for jernbanesporet. Kommunikasjonsmessig har Skogn gunstig beliggenhet i forhold til jernbane og bussruter. Videre er annen infrastruktur relativt godt utbygget. Kommunaltekniske anlegg (veg-, vann- og avløpsanlegg) er dimensjonert for ytterligere utvikling i planområdet. Gang- og sykkelvegnettet er også til dels bra utbygd men fortsatt står det igjen en del strekninger som må prioriteres, blant annet planfri kryssing av Nordlandsbana.

Nedenfor følger en oversikt over vedtatte reguleringsplaner i planområdet:

                                                                                 


Navn på plan:
 
Stadfestet/
Egengodkjent:

RP Gråmyra

28.08.81

Korsbakken – Gråmyra – Nossum

22.10.87

Skogn sentrum 1983

28.07.83

Sandberg – Støre 1980

30.01.80

Kveldset - 1983

26.07.83

Shelltomta, gnr.34 bnr.105

06.07.95

Holsand renseanlegg

05.02.98

Holåsen Øst Friområde 1985

24.05.85

Fagerstad 2

24.10.91

Del av Holåsen Vest

25.07.77

Ekornvegen

22.06.88

Fortau Åsvegen

23.05.96

Norske Skog

03.05.00

Følgende reguleringsplanen vil bli foreslått opphevet:
Sandberg – Støre 1980 30.01.80
Kveldset - 1983 26.07.83
Fagerstad 2 24.10.91
Ekornvegen 22.06.88
Fortau Åsvegen 23.05.96

1.2. Handels – og servicesenter ^

Skogn sentrum er et viktig  lokalsenter for et betydelig omland.  Sentrum har god dekning av forskjellige former for privat og offentlig service og karakteriseres som konkurransedyktig innefor en rekke bransjer. I den siste tiden er det foretatt strukturelle endringer i post- og banktjenestene. Samlet sett er servicenivået godt dekkende for det daglige behovet i Skogn med omland. Sentrumsfunksjonene ligger innenfor et avgrenset geografisk område med gode parkeringsmuligheter og trivelige uterom/ felles møteplasser. Handels- og servicebedriftene har et godt samarbeid som drives av en serviceforening.

1.3. Industri og handel på Gråmyra ^

Gråmyra-området ligger sentralt til ved E 6 mellom Skogn og Levanger sentrum. Området har etter hvert utviklet seg til viktig industri- og handelssenter i Levanger. Vi forbinder området i første rekke med trelast og transport, men det er også mye mer. Vi finner i dag i underkant av 20 bedrifter i området, som spenner over et vidt spekter av aktiviteter. Bedriftene på Gråmyra omsetter årlig for til sammen 245 mill. kr. og sysselsetter 132 ansatte.

I dag er så å si alt tilgjengelig areal som er regulert til næringsformål, disponert. De arealer som ikke er utbygd er kjøpt opp av eksisterende virksomheter for framtidig utvidelse og ekspensjon.

Gråmyra-området er i dag sterkt oppstykket og virksomheten er ganske spredt. Området virker noe rotet og lite sammenhengende. Det synes å være behov for en opprydding og klarere avgrensning.

En hovedforutsetning for å få til en klarere arrondering er avklaring av en ny framtidig E 6-trasee. Etter dagens forslag til framtidig E 6-trasee vil den gå rett gjennom området og dele dette i to. Dette traseevalget båndlegger viktige arealer for en naturlig sammenknytning av området. Det er viktig å få nytt traseevalg som i store trekk følger dagens E 6. Dette vil også være naturlig etter som Vegkontoret av fredningshensyn har forlatt traseevalget langs Eidsbotn.

Fra kirkelig hold er det uttrykt ønske om å utvikle Alstadhaug som et kirkelig senter der prestgården og kirken knyttes sammen. Det medfører at fylkesvegen over Alstadhaug må tilpasses dette. Dette må knyttes opp mot valg av framtidig E 6-trasee. Vegføringene i hele Gråmyra-området må derfor få en nærmere gjemnnomgang og avklaring.

Gråmyra ligger sentralt til ved framføring av fjernvarme fra Fiborgtangen til Levanger sentrum. På mange måter er nøkkelen til fjernvarme til Levanger sentrum nettopp Gråmyra-området. For å føre fram fjernvarme til sentrum må en ha større varmeforbrukere på Gråmyra for å dekke ledningskostnadene. Dagens varmeforbruk på Gråmyra-området er alt for lite til å dekke disse kostnadene. En utvidelse av næringsområdet for å få plass til større varmeforbrukere er viktig og vil utgjøre en sentral del av kommunedelplanen.

I dag er det mangel på klargjorte næringsarealer i kommunen. Et nytt større næringsområde på Gråmyra vil være av stor betydning for kommunens næringspolitikk og næringsutviklingen i kommunen. Området ligger sentralt til og kan om ønskelig også knyttes til jernbanen. Det er derfor viktig at dette området øremerkes for framtidig næringsutvikling. De virksomheter som i dag befinner seg her vil danne en viktig grunnstamme for framtidig næringsutvikling.

1.4. Norske Skog som drivkraft i lokalmiljøet ^

Etableringen av Norske Skog på Fiborgtangen i begynnelse av 1960-årene ble grunnsteinen i den oppbyggingen vi fikk rundt Skogn sentrum. Det var utgangspunktet og har vært drivkraften i utviklingen av tettstedet. Før den tid var tettstedet og sentrum begrenset og fungerte mer som en stasjonsby langs Nordlandsbanen. Det var noe  næringsvirksomhet knyttet til landbruket og Skogn var kommunesenter frem til kommunesammenslåingen på 60 - tallet.

Ved etableringen av Norske Skog ble Holåsen åpnet opp for utbygging. Norske Skog etablerte boliger for ingeniører og funksjonærer i Holåsen, mens boliger for formenn ble etablert i Holsandlia. I utgangspunktet var boligbyggingen ganske lagdelt og ikke ulik de vi fant i andre nyetablerte industrisamfunn som Mo i Rana.

Etter hvert har denne lagdelingen blitt visket ut. Levanger kommune, gjennom tomteselskapet, har åpnet opp for betydelig boligutbygging i Holåsen og det har skjedd en fortetning i Holsandlia. Tettstedsområdet er blitt betydelig utvidet og teller i dag ca 2400 innbyggere.

Dette har dannet basis for en klar satsing i Skogn sentrum som har blitt bygd ut med et bredt servicetilbud. Skogn sentrum dekker i dag en rekke tjenester av både offentlig og privat tjenesteyting. Det utgjør i dag det største senter i kommunen etter Levanger sentrum.

Denne sentrumsutviklingen i Skogn hadde ikke skjedd om ikke Norske Skog ble etablert her. En god del av innbyggerne i tettstedet har sitt daglige virke ved Norske Skog.

Ikke minst på idrettssiden har Norske Skog sitt nærvær hatt betydning. Realiseringen av idrettsanleggene som Skognhallen og Torsbustaden har hatt direkte støtte fra Norske Skog. Norske Skog har også bidratt som idrettssponsor for lag og arrangementer.

Utviklingen av tettstedet Skogn og ulike fritidstilbud ble styrket ved etableringen av Norske Skog på Fiborgtangen. Norske Skog har således vært en av flere drivkrefter i utviklingen av lokalmiljøet på Skogn.

1.5. Fritidstilbud. ^

Frivillige lag og foreninger er kulturen, sammen med profesjonelle kunstnere og eventuelle kulturinstitusjoner står de i praksis for all kulturell aktivitet. Offentlig kultur er og bør i stor grad være en tilrettelegger og katalysator for den frivillige og private innsatsen/aktiviteten.

Innenfor planområdet finnes et rikt og variert foreningsliv. Mer enn 20 frivillige lag og foreninger med tilknytning til området er regeistrert. Her er idrettslag og skytterlag, ungdomslag og flere sang-/musikkforeninger. Videre finnes velforeninger, speidere, 4H, pensjonistlag, sanitetslag, Rotary og flere kristelige organisasjoner. I tillegg kommer en del yrkeorganisasjoner. Aktiviteten varierer selvsagt en del over tid med de fleste lag og foreninger i området er godt "oppegående" og driver aktivt innen sine interessefelt.

For å kunne drive "sin" aktivitet trenger lag og foreninger anlegg/arenaer. Mht. idretten har den en rimelig god dekning i området. Fotballen har sin hovedarena på Reemyra, innendørsidrettene har Skognhallen, hallen brukes til en viss grad også til annen kulturell aktivitet bl.a. i kommunal regi. Torsbustaden er hovedarena for, skiidrettene (hopp, langrenn, alpint) og er utgangspunkt for flere fine turløyper, bl. annet til Skjøtingstua. Her er også 2 skytteranlegg (sportsskyting og jaktskyting). O-sporten (Ok-Skøynar) har relativt nye o-kart over skogsområdene omkring plansonen og det eksisterer et nærmiljøkart for Holåsen. Ved Lysaker skole er det svømmehall. Bortsett fra Skognhallen og Lysaker svømmehall, som er kommunale, er idrettsanleggene eid av idrettslagene selv.

I Holåsen finnes flere nærmiljøanlegg i form av trimløype, skileikanlegg og aktivitetsanlegg/møteplass. Ved Holsanden finnes et mindre offentlig friområde.

Lag og foreninger med sang, musikk, teater og dans (scenekunst) som aktivitet har Remyra Samfunnshus som sin hovedarena. Reehaug samfunnshus eies av et andelslag og har de siste årene gjennomgått en omfattende rehabilitering. Møterom og treningslokaler kan også leies på skolene i området. De kristelige organisasjonene i bygda har fått en ny arena i Fokusbygget som ligger i Skogn sentrum. Fokusbygget eies og drives av Skogn Normisjon og er et aktivitetshus for folk i alle aldrer. I utkanten av planområdet finner vi  Skjerve bedehus.

1.6. Kulturlandskap – kulturminner ^

KULTURMINNER.

Innenfor planområdet finner vi noen av de eldste spor etter bosetning i hele Levanger, her er også gjort funn som indikerer at det levde jordbrukere i området alt for ca. 5 000 år siden. En så lang kontinuerlig bosetning har satt sine spor i form av et kulturlandskap rikt på faste kulturminner både fra forhistorisk og nyere tid.

De eldste spor etter menneskelig virksomhet i området er registrert i Holåsen, her er det funnet flere boplasser fra fangststeinalderen, ca 8 000 år gamle. Dette er de eldste boplasspor vi kjenner til i Levanger. Både på Eid, Nossum, Eggen, Gilstad, Holan, Fostad og Lein er det funnet gjenstander (bl.a. skafthulløkser av stein, andre steinøkser, en flintsigd og en flintdolk) som stammer fra jordbrukskulturer som eksisterte på slutten  av steinalderen eller i bronsealderen - dvs. for fra 5- 2 500 år siden. På Holan, Høyslo og Nossum er det dessuten registrert helleristninger i form av skålgroper, sirkler og skipsfigurer. Typen omtales ofte som jordbruksristninger og antas og stamme fra bronsealderen (3 800-2 500 år gamle). På Rennstein ble det i 1920-årene funnet en vakker halsring av massiv bronse, datert til eldre bronsealder.

Fra jernalderen (ca. 500 f.Kr. til ca 1000 e.Kr.) finnes en lang rekke faste kulturminner, først og fremst i form av gravhauger. Fra eldre kilder vet vi at det tidligere har vært steinsetninger både på Eid og Eggen. Det er også gjort mange gjenstandsfunn i området både av våpen, smykker og bruksgjenstander, de fleste stammer fra ødelagte graver. I dag finnes fortsatt gravminner på Eid, Alstadhaug, Nossum, Støre, Eggen, Sandberg, Holan, Holberg, Re, Stavlo, Rennan, Høyslo, Lein og Skille. Flere av gravminnene er av monumental karakter og plassert slik i terrenget at de utgjør markante trekk i kulturlandskapet. Spesielt gjelder dette haugen(e) på Alstadhaug, men også gravfeltet i bjørkelunden syd for husene på Støre markerer seg spesielt. Olvishaugen (Alstadhaugen) er med en diameter på 55 m. blant de største gravminnene i Midt-Norge og stammer trolig fra folkevandringstida (400- 600 e.Kr.).

Fra middelalderen er det bare ett kjent fast kulturminne i området, nemlig Alstadhaug kirke, en steinkirke som trolig ble påbegynt på midten av 1100-tallet. Gjennom området går også den gamle allmannaveien eller tjodgata - fra midten av 1600-tallet kalt Kongeveien. Veien gikk på sydsiden av Eidsbotn, forbi Nossum, ned om Eidsøra og opp forbi Brødrehaugene til Alstadhaug kirke. Videre fortsatte den over Støreshøgda om Re, Hove og Brusve  mot Svendgård og Støre. Ved Svendgård stod det fram til 1589 en kirke. Veien er i dag i hovedtrekk identisk med eksisterende kommune-, fylkes- og riksveier og sporene etter den opprinnelige veien er borte men selve traseen har utvilsomt røtter bakover til middelalderen og forhistorisk tid.

Etter Kulturminneloven er alle faste kulturminner (spor etter menneskelig virksomhet) automatisk fredet uavhengig om de er kjente/ikkekjente, synlige/ikkesynlige.

Fra nyere tid har vi to fredede bygninger på Rennan (Zinkrennan). Ammestua ved Alstadhaug kirke som tilhører Levanger Museum er en av de eldste trebygninger i fylket og meget verneverdig. Også den såkalte Herrestua ved Alstadhaug kirke er av betydelig verneverdi. For øvrig finnes det flere fine eksempler på trøndersk byggeskikk i form av lån og gårdstun i området.

KULTURLANDSKAPET.

Kulturlandskapet har preg av et åpent jordbruklandskap, men fjorden og de omliggende skogåsene skaper en kontrastvirkning som gir landskapet en viss intensitet og motvirker monotoniteten. Åkerholmer og bjørkehager ofte i kombinasjon med kulturminner og gårdstun utgjør også viktige elementer som bidrar til et mer rikt og mangfoldig landskapsbilde.

Strandsonen innen planområdet spenner over et vidt spekter fra nesten upåvirkede strekninger til fyllinger og industriområde.

Kulturlandskapsplanen tilrår at inngrep i strandsonen unngås og at skjemmende fyllinger fjernes. Planen anbefaler også at strandsonen gjøres mer tilgjengelig for allmennheten, det samme gjør Kommunedelplan for idrett og friluftsliv.

De bebygde områdene innen planområdet finner vi i hovedsak omkring jernbanestasjonen (stasjonsbyen) samt i Holåsen og Holsandlia med noe randbebyggelse nordover langs gamle E6. Dessuten det gamle sentret Småland, Skogn folkehøgskole og skole/idrettskomplekset på Lysaker. Langs E6 på Gråmyra har det etablert seg et industriområde.

Kulturlandskapsplanen tilrår at utbygging av tettstedet styrer unna høydedrag i kulturlandskapet. Fortetting framfor utbygging av nye arealer. Skogspreget søkes bevart ved utbygging i skog. Innregulering av vegetasjonsbelter ved utbygging i åpne sentrumsnære områder. En totalvurdering av landskapet må vektlegges slik at  sjeldent kulturlandskap og fulldyrket jord sees i sammenheng.

Store deler av planområdet kan karakteriseres som åpent åkerland, oppbrutt av skogteiger, bjørkelunder og andre landskapselement.

Kulturlandskapsplanen tilrår at spredt boligbygging i denne landskapstypen håndteres restriktivt. Feltutbyggingen bør knyttes til tettstedene. Lokalisering av næringsbygg/kontorbygg bør ikke skje  i det åpne landskapet, sattelitter med næringsutbygg bør unngås. Nye driftsbygninger i landbruket bør tilpasses eksisterende tunbebyggelse både mht. plassering og utforming. Fjerning av verdifulle landskapselementer bør unngås i denne sonen. Restriktiv holdning til masseuttak, konsesjon, reguleringsplan.

Det oppbrutte jordbrukslandskapet finner vi, innen planområdet, stort sett i tilknytning til Holåsen og i området Høyslo - Lein. Landskapstypen er mer variert enn det åpne åkerlandskapet, mer oppdelt med større innslag av beitemark og skog.

Kulturlandskapsplanen tilrår en restriktiv holdning til spredt boligbygging, næringsbygg og masseuttak. Konsentrert boligbygging bør skje i tilknytning til eksisterende grende-/bygdesenter. Ved granplanting på tidligere beite eller annen åpen mark bør landskapshensyn veie tungt.

Større skogsområder finnes bare i utkanten av planområdet men de skogkledde åsene er et viktig landskapselement som ramme om det åpne åkerlandskapet i Skogn.

Kulturlandskapsplanen behandler i liten grad denne landskapstypen men anbefaler at ved boligbygging i skog må skogspreget søkes opprettholdt og at der skog møter andre landskapstyper bør det etableres lauskogsbryn.

KULTURMILJØER.

En lokalitet innen planområdet skiller seg spesielt ut – Alstadhaug. Her finnes, innenfor et forholdsvis, begrenset område flere kulturminner som til sammen gir et mangfoldig kulturmiljø og som ligger i et rikt og storslaget landskap. Først og fremst er det middelalderkirken og Olvishaugen som dominerer kulturmiljøet. Området viser stor tidsdybde, stedet har trolig vært et religiøst og administrativt tyngdepunkt og et kommunikasjonsmessig knutepunkt alt i forhistorisk tid. Kan hende finner vi her hva som med et fint ord kalles kultkontinuitet, dvs. at et sted som i førkristen tid var bygdas religiøse sentrum fortsatte å inneha denne funksjonen også etter at kristendommen var innført

I et notat skriver Riksantikvaren bl.a.

"Kjerneområdet er omkranset av et storslagent jordbruksområde. Selv om driftsformene og arealbruksmønstret har endret seg over tid er det fremdeles den samme næringen som dominerer landskapet rundt gravhaugen og kirken som den gang de ble til. I dette jordbrukslandskapet finnes det antakelig spor etter gamle driftsformer, gamle ferdselsårer, stier, gårdsveier samt steingjerder og teigdeler bevokst med trær og busker, bryn og åkerholmer som er meget verdigfulle."

Kulturmiljøet rundt Alstadhaug er typisk for de eldste jordbruksområdene her i landet, men oppleves sjelden så klart som her. Den monumentale haugen med de mindre gravminner omkring, steinkirken fra middelalderen og allmannaveien/tjodgata får en lett til å tenke på nasjonale kulturminner som området ved Raknehaugen på Romerike og Borrefeltet i Vestfold.

Området er som ett av fire ført opp i Verneplan for kulturmiljø - utarbeidet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommunen. Kirken og gravminnene er automatisk fredet etter kulturminneloven, planen anbefaler at de omkringliggende områder forvaltes gjennom Plan - og bygningsloven.

Punkter anført i Kommunedelplan for kulturminner (handlingsplanen) som berører planområdet:

1.7. Egenart – sosiale forhold ^

Skogn preges av stabil befolkningsutvikling og et næringsliv dominert av landbruk og industri. Lokalsamfunnet har vært gjennom industriutbygging på Fiborgtangen på 60- tallet og med flere utvidelsesperioder fram til i dag. Skognsamfunnet har taklet disse endringene på en god måte og framstår i dag som et stabilt og harmonisk bygdesamfunn. Innbyggerne slutter godt opp om de lokale handels- og servicetilbud og de ulike fritidstilbud. Oppvekstmiljøet og det sosiale miljøet er godt og vil lett kunne integrere nye innbyggere. 

1.8. Offentlige tjenester ^

HELSESEKTOREN.

I Skogn pleie- og omsorgsdistrikt er det i dag 32 sykeheimsplasser og 28 omsorgsboliger. I tillegg er det bygget 23 omsorgsleiligheter i Holmegården, og disse var ferdig til innflytting i august 2000.

Videre skal det bygges 10 plasser for demente ved Skogn helsetun, våren 2001. Dette for å tilfredsstille behovet for boenheter/institusjonsplasser for aldersdemente som vil øke i perioden fram til år 2010.

Når det gjelder hjemmebasert omsorg, er det i dag 130 personer som mottar tjeneste. Det har vist seg at det har vært behov for flere boliger/leiligheter/institusjonsplasser hvor kommunen kan gi pleie og omsorg døgnet rundt. Fram til i dag har en slik trygghet gjerne vært knyttet til sykehjemsplass. Det skjer imidlertid en dreining av dette etter hvert som vi bygger omsorgsboliger som gode og fullverdige alternativ til våre sykehjem.

Det er også tenkt bygd ny helsestasjon ved Skogn helsetun, og denne er tenkt plassert i sokkel i nybygget.

Når det gjelder legetjenesten i Skogn så jobber det i dag tre leger pluss turnuskandidat. Det vurderes også at det kan være aktuelt å plassere enda en legestilling i Skogn.

Ellers kan nevnes at det foregår diskusjoner om å etablere/utvide eksisterende legesenter på Skogn, og da ta høyde for å legge til rette for enda en legestilling.

Det jobber i dag tre fysioterapeuter ved Skogn fysikalske institutt.

Når det gjelder tannhelsetjenesten i Skogn så jobber det i dag to distriktstannleger i det gamle kommunebygget. Begge disse stillingene er fylkeskommunale.

Det bør også nevnes at Bjørnang opptreningssenter ligger ca. 6 km fra Skogn sentrum, og dette senteret har tilbud til mennesker som trenger opptrening etter ortopediske inngrep.

.

UNDERVISNINGSTILBUD

På Skogn er det både barne – og ungdomsskole. De ligger i landlige omgivelser på Lysaker. Gjennomgangstrafikken fra RV 754 til Småland kan tidvis virke uheldig på skolens utemiljø og på trafikksikkerheten.

Skolene er tidsmessig utrustet og har kapasitet og elevprognoser som vist nedenfor.

 

Skole

Elevplasser

totalt

Belegg

2000

Prognose

2001

Prognose

2002

Prognose

2003

Prognose

2004

Prognose

2005

B. skole

ca 350

289

284

285

295

285

266

U. skole

ca 250

211

213

204

209

218

212

 

Dette er tall ut fra kjent nåsituasjon i årskullene. Ut fra forventet folketallsutvikling vil årskullene bli av en annen størrelsesorden. Videre kan mulig endring av skolestrukturen også gjøre utslag på elevtallene i løpet av planperioden.

Barnehagebehovet dekkes av private barnehager på Skogn.

Skogn Folkehøgskole  er en annen undervisningsinstitusjon som markerer seg i lokalmiljøet

KIRKEKONTOR

Skogn kirkekontor er lokalisert i Fokusbygget.

1.9. Folketall i planområdet ^

Planområdet dekker Småland, Holåsen, Skogn sentrum, Holan, Korsbakken og Gråmyra. I dette området bor det ca 2400 mennesker.

Arealplanen og kommunedelplan Levanger sentrum som ble vedtatt sist høst, bygger på en jevn vekst i planperioden. En forventet økt vekst på grunn av kraftvarmeverket, PM4 og mulige ringvirkninger er forutsatt dekket opp i kommunedelplan Skogn. Hva dette vil ha å si for utviklingen av folketallet på Skogn er vanskelig å forutse. Planforslaget må dimensjoneres for en lokal befolkningsutvikling på Skogn som er vesentlig høyere enn den forventede utviklingen i kommunen for øvrig.

2. MÅL ^

2.1. Generelle utfordringer ^

Nasjonale mål i arealforvaltningen peker på at det er viktig å velge utbyggingsområder som gir redusert areal - og energiforbruk. Biltransport og individuell bilbruk forårsaker en del av de globale og lokale forurensingsproblemene. Med bakgrunn i blant annet denne samfunnsutviklingen ble Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR) gitt ved Kgl. resolusjon av 20. august 1993 i medhold av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985, § 17 - 1 første ledd.

Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivå.

Retningslinjene har følgende mål:

Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse,  med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene.

Hensikten med RPR er å oppnå bedre samordning av areal- og transportplanleggingen. Siktemålet er å se arealbruk og tranaportsystemer  i sammenheng slik at ressursutnyttelse, miljøhensyn, bomiljø, trafikksikkerhet o.l. blir best mulig samordnet. Å søke etter løsninger som fører fram til bærekraftig utvikling i lokalmiljøet er viktig. Miljøalternativet i tettstedsutviklingen har som viktige siktemål å utvikle konsentrerte tettsteder/ kommunesenter, arealbesparende utbygging av boligfelt og reduksjon av personbiltrafikken.

Fram til 2012 forventes det høg aktivitet innen næringsutvikling og boligbyging på Skogn. Dette som et resultat av etablering av kraftvarmeverk på Skogn og videre industriutvikling på Fiborgtangen samt de ringvirkningene dette vil ha. Tidligere erfaringer viser at etableringer av denne størrelsen vi gi økt vekst på en rekke områder i lokalsamfunnet. Det er viktig at kommunale planer fanger opp dette slik at en unngår at mangel på planer blir en bremse for utviklingen.

Kommunedelplan  for Levanger sentrum viser ikke nye næringsareal ut over det som er vist på gjeldende reguleringsplaner. Dette er en svakhet sett i forhold til den tilretteleggingsoppgaven som kommunen skal ha for næringsutvikling.  Tilrettelegging av nye næringsareal må ha stor oppmerksomhet i arbeidet med revisjon av kommunedelplan Skogn.

Kommunen står ovenfor store utfordringer i planperioden fram til 2012. Etableringene  på Fiborgtangen med forventede ringvirkninger vil medføre en topp i aktivitetsnivået i planperioden. Mye av dette vil gi økt press på Skogn. Dette må vektlegges når målene for samfunnsutviklingen i kommunedelplanområdet skal fastsettes. Viktige utfordringer for kommunen er å stimulere til bosetting og etablering av nye arbeidsplasser i planområdet samt å sikre den offentlige tjenesteytingen i videste forstand.

Som nevnt arbeider Industrikraft Midt- Norge med planer for bygging av kraftvarmeverk på Fiborgtangen. Fremføring av naturgass og tilgang på vannbåren energi i regionen har stor industriell betydning. Området Skogn – Levanger ligger svært sentralt i denne sammenheng noe som åpner for store utfordringer for Levanger kommune. Dette er grundig belyst i konsekvensutredning, konsesjonssøknad og andre dokumenter som er forelagt kommunestyret tidligere. Så vidt vites arbeider Industrikraft Midt- Norge nå ut fra at byggingen av kraftvarmeverkets 1. aggregat tar til medio 2002 og med ferdigstilling i 2004. Arbeidet med 2. aggregatet tar til noe senere og planlegges tatt i bruk  høsten 2005. I konsekvensutredningen heter det blant annet:

I anleggsfasen ventes utbyggingen av kraftvarmeverket å gi en sysselsetting på ca. 3 600 årsverk. Denne fordeler seg med nær 1400 årsverk direkte i norske leverandørbedrifter, vel 1000 årsverk i deres underleverandørbedrifter og vel 1200 årsverk i konsumvirkninger. De største sysselsettingene kommer innenfor bygg, anlegg og verkstedsindustrien.

Videre skal gassrørledningen fram til Skogn bygges i samme periode. Ny høgspentlinje på 300 KV  (420 KV) Skogn – Verdal er også planlagt for realisering innen oppstart av gasskraftverket. Disse tiltakene vil også ha betydelige sysselsettingsvirkninger både regionalt og lokalt. I konsekvensutredningen for gassrørledningen er det anslått ca 130 årsverk  pr. år i anleggsperioden. I forlengelsen av ovennevnte investeringer kan bygging av PM4 bli aktuell. PM4 vil også ha en betydelig sysselsettingseffekt både i utbyggingsfasen og i driftsfasen. Det antydes opptil 1200 årsverk i deler av anleggsperioden og ca. 165 sysselsatte i driftsfasen.

Alt dette stiller Levanger kommune som vertskommune, overfor store utfordringer når det gjelder å legge forholdene til rette for alle tilreisende håndverkere i anleggsperioden. Dette gjelder forhold som går på økt etterspørsel etter kommunale tjenester, handel, vare- og tjenesteyting , innkvartering og fritidstilbud. Det forventes et relativt stort innslag av anleggsarbeidere fra andre deler av landet og fra utlandet. Det vil trolig være behov for en gjennomsnittlig innkvartering på ca. 500 personer i anleggsperioden.

Videre heter det i konsekvensutredningen for kraftvarmeverket:

Dette ( tilgang på naturgass og vannbåren energi) gir betydelige muligheter for næringsmessige ringvirkninger basert på naturgass og vannbåren energi. I nærområdene Skogn – Gråmyra - Levanger er konkrete muligheter for å utnytte  gass og overskuddsvarme innen havbruk, landbruk, industri og offentlig sektor under utredning allerede.

Varige ringvirkninger av de samlede investeringene som vil komme på Fiborgtangen på Skogn samt tilgang på naturgass og vannbåren energi, vil være betydelige i Levanger og i regionen for øvrig. Det er vanskelig å anslå dette men opptil  5 – 600 varige arbeidsplasser vil ikke være urealistisk.

Det er viktig å legge forholdene til rette for næringsutvikling basert på bruk av naturgass og vannbåren energi langs aksen Skogn – Gråmyra – Levanger og i regionen for øvrig.

Norske Skog har også etablering av containerhavn under utredning. Containerhavnen vil bli lokalisert til havneområdet på Fiborgtangen.  Utredningsarbeidet vil klargjøre omfanget av godstransporten fra og til regionen/ landsdelen. Midt- Sverige er også tatt med i utredningsarbeidet. Mengden av gods og varer som vil bli transportert over containerhavnen, vil bli betydelig. Ringvirkningene av dette er ikke konkretisert enda men så vidt mulig må det tas hensyn til dette i kommunedelplanen. Landtransporten vil foregå med bil og bane og særlig vegsystemet må vurderes nøye i forhold til kapasitet, trafikksikkerhet  m.m.

 

Kommunen må også være forberedt på økt boligbygging som resultat av de planlagte etableringene

2.2. Mål for planperioden ^

Fylkesplanen som nylig er vedtatt, har følgende som overordna målsetting for den den regionale politikken i Nord- Trøndelag:

Nord- Trøndelag skal framstå som attraktiv for næring og bosetting.

Denne målsettingen innebærer at for å opprettholde et levedyktig samfunn i regionen vår må hovedfokus settes på økt verdiskaping og økt bolyst.  Blant de viktigste virkemidlene som kommunen rår over, for å nå denne målsettingen er tilrettelegging for næringsvirksomhet og bosetting. Tilrettelegging av utbyggingsområder står sentralt i dette arbeidet.

Boligbygging

Skogn skal fremstå som et attraktivt sted for bosetting.  En viktig faktor for å lykkes med dette er å ha god tilgang på sentrumsnære tomteområder.

 

I planperioden legges det til rette for følgende boligbygging  pr. år:

2002 – 2004: 10 enheter

2005 – 2008: 20 enheter

2009 – 2012: 15 enheter

Næringsareal

Tilgang på naturgass og vannbåren energi vil medføre økt vekst i næringslivet. Dette vil medføre økt press på næringsareal, særlig langs aksen Fiborgtangen -–Skogn – Gråmyra – Levanger. Det er også viktig å lokalisere næringsareal nærmest mulig Fiborgtangen.

Det etableres et større område for næringsvirksomhet på Gråmyra.

 Næringsareal søkes lokalisert nærmest mulig Fiborgtangen

Videre sikres det areal for sentrumsutvikling og for annen virksomhet i Skogn sentrum

Tilrettelegging for bruk av naturgass og vannbåren energi

Kommunen skal søke aktivt samarbeid med andre aktører for å legge til rette for bruk av vannbåren energi

Anleggsperioden, 2002 – 2005, på Fiborgtangen

Kraftvarmeverket med tilstøtende anlegg vil bidra til økt sysselseting regionalt og lokalt under bygging og senere drift.

Kommunale tjenester særlig innen skole, barnehager, helse og kultur må dimensjoneres for økt etterspørsel i anleggsperioden.

Videre må det legges til rette for innkvartering og økt service- og tjenesteyting i denne perioden

Areal til offentlige formål

Offentlige tjenester på Skogn skal videreutvikles. Dette gjelder særlig på områdene undervisning og helsetjenester.

Areal for videre tilrettelegging av offentlige tjenester på Skogn sikres.

Trygt lokalsamfunn

Skogn skal være et trygt og trivelig sted å bo i for barn, voksne og eldre.

Tiltak som sikrer god helse, miljø og sikkerhet i arbeid og fritid, skal prioriteres.

Ny trace` for E6 på parsell Nossum – Korsbakken med lokalveger.

Fremtidig vegsystem må sees i sammenheng med de samlede arealdisponeringene i planområdet.

Ny trace` for E6  på parsell Nossum – Korsbakken med tilstøtende lokalveger inngår i planforslaget.

kulturlandskapet, kulturmiljø

Alstadhaug kirke utgjør et ruvende kulturminne av nasjonal verdi. Fra kirkelig hold er det ønskelig å utvikle Alstadhaug til et kirkelig sentrum.

Området rundt Alstadhaug kirke sikres som et kulturmiljø med nasjonal verdi.

Skogn stasjon har et arkitektonisk særpreg som gjenspeiler jernbanehistorie og bygningshistorie fra åpningen av Hell – Sunnanbanen i 1905.

Skogn stasjon har et særpreg som bør bevares i  opprinnelig form.

3. PLANFORSLAG ^

3.1. Generelt ^

Skogn med Fiborgtangen har lang tradisjon som et tungt og avansert industrimiljø. I løpet av planperioden kan det påregnes etablering av kraftvarmeverk og ny PM4 i tillegg til nylig oppstartet returfiberfabrikk. Disse tre etableringene vil alene gi henholdsvis 40, 165 og 12 nye arbeidsplasser. Industrikraft Midt- Norge fikk konsesjon for varmekraftverket den 29.11. 2000. Dette medfører at byggestart er et skritt nærmere.  Tilgang på naturgass og vannbåren energi vil videre danne grunnlag for betydelige ringvirkninger i kommunen og i regionen for øvrig. Ulike fagmiljø arbeider med utredninger som vil klargjøre mulighetene de nye energibærerene gir for verdiskaping og nye arbeidsplasser. Levanger kommune er også en viktig aktør i denne prosessen. En av de viktigste oppgavene for kommunen er å være aktiv tilrettelegger. Bruk av naturgass og vannbåren energi åpner for framtidsrettede næringer. Å legge forholdene til rette for framføring av vannbårene energi langs aksen Fiborgtangen – Skogn – Gråmyra – Moan – Levanger vil ha høg prioritet. Klargjøring av nye areal til næringsvirksomhet vies stor oppmerksomhet i planforslaget. Etablering av containerhavn på Fiborgtangen vil også bety økt aktivitet innen transportsektoren. Transport og havnevirksomheten vil også initiere annen virksomhet.

Miljøvennlig bruk av spillvarmen fra Fiborgtangen er en viktig sak. Den overordnede strategien er å oppnå lønnsomhet i dette i tillegg til miljøgevinsten. Å legge til rette for rasjonell infrastruktur for vannbåren energi er et av hovedmålene i kommunedelplanen og klima- og energiplanen. Nye utbyggingsområder må lokaliseres slik at utbyggingskostnadene for framføring av vannbåren energi må være på et akseptabelt nivå for å kunne konkurrere med elektrisk kraft til oppvarming. Dette gjelder samlede kostnader for distribusjon og installasjon. Alle instanser må dra i samme retning skal denne miljøgevinsten tas ut.

Både Levanger- og Skognsamfunnet står foran en betydelig vekst i antall arbeidsplasser. Dette vil resultere i økt bosetting. En betydelig del av denne vil finne sted på Skogn. Dette er både naturlig og ønskelig delvis for å unngå for sterkt press på kommunesenteret og selvsagt for å gi Skogn en naturlig del av utviklingen i kommunen. Skogn som lokalsenter har kapasitet til å takle en forventet vekst som følge av de planlagte etableringene på Fiborgtangen. Handels- og servicenæringen samt de offentlige tjenestene kan med letthet tilpasses økt etterspørsel. Arealmessig vil det også være lett å tilpasse økt bosetting på Skogn. Knapphet på areal til ny bosetting vil være en hemsko for videre utvikling av Skogn  som kommunedelsenter, og planforslaget søker å hindre dette. 

Skogn vil være attraktiv for ytterligere bosetting ut fra en rekke gode kvaliteter. I denne forbindelse er det naturlig å nevne tilgjengelighet til offentlige kommunikasjoner ( Trønder- banen og bussruter ), som gir gode muligheter for pendling til store arbeidsplasser både nord – og sørover. Skogn fremstår også som et moderne bygdesenter med handels- og servicetilbud som dekker den vanlige etterspørselen i nærområdet. Basistilbudene som skal til for å fremstå som et godt tilpasset urbant tettsted, er allerede etablert. Videre har Skogn nærhet til sjøen og kort avstand til store friluftsområder ( Torsbustaden ). Dette sammen med andre fritidstilbud er kvaliteter som blir vektlagt når bosted velges.

3.2. Kulturlandskapet – kulturmiljø ^

I kap. 1.6, kulturlandskap – kulturmiljø side 8, er landskapet omkring Alstadhaug kirke og i planområdet for øvrig beskrevet. Omdisponeringer av LNF- områder til utbyggingsformål kan lett oppfattes som en trussel mot det verdifulle landskapsbildet som særlig eksponeres i aksen Skogn – Alstadhaug. For å sikre en helhetsvurdering med særlig vekt på kulturmiljøet er det som en del av planprosessen utarbeidet en landskapsanalyse.

Landskapsanalysen er sammen med en rekke andre avveininger lagt til grunn for arealdisponeringene i planforslaget.

I sammendraget til landskapsanalysen heter det:

Områdene rundt Alstadhaug kirke er i dag dominert av fulldyrkede åkerarealer med gårdstunene som øyer i dette åpne landskapet. Området som er analysert i denne rapporten er eidet mellom Eidsbotn i øst og Trondheimsfjorden i vest. Alstadhaug kirke ligger monumentalt plassert på det høyeste punktet på dette eidet. Kirken er fra middelalderen (ca. 1200), men den store gravhaugen for høvdingen Olve som ligger inne på kirkegårdens grunn dokumenterer stedet som religiøs kultplass også i hedensk tid. Middelalderkirken og gravhaugen danner sammen med den gamle kirkegården og  prestegårdsanlegget et unikt kulturmiljø som er dokumentert å ha nasjonal verdi. Videre finnes gravhauger i området omkring kirken og kirkegården. Dette miljøet med en tilhørende buffersone foreslås vernet. Dette kan enten skje som fredning i medhold av Kulturminneloven (KML) eller som Spesialområde med verneformål i medhold av Plan- og Bygningsloven (PBL). Før-reformatoriske anlegg er automatisk fredet. I dette tilfellet gjelder dette gravhaugene og midddelalderkirken. I kommunedelplanen vil det være viktig å kartfeste de arealer hvor det bør lages reguleringsplan/bebyggelsesplan som hjemler vern, evt. fredning etter KML.

Landskapet i planområdet er visuelt sett meget åpent og derved også meget sårbart i forhold til ny arealbruk

Denne rapporten konkluderer med følgende:

  1. Eidet som utgjør dette planområdet bør i hovedsak avsettes til formål Landbruk-Natur-Friluftsliv (LNF) i kommunedelplanen. 

  2. Alstadhaug kirke, prestegården, kirkegården med ammestua, alléen og gravhaugene med tilhørende buffersone sikres gjennom vern. Hvorvidt verneplanen skal hjemles i KML eller PBL må kommunen og fylkeskommunen bestemme i fellesskap. Kulturminner av nasjonal verdi har tradisjonelt vært fredet gjennom KML.

  3. Dagens kulturlandskap opprettholdes ved jordbruksdrift. Evt. etablering av randsoner med lévegetasjon av stedegen vegetasjon langs eiendomsgrenser, bekker m.m. kan ytterligere øke landskapets visuelle verdi og opplevelsesverdi  i forhold til de unike kulturminnene i området. 

  4. Ny E6 bør følge dagens trasé/korridor. En ny E6 som legges nærmere Alstadhaug kirke er sterkt uønsket i forhold til landskapskvalitetene i området.

  5. Fylkesveg 119 bør også i framtiden gå forbi kirken. Dette forutsetter imidlertid at det gjøres tiltak i området ved kirken som bedrer trafikksituasjonen både for besøkende og for gjennomgangstrafikken. En omlagt veg vil representere et nytt uønsket inngrep i dette landskapet. 

  6. Næringsområdet på Gråmyra bør av landskapshensyn ikke utvides ytterligere. Dersom dette av andre samfunnshensyn er uunngåelig, bør utvidelsen skje nordover oppe på selve myra. 

  7. Utnyttelse av fjernvarme til jordoppvarming for bærdyrking i plasttunneler er en visuell forurensing i landskapet. En bør søke å lokalisere evt. slike anlegg slik at de ikke blir liggende i siktaksene inn mot Alstadhaug. De bør ligge lavt i terrenget, og med størst mulig avstand til kirken og dens nærmeste omgivelser.

3.3. Byggeområder for boliger ^

Etablering av varmekraftverk på Fiborgtangen åpner for tilgang på vannbåren energi. Leverandør og distributør av denne energiformen har gitt klare signaler om at vannbåren energi også er aktuell for levering til oppvarming i nye boligområder. Ved lokalisering av  nye boligområder må dette også vektlegges. Nedenfor følger de viktigste faktorene som er lagt til grunn ved lokalisering av nye boligområder i Skogn:

·       Samordnet areal- og transportplanlegging.

·       Nærhet til sentrumsfunksjonene.

·       Nærhet til buss og tog.

·       God utnytting av bestående infrastruktur.

·       Gunstig beliggenhet for vannbåren energi

·       Trafikksikkerhet.

·       Utbyggingskostnader

·       Attraktiv og konkurransedyktig beliggenhet.

I kommunedelplan fra 1990 er det avsatt tomteområder til boligbygging i Holåsen vest og på Sandbeg.

På 90 tallet er det bygget en del i Holåsen vest. Det er fortsatt byggeareal ledig her. Imidlertid bedømmes dette til å være vanskelig tilgjengelig og kostbart å opparbeide med kommunaltekniske anlegg. Særlig bedømmes avløpsanleggene til å bli kostbare med blant annet behov for pumpestasjoner. Tilgjengelighet  for distribusjon av vannbåren energi er også vanskelig lengst oppe i Holåsen. Deler av området bør nok fortsatt være disponibelt til boligformål men det er påkrevet å se etter områder som er mer i samsvar med kriteriene som er nevnt ovenfor.

Planforslaget tar høyde for en jevn utvikling på Skogn med en topp midt i planperioden, dvs. særlig i årene 2005 – 2008. Knapphet på utbyggingsareal må unngås da dette vil være svært uheldig for den samlede utviklingen i planområdet. Kommunedelplanen søker etter sentrumsnære byggeområder med god tilgjengelighet der det kan legges til rette byggeklare tomter innen korte tidsfrister og til lavest mulige kostnader.

Kommunedelplanen legger til rette for følgende boligområder i planperioden:

B1 Holåsen Vest (totalt  33,5  daa) ^

I gjeldende kommunedelplan er det vist areal til byggeformål i Holåsen Vest. Dette området begrenses nå noe ut fra forhold som går på topografi, vanskelig terreng for utbygging/ utnytting, kostnader og ikke minst nærhet til  eksisterende og planlagt industrivirksomhet på Fiborgtangen.

Videre utbygging i Holåsen må vurderes ut fra visuell og støymessig nærhet til eksisterende og planlagt industrivirksomhet på Fiborgtangen. I planperioden vil gasskraftverk, containerhavn, PM4 og annen virksomhet være etablert i tillegg til eksisterende industri. Det er viktig å unngå at fremtidig boligbygging lokaliseres for nær dette store industriområdet med de negative virkningene dette vil ha for bomiljøet. Planen legger inn en buffersone (LNF-område) som skal skjerme boligfeltet fra ulemper fra industrivirksomheten. Dette bufferarealet er i tillegg svært bratt og bedømmes som teknisk vanskelig å bygge ut innenfor akseptable kostnader og utnytting. og særlig vanskelig og kostnadskrevende når det gjelder konsentrert bebyggelse. Ved en eventuell utbygging vil for eksempel vegføring inn til området etableres som en videreføring fra Holåsen vest. Den vil forårsake sterke skjæringer og fyllinger og avkjørslene vil gi svært vanskelige byggemuligheter. Videre vil dette området kreve bygging av kloakkpumpestasjoner noe som representerer ekstra bygge- og driftskostnader. Markedet etterspør i svært liten grad konsentrert bebyggelse i denne avstanden fra sentrumsfunksjoner, kollektivtrafikk, skole- og barnehagetilbud. Erfaringer viser at konsentrert bebyggelse må ligge sentrumsnært for å være attraktiv boform. Imidlertid vil det fortsatt være behov for tett eneboligbebyggelse i Skogn og dette tilbudet søkes lagt til Holåsen vest fortsatt.

Tilrettelegging for bruk av vannbåren energi vil ikke bli så aktuelt i dette området grunnet topografi, avstand kostnader og omfang.

Avstanden til Skogn sentrum og til offentlige kommunikasjoner (tog og buss) er slik at personbil vil bli foretrukket til arbeids- og fritidsinteresser. 

Videre sikrer planen fortsatt rekreasjonsareal/ friareal i skillet mellom det eldre boligfeltet i Holåsen og det nye byggeområdet. Deler av Holåsen er LNF- område og mye av dette benyttes til friluftsformål av beboerne i planområdet. Her finnes turstier, turløyper og leikeområder som blir hyppig benyttet. Dette er nærområde for rekreasjon for alle som bor i Skogn sentrum. Det er viktig å sikrer disse kvalitetene i Holåsen.

Skogsmark med høg bonitet skjermes også.

Område B1 består av skogsmark med variabel bonitet. Det blir omkranset av LNF- område som  blant annet vil danne en buffersone mot industriområde og støy derfra. Byggeområdet kan kobles til infrastrukturen i eksisterende boligfelt i Holåsen.

B2 Holsandlia (totalt   145,5  daa) ^

Holsandlia har en beliggenhet som tilfredsstiller de viktigste faktorene for lokalisering av nye byggeområder, (se innledningen under kap. 3.3). Området har en sentrumsnær beliggenhet med gangavstand til servicefunksjonene på Skogn og til tog- og busstilbudene.  Området  består av flere stykker dyrka jord med en del spredt bebyggelse  ( randbebyggelse ). Området er avgrenset av E6, RV754, kommunal veg/ jernbanesporet og er topografisk atskilt fra det øvrige storslåtte jordbrukslandskapet på Skogn. Området deles av et bekkefar (flombekk) med kantvegetasjon. Dette sikres som friområde samtidig som det også legges et friområde langs E6 som bygges opp med en voll som beplantes. Dette vil, sammen med andre tekniske byggetiltak, virke støydempende. Disse tiltakene vil være tilstrekkelig i forhold til trafikkstøy fra E6. Detaljerte støyberegninger og nødvendige tiltak vil inngå som en del av reguleringsplanen.  Nevnte friområde vil også ha direkte tilknytting til friområdet ved sjøen i Holsandbukta.

Området vil bli tilrettelagt med vannbåren energi. Bruk av vannbåren energi til oppvarming i bolighus vurderes som aktuelt i nye boligfelt. Tilrettelegging for denne energiformen blir da tilrettelagt som en del av den totale infrastrukturen. For å oppnå akseptable økonomiske kostnader må det være korte tilførselsavstander, lett byggegrunn og høg konsentrasjon av boligene. Holsandlia tilfredsstiller disse kriteriene.

Videre taler en rekke faktorer for at tomt til industrihotell må etableres i Holsandlia, (se side 29)  tilrettelegging for innkvartering). Holsandlia vil egne seg til dette ut fra blant annet følgende:

·       Tilgjengelighet

·       Bebyggbarhet

·       Tid for klargjøring

·       Infrastruktur

·       Transporttilbud

·       Nærhet til handel- og service

·       Nærhet til fritidstilbud

·       Andre tjenester som finne si Skogn sentrum

·       Etterbruk

Ved utbygging vil det bli stilt krav til høg utnytting, 3 – 5 enheter pr. daa. byggeareal.

Vannbåren energi er en ny energibærer som blir tilgjengelig fra Fiborgtangen. Denne energiformen kan brukes til blant annet oppvarming i boliger. Dette forutsetter at forholdene legges best mulig til rette for dette. Holsandlia vil egne seg i så måte. Her er de geografiske forholdene optimale i forhold til fremføring av vannbåren energi. Kort avstand til distribusjonsnettet, gunstige grunnforhold, høg utnytting og samlet feltutbygging. Konsentrert boligbygging i Holsandlia med vannbåren oppvarming er et godt miljøprosjekt som har høg prioritet. Tilknyttingsplikt til vannbåren oppvarming vil bli gjort gjeldende for området.

3.4. Fortetting ^

I den senere tid er det gjennomført vellykkede fortettingsprosjekt på Skogn . Eksempel på dette er Holmengården og utviklingen av området ved Skogn sjukeheim. Det er fortsatt fortettingspotensiale i sentrum på Skogn. Generelt gir fortetting mange fordeler. I store trekk er disse sammenfallende med faktorene som er nevnt innledningsvis i kap. 3.3. Ytterligere fortetting i Skogn vil utvilsomt styrke sentrum. Fortetting er ofte komplisert og er i stor utstrekning avhengig av at gårdeier/ grunneiere stiller seg positiv samt at markedet etterspør denne type boliger.

Planforslaget åpner for fortetting etter bestemte regler. Disse fremgår av planens bestemmelser. De uttrykker forutsigbarhet fra kommunens side når det gjelder krav til estetikk, miljøkvalitet, trafikksikkerhet, utnytting, og tilpassing til strøkets egenart.

3.5. Sentrumsutvikling ^

Selve sentrumskjernen på Skogn oppfattes å strekke seg langs Åsvegen fra gamle herredshuset til Skogn helsetun med jernbanesporet som avgrensing i øst. Ved innkjøring langs Rv 754 og langs gamle E6 møter en sentrumsgrensen ved Skjesol dagligvarebutikk og Black Design. Mulige tiltak for å styrke sentrumsutviklingen bør prioriteres  i dette området. Normalt oppfattes jernbanen som en barriere. Av den grunn bør flest mulig av handels- og servicetilbudene lokaliseres vest for jernbanesporet. Areal for videre ekspansjon avsettes på andre siden av jernbanesporet.  

Reguleringsplanen for Skogn sentrum er av eldre dato ( 1983 ) og bør tass opp til revisjon.

Av tiltak som er aktuelle for å styrke sentrum nevnes:

·       Forutsigbare rammebetingelser for fortetting

·       Tilstrekkelig parkeringsareal

·       Gode forhold for gående og syklende

·       Sikre fellesareal for uteopphold/ rekreasjon

·       Planfri kryssing av jernbanesporet for myke trafikkanter

·       Samordning tog, buss, taxi på stasjonen

·       Sentrumsnære boligfelt

·       Legge til rette forholdene for vannbåren energi

Planforslaget viser følgende:

S1 – Reemyra I   (totalt 21,0 daa) ^

I gjeldende kommunedelplan fra 1990 er det vist et område for sentrumsutvikling/ næringsvirksomhet på Reemyra. Området er på 23 daa og ligger gunstig til i forhold til de øvrige sentrumsfunksjonene. Dette forslaget videreføres i planforslaget og vil dermed sikre areal for etablering av virksomheter som må ha sentrumsnær tilknytting til Skogn. Området er lett tilgjengelig i forhold til jernbane, veger og øvrig infrastruktur. Ved utbygging av distribusjonsnett for vannbåren energi  vil området bli forsynt med denne energibæreren også. For tiden er det interessenter som arbeider med planer for etableringer på dette området. Mye tyder på at inntil 15 daa vil bli utnyttet med det første.

S2 – John Skjesol / Solvang Eiendom AS, utvidelse ( totalt 4,5 daa)  ^

I dag drives det handel/ servicevirksomhet på denne eiendommen. Virksomheten består av dagligvarehandel, bensinstasjon, skipshandel og spill. Eieren har planer om å utvide virksomheten og har signalisert at det er behov for større tomteareal. Både forretningen og bensinstasjonen trenger større forretningsareal og uteareal. For å imøtekomme dette behovet viser planforslaget en utvidelse av forretningsarealet østover på 3,5 daa.

S2 består av dyrka jord.

S3 – Reemyra II  ( totalt 34,0 daa) ^

I et noe lengre perspektiv vil det være naturlig å peke på dette arealet som aktuelt byggeområde for sentrumsutvikling. Området grenser opp til S1, Black Design, og RV754 mot Lysaker. Det har en nærhet til handels- og servicebedrifter og vil være et naturlig utviklingsområde på Skogn mot slutten av planperioden.

3.6. Byggeområder for næring ^

Kommunen står ovenfor store utfordringer fram til 2012. Etableringene på Fiborgtangen med forventede ringvirkninger vil medføre en topp i aktivitetsnivået i planperioden. Mye av dette vil gi økt press på Skogn. Det er en stor utfordring for kommunen er å legge forholdene til rette for etablering av nye arbeidsplasser. Et viktig tiltak i denne forbindelse er å klargjøre byggeområder for næringsvirksomhet. Dette er svært viktig sett i forhold til utnytting av tilgangen på naturgass, vannbåren energi og ringvirkninger av etableringene til Norske Skog på Fiborgtangen. Planforslaget vil sikre areal til næringsvirksomhet i tilknytting til Fiborgtangen og på Gråmyra. Planen prioriterer å legge til rette for nyetableringer inn til områder som har industrikultur fra tidligere. Videre er det viktig å legge til rette for jordoppvarming og for drivhusvirksomhet.

Kommunedelplanforslaget viser følgende nye industriområder:

I 1, Hotran I ( totalt 200,0 daa + ca 85 daa som er regulert tidligere)   ^

Norske Skog, Skogn vil bli en storbruker av naturgass og spillvarme. Disse energibærerne vil også være tilgjengelige for andre brukere. Det er viktig å legge til rette for størst mulig industriutvikling basert på tilgang på naturgass og vannbåren energi. Videre arbeider Norske Skog med planer for containerhavn. Dette vil bli grunnlaget for et helt nytt system for godstransport fra og til regionen. Effektiv transport vil være en viktig forutsetning for økt utnytting av naturressursene i regionen. Bruk av ny teknologi i transportsektoren vil uten tvil bidra til økt verdiskaping. Hurtiggående containerskip i fast rute mellom Skogn og Europa vil gi en sikker, miljøvennlig og rask transport. I dette opplegget vil  Skogn bli knutepunktet for godstransport der bil, bane og båt møtes.  Skogn som containerhavn for store deler av Midt- Norden, vil initiere ringvirkninger som vanskelig lar seg beskrive. Det er naturlig å anta at containerhavnen sammen med den øvrige industrivirksomheten på Fiborgtangen,  vil bli en drivkraft for andre etableringer. Behov for næringsareal i nær tilknytting til Fiborgtangen  vil melde seg tidlig i denne planperioden. Dette gjelder spesielt for næringsvirksomhet som har direkte tilknytting og leveranser til produksjonen på Norske Skog. Ved bygging av PM4 for magasinpapir trengs bla. a. produksjon av kalk til fyllmasse.

Kommunen, som tilrettelegger for næringsvirksomhet, kan ikke unnlate å være både realist og visjonær  i forhold til utviklingspotensialet for lokalmiljøet som følge av Norske Skogs samlede virksomhet på Skogn. Ut fra de samlede planene som nå legges for økt aktivitet på Fiborgtangen, må det antas at ringvirkningene vil bli betydelige.  I denne forbindelse er det viktig at det legges til rette for nyetableringer i nærheten av Fiborgtangen og i planområdet for øvrig. Dette er konfliktfylt i forhold til jordvern og dyrkajord. Ut fra en samlet vurdering tillegges de generelle samfunnsmessige interessene større vekt en jordvern i dette tilfellet. Uansett valg av nye utbyggingsareal i dette planområdet så vil en komme i konflikt med jordvernet.

Reguleringsplan for Norske Skog sitt område på Fiborgtangen ble vedtatt den 03.05.2000. Planen omfatter hele industriområdet til Norske Skog slik at det er reguleringsmessig klarert for utbygging. Store deler av området er fortsatt sjøareal men vil med tiden  trolig også kunne gi rom for etableringer som normalt ikke drives av Norske Skog, for eksempel havbruk. Dette gjelder særlig på arealet sør for Hotranelva. Det øvrige areal vil gå med til Norske Skogs egne disposisjoner. Det gjelder areal for fremtidig ekspansjon  og omdisponeringer bla.a. i forbindelse med containerhavn.

Ut fra en helhetsvurdering viser planforslaget område I 1 som industriområde.  Området består i hovedsak av dyrka jord og ligger på vestsiden av E6 fra Hotranelva og sørover. I vest danner fv 115 avgrensningen. I nord, mot Norske Skogs industriområde, forutsetter planen at fv 61, Eknesvegen, forskyves nærmere Hotranelva, dvs. inn på det regulerte industriområdet. Dette for å oppnå best mulig arrondering på den nordvestligste delen av I1. Industriområdet bør ha en viss dybde her og dette oppnås ved å flytte fylkesvegen og å ta ut noe fjellmasse i den søndre delen her.

Det nye industriområdet vil fysisk være knyttet opp til Norsk Skog sitt område på Fiborgtangen med de fordeler dette gir i forhold til infrastruktur, sammenhengende industriområder og videre forutsigbarhet i forhold til landskap og jordvern. Videre utviklingsretning er vist sørover.

I 2, Gråmyra ( totalt 73,5 da)  ^

I dag eksisterer det et godt handels- og næringsliv på Gråmyra med en rekke virksomheter som til sammen sysselsetter ca 130 personer. Det er naturlig å satse videre på dette miljøet ved å legge til rette for ekspansjon og nyetableringer. Målet er å legge forholdene til rette for en sterkt næringsmiljø på dette området. Gråmyra ligger sentralt til ved framføring av fjernvarme fra Fiborgtangen til Levanger sentrum. På mange måter er Gråmyra-området nøkkelen for fremføring av fjernvarme til Levanger sentrum. For å føre fram fjernvarme til sentrum må en ha større varmeforbrukere langs ledningstracèen for å oppnå forsvarlige  anleggskostnader. Dagens varmeforbruk på Gråmyraområdet er alt for lite til å dekke disse kostnadene.

En utvidelse av næringsområdet må underordnes en rekke forhold som går på kulturlandskap, kulturmiljø, Alstadhaug som nasjonalt kulturminne, jordvern og fremtidig E6.

Ut fra en helhetsvurdering med grunnlag i landskapsanalysen viser planforslaget utvidelse på Gråmyra med område I 2. Området består i hovedsak av dyrka jord og ligger på nordsiden  av E6 i Gråmyrbakken  og østover fra eksisterende næringsområde på Gråmyra. I nord trekkes grensen langs høydedraget fra nordre hjørne på Gråmyraområdet til markert dalsøkk ned til E6. Industriområdet kommer ikke i konflikt med tidligere skissert trscè  for framtidig E6 parsell Nossum - Korsbakken. Denne er ikke forlatt av Vegkontoret i Nord- Trøndelag. Planforslaget tar hensyn til dette og ingen omdisponeringer foreslås i denne korridoren for mulig framtidig E6. Valg av E6- trace`  må foretas i en senere planprosess men det signaliseres i dette plandokumentet at ny E6 bør bygges etter dagens E6- trace`. ( Se også kap. 3.10, side 27 )

Det nye industriområdet vil fysisk være knyttet opp til eksisterende næringsområde på Gråmyra med de fordeler dette gir i forhold til infrastruktur, sammenhengende industriområder og videre forutsigbarhet i forhold til landskap og jordvern. Dette forslaget gir også best mulig arrondering i forhold til konklusjonene i landskapsanalysen og andre lokaliseringskriterier  

I3 - Jordoppvarming/ drivhusområde ( Hotran II totalt 35,5 daa) ^

Vannbåren energi og naturgass vil også åpne for nye muligheter innen produksjon av grønne vekster. Aktuelle driftsformer kan være ved jordoppvarming ( produksjon under plast) og ved mer tradisjonell drivhusproduksjon. Stjørdal og omegn forsøksring har utredet jordoppvarming og anbefaler dette brukt i forbindelse med bærproduksjon. Dette er produksjoner som er knyttet til primærnæringen og vil i de fleste tilfeller ikke bli underlagt behandling/ godkjenning etter plan- og bygningsloven. Produksjon i stor skala vil imidlertid bli dominerende i landskapet og bør underkastes en landskapsmessig vurdering. Ut fra de verdier  landskapsanalysen gir de ulike strøkene i planområdet så er det avgjort enkelte områder som ikke egner seg for produksjon ved hjelp av jordoppvarming og drivhus. Dette er områder som er visuelt sårbare for denne type etableringer. Eksempel på slike landskapsområder er nærområdene til Alstadhaug kirke.

Imidlertid vil det være opp til grunneiere og næringen selv å utnytte de mulighetene som finnes i de nye energitilbudene. Kommunedelplanen peker på mulighetene og anviser landskapsområder som ikke bør være aktuelle for denne type produksjon ut fra interesser som går på kulturlandkap og kulturmiljø.

Drivhusproduksjon i større omfang (industripreg) må lokaliseres slik at den ikke blir for sterkt eksponert i landskapet. Planen viser mulig lokalisering av drivhusproduksjon i Hotranområdet. På plankartet vises et område, I3,  inn mot sidesporet  til Fiborgtangen. Området består i hovedsak av dyrka jord med god tilgjengelighet. Med denne plasseringen vil effekten av drivhusene i landskapet bli redusert av vegetasjonen langs sidesporet og med av høydeforskjellen til Holåsen. 

3.7. Byggeområder for offentlige formål ^

Planforslaget viser følgende:

O1 -  Lysaker skole/ Skogn ungdomsskole,   ( totalt 7,5 daa )

Det er dokumentert at skoleanleggene lider under knapphet på areal. For å rette på dette samt legge til rette for utvidelse av skoleanleggene som følge av strukturendringer, avsettes det et nytt område  , O1 – offentlig formål, i tilknytting til skoleanleggene på Lysaker.

Videre er det klargjort at trafikken på lokalvegen mellom RV 754 og Småland er til betydelig ulempe for skolen. Vegen er stengt for gjennomgangstrafikk men dette blir ikke respektert. Av den grunn foreslås det at vegen stenges fysisk like sør for avkjørselen til Ree gård  og innlemmes i skoleanlegget. Gang-/ og sykkelvegforbindelsen opprettholdes. Øvrig trafikk henvises til gamle E6 via Småland. Kjørelengden fra krysset ved Skjesol til Reehaug blir ca 300 meter lenger langs dette alternativet.

3.8. Verneområder ^

Det finnes viktige områder og objekt i planområdet som har vernestatus. Nedenfor omtales disse.

Alstadhaug

Kulturmiljøet rundt Alstadhaug er typisk for de eldste jordbruksområdene her i landet, men oppleves sjelden så klart som her. Den monumentale haugen med de mindre gravminner omkring, steinkirken fra middelalderen og allmannaveien/tjodgata fremstår som  nasjonale kulturminner.

Området er som ett av fire ført opp i Verneplan for kulturmiljø - utarbeidet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Kirken og gravminnene er automatisk fredet etter kulturminneloven. De omkringliggende områder forvaltes gjennom Plan - og bygningsloven.

Med bakgrunn i dette samt landskapsanalysen foreslås følgende:

Omkring Alstadhaug legges en buffersone som beskyttes mot nye bygninger, konstruksjoner og anlegg som kan virke fremmede i dette kulturlanskapet/ kulturmiljøet. 

Skogn stasjon

Riksantikvaren har signalisert at Skogn stasjon har en høy verdi som kulturminne og vil av den grunn bli foreslått fredet. Stasjonsbygningen ble oppført i 1900 og de øvrige bygningene i tiden like etter dette. Selve fredningen behandles som egen sak etter kulturminneloven.

3.9. Friområder - småbåthavn ^

Det er sikret flere friområder i gjeldende reguleringsplaner på Skogn. Dette gjelder i hovedsak områdene i Holåsen. Deler av Holåsen er LNF- område og mye av dette benyttes til friluftsformål av beboerne i planområdet. Her finnes turstier, turløyper og leikeområder som blir hyppig benyttet. Dette er nærområde for rekreasjon for alle som bor i Skogn sentrum. Planen sikrer disse kvalitetene i Holåsen.

Videre viser planen følgende:

F1 – Holsandbukta ( totalt 6,0 daa)

I planen foreslås det betydelig utvidelse av friområdet i Holsandbukta, vist som F1 på plankartet. Deler av området har status som friområde i dag også og blir hyppig benyttet til bading og annen for rekreasjon. Utvidelsen vil blant annet gi mulighet for plassering av utendørs badeanlegg med oppvarming fra vannbårene energi fra Fiborgtangen. Videre gis det rom for å tilrettelegge andre fritidasktiviteter i tilknytting til dette.

F2 –  Småbåthavn

Skog Maritime forening arbeider med  planer for småbåthavn ved Holsand kai. Området er allerede mye brukt av småbåteiere. Plasseringen er praktisk ut fra adkomst, parkering, landareal og ut fra forholdene på de sjønære områdene.  Småbåthavna er vist som F2 på plankartet.

F3 – Holsandlia ( totalt 13,3 daa daa)

Byggeområdet i Holsandlia deles av et bekkefar (flombekk) med kantvegetasjon. Dette sikres som friområde samtidig som det også legges et friområde langs E6 som bygges opp med en voll som beplantes. Dette vil, sammen med andre tekniske byggetiltak, virke støydempende.

Friområdet gis en dybde og oppbygging som også vil gi det en verdi som nærområde for uteaktiviteter sett i sammenhenh med friområdet i Holsandbukta.

 

Nevnte friområde vil også ha direkte tilknytting til friområdet ved sjøen i Holsandbukta og vil gi en bilfri stiforbindelse gjennom hele det nye byggeområdet. 

3.10. Kommunikasjoner ^

Planforslaget omhandler temaet kommunikasjoner ut fra følgende inndeling:

·       Tilbud på kollektivtransport

·       Veg- og trafikkforhold i Skogn

·       E6, parsell Korsbakken – Nossum med tilknytinger til  lokalvegnettet.

·       E6, avkjørsel til Fiborgtangen

Tilbud på kollektivtransport.

Skogn stasjon er et naturlig trafikknutepunkt der publikum har lett tilgang til tog, buss og drosje. Det ligger godt til rette for øking i antall reisende over Skogn stasjon. Avstanden til byggeområdene er akseptabel og tettheten med tog og bussforbindelser er godt tilrettelagt  både sørover og nordover. Tog som alternativ reiesmåte for eksempel til de største arbeidsplassene på Levanger er gunstig.  På Levanger er det mulig med avstigning på Innherred sykehus, Levanger stasjon og Høgskolen på Røstad. Pendling med tog eller buss fra/ til Skogn karakteriseres som god. Passasjergrunnlaget kan styrkes ved å lokalisere nye byggeområder nærmest mulig stasjonen.

Veg- og trafikkforhold i Skogn.

Planforslaget legger ikke opp til nye kommunale veger i planområdet ut over det som er nødvendig for å klargjøre nye byggeområder. Disse anleggene vil da inngå som en del av grunnlagsinvesteringene for det enkelte utbyggingsområde. Kommuneplanen viderefører intensjonen om økt trafikksikkerhet. Detter er viktig og et av de viktigste virkemidlene er bygging av gang-/ og sykkelveger og fortau. Prioriteringen av tiltak gjøres i forbindelse med behandling av hovedplan for trafikksikkerhet.

Kommunedelplanen viser følgende tiltak:

·       Trafikksikkerhetstiltak ved planovergangen.

·       Gang-/ og sykkelveg med planfri kryssing Holåsen Vest – Reemyra – RV 754.

·       Gang-/ og sykkelveg langs RV 754, Holsandlia – Skogn stasjon.

·       Gang-/ og sykkelveg langs gamle E6, fra kryss med RV754 til Reemyra / Småland.

·       Gang-/ og sykkelveg  langs RV 754,  fra Lysaker  til kryss med FV 122.

·       Gang-/ og sykkelveg langs FV 119, fra Korsbakken til Eideskorsen/ Julsborg

·       Gang-/ og sykkelveg langs E6, fra Korsbakken til Gråmyra, nordre side.

·       Trafikksikkerhetstiltak i Holanvegen.

·       Stenge kommunal veg fra RV754 til Småland

·       FV 61, omlegging ved Hotranelva.

I kommunedelplanen forutsettes det at FV 61 legges om på en parsell sør for Hotranelva. Dette for å oppnå best mulig arrondering av det planlagte industriområdet. Videre vises det en  ny trace` for denne fylkesvegen på vestre side av E6 på parsell Hotranelva og nordover til fylkesvegens  kryssing med E6.

E6, parsell Korsbakken – Nossum med tilknyttinger til  lokalvegnettet.

Når det gjelder trace for ny E6 parsell Korsbakken – Nossun og mulig omlegging av fylkesveg 119 ved Alstadhaug kirke så konkluderer landskapsanalysen med følgende:

Ny E6 bør følge dagens trasé/korridor. En ny E6 som legges nærmere Alstadhaug kirke er sterkt uønsket i forhold til landskapskvalitetene i området.

Fylkesveg 119 bør også i framtiden gå forbi kirken. Dette forutsetter imidlertid at det gjøres tiltak i området ved kirken som bedrer trafikksituasjonen både for besøkende og for gjennomgangstrafikken. En omlagt veg vil representere et nytt uønsket inngrep i dette landskapet.

Kommunedelplanen prioritere dette og viser ikke den tidligere skisserte E6- tracèen

på nordsida av Gråmyra mot Nossum. Kommunedelplanen prioriterer utbygging av ny E6 etter dagens linje med nødvendige tilpassninger for lokalvegnettet og avkjøringer.

Kommunedelplanen opprettholder fylkesveg 119 slik den ligger i dag. Det anbefales at det arbeides videre med fartsdempende miljøtiltak ved kirka og parkeringsplassen.

E6, avkjørsel til Fiborgtangen

Godstransport til og fra Norske Skog på Fiborgtangen vil øke i tiden framover. Etablering av PM4 og containerhavn på Fiborgtangen vil endre godstransporten inn og ut av regionen. Transporten over større avstander blir flyttet fra veg til båt. Imidlertid vil godstransporten til og fra containerhavnen i stor utstrekning foregå på veg. Dette medfører at vegtilknyttingen mellom E6 og Fiborgtangen må oppgraderes slik at det legges til rette for god og sikker framkommelighet for alle trafikkanter i området. Avkjørselsforholdene ved Fiborgtangen må vies stor oppmerksomhet fra vegmyndighetenes side slik at trafikksikkerhet og miljø blir godt ivaretatt. Containerhavnen vil, sammen med den øvrige virksomheten på Fiborgtangen, skape en betydelig transportmengde. Ut fra den antatte utviklingen vil det være riktig å foreta en analyse for å klarlegge framtidig transportopplegg både på veg og jernbane til og fra Fiborgtangen  med sikte på å oppnå maksimal miljøgevinst.

Planen viser prinsipp for forbedring av avkjørselen fra E6 til fv 61 ved Hotran. Det foreslås at det bygges et fullverdig toplankryss her.

3.11. Tiltak i anleggsperioden ^

Ut fra meldinger fra Industrikraft Midt- Norge A/S vil bygging av kraftvarmeverket og gassrør inn Trondheimsfjorden finne sted i perioden 2002 – 2005/06. Trolig vil bygging av ny høgspentledning fra Fiborgtangen til Vinne i Verdal finne sted samtidig. Dette betyr at vi får en hektisk anleggsperiode med mange tilreisende anleggsarbeidere. Mange av disse vil bo og oppholde seg i Levanger i lengre perioder. Dette vil stille en rekke krav til kommunen på områder som:

Tilrettelegging for innkvartering

I perioder vil det være opptil 1000 arbeidere samtidig på anleggene. De aller fleste av disse vil ha behov for innkvartering. Å bygge og drive anleggsrigg/ industrihotell er en egen profesjon som vil bli ivaretatt av spesialfirma. Kommunens oppgave er å tilby egnede tomteområder til dette formålet. Situasjonen nå er slik at Levanger kommune/ Levanger Næringsselskap har reservert et areal på Moan til midlertidig oppføring av industrihotell. Det er stor pågang for permanent næringsetablering på Moan  så det må utredes alternativ tomteareal til industrihotellet. Det er fullt mulig å benytte deler at det foreslåtte byggeområdet i Holsandlia til dette formålet. Operatøren kan da velge delt løsning eller bare etablering på den ene plassen. I tillegg til industrihotell vil også andre aktører tilby tjenester i dette markedet.

Kultur- og fritidstilbud

Det antas at store deler av arbeidsstokken vil bestå av tilreisende arbeidskraft fra andre deler av landet og noen mer langveisfarende gjestearbeidere fra utlandet. Primært er det viktig at brakkeriggen/ industrihotellet har så høy standard at det blir trivelig å oppholde seg der i fritiden. Videre må andre tilbud være tilgjengelige i nærmiljøet, for eksempel muligheter for fysiske aktiviteter/ mosjon, kino/ annen underholdning, gjøre innkjøp og besøke utesteder. Ut fra disse kriteriene vil Moanområdet være godt egnet for plassering av industrihotell. Det samme kan også sies om alternativet på Skogn.

Videre vil det være viktig at informasjon om kultur – og fritidstilbud som tilbys, blir

presentert på en god måte.

Helse- og sosialtjeneste

Anleggsarbeiderne vil på mange områder bruke de kommunale tjenestene på samme måte som de vanlige innbyggerne. I perioder vil dette kunne merkes for eksempel innen helse- og sosialtjenesten. Om det er behov for ekstra ressurser på dette og andre områder er vanskelig å bedømme. Det vil imidlertid være viktig å være oppmerksom på dette for eksempel når det gjelder legetjenesten. Behov for oppgradering av offentlige tjenester i anleggsperioden må vurderes særskilt og helst i et noe større perspektiv i regionen og gjerne sammen med utbyggere og andre aktører.

Koordinering av ulike aktører

Kommunen vil ha en viktig oppgave som tilrettelegger og koordinator i forkant av og videre i selve byggeperioden. Dette gjelder i forhold til utbyggere, entreprenører, ulike myndigheter og det lokale markedet. Kommunens mestring av disse oppgavene vil ha stor betydning for en vellykket byggeperiode for hele lokalsamfunnet og ikke minst for videre utvikling etter byggeperioden. Det gjelder å ta vare på og utnytte de positive elementene som denne store etableringen fører med seg både på kort og lang sikt. Disse oppgavene vil komme i tillegg til kommunens vanlige drift. Det er viktig at de blir viet tilstrekkelig oppmerksomhet og at det tas høyde for løse de på en best mulig måte.

3.12. Konklusjon ^

Planen viser følgende nye områder:

OMRÅDE

NR.

OMRÅDE

TOTAL STØRRELSE

(DAA)

Merknad

B1

Holåsen Vest

33,5

 

B2

Holsandlia

145,5

 

I1

Hotran I

200,0

Ikke medregnet ca 85 daa som er regulert tidligere, dvs. ca 285 daa disp. til industriformål

I2

Gråmyra

73,5

 

I3

Hotran II

35,5

 

S1

Reemyra I

21,0

 

S2

Skjesol

4,5

 

S3

Reemyra II

34,0

 

F1

Holsandbukta

6,0

 

F2

Holsandbukta

8,0

 

F3

Holsandlia

13,3

 

O1

Lysaker

7,5

 

 

Byggeområder for boliger

Planen prioriterer fortsatt boligbygging i Holåsen vest. Her vil etterspørselen etter eneboligtomter med høg utnyttingsgrad dekkes. Nærmiljøet prioriteres ved å sikre friluftsareal til allmenn bruk i Holåsen samt at det vektlegges å oppnå gjensidig skjerming mellom industrivirksomhet og bomiljø.

Holsandlia tilrettelegges for konsentrert bebyggelse med høg utnytting. Miljøgevinsten ved bruk av vannbåren energi til oppvarming og sentrumsnær beliggenhet vektlegges.

Byggeområder for næring

Nye næringsområder er lokalisert inn til bestående industri- og næringsområder. Dette gir fordeler ut fra landskapshensyn, jordvern, tilgjengelighet, infrastruktur og nye energibærere. Begge de foreslåtte områdene i Hotran med nærhet til Fiborgtangen og det foreslåtte området på Gråmyra har totalt sett gunstig beliggenhet i forhold til disse kriteriene. Nye næringsområder legges i god avstand til boligområder blant annet ut fra miljøhensyn.

Sentrumsutvikling

Skogn er et viktig handels- og servicesenter som må sikres videre ekspansjon. Areal på Reemyra, S1, er, i likhet med tidligere plan, prioritert til dette formålet  sammen med et mindre areal ved Skjesol. På lengre sikt kan området på Reemyra utvides på den andre siden av gamle E6.

Byggeområde for offentlig formål

Planen sikrer areal til utvidelse av skoleanleggene på Lysaker. Det er sansynligjort at det er behov for utvidelse av skoleanleggene i planperioden.

Friareal

Det bor ca 2400 personer i planområdet. De aller fleste av disse benytter Holåsen som nærområde for rekreasjon. Planen sikrer fortsatt areal til dette formålet i Holåsen. Friarealet i Holsandbukta utvides og det legges til rette for nytt friområde i Holsandlia som en del av boligfeltet der. Friområder i nær tilknytting til bosetting prioriteres ut fra krav til bokvalitet, tilgjengelighet og trivsel.

Kommunikasjoner

Kommunedelplanen  tar opp følgende hovedpunkt i forbindelse med kommunikasjoner:

Reguleringsplaner som oppheves:

Følgende reguleringsplaner foreslås opphevet:

            Sandberg – Støre 1980    30.01.80

            Kveldset - 1983                26.07.83         

            Fagerstad 2                        24.10.91

            Ekornvegen                       22.06.88

            Fortau Åsvegen                 23.05.96

Fortettings-/ byggesaker i dette området behandles ut fra bestemmelsene i kommunedelplanen.

Øvrige reguleringsplaner er fortsatt gjeldende.

3.13. Bestemmelser ^

For områder avsatt til utbyggingsformål og for områder langs sjø og vassdrag inntil 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand  kan arbeid og tiltak nevnt i plan- og bygningslovens §§81, 84, 86 a, 86 b, og 93 samt fradeling til slike formål ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan.

Ved utarbeiding av reguleringsplan stilles det krav til helhetlig planvurdering av hvert område.

 

I områder avsatt til utbyggingsformål kan ikke utbygging finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som elektrisitetsforsyning, kommunikasjon, herunder gang-/ og sykkelvegnett, helse- og sosialtjeneste, herunder barnehager og skoler m.v. er etablert.

Videre skal områder avsatt til utbyggingsformål legges til rette for vannbåren oppvarming.

 

Innen landbruks- natur- og friluftsområde er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytting til stedbunden næring.

Eksisterende bebyggelse tilknyttes stedbunden næring, samt eksisterende boligbebyggelse i området langs sjø og vassdrag inntil 100 meter fra strandlinjen kan søkes endret med om-, til- eller påbygginger samt oppføring av driftsbygninger, garasjer, uthus og lignende og gjennoppbygging etter brann og lignende i den grad det ikke etableres nye boenheter

Eksisterende boligbebyggelse i landbruk-, natur- og friluftsområder kan søkes endret med om-, eller påbygginger samt oppføring av garasjer, uthus og lignende og gjenoppbygging etter brann og lignende i den grad det ikke etableres nye boenheter

 

Ved fortetting i eldre byggeområder  uten reguleringsplan gjelder følgende:

Ved alle typer tiltak i eksisterende byggeområder skal det legges vekt på at tiltaket tilpasses strøkets karakter med hensyn til takform, mønehøyde, bygningsvolum og materialbruk.

Miljøkvalitet skal tillegges vekt ved å sikre nye grønne områder for opphold og leik.

Fysiske forhold skal søkes forbedret ved å prioritere miljørettede løsninger i forhold til bygging av gang-/ og sykkelveger og fortau samt søke etter gode trafikkløsninger.

Det kreves reguleringsplan for alle fortettingssaker som omfatter mere enn en boligenhet.

Det tillates oppført bebyggelse med bebygd areal (BYA) på inntil 35% av netto tomtegrunn. Parkeringsplasser på terreng skal regnes med i BYA med 15 m2 pr. plass i samsvar med kommunens parkeringsnorm.

I boligområder kan garasjer plasseres med portvegg inntil 5 meter fra eiendomsgrense mot kommunal veg  eller med andre vegger inntil 2 meter fra eiendomsgrense mot kommunal veg.

Ved fortetting skal minste areal for eneboligtomt være 550 kvadratmeter

For område B3 gjelder i tillegg særskilt:

Påbygg og arker er ikke tillatt. Mindre tilbygg kan tillates dersom det ikke bryter med strøkets særpreg og karakter.  Bygningenes fasader mot nord skal bevares.

Ved igjenoppbygging etter brann skal ny bygning i størst mulig grad oppføres lik eksisterende bygninger i området.

3.14. Vedlegg ^

Kilder og grunnlagsmateriale:

Kommunedelplan Skogn, Arealplan 1989 – 2000, Levanger kommune 1989

Alstadhaugområdet, notat, Nord- Trøndelag Fylkeskommune  1994                                  

Alstadhaug som kirke – og kultursenter, Nord- Trøndelag Fylkeskommune 1999

Verneplan for kulturmiljø, Nord- Trøndelag Fylkeskommune - Fylkesmannen i Nord- Trøndelag 1995

Alstadhaug kirke- og kultursenter Prosjektplan – forprosjekt, Levanger kirkelige fellesråd 1999

Landskapsanalyse Alstadhaug, Landskapsarkitekt T. Nilssen 2001   

<hovedplaner | arealkart | Teknisk komité 03.10.01
Gå til Levanger kommunes hovedside
^