![]() |
Handlingsplan for funksjonshemmede |
1.0 BAKGRUNN
I 1986 ble det laget en kommunal plan for funksjonshemmede i
Levanger. Denne har vært et nyttig redskap i kommunens arbeid.
Samfunnet har endret seg mye siden den gang. Stikkord her kan
være: Samfunnets holdninger overfor funksjonshemmede,
lovgivning, offentlige planer og forskrifter, nye begreper som
brukermedvirkning og brukerstyring. Levanger kommune mener at det
både er riktig og nødvendig med en oppjustering av kommunens
handlingsplan for funksjonshemmede.
1.1 MANDAT
På bakgrunn av ovennevnte ble det etter initiativ fra Rådet for
funksjonshemmede foreslått utarbeidet en handlingsplan for
funksjonshemmede i Levanger kommune.
Saken ble behandlet i hovedutvalget for helse- og sosialsaker, undervisning, kultur og miljø og teknisk sektor i oktober 1996. Saken ble også behandlet i formannskapet.
Følgende mandat ble vedtatt for arbeidet:
"Det utarbeides en 4-årig handlingsplan
for funksjonshemmede.
Planen rulleres årlig og vil være grunnlagsmateriale for
etatens virksomhetsplan/økonomiplan."
1.2 PLANGRUPPEN - OPPNEVNING
Etatene oppnevnte hver sin representant til plangruppen.
I tillegg kommer 3 brukerrepresentanter oppnevnt av Rådet for
funksjonshemmede.
Plangruppen har bestått av følgende personer:
Åse Saltvik, brukerrepresentant
Per Morten Aalberg, brukerrepresentant
Helge Bromstad, brukerrepresentant
Turid Inderberg, teknisk etat
Marit Aksnes, undervisningsetaten
Frode Hallem, kultur- og miljøetaten
Dag Stemre, helse- og sosialetaten
Helse- og sosialetaten har vært planens sekretariat.
Funksjonshemmedes organisasjoner er bedt om å komme med forslag og innspill til arbeidet med handlingsplanen.
Samtlige organisasjoner lokalt ble invitert til møte våren 1997.
Organisasjonene uttrykte et enstemmig ønske om ny handlingsplan. Det har fra enkelte organisasjoner kommet forslag underveis til enkelttiltak og områder som ønskes prioritert.
En av brukerrepresentantene i plangruppen har hatt regelmessige drøftinger med en uformell referansegruppe bestående av brukere og deres pårørende.
2.0 FUNKSJONSHEMMING - DEFINISJON
Funksjonshemming kan beskrives på ulike måter, og begrepsbruken
varierer.
I Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede benyttes følgende definisjoner:
"Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av selvstendig og sosial tilværelse".
I tillegg er funksjonshemming av varig karakter.
St.meld. nr. 23 "Funksjonshemmet i samfunnet" (1977-78) definerer "funksjonshemmet" slik:
"Funksjonshemmet er den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, eller på grunn av avvik av sosial art, er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn som omgir ham. Dette gjelder utdanning, yrkesvalg og yrke, fysisk og kulturell aktivitet".
2.1 HVEM ER FUNKSJONSHEMMET
Mennesker med funksjonshemming er ingen ensartet gruppe.
Tidligere ble funksjonshemmede gruppert i fem hovedgrupper:
bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede, psykisk
utviklingshemmede og skjulte funksjonshemminger (f.eks. diabetes,
psykiske problemer, hjerteproblemer, dysleksi, allergi).
Inndelingen er ikke optimal, bl.a. fordi mange funksjonshemmede
har mer enn en vanske, slik at de samtidig vil høre inn under
flere hovedgrupper.
Hovedgruppene kan imidlertid bidra til forståelse av hva som må til i tilrettelegging av samfunnet for mennesker med funksjonshemming.
2.2 HVOR MANGE ER FUNKSJONSHEMMET
Det føres ingen statistikk over antall funksjonshemmede i Norge.
Helseundersøkelsen 1985 ga muligheter til anslag for antallet
funksjonshemmede i forhold til omtalte definisjoner:
479 000 mennesker under 67 år er funksjonshemmet, av disse er 41 000 under 16 år. 292 000 mennesker over 67 år er funksjonshemmet.
Anslaget tilsvarer at 18,8 % av befolkningen er funksjonshemmet. I den yrkesaktive alder (16-66 år) er anslagsvis 16,2 % funksjonshemmet.
De fire siste levekårsundersøkelsene (SSB) har anslått antallet personer (16 år og eldre) med funksjonshemminger (nedsatt syn, nedsatt hørsel, nedsatt bæreevne, redusert bevegelsesevne eller arbeidsuførhet) til å være 17-20 %.
2.3 FUNKSJONSHEMMEDES LEVEVILKÅR
NOU 1993. 17 "Levekår i Norge":
Funksjonshemmede er oftere syke enn andre. De har høyt forbruk av helsetjenester, en større andel karakteriserer helsen som dårlig, og det er høyere forekomst av psykiske problemer.
Funksjonshemmede bor stort sett likt andre, men en stor del har praktiske problemer i forhold til egen bolig.
Funksjonshemmede bor oftere alene.
Unge voksne funksjonshemmede bor oftere sammen med foreldrene.
Funksjonshemmede mottar mye hjelp fra private, oftest av husholdsmedlemmene.
Funksjonshemmede kan ha store vansker med å delta i foreningsliv og fritidsaktiviteter, og reiser sjeldnere på ferie enn andre.
3.0 INNLEDNING
Begrepet "bruker" benyttes ofte i dag som et betegnelse
på funksjonshemmede og eldre. Spesielt gjelder det i forbindelse
med påvirkning og medvirkning i utformingen av hjelpetilbudene
og velferdspolitikken mer generelt. Det kan i starten være
nyttig med en avklaring av begrepet brukermedvirkning, da det
står sentralt i samfunnets forståelse av funksjonshemmede som
likeverdige borgere.
"Brukermedvirkning, som vil si at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. Funksjonshemmede som ofte er storforbrukere av bl.a. helse- og sosialtjenester gjennom store deler av livet, har større behov enn mange andre for å påvirke utformingen av hjelpeapparatet som er nødvendig for å klare dagliglivet. Brukermedvirkning har vært utprøvd på ulike nivåer og på ulike måter. Utprøvingen har pågått på individnivå, tjenestenivå og systemnivå. Det legges vekt på at brukermedvirkning er noe mer enn en demokratisk rettighet. Brukermedvirkning er en kvalitetssikring av tjenesteutformingen og en overføring av erfaringsbasert kunnskap til beslutningstakere og tjenesteytere. Dette gjelder enten det er fra enkeltbrukere eller fra organisasjoner av funksjonshemmede".
St meld nr 34 (1996-97)
Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner
for funksjonshemmede og veien videre
3.1 Generelle rammer og føringer for
handlingsplanen:
Kommunestyret har gjennom de siste års planarbeid vektlagt
tilbud til blant andre funksjonshemmede. Det tas sikte på at
tilrettelegging for funksjonshemmede gjøres i den daglige
planlegging og det daglige arbeid.
Tilbud til funksjonshemmende er avhengige av en rekke vilkår. Innenfor lovverket finnes det tjenester til funksjonshemmede som er lovfestet. Kommunale og statlige utredninger og planer legger føringer i forhold til tilbudets kvalitet og kvantitet.
3.2 Forskjellige lovverk regulerer
forhold som planen omfatter:
Av disse nevnes:
Lov om sosiale tjenester.
Forvaltningsloven
Lov om helsetjenesten i kommunen
Lov om folketrygd
Lov om planlegging av og forsøksvirksomhet i sosialtjenesten og helsetjenesten
Plan- og bygningsloven
Lov om grunnskolen
Lov om sykehus
Lov om psykisk helsevern
Lov om samferdsel
Vegtrafikkloven
4. ET SAMFUNN FOR ALLE - OM
BRUKERMEDVIRKNING
Brukermedvirkning handler stort sett om det offentliges ansvar
for å la brukerne komme til med sin innflytelse. Grunnlaget er
ofte "brukerne eier problemet" eller "den som har
skoen på vet best hvor den trykker". Brukerperspektivet
beskriver egentlig nokså allmenne tanker om menneskeverd og
menneskerett.
Ved å styrke brukernes rettigheter vil dette kunne fremme brukerperspektivet ved at brukeren blir en formelt mer likeverdig aktør. Dette betyr at brukerens behov legges til grunn for hva slags tjenester vi skal ha, og derfor må brukerne delta aktivt og tatt på alvor. Det er viktig at erfaringskunnskap likestilles med tillært kunnskap.
Brukermedvirkning blir nevnt som virkemiddel til en "effektiv produksjon av tjenester i lokalforvaltningen" og som kan innebære en reell avlastning for kommunen, også økonomisk. Brukermedvirkning kan sees på både som en demokratisk rettighet og som en måte å sikre bedre beslutninger og tjenester.
Levanger kommune har erfaring med brukermedvirkning spesielt på to områder:
4.1 BRUKERMEDVIRKNING PÅ INDIVIDNIVÅ
Brukermedvirkning på individnivå, som vil si at de som berøres
av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse
på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet som
angår deres liv. Funksjonshemmede som ofte er storforbrukere av
bl.a. helse- og sosialtjenester gjennom store deler av livet, har
større behov enn mange andre for å påvirke utformingen av
hjelpeapparatet som er nødvendig for å klare dagliglivet. I
1993 etablerte kommunen ordninger med brukerstyrt personlig
assistanse for tre brukere.
Dette med stimuleringstilskudd fra sosial- og helsedepartementet.
Brukerstyrt personlig assistanse er foreløpig en prøveordning. Det synes imidlertid klart at dette vil bli en permanent ordning fra 1999. Hvilken status ordningen vil få er ikke bestemt.
4.2 KOMMUNALE RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE
Kommunale råd for funksjonshemmede er ikke hjemlet i lov, men
ble anbefalt opprettet allerede i 1970 i rundskriv nr. 13 til lov
om sosial omsorg. I 1990 utarbeidet Sosial- og helsedepartementet
veiledende retningslinjer for slike råd. Her framheves
betydningen av et aktivt samspill mellom myndighetene og
funksjonshemmedes organisasjoner, og kommunale råd for
funksjonshemmede som et viktig redskap i dette samspillet. I 1987
ble det av kommunestyret opprettet råd for funksjonshemmede.
Mål:
Tiltak:
Det skal regelmessig f.eks. 2 ganger pr. år
sendes ut informasjon om rådets
arbeid til samtlige lokallag av funksjonshemmedes organisasjoner.
3. Rådet skal aktivt bruke media til å informere om viktige saker.
5.0 BOTILBUD
I 1976/77 ble bygningsloven vedtatt med regler for
tilgjengelighet. Dette gjelder både for unge offentlige bygg og
andre bygg hvor publikum har adgang. De samme regler gjelder ved
vesentlig renoveringer av eksisterende bygg.
Ved siste revisjon 1. juli 1998, gjelder de samme bestemmelsene også for offentlige utemiljø f.eks. parkanlegg.
Forskriftene praktiseres verken spesielt strengt eller spesielt lempelig i Levanger.
Ved behandlingen av bygninger som inneholder arbeidsplasser skal Arbeidstilsynet og Arbeidsmiljøutvalget uttale seg til prosjektet i h.h.t arbeidsmiljøloven. (bl.a. tilgjengelighet).
Ved prosjektering av kommunale bygninger og reguleringsplanlegging skal kommunalt råd for funksjonshemmede, uttale seg.
Ved innføring av de nye bestemmelsene i plan- og bygningsloven, vil bygningsavdelingen i sterkere grad fokusere på om bestemmelsene blir etterlevd i praksis.
De funksjonshemmedes foreninger/ organisasjoner har sannsynligvis erfaring med at deres ønsker og behov ikke alltid blir tilfredsstilt fra kommunens side.
Dette kan ha både økonomiske, praktiske, politiske og juridiske årsaker.
Når det gjelder det juridiske så kan ikke forskriftenes bestemmelser brukes fullt ut på eksisterende bygninger. Plan- og bygningsloven gir ikke kommunen rett til å kreve endring av eksisterende bygninger for å tilfredsstille dagens krav bl.a. til tilgjengelighet. Dette kan bare kreves ved bruksendring og hovedombygging. I Levanger sentrum vil også hensynet til reguleringsplanens bestemmelser om bevaringsverdige hus komme til anvendelse, og gjør det vanskelig bl.a å etablere ramper i gatefasaden. Her vil også hensynet til fremkommelighet på fortauet telle med i vurderingen.
5.1 LEVANGER KOMMUNES BOLIGBYGGING I EGEN
REGI.
Levanger kommune bygger nå bare omsorgsboliger, enten for eldre
eller for funksjonshemmede. Utbyggingsbehovene blir gitt av
helse- og sosialetaten, som må definere behovene for det enkelte
prosjekt.
Den kommunale plan- og byggenemnd har ansvaret for planlegging og gjennomføring av de prosjektene som kommer med i investeringsbudsjettet.
Plan- og byggenemnda er oppnevnt av formannskapet og arbeider etter et reglement vedtatt av kommunestyret.
De midlene som er budsjettert i 1997, samt noe overført fra 1996 er foreslått brukt til bygging av ny avlastningsbolig (7 enheter samt kontorrom til de som jobber med avlastning/støttekontakt) og 4 boliger for funksjonshemmede. Noe av midlene som forventes i 1998-budsjettet vil også gå med i dette prosjektet.
For øvrig er det planer om ombygging av den ene boligen i Verdandes veg og det største fellesarealet i Nordsivegen 16. Større ombyggingsarbeider dekkes også over investeringsmidlene i regi av plan- og byggenemnda.
Et grunnleggende prinsipp i boligpolitikken for funksjonshemmede må være at den enkelte boligsøker får dekket sitt boligbehov på individuelt grunnlag.
Mål:
Tiltak:
6.0 OMSORGS- OG HELSETJENESTER
Helse- og sosialetaten er tillagt ansvar for viktige tjenester
for funksjonshemmede.
Pleie- og omsorgsavdelingen har et tverrfaglig samarbeid som gir brukerne et helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstilbud.
Etter Lov om sosiale tjenester og kommunehelsetjenesteloven har de som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er helt avhengige av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, rett til hjelp.
De mest sentrale tjenester for funksjonshemmede er:
Mål:
Tiltak:
Habiliteringsplaner vil sammen med en satsing på ansvarsgruppemodellen være et arbeidsredskap for tverrfaglig arbeid og helhetstenkning.
Fagråd vurderer også i dag søknader/saker som krever omfattende tverrfaglig ressursutløsning.
Fagråd utvides med en fast representant fra PPT når det skal avholdes møter i forhold til habilitering.
7.0 ARBEID OG SYSSELSETTING
Retten til arbeid for funksjonshemmede er ikke lovfestet i Norge i motsetning til i mange andre land.
Flere undersøkelser viser at mange funksjonshemmede, både unge og eldre, er motivert for både utdanning og arbeid, men det er også de som lett gir opp på veien, eller som ikke får hjelp til å finne frem til aktuelle tiltak.
For at arbeidslinja skal befestes overfor sterkt funksjonshemmede må flere etater ansvarliggjøres. Tverrsektorielt samarbeid bør formaliseres slik at det blir klart hvor ansvaret for koordinering av tiltak for sterkt funksjonshemmede skal forankres i kommunen. Lov om sosiale tjenester, gir sosialtjenesten et særskilt ansvar for å klarlegge ansvarsforholdet.
For at sterkt funksjonshemmede skal kunne delta på det ordinære arbeidsmarkedet vil det ofte være behov for tekniske hjelpemidler og spesialtilpasset utstyr.
Mål:
Tiltak:
8.0 UTDANNING OG OPPLÆRING
Lover og forskrifter
Undervisningsetaten forholder seg dessuten til en rekke andre lover og forskrifter. De mest aktuelle i den daglige drift er:
-Forvaltningsloven og offentlighetsloven
-Plan- og bygningsloven med byggforskrifter
-Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
-Internkontrollforskriften
-Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr.
8.1 Tverretatlig samarbeid:
Undervisningsetaten deltar aktivt i tverretatlig samarbeid. PPT
har som oftest koordineringsansvar for tiltak i ansvarsgruppene
og skolehelseteamene. Etaten har en representant i
"Kommunalt råd for funksjonshemmede" og 2
representanter i det tverretatlige forum "Barn i
krise"
Mål:
Som offentlig tjeneste har vi alminnelig opplysnings- og informasjonsplikt overfor publikum. Det er særlig viktig å huske på å gi uoppfordret informasjon om alle muligheter og rettigheter som er aktuelle for barn og elever med funksjonshemninger. Spesielt gjelder dette ulike tiltak i barnehage, samt retten til spesialundervisning.
Tiltak:
B. Kvalitetssikring av tilbud
Dette er et kontinuerlig arbeid på mange plan. Tilbudet til det enkelte barn/ elev, foreldresamarbeid, internt samarbeid i barnehage/ skole, veiledningstjenestene, lederroller, organiseringsmodeller m.v. Alle systemer må henge sammen og vurderes i sammenheng.
Tiltak:
Mål:
C. Barnehageplasser
Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett til plass i barnehage etter lov om barnehager § 9. Samtidig krever mange av barna spesiell tilrettelegging som ekstra plass til utstyr, egen assistent og lærer. Dette fører igjen til mange møter.
I noen barnehager er det forholdsvis mange barn med spesielle behov. En bedre generell barnehagedekning ville skape en mer "normalisert" barnegruppe, dvs. med en mer gjennomsnittlig prosentandel barn med spesielle behov.
Tiltak:
Mål:
D. Opprustning av bygg og anlegg
Alle skoler og barnehager skal jfr. plan- og bygningsloven være tilpasset funksjonshemmede. I Levanger er tilpasningsgraden per dato "tilfredstillende, men kan bli bedre" I Levangerskolen er det et betydelig behov for vedlikehold og oppussing.
I forbindelse med nybygging og utbygginger er mange skoler svært godt tilrettelagt for funksjonshemmede.
De fleste barnehager tilfredsstiller kravene i byggforskriftene, men mange trenger en ny vurdering.
Tiltak:
9.0 TILGJENGELIGHET
9.1 TILGJENGELIGHET I OFFENTLIGE BYGG
Offentlige bygg og andre bygg som publikum har adgang til skal
være tilgjengelige og brukbare for bevegelses- og
orienteringshemmede. De nyeste forskriftene fra 01.07.97 omfatter
også offentlige utearealer. For øvrig vises det til teksten i
forskriftene.
9.2 UTENDØRS MILJØ
I tillegg til byggeforskriftene vises det til politivedtektene
for Levanger kommune.
§ 6. På eller over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som er til ulempe eller til hinder for ferdselen.
Mål:
Tiltak:
10.0 PARKERING
I Levanger er det 16 offentlige plasser som er reservert for
forflytningshemmede i Levanger sentrum og 7 plasser ved Innherred
sykehus. I tillegg finnes noen private plasser, f.eks. ved
Magneten og Prix.
Levanger kommune gir etter søknad parkeringstillatelse for forflytningshemmede til:
Bilfører og/eller passasjer som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde.
Organisasjon/institusjon o.l. som disponerer spesialinnredet kjøretøy som stadig foretar transport av forflytningshemmede.
Rullestolbrukere benytter ofte store biler med rullestolheis montert bak eller på siden. Få av de reserverte parkeringsplasser fungerer godt for disse brukerne. Det blir for trangt å manøvrere bilene på plass, og med sideheis montert på bilen blir ofte avstand til andre biler for liten. Brukere har erfart at de ikke kommer inn I sin egen bil p.g.a. at andre har parkert for nær.
Mål:
Tiltak:
11.0 TRANSPORTORDNINGER
Lovverk
Samferdselsdepartementet har utarbeidet en handlingsplan for funksjonshemmede på samferdselssektoren (1997).
11.1 ANTALL FORFLYTNINGSHEMMEDE
I Levanger antas det å være ca. 45 personer med så alvorlige
funksjonshemninger at de har behov for transport med
spesialkjøretøy eller med ledsager.
Ca. 470 personer kan med vanskeligheter reise med kollektive transportmidler, og har behov for hjelp ved reisenes begynnelse og slutt, d.v.s behov for uføretransport (men ikke med spesialkjøretøy).
Ca. 500 personer har betydelige problemer i forhold til å benytte ordinær kollektivtransport.
11.2 UTVIKLINGSTREKK
Mer generelle utviklingstrekk i samfunnet er med på å påvirke
disse tallene.
En betydelig økning i antallet eldre i befolkningen innebærer en økning i antallet forflytningshemmede.
Utviklingen i bosettingsmønster og næringsstruktur synes å gi et økt behov for reising.
11.3 KOLLEKTIVTRANSPORT
Buss, tog og drosje
I Levanger kommune har fylkesbilene løyve på lokale bussruter med bl.a. de såkalte "Blåmann" bussene. Kun en av disse bussene er i noen grad tilgjengelig for rullestolbrukere.
Stasjonsbygningen i Levanger er tilrettelagt med automatisk dør, handikaptoalett, kontrastfarger m.v. Perrongen har egen rampe for rullestolbrukere.
Drosjene i Levanger disponerer minibuss med rullestolheis.
11.4 SPESIALTRANSPORT
Samtlige fylkeskommuner har etablert en spesialtransportordning
for funksjonshemmede.
Nord-Trøndelag fylkeskommune har for Levanger kommune fastsatt et tak på 257 brukere. Dette tilsvarer 1,5 % av befolkningen.
Formålet med transporttjenesten for funksjonshemmede er å gi funksjonshemmede, som er avhengig av dør-til-dør transport, et transporttilbud slik at de har mulighet til å delta i aktiviteter på lik linje med den øvrige befolkning. Transporten styres individuelt og foregår med drosje.
TT-ordningen fungerer i stor grad som et tilbud for eldre forflytningshemmede.
I Levanger kommune administreres ordningen av en oppnevnt godkjenningsnemnd innenfor helse- og sosialetaten.
Fylkeskommunen fastsetter antall turer hvert halvår ut fra gjeldende budsjettrammer.
Inneværende år er antallet turer pr. bruker 12 i halvåret.
Levanger kommune har erfaring med at mange brukere, spesielt eldre, ikke benytter tildelte turer fullt ut. Ca. 40 % av rammen/antallet tildelte turer blir ikke benyttet.
Dette betyr en dårlig utnytting av den tildelte ramme for Levanger kommune.
Mål:
Tiltak:
12.0 KULTUR OG FRITIDSAKTIVITETER
12.1 LEDSAGERBEVISORDNINGEN
Hovedutvalg for Kultur og miljø vedtok i møte 16.11.94 å
innføre ledsagerbevis for funksjonshemmede i kommunen.
Vedtaket innebærer betalingsfritak for den eller de personer som bistår funksjonshemmede på ulike arrangement og aktiviteter i kommunal regi.
Mange barn og voksne med ulike funksjonshemninger er helt eller delvis avhengig av ledsager for å kunne delta i ulike fritids- og aktivitetstilbud.
Følgepersonen fungerer som hjelper slik at den som har behov for bistand, vil kunne nyttiggjøre seg av tilbud alle andre tar som en selvfølge.
Ordningen er et tilbud til funksjonshemmede generelt.
Ved utgangen av 1997 er det utstedt 67 ledsagerbevis i Levanger kommune.
Mål:
A. Ordningen skal markedsføres slik at alle som kan ha behov for det blir tildelt ledsagerbevis. Alle arrangører dvs. også private, skal akseptere ledsagerbevisordningen.
Tiltak:
12.2 FUNKSJONSHEMMEDE OG BRUK AV SNØSCOOTER
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977
regulerer all kjøring med snøscooter i utmark.
Jordbruksarealer, kulturbeite m.m. i utmark defineres og som
utmark i denne sammenheng. Snøscooter på offentlig veg
reguleres lokalt av vegsjefen i Nord-Trøndelag. Det er ulovlig
å kjøre med snøscooter på mange fylkes- og riksveger.
Saksbehandling
Levanger praktiserer i dag en ordning der funksjonshemmede blir tillatt å kjøre snøscooter til egen hytte. Inntil 1995 hadde funksjonshemmede etter nasjonal forskrift § 3c, rett til bruk av snøscooter dersom de hadde parkeringstillatelse fra Samferdselsdepartementet. Kommunen kunne legge begrensninger på transporten. Etter revisjon av forskriften i 1995 må tillatelse til transport av funksjonshemmete innhentes fra kommunen.
Miljøvernsjefen gir på vegne av kommunen tillatelser etter § 5. Spesielle tillatelser etter § 6 blir gitt av hovedutvalg for kultur og miljø. Tillatelsene forutsetter imidlertid også grunneiers tillatelse.
Betingelsen for hver søknad / transport blir satt av kommunen ut fra lokale forhold. Det vil bli spesielt tatt hensyn til friluftsliv, verneinteresser, dyre- og planteliv og næring .
Følgende paragrafer i forskriftene gir grunnlag for tillatelser
§5a Leiekjøring
Personer med tillatelse til leiekjøring kan også transportere funksjonshemmede. Det forutsettes imidlertid at det søkes kommunen om tillatelse på samme måte som etter §5b. Den enkelte leiekjører skal ikke måtte vurdere om vedkommende er funksjonshemmet i forskriftens forstand og hvilke traseer som kan benyttes.
§5b Transport av bevegelseshemmede
Funksjonshemmede har et spesielt behov for transport. Alder og kortere sykdom blir imidlertid ikke regnet som bevegelseshemning. Kommunen kan be om legeerklæring. Tillatelser har blitt gitt for inntil tre år i gangen.
Funksjonshemmede blir normalt gitt tillatelse til kjøring til egen fritidseiendom dersom dette ikke i unødig grad medfører ulemper og skader. I området Vulusjøen - Heståsdalen er det på grunn av stor utfart etablert en strengere praksis.
Det blir også i en viss utstrekning blitt gitt tillatelse til ren turkjøring for funksjonshemmede. Søknadene blir vurdert individuelt opp mot eventuelle skader eller ulemper for andre.
§6 Transport på grunnlag av særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring
Hovedutvalg for kultur og miljø kan etter skriftlig søknad gi tillatelse ut over det som dekkes av §5. Før eventuell tillatelse gis skal transportbehovet vurderes opp mot eventuelle skader eller ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.
Mål:
Tiltak:
13.0 GENERELLE SYNSPUNKTER OG BETRAKTNINGER FRA BRUKERHOLD
Utarbeidet av brukerrepresentant på bakgrunn av innspill fra en uformell referansegruppe bestående av brukere og deres pårørende
13.1 TILGJENGELIGHET
Adkomst til mange av forretningene i Levanger sentrum er vanskelig/umulig for bevegelseshemmede.
Forandringer på flere av spisestedene i sentrum vil gjøre adkomsten lettere for bevegelseshemmede.
Handikaptoaletter mangler på de fleste utesteder.
Musikk og kulturskolens lokaler er lite egnet for bevegelseshemmede.
(Musikkens Hus, Levanger barneskole)
13.2 UTDANNING/OPPLÆRING
Foreldre til barn med funksjonshemming føler de må stå på mye
selv. Det virker som om økonomi styrer mye av rammene for
opplæring og at en maksimal god læresituasjon hindres av dette.
Tett samarbeid mellom hjem barnehage/skole er svært nødvendig men føles ofte mangelfull fra foreldrenes side. Av erfaring fungerer samarbeidet i forhold til barnehagen, mens overgangen til skolen ofte oppleves som problematisk.
Fysisk tilrettelegging av skolene har bedret seg de senere årene, men ofte har tilretteleggingen kommet noe sent i forhold til de elevene som hadde behovet.
13.3 FRITID/KULTUR
Det er mange gode tilbud på dette område i kommunen. Små
grupper faller likevel utenfor mange av de organiserte tilbudene.
Brukere kan selv ta kontakt med kulturkontoret i slike tilfeller,
individuell tilrettelegging er mulig.
Tilrettelegging for at funksjonshemmede kan ferdes i fjellet med snøscooter eller annet motorisert framkomstmiddel har vist seg å være svært vanskelig å få til. Miljøetatens håndhevelse av loven gir liten mulighet til frihet i forhold til tidspunkt for turer, løypetrase og antall turer.
Hvor mange brukere dette er tilbudet aktuelt for bør undersøkes.
13.4 OMSORGS OG HELSETJENESTER
Funksjonshemmede og deres familier møter mange og store
utfordringer.
Nok og god avlastning er nødvendig for å forebygge slitasje og utbrenthet.
Ansvarsgruppe rundt den funksjonshemmede og familien kan være en fin måte å samarbeide på. Dette er en tverretatlig gruppe som skal samordne tiltak for den funksjonshemmede. Dette er ingen gruppe som skal løse alle problemer, men være til støtte og hjelp.
Brukere oppfatter ansvarsgruppeordningen som er godt system, men blir ofte frustrert fordi den ikke fungerer i praksis. Det virker som om brukere med store hjelpebehov har størst problem med å få ansvarsgruppen til å fungere, samtidig som det er disse som har mest behov for en slik samordning av tiltak.
Arbeid med akseptering av egen funksjonshemming, evt. barns/ektefelles er et vanskelig, men nødvendig arbeid. Psykososial støtte til den funksjonshemmede og pårørende mangler i stor grad. En godt fungerende ansvarsgruppe med en observant kontaktperson kan være til god hjelp, hovedsaken er at noen tar ansvar og kan gi veiledning når det er behov for det.
"Frysing" av avtaler ved uendrede behov kunne vært ønskelig (avlastning, støttekontakt, omsorgslønn) Kronisk syke brukere som allerede er i systemet burde slippe å søke på ytelser hvert år.
Et oppdateringsskjema kunne vært sendt til brukere, eller kontaktpersonen i ansvarsgruppa kunne ha ansvar for dette.
Papirarbeid og møtevirksomhet tar for mye tid "du må være veldig funksjonsfrisk for å være funksjonshemmet".
Omsorgslønn utbetales til pårørende som har særlig tyngende omsorgsarbeid for en av sine nærmeste. Dette er positivt.
Allikevel har usikkerheten omkring timetall/lønn gjort dette til en ekstra belastning for de som berøres.
Mangel på dialog med lønnsmottagerne har ført til usikkerhet og skapt grobunn for frustrasjon.
Avlønning bør skje etter kommunalt regulativ.
Mange omsorgsytere i kommunen kommer ikke inn under denne lovparagrafen om omsorgslønn. Sammen med omsorgslønnsmottakere er også de samarbeidspartnere med kommunen og bør tas vare på. Invitere til kurs, la trimrom være tilgjengelig, invitere til meningsytringsmøter ved planlegging osv. Dette koster lite økonomisk, men betyr mye for de dette berører. Følelsen av å være med å dra det samme "lasset" føles alltid positivt.
Avlastning og støttekontakt må være fleksibel i form.
For en del brukere hadde det vært ønskelig med støttekontakt med bedre kompetanse.