Kommuneplan 1998 - 2010 << hovedplaner | tjenestetorget >>

OBS!

Ny kommuneplan samfunn 2008-2020 PDF vedtatt desember 2008

--------------------------------------------------------------------------

LEVANGER KOMMUNE
-triveligst i trøndelag

KOMMUNEPLAN

1998 - 2010

1. OVERORDNET MÅLSTRUKTUR

VISJON:

Levanger - triveligst i Trøndelag

OVERORDNET MÅL:

En kommune kjent for kvalitet og trivsel

HOVEDMÅL 1. NÆRINGSUTVIKLING:

Næringsliv bygd på høg kompetanse og kvalitet

HOVEDMÅL 2. NATUR, KULTUR OG MILJØ:

Mangfold bygd på kulturarv og natur

HOVEDMÅL 3. KOMMUNAL ORGANISASJON:

Brukerorientert organisasjon med kvalitetsbevisste og motiverte medarbeidere

HOVEDMÅL 4. TJENESTEPRODUKSJON:

Tilbud med riktig kvalitet tilpasset brukernes behov

2. KOMMUNEN SOM LOKALPOLITISK ARENA

Vårt samfunn baserer seg på folkestyre. Med sin nærhet til velgerne er kommunen den viktigste delen av vårt demokratiske system. Et godt fungerende lokaldemokrati er en forutsetning for riktig bruk av fellesskapets ressurser. Dessuten har kommunen som politisk arena en oppdragende effekt. Det er viktig at det til en hver tid har en hensiktsmessig politisk organisering i kommunen.

3. KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER

Kommunen er den viktigste tjenesteyter for innbyggerne. Alle er berørt av våre tjenester og tilbud. Vi er avhengig av dem.

Levanger kommune vil sette kvalitet i fokus for tjenesteytingen. Med kvalitet forstår vi:

• Vi skal gjøre de rette tingene på riktig måte og til minst mulig kostnad.
• Tjenestene skal oppfylle formelle krav gitt i lov og forskrift.
• Brukernes krav og forventninger til våre tjenester skal være kjent og danne grunnlag for kvalitetsforbedringer.

Alle som mottar våre tjenester og alle som vi samarbeider med eksternt og internt defineres som brukere av våre tjenester.

Innbyggernes behov er utgangspunkt for kommunale tjenester. Behov er ikke et entydig begrep. Vi kan snakke om både individuelle behov og samfunnets behov.

Individets behov vil være subjektivt, - hva individet selv opplever at man trenger. Samfunnets behov vil ofte være nedfelt i lover, forskrifter og politiske vedtak. Individets behov må alltid avveies mot samfunnets behov.

Kommunal tjenesteproduksjon må baseres på at brukeren er kjent med hva kommunen kan tilfredsstille av behov. Innbyggerne skal ha realistiske forventninger til hva kommunen kan gi av tilbud.

4. SATSINGSOMRÅDER:

Næringsutvikling verdiskaping styrkes gjennom økt videreforedling og satsing på høg kompetanse. Landbruk, industri, utdanning og service vil danne hovedpilarene for næringsutviklingen.

Bevisstgjøring og satsing på kultur- og miljø skal gi grunnlag for lokal identitet og for en bærekraftig utvikling til beste for kommende generasjoner.

Levanger Kommune skal kontinuerlig arbeide med forbedring av organisasjonen og tjenesteyting. Vi skal ha medarbeidere med høg etisk standard i et godt arbeidsmiljø.

Når innbyggerne ikke lenger kan ta ansvar for eget liv og helse, skal kommunen ha et tilbud av god kvalitet tilpassa brukernes behov.

Det skal utvikles stimulerende og skapende oppvekstmiljø innenfor rammen av trygt lokalsamfunn.

4.1 NÆRINGSUTVIKLING

Hovedmål:

Næringsliv bygd på høg kompetanse og kvalitet

Levanger har et allsidig næringsliv med sysselsettingsmuligheter for ulike grupper og for begge kjønn. Landbruket har tradisjonelt dannet stammen i sysselsettingen. Levanger er landets fjerde største landbrukskommune.

Verdiskapningen i næringslivet har etter hvert økt. De inntekter dette medfører for lokalsamfunnet er av stor betydning for velferden. Levanger kommune har i nordtrøndersk sammenheng relativt høge skatteinntekter selv om vi deler skjebne med resten av kommunene som en minsteinntektskommune. Satsing på næringsutvikling er likevel avgjørende for sikring av bosettingen og opprettholdelsen av velferdsgodene. Det er derfor satt som et satsingsområde:

Næringsutvikling og verdiskapning styrkes gjennom tilrettelegging for etablering, økt videreforedling og satsing på høg kompetanse. Landbruk, industri, utdanning og service vil danne hovedpilarene for næringsutviklingen.

Det er etablert en betydelig industrivirksomhet i kommunen tuftet på råvarer fra landbruket. Norske Skog er den største og mest fremtredende av disse. Men i tillegg finner vi livskraftige bedrifter innen næringsmiddelindustrien.

Det har også i de senere år vokst fram mindre bedrifter knyttet til elektronikk. Samtidig finner en mer tradisjonelle bedrifter bl.a. knyttet til mekanisk industri.

Landbruket står i dag overfor store omstillinger på grunn av endrede rammevilkår bl.a. som følge av internasjonale avtaler. Vi har imidlertid etablert gode produksjonsmiljøer med høg kompetanse.

Levanger er kjent som skolebyen i Nord-Trøndelag med sterke og gode utdanningsinstitusjoner. Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) sine avdelinger i Levanger byr på variert profesjonsutdannelse. Det gjelder tilbud om førskolelærer- og lærerutdanning, sykepleieutdanning og ingeniørutdanning. De videregående skoler gir et vidt spekter av tilbud og har sammen dannet Ressurssenter i Levanger (RiL). Til sammen danner høgskolen, de videregående skolene, Norske Skog, Innherred sykehus, elektronikkbedriftene og andre et verdifullt kompetansemiljø for Levanger. Det er viktig å stimulere til samarbeid

Grunnlaget for dannelsen av tettstedet Levanger var handelen mot øst med jämtene. Levanger var i mange hundre år et av de sentrale steder i landet for svenskehandelen. Handel inntar fortsatt en viktig stilling i servicenæringen selv om det i de senere år har skjedd til dels store omstruktureringer. En betydelig serviceyter i kommunen finner vi i Innherred sykehus som dekker hovedtyngden av fylkets innbyggere. Kommunen selv er også en viktig serviceyter.

Vår hovedstrategi for framtiden må være:

Videreutvikle de områder der Levanger på forhånd er sterk og skape nytt der Levanger har konkurransefortrinn.

I valg av satsingsområder i næringsutviklingen må vi satse der vårt naturgrunnlag, infrastruktur og kompetanse gir oss størst konkurransefortrinn. Vi må bygge på en miljøvennlig ressursutnyttelse og utnytte FOU-miljøene lokalt og nasjonalt. En slik satsing må basere seg på følgende arbeidsstrategi:

• Nettverksbygging og samarbeid mellom bedrifter og mellom næringsliv og offentlige myndigheter
• Satsing på regionalt samarbeid
• Kompetansenettverk og arenautvikling rundt bedriftene
• Kontaktnett mot eksterne kompetanse- og bedriftsmiljøer
• Lokal foredling av lokale ressurser

Målsettinger:

Gjennomføre en arealdisponering som ivaretar en aktiv næringsutvikling innen rammen av bærekraftig utvikling Satse på regionalt samarbeid, bl.a. gjennom regionsamarbeidet Frostating. Skape strategiske allianser og arenaer for samhandling mellom offentlig og privat virksomhet. Levanger Utvikling kan ha en funksjon som nettverksbygger Bidra til å styrke eksisterende næringsliv, særlig små og mellomstore bedrifter Styrke Levanger som regionalt handelssenter Bidra til økt videreforedling innen landbruket og økt verdiskaping innen grønn sektor Bidra til å opprettholde primærproduksjonen i landbruket Knytte sterkere bånd mellom landbruk - utdanning - industri (LUI) som viktig ledd i kompetanseoppbyggingen Bidra til å gi Norske Skog og annen kraftkrevende industri utviklings-muligheter gjennom bl.a langsiktig tilgang på energi til akseptabel pris Bidra til å realisere høgskolesenteret på Røstad Etablere et næringsbygg knyttet til høgskolesenteret Sikre Innherred sykehus muligheter for en posisjon innen helseregion 4.

4.2 NATUR, KULTUR OG MILJØ

Hovedmål:

Mangfold bygd på kulturarv og natur

Dette hovedmål betyr:

Bevisstgjøring og satsing på kultur og miljø skal gi grunnlag for lokal identitet, og for en bærekraftig utvikling til beste for kommende generasjoner.

Utfordringene i det 21. århundre ligger i å sette det lokale miljøengasjementet inn i et globalt perspektiv. Utviklingen av verdenssamfunnet vil i økende grad influere på enkeltmenneskets livsvilkår og helse. En hovedutfordring blir å ivareta våre omgivelser med fokus på forsvarlig ressursutnyttelse, biologisk mangfold, forurensing og miljøødeleggelser. Til dette trenger vi nye kunnskaper. Lokal Agenda 21 er en prosess for en bærekraftig utvikling. Dette innebærer en bevisstgjøring av hvilke kultur- og miljøverdier vi skal forvalte til beste for kommende generasjoner. Verdiene må synliggjøres og knyttes til konkret handling i folks hverdagsliv. Medvirkning og personlig engasjement står sentralt. Kommunen må spille en viktig rolle som forbilde i miljøvennlig ressursbruk.

Dagens informasjons- og mediesamfunn er preget av oppsplitting, stor mobilitet, økende kommersialisering og spesialisering. Vi ser en utvikling mot større informasjons- og kunnskapskløfter i befolkningen. For å motvirke tendenser til sosiale og kulturelle skiller i befolkningen bør tilgjengeligheten til kulturgoder settes i fokus. Økende privatisering av kulturforbruk kan kompenseres ved felles sosiale og kulturelle møteplasser. Levanger er blitt et flerkulturelt samfunn, og en bærekraftig kultur- og miljøutvikling må ha som mål å opprettholde og utvikle et mangfold innen kultur og natur. Lokal identitet forankres i egen kultur og historie, samtidig som det lokale sees i et globalt perspektiv.

Det skal satses på en kultur- og miljøpolitikk som har positiv innvirkning på trivsel og helse.

Det er enighet om at det ytre fysiske miljø og vår sosiale levemåte har stor betydning for vår helse og trivsel. Dette har gitt seg utslag i bla. følgende nasjonale satsningsområder:

• arealforvaltning (disponere arealene slik at det biologiske mangfoldet sikres)
• miljøvennlige byer og tettsteder (areal- og energiforbruk, støy og luftforurensninger, grøntarealer, trafikksikkerhet)
• styrking av barns og unges oppvekstvilkår (sikre lekeplasser, skoleveg)
• kulturmiljø og kulturlandskap (områdenes egenart, byggeskikk, kulturminner)
• kultur gir helse (kultur for alle sosiale grupperinger)
• bærekraftig natur- og miljøpolitikk (forurensning, avfall og gjenvinning)

Kommunen ønsker i tråd med dette å utvikle og styrke den betydning kulturen, det ytre miljøet og naturen har for vår helse og livskvalitet.

Dette gjøres ikke bare ved rent kommunale tiltak, men ved et samspill med befolkningen.

Målet er at hver enkelt skal ta et ansvar for både de fysiske omgivelser, trivselstiltak og kulturarven.

Målsettinger:

Kommunen vil arbeide for å bevare biologisk mangfold, redusere utslipp av klimagasser og helse- og miljøfarlige stoffer Gjennomføre Lokal Agenda 21 for Levanger Kommune Styrke kultur- og miljøprofilen i arealplanleggingen Gjennom arealplanleggingen fastsette en arealbruk som ivaretar en miljøvennlig areal- og transportplanlegging og bevarer kulturlandskapet. Den enkelte grunneier bør involveres i arbeidet med kulturlandskapsplanlegging Fokusere på en infrastruktur som styrker kommunens sosiale, kulturelle, miljø-og næringsmessige profil. Utvikle felles møteplasser med rom for sosialt og kulturelt mangfold Legge til rette for økt medvirkning og folkelig engasjement i utformingen av lokalsamfunnet. Det er særlig viktig at barn og unge trekkes med i utformingen av lokalsamfunnet. Stimulere til deltakelse og engasjement blant flyktninger og innvandrere. Styrke de frivillige organisasjonenes rolle som sentrale sosiale og kulturelle arenaer i lokalsamfunnet Bevisst satsing på kultur som metode for økt livskvalitet i det helsefremmende arbeidet Satsing på enøk-tiltak og alternative energikilder i kommunale bygg Styrke bibliotektilbudet ved å bygge nye, tidsriktige lokaler for Levanger Bibliotek

4.3 KOMMUNAL ORGANISASJON

Hovedmål:

Brukerorientert organisasjon med kvalitetsbevisste og motiverte medarbeidere

Kommunens organisasjon er til for innbyggerne. De politiske organer får sitt mandat fra innbyggerne gjennom valg og er ansvarlig overfor velgerne. Lokaldemokratiet utgjør en sentral del av vårt demokrati og gir politikerne en verdifull erfaring i ombudsrollen. Organisasjonen er et virkemiddel for at de kommunale oppgaver blir ivaretatt og satt ut i livet enten de dreier seg om lovpålagte eller andre oppgaver. Oppgavene går på forvaltning, myndighetsutøvelse, kontroll, tjenesteyting og utviklingsoppgaver.

I utførelsen av oppgaver er de ansatte vår viktigste ressurs. Kommunen er en viktig arbeidsgiver i lokalsamfunnet. Arbeidsoppgavene er tildels meget arbeidsintensive. Det gjelder spesielt innen undervisning og pleie og omsorg. Ca. 65 % av driftsutgiftene går til lønn.

Det er derfor satt opp som eget satsningsområde:

Levanger kommune skal kontinuerlig arbeide med forbedring av organisasjonen og tjenesteyting. Vi skal ha medarbeidere med høg etisk standard i et godt arbeidsmiljø.

Levanger kommune har ved inngangen til planperioden en organisasjon bygd på hovedutvalgsmodellen og er tradisjonelt inndelt i etater og sektorer. Det er reist spørsmål om denne modellen ivaretar de oppgaver kommunen har på en god måte sett ut fra de utfordringer vi står overfor i framtiden.

Hovedutfordringene vi står overfor kan oppsummeres i følgende punkter:

• Sterkere nasjonal styring spesielt innen eldreomsorg, på bekostning av kommunalt selvstyre
• Større krav til effektivitet og ressursstyring
• Bedre service
• Større grad av brukerinnflytelse
• Helhetsløsninger
• Internasjonalisering

Disse utfordringer må vi møte med den ressursramme vi i dag har. Det vil kreve at vi har en fleksibel organisasjon som er tilpasset oppgavene og ressursene. I stedet for å opprette nye stillinger må vi satse på økt samarbeid på tvers av gamle gjerder som etats- og profesjonsgrenser. Vår organisasjonsmodell må derfor tilpasses denne målsetting. Det er på denne bakgrunn vedtatt at det skal iverksettes et arbeid med organisasjonsutvikling i kommunen. For den administrative del av organisasjonen er det satt opp følgende målsetninger for arbeidet:

• Avbyråkratisering - flatere struktur
• Desentralisering - utnytte IT som verktøy
• Utnytte kompetansen
• Møte samfunnets utfordringer framover
• Takle utfordringene på ressurssiden
• Like og beslektede oppgaver legges til samme enhet

Til grunn for arbeidet med organisasjonsutvikling er det viktig at vi legger vekt på kvalitetsutvikling. Arbeidet med dette må fortsette og videreutvikles. Hovedmålene i kommuneplanen er felles med de som er fastsatt også for kvalitetsutviklingen. Dette er nedfelt i kvalitetssystemets hoveddokument. Vektleggingen på kvalitet innebærer at Levanger kommune skal ivareta brukernes behov for tjenester og etterkomme brukernes rettigheter på en kvalitativ god måte innen gjeldende lovverk og ressursrammer. Gjennom en kontinuerlig forbedring må tjenestene bli stadig bedre. Vi må gjøre de riktige tingene og gjøre tingene på riktig måte.

Vi må ha en organisasjon både politisk og administrativt som er tilpasset behovene i lokalsamfunnet og endringer i samfunnet.

Målsettinger:

Styrke og forny lokaldemokratiet ved bl.a. å engasjere flere mennesker i lokalpolitikken Levanger kommune skal kontinuerlig arbeide med forbedring av organisasjonen og sin tjenesteyting overfor innbyggere og brukere. Kommunen skal ha en fleksibel og brukerorientert organisasjon med kvalitetsbevisste og motiverte medarbeidere. Kommunen skal ha medarbeidere med høg etisk standard i et godt arbeidsmiljø Kommunen skal framstå som en samlet enhet for å oppnå en helhetlig styring mot felles mål. IT og rasjonelle arbeidsrutiner nyttes fullt ut. Administrasjonen skal tilstrebe at ansatte i størst mulig grad får selvstendige arbeidsoppgaver og muligheter for egenutvikling. Klar definering av tjenestetilbudene gjennom bruk av servicedeklarasjoner. Organisasjonen skal være konkurransedyktig i et stadig mer åpent marked. Det skal være åpne og formelle kanaler mellom det politiske system og administrasjonen Beredskapsarbeidet oppgraderes ved bl.a å utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse for Levanger kommune

 

4.4 ANSVAR FOR EGET LIV OG HELSE

Hovedmål:

Tilbud med riktig kvalitet tilpasset brukernes behov

Dette hovedmål betyr:

Når innbyggerne ikke lenger kan ta ansvar for eget liv og helse, skal kommunen ha et tilbud av god kvalitet tilpasset brukernes behov

Helsetilstanden i befolkningen er stadig under forandring. Sykdom er ikke en skjebne for de få uheldige, men noe som rammer oss alle - før eller senere, på en eller annen måte. Et godt samfunn sørger for at så få som mulig blir syke og at de som blir det, får den hjelp de trenger.

Helsepolitikken skal bidra til å fordele helsetjenester rettferdig og fornuftig. Men helsepolitikk i vid forstand dreier seg om mer enn helsetjenester. Mesteparten av helsebedringene som er oppnådd i dette århundret, kan tilbakeføres til andre sektorer enn helsesektoren. Helse og levekår kan ikke skilles fra hverandre, derfor må også helsepolitikken ha et vidt perspektiv.

Den vanskelige kommunale økonomien tilsier at det blir særdeles viktig hvordan vi prioriterer de ressursene vi rår over.

Selv om det store flertall av kommunens innbyggere har gode levekår er det fortsatt personer som ikke har hatt mulighet til å nyte godt av økt velferd. Dette gjelder spesielt enkeltpersoner som er avhengig av økonomisk sosialhjelp, enkeltpersoner med psykiske problem, en del enslige eldre med minstepensjon, enkelte enslige forsørgere, enkelte funksjonshemmede og enkelte familier med funksjonshemmede barn.

Kommunen står fremfor krav til endring og omstilling i langt større grad enn tidligere. Forventningene til hva kommunen skal yte av tjenester vil vokse i mye større grad enn hva tilgjengelige ressurser kan etterkomme. Derfor vil vi i årene som kommer bli satt på prøve med tanke på fleksibilitet og utnyttelse av ressursene. Kommunale midler skal i størst mulig grad knyttes opp mot tjenesteproduksjon. Også innbyggerne må innstille seg på å ta ansvar.

Innbyggernes rettigheter vil i sterkere grad bli hjemlet i lov.

Kommunen må i perioden konsentrere seg om å yte tjenester til de som har størst behov. Dette fordelingsprinsippet kan komme i konflikt med velferdssamfunnets ideologi som bygger på en del universelle velferdsordninger. Polarisering i samfunnet i en sterk og en svak gruppe vil sannsynligvis fortsette, ressurssterk mot ressurssvak. Motto skal være: En skal motta etter behov og yte etter evne.

Målsettinger:

Kommunens tjenester skal bistå innbyggerne slik at de får et liv med aktiv deltakelse, medbestemmelse og trygghet. Barn og unge skal i heim, skole og fritid sikres trygghet, tillit og omsorg slik at de utvikler evne til samspill, samhandling og personlig vekst. Bygge ut eldreomsorgen slik at mennesker som ikke lenger kan ta ansvar for eget liv og helse får reelle valgmuligheter i forhold til ønske om tjenester i egen bolig eller institusjon.. Alle skal kunne leve under trygge forhold og ha mulighet til et aktivt liv i egen bolig. Arbeidet med Levanger som antirasistisk kommune skal pågå kontinuerlig Den enkelte skal leve i et trygt nærmiljø med mulighet til å utvikle og utnytte egne evner både på det sosiale og yrkesmessige plan. Levanger kommune satser på å oppnå status som "trygt lokalsamfunn" etter de standardkrav som er gitt av Verdens helseorganisasjon (WHO) Bidra til utvikling av nettverk innenfor lokalsamfunnets rammer bl.a ved å bygge videre på "Kultur gir helse-prosjektet i Levanger" (HELKUL).

 

4.5 OPPVEKSTMILJØ

Hovedmål:

Tilbud med riktig kvalitet tilpasset brukernes behov

Dette hovedmål betyr:

Det skal utvikles stimulerende og skapende oppvekstmiljø innenfor rammen av trygt lokalsamfunn

Barn som i dag går i barnehage og skole er i fremtiden de som skal styre vårt samfunn og de vil utgjøre den arbeidskraften som det nye informasjonssamfunn trenger. Oppveksten er avgjørende for utvikling av eget liv og identitet. Det er å gi den oppvoksende slekt en ballast gjennom oppvekstmiljøet som gjør dem til samfunnsborgere i vid forstand.

Skolebruksplanen for Levanger kommune viser at barnetallet øker kraftig i perioden fram mot år 2005. Derfor er det i gang en storstilt utbyggingsvirksomhet i kommunen for å møte denne nye utfordringen.

Høsten 1997 kom 6-åringene inn i skolen slik at grunnskolen er blitt 10-årig og skolefritidsordningen er innført i hele kommunen. For barnehagen har dette fått den konsekvensen at et helt årskull har forsvunnet.

Barnehageplanen viser at tilbudet til barn i alderen 3 - 5 år dermed er tilnærmet tilpasset behovet, mens det er et stort udekket behov for barnehageplasser i aldersgruppen under 3 år.

Grunnskolereformen 1997 og den nye rammeplanen for barnehagen representerer en stor pedagogisk utfordring for alle som jobber med oppvekst. Den kompetanseoppbygging som allerede er i gang må derfor intensiveres kommunalt og regionalt.

Dette medfører store utfordringer for tjenesteproduksjonen til barn og unge i kommunen hvis en skal stimulere, utvikle og sikre oppvekstmiljøet for alle barn og unge. Tilgangen på ressurser er begrenset slik at de må utnyttes rasjonelt og i størst mulig grad nært brukeren slik at kommunen kan den nye læreplanen for grunnskolen.

Det er viktig at barn og unge gis reell medvirkning i lokalsamfunnet

Elevenes rettigheter vil i fremtiden i større grad bli hjemlet i lov og forskrift og vi må møte denne nye virkelighet med større fleksibilitet og omstillingsevne. Skoler og barnehager må bli samlingspunkt og ressurssentra for oppvekstmiljøet.

Den pedagogiske virkeligheten vil måtte endres i pakt med samfunnsutviklingen. Det framtidige informasjonssamfunnet krever en nye lærerrolle. IT må inn som pedagogisk virkemiddel, og kompetanseheving for alt personalet må prioriteres.

Målsettinger:

å utvikle skole og barnehage til et aktivt ressurs-, kraft- og kultursenter for lokalsamfunnene. en opplæring som ikke bare rettes inn mot faginnholdet, men også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, ved å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst miljø- og samfunnsansvar innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. å bidra til å utvikle trygge og trivelige lokalsamfunn for befolkningen gjennom fortsatt satsing på skadeforebygging generelt og oppvekstområdenes uteområder og trafikksikkerhet spesielt. Slik vil vi bidra til å oppfylle et av Levanger kommune sine langsiktige mål - å skape et trygt oppvekstmiljø å styrke barns medvirkning slik FN`s konvensjon om barns rettigheter forutsetter gjennom bl.a elevråds-/klasserådsarbeid og videreutvikle barnerepresentantordningen kommunalt. aktiv utvikling av personalet ved å gjennomføre en bred satsing på kompetanseheving i samsvar med læreplan for grunnskolen og rammeplan for barnehagen i tråd med L97 å utnytte IT i læringsarbeidet der hvor ny teknologi kan gi merverdi til læringen og forberedelse til yrkesliv og fritid. Satsingen på IT må skje innenfor en ramme av kritisk refleksjon til vårt informasjons- og mediesamfunn. å gjøre lokalsamfunnet med dets natur, miljø og arbeidsliv til en vital del av skolens læringsmiljø og ved slik aktiv deltakelse fremme læring gjennom prosjekt og lagarbeid. Samarbeid mellom offentlige instanser og lag, foreninger og organisasjoner i lokalsamfunnet

Til toppen