Hovedplan veg og trafikk - bind II - Trafikksikkerhetsplan 1998-2002

Hovedplan veg og trafikk - bind II - Trafikksikkerhetsplan 1998-2002
Andre relevante planer: Økonomiplan 1998-201, Budsjett 1988
Ansvarlig etat: Teknisk etat
Planen vedtatt av: Kommunestyret 28.05.98, sak 41/98
Revideres: Hvert 2. år
Saksbehandler: Tor Arne Langås

INNHOLDSFORTEGNELSE

1.0 INNLEDNING
2.0 HOVEDMÅL
3.0 Kommunens ansvar i trafikksikkerhetsarbeidet
3.1 Økonomiske betraktninger
3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet
4.0 ULYKKESSITUASJONEN GENERELT FOR FYLKET
5.0 ULYKKESSITUASJONEN I LEVANGER
6.0 TILTAK
6.1 FYSISKE TILTAK langs kommuneveger
6.2 punkttiltak
6.3 Fysiske tiltak langs fylkesveg, riksveg og e 6
6.4 TALL FRA BUDSJETTET
6.5 barn og Trafikk som tema i hjem skole og barnehage
6.6 LENSMANNEN I LEVANGER - medvirkning i trafikksikkerhetsarbeidet
7. VEDLIKEHOLD
8. SAMARBEID

1.0 INNLEDNING ^

Veitrafikken krever daglig sine offer. I 1997 omkom 305 mennesker på norske veier. Dette er en betydelig økning fra 1996 hvor antallet drepte var 235. I tillegg til dette kommer rundt 30.000 personskader. Dette skjer om igjen og om igjen. Statistikken viser at Levanger også er representert i disse tallene. I sum må trafikkulykkene betraktes som en tragedie som alle ønsker å få gjort noe med. Den nye veg- og vegtrafikkplanen synes å legge opp til økte bevilgninger på trafikksikkerhetssektoren.

For å ha best mulig grunnlag for å prioritere tiltak lokalt er det nå utarbeidet Levanger kommune en trafikksikkerhetsplan i 1997. Planen ble godkjent av kommunestyret av kommunestyret den 20.02.97. Revisjon skal skje årlig. I de siste årene har Levanger kommune utført tiltak som har bedret trafikksikkerheten på enkelte punkter/strekninger. Tiltakene har stått i forhold til bevilgningene og har derfor ligget på et lavere nivå enn ønskelig. Planen er gitt status som hovedplan. Planen skal være tverretatlig slik at alle etatene skal ha ansvar for å bedre trafikksikkerheten i kommunen.

Tiltak for å øke trafikksikkerheten i kommunen, og med det oppnå reduksjon av antall ulykker, blir ofte knyttet til det rent fysiske miljøet langs veger og gater. I denne forbindelse er det også særdeles viktig å rette oppmerksomheten mot opplæring av barn og unge, holdningsskapende arbeid, informasjon, overvåking m.m. For å få gjort noe med ulykkestallene må det mobiliseres til tverretatlig innsats. Denne innsatsen må ikke begrenses til et skippertak eller to, men legges på et jevnt nivå. Et ekstra viktig satsningsområde i tida framover vil være å sikre 6-åringene en trygg og trafikksikker skoleveg.

I tillegg til teknisk etat har barn og unges representant, skoleetaten og lensmannen i Levanger deltatt i arbeidet med hovedplanen.

2.0 HOVEDMÅL ^

Det kan være vanskelig å sette realistiske mål for trafikksikkerhetsarbeidet. Bevilgningene til dette formålet er lave både i kommunen og fylkeskommunen. Å sette opp for høye mål kan i seg selv være uheldig og føre til falske forhåpninger.

I forhold til skolebarn skal det arbeides mot følgende hovedmål:

Alle barn skal ha en sikker skoleveg.

Alle barn skal gjennomgå trafikkopplæring i samsvar med skolens/barnehagens egne planer for trafikkopplæring.

Det er svært viktig å redusere tallet på trafikkulykkene. Derfor skal det også arbeides mot følgende hovedmål:

Antall personskadeulykker (inkl. drepte) i Levanger kommune skal reduseres med 50 % i løpet av planperioden 1997 - 2001.

3.0 KOMMUNENS ANSVAR I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET ^

Kommunens ansvar er hjemlet i følgende lover og forskrifter:

Veglovens § 25 (veglov av 21. juni 1963 nr. 55)

«Kommunen bærer utgiftene til planlegging, bygging, utbedring og vedlikehold av kommunale veier.»

Lov om helsetjenesten i kommunen (av 19. nov. 1982 nr. 66)

«Kommunen har i henhold til lov om helsetjenesten i kommunen plikt til å ha oversikt over helseskadelige forhold i kommunen. Helsetjenesten skal gi råd og opplysninger til andre offentlige etater om forhold som kan påvirke helsetilstanden.»

Plan- og bygningsloven (av 14. juni 1985 nr. 77)

Plan - og bygningslovens § 10-2 stiller krav om at barn og ungdom skal ha en representant i utvalget for plansaker som skal ha et særskilt ansvar for å ivareta deres interesser. Her er trafikksikkerhet en naturlig del av representantenes oppgaver.

Framtidens trafikksystem og trafikksikkerhet er nært knyttet til den overordnede arealplanleggingen. Viktige momenter er trafikksikkerhet i vegsystem, gang- og sykkelvegavstander til viktige aktiviteter, aktiv kollektivbetjening etc.

Stortingsmelding nr. 18 (1986-87)

Her kan vi lese: «Kommunene har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som vegmyndighet og gjennom sitt ansvar bl. a. ved arealplanlegging».

Mønsterplanen for grunnskolen 1987.

Mønsterplanen påpeker grunnskolens ansvar og foreslår mulige angrepsvinkler for trafikkfaget. Temaet trafikk er berørt i kapitlene 15, 17, 19, 28, 29, 30 og 33.

Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (1997).

Trafikkopplæring kommer inn under faget samfunnsfag for småskoletrinnet (s.179).

For mellomtrinnet er ulykkesforebygging i heim og nærmiljø tema i faget Heimkunnskap

på mellomtrinnet (s. 256). For ungdomstrinnet vil trafikkopplæring f. eks. komme inn

under temaet "skolens og elevenes valg".

Rammeplan for barne hagen nevner ikke trafikkopplæring spesielt, men barna skal lære om

regler i samfunnet, og de skal lære om hvordan de kan ta vare på seg selv og sin egen

helse (rammeplanen s. 65).

3.1 ØKONOMISKE BETRAKTNINGER ^

I tillegg til at trafikkulykkene er en tragedie for de som rammes, utgjør de også et betydelig tap for samfunnet. De samlede samfunnsøkonomiske ulykkeskostnadene, medregnet materielle skader, er beregnet til ca. 350 mill. kroner årlig for Nord-Trøndelag (TØI 1992). Følgende kostnadskomponenter inngår i denne beregningen:

Produksjonsbortfall	19 %	66,6 mill. kr.
Medisinske kostnader	3 %	10,5 mill. kr.
Materielle kostnader	62 %	217,2 mill. kr.
Administrative kostnader	16 %	56,1 mill. kr.

Forsiktige anslag viser at å investere i økt vegvedlikehold gir samfunnsmessige store besparelser i form av lavere ulykkestall i trafikken.

3.2 ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET ^

I februar 1988 oppnevnte hovedutvalget for teknisk sektor det første trafikksikkerhetsutvalget i Levanger, dette som et underutvalg til hovedutvalget. Etter å ha vært uten utvalg et par år, ble det vedtatt å opprette et nytt utvalg i 1997. Dette utvalget har kommet godt igang med sitt arbeid for bedret trafikksikkerhet i Levanger kommune. Utvalget har arbeidet etter følgende hovedoppgaver:

samordning av trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen.
fungere som bindeledd mellom innbyggerne og administrasjon/politikere i trafikksikkerhetssaker i Levanger kommune.
arbeide for å redusere trafikkulykkene og øke trygghetsfølelsen på vegnettet i kommunen.
uttale seg i saker av betydning for trafikksikkerheten i kommunen.
være pådriver overfor kommunale etater i trafikksikkerhetssaker.

Trafikksikkerhetsutvalget i Levanger kommune består av 2 politisk valgte, samt barn og unges representant i det faste utvalg for plansaker. I tillegg er lensmannen i Levanger representert på møtene. Sekretærfunksjonen er tillagt teknisk etat.

4.0 ULYKKESSITUASJONEN GENERELT FOR FYLKET ^

Utdrag fra ulykkesanalysen for fylket, som bygger på politirapporterte personskade- ulykker, viser ved å sammenligne periodene 1989-92 og 1993-96 at disse ulykkene har gått ned med omlag 2 % og antall skadde eller drepte er redusert med 4 %. Gjennomsnittstallet for antall drepte i samme periode har gått ned fra 12 til 9 pr. år.

Undersøkelser som er foretatt viser at politiet bare får kjennskap til ca. 1/3 av alle personskadeulykkene som skjer på offentlig og privat veg. Rapporteringsgraden er minst blant de lettere skadene og spesielt for personskadeulykker med sykkel. Det viser seg også at det for hver registrerte personskadeulykke skjer omlag 20-25 ulykker med materiell skade.

65 % av ulykkene skjer utenfor tettbygd strøk. Av disse er det flest møte-, kryss- og utforkjøringsulykker. Av de ulykkene som skjer innenfor tettbygd strøk, oppstår de fleste i bykommunene og de større tettstedene. Her er de hyppigste årsakene kryss- og fotgjengerulykker. Statistikken viser også en økning i antall trafikkulykker med promillemistenkt fører.

1996 hadde en økning i antall personskadeulykker i forhold til 1995. Tallene for 1995 og 1996 viser henholdsvis 180 og 200 ulykker. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har følgende målsetting: «Antall politirapporterte personskadeulykker skal i 2001 ikke overskride 190 ulykker.» Utvalget har kommet fram til dette tallet ved å vurdere effekten av egen innsats samt korrigert for antatt trafikkvekst i perioden.

5.0 ULYKKESSITUASJONEN I LEVANGER. ^

Vegtype	1994	1995	1996	1997
Europaveg	10	13	14	17
Riksveg	3	3	3	4
Fylkesveg	9	10	10	8
Kommuneveg	8	5	5	4
Ant. ulykker pr. år.	29	31	32	33

Registrerte personskadeulykker(inkl. drepte) i Levanger kommune i tidsrommet 1992 -1995

Tabellen ovenfor viser antall politirapporterte personskadeulykker i Levanger kommune fordelt på vegtype for årene 1994-97. Tabellen viser en svært liten økning i ulykkesantallet for disse årene, dette er en positiv tendens når en tar i betraktning den økte trafikkmengden i samme tidsrom. Det er en god del ulykker som ikke er med i denne tabellen. Det er ulykker som ikke er meldt til politiet, f.eks. ulykker med bare materielle skader, ulykker på fortau, gang-/sykkelveger (fallulykker) og andre uhell.

6.0 TILTAK ^

Tiltak for å redusere antall trafikkulykker må settes inn på flere områder. Det kan være naturlig å dele de inn i følgende hovedkategorier:

Fysiske tiltak - bygging av fortau og gang-/sykkelveger - og punkttiltak på utrygge steder for ulike trafikantgrupper.
Opplæring i skoler og barnehager.
Generell informasjon.
Kontroll/overvåking.

6.1 FYSISKE TILTAK LANGS KOMMUNEVEGER ^

Tiltakene som listes opp nedenfor er store og kostnadskrevende prosjekter som en i beste fall kan få utført ett av pr. år.

Tiltak (i prioritert rekke.)

Beskrivelse

Ant. kostnad

Eidsbotnvegen, fortau,

1. etappe Sundbrua - Fagerstr.

Stor trafikk av gående og syklende,

stor biltrafikk, høgt fartsnivå.

1.200.000,-

Gamle kongeveg, fortau,

1. etappe Brusve bru - Ringv.

Stor biltrafikk, skolebarn og andre

myke trafikanter.

800.000,-

Gjemblevegen, fortau,

Gjemble skole - Nordsiv.

Svingete veg, stor biltrafikk,

mange skolebarn.

800.000,-

Skolevegen, fortau,

Hegle skole - Ringv.

Delvis smal veg, mange skolebarn og

biltrafikk.

1.400.000,-

Eidsbotnvegen, fortau

2. et. Fagerstrand - Vassdalen

Stor trafikk av gående og syklende,

stor biltrafikk, høgt fartsnivå.

1.400.000,-

Gamle kongeveg, fortau,

2. etappe Ringv. - Musumk.

Stor biltrafikk, skolebarn og andre

myke trafikanter.

800.000,-

Holanvegen, fortau,

X rv. 754 - Lundvegen

Stor biltrafikk, mange gående

250.000,-

Kirkegata, bedre gatelys,

Levanger skole - Innh. sykeh.

Levanger stadion, gangveg,

stadion n. - planl. underg.

Nesheimvegen, omlegging

ved skoleområdet

	Prioritert i kommunestyrevedtak 20.02.97.
	Nye forslag

Dette er tiltak i bebygde strøk som blir relativt kompliserte å gjennomføre. Normalt vil det kreve reguleringsplan som grunnlag for utbyggingen. Grunnerverv og gjennomføring er svært tidkrevende.

6.2 PUNKTTILTAK. ^

Skolenes nærområder er ofte ulykkesutsatt. Her er det stor trafikk av personbiler, busser og gående/syklende barn. Dette gir en uoversiktlig trafikksituasjon. Det er viktig å få best mulige forhold på disse stedene:

Aktuelle punkttiltak ved skolebygg i kommunen:

Gjemble skole - snuplass for buss/parkering.
Nesheim skole - snuplass for buss.
Generell forbedring av trafikkforholdene ved den enkelte skole.

Andre punkttiltak:

Ulve (fv.128) - lys ved gangfelt.
Levanger sentrum (ved kirka/Sundbrua) - lys ved gangfelt.
Halsan - gatelys siste del av gangveg mot skola.
Åsen (Stokkbakkan) - gatelys ca. 100 m.

Andre generelle punkttiltak er skilting, fjerne sikthindringer i vegkryss, rekkverk, oppmerking av gangfelt o.s.v. Dette er et kontinuerlig arbeid hvor tiltakene må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

6.3 FYSISKE TILTAK LANGS FYLKESVEG, RIKSVEG OG E 6. ^

Tiltakene er opplistet i prioritert rekkefølge og oversendes vegkontoret etter at planen er vedtatt.

1. Fv. 102 - Gang-/sykkelveg Åsenfjord S-marked til Solheim.

2. Fv. 61 - Gang-/sykkelveg fra Samvirkelaget til avkj. Ekne kompetansesenter.

3. Fv. 132 - Gang-/sykkelveg event. gatelys fra Mule skole til Haugskott boligfelt.

4. Fv. 125(Kirkegata) - Undergang ved Levanger skole.

5. Rv. 754 - Gang-/sykkelveg fra Brenne boligfelt til Byakorsen.

6. Fv. 128 - Fortau/gangveg langs bebyggelsen på Ulve (fullføring).

7. Rv. 753 - Gang-/sykkelveg fra Åsen samfunnshus til Åsenfjord S-marked.

8. Fv. 111 - Gang-/sykkelveg X rv. 754 til Småland.

9. Rv. 754 - Gang-/sykkelveg forbi stasjonsområdet.

10. Rv. 754/fv. 121 - Gang-/sykkelveg boligfelt til Markabygd skole.

11. E6 - Nossumhyllan, Gang-/sykkelveg(fortau).

12. Rv. 774 - Merking av gangfelt ved Mulekrysset.

13. Rv. 754 - Vurdering av tiltak ved planovergang Skogn sentrum.

14. Fv. 128/129 - Vurdering av sikringstiltak gamle Hegle skole til Munkeby.

15. Fv. 119 - Vurdering av fartsgrense ved Julsborg.

I tillegg kan nevnes en del strakstiltak som er igangsatt etter samarbeidsmøter med representanter fra vegvesenet:

Fv. 119, Staupslia (v/Prix) - siktforbedrende tiltak.

Fv. 119 ved Sundbrua - fortau og frisiktsone.

Fv. 128, Ulve - opparbeiding av fortau.

Fv. 118 ved Finne skole - planlegging/opparbeiding av busslomme.

6.4 TALL FRA BUDSJETTET ^

I kommunens økonomiplan for 1998 - 2001 er det vedtatt følgende budsjett til aksjon skoleveg og andre gang-/sykkelvegutbygginger:

	1998	1999	2000	2001
Aksjon skoleveg	300.000	300.000	300.000	300.000
Sundbrua - Fagerstr., fortau	1.400.000	400.000
Gamle kongev., fortau, 1. et.		150.000	800.000
Kom. and. fylkesv.prosjekter	600.000	300.000	300.000	300.000

Dette budsjettet gir små muligheter for store tiltak til forbedring av trafikksikkerheten langs skolevegene.

6.5 BARN OG TRAFIKK SOM TEMA I HJEM SKOLE OG BARNEHAGE. ^

Det er tidligere foretatt en grundig kartlegging av trafikkforholdene rundt den enkelte skole og på skolevegene i kommunen (1994). Mange av de ønskede tiltak fra denne kartleggingen er fremdeles uløste og fortsatt aktuelle. En del kartlegging er gjort av skolene selv i løpet av 1997, og det er viktig at dette arbeidet fortsetter.

6-åringenes inntreden i skolen har medført større trafikk rundt skolen og på skolevegene. 2 kilometers skyssgrense for 1. klassinger ( mot 3 ellers) medfører at det blir flere busser og flere bussavganger ved skolene. Mange foreldre velger å kjøre 6-åringene sine. Det medfører mer biltrafikk og større behov for korttidsparkeringsplasser. Mer personale på skolene fører til økt behov for parkeringsplasser, samtidig som det er stort behov for trygge og gode utelekeplasser ved skolene.

Trafikksikkerhet for barn handler på den ene siden om fysiske trafikksikkerhetstiltak som skjermer barna fra trafikken, om bruk av sikkerhetsutstyr og om informasjon til voksne om barns atferd i trafikken.

På den andre siden handler det om å gjøre barna selv til gode trafikanter gjennom opplæring og veiledning. Kunnskaper og ferdigheter til å ferdes trygt i trafikken oppøves gjennom praktisk erfaring, teoretisk kunnskap og mange og hyppige gjentakelser. Trafikkferdighet er også i stor grad avhengig av modenhet hos barnet.

I Mønsterplan for grunnskolen (M-87) er trafikkopplæring særskilt nevnt for alle klassetrinn i fagene kroppsøving, O-fag, samfunnsfag og naturfag.

I Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L-97), inngår trafikkopplæring som en del av pensum i faget samfunnskunnskap på småskoletrinnet. På mellomtrinnet skal barna lære om ulykkes-forebygging i hjem og nærmiljø i faget heimkunnskap. Trafikkopplæring i ungdomsskolen kan ses i sammenheng med « Skolens- og elevenes valg».

I barnehagen er trafikkopplæring et viktig og nødvendig tema som hører naturlig inn under området « Samfunn, religion og etikk» (Rammeplan for barnehagen s. 65)

Foreldre og foresatte har hovedansvaret for sine barn. Trafikkopplæring bør være en del av barneoppdragelsen i alle hjem, og det er viktig at de voksne er gode modeller i trafikken

Alle barn i Norge får et tilbud fra Trygg Trafikk om medlemskap i Barnas Trafikklubb i løpet av det året de fyller 3 år. Barnas Trafikklubb er for barn i alderen 3-6 ½ år, men retter seg like mye til de foresatte. Klubben gir ut info- og aktivitetsmateriell, CDèr mm. Ca. 25 % av barna i denne alderen er medlemmer. Noen kommuner i Norge betaler engangs-kontingenten for alle 3-åringer. ( kr. 290)

Trygg Trafikk har utarbeidet gode veiledningshefter og brosjyrer til bruk heime, i barnehagen og i skolen. Mye av dette materiellet kan bestilles i klassesett, og mye er gratis.

Det er naturlig at undervisningsetaten i samarbeid med skolene tar ansvar for følgende:

KARTLEGGING AV TRAFIKKFORHOLD

- Det lages ny statusliste for trafikkforholdene ved hvert skoleanlegg.

- Parkeringsforhold og forhold ved bringing/ henting med privatbil.

- Rutiner og regler ved busstransport, (av/ påstigning, sitteplasser til de minste, «busskultur» og trivsel på skolebussen)

- «Skolevegen min-hvordan er den?» Kartlegging av skolevegen ut fra elevenes egen opplevelse.

Eks: Elevene tegner og/ eller forteller om skolevegen sin. En klasse, eller elevrådet, får i oppgave å kartlegge trafikkforholdene på skolevegen og ved skolen.

OPPLÆRING

- Trafikk som tema-arbeid i skolen. Samarbeidsteam på tvers av klassetrinn og fag. ( TU )

- Trafikk som fast tema i barnehagen, spesielt for 5-åringer.

- Nært samarbeid med Levanger Lensmannskontor i trafikkopplæringen.

INFORMASJON

- Informasjon til foreldre. Infomateriell fra Trygg Trafikk. («På vei til skolen-for første gang» «Vi går i nærmiljøet») Sendes ut til alle skolestartere .

- Informasjon på rektormøte.om «Aksjon skoleveg -98»

- Informasjon ved den enkelte skole via rektor (foreldre , lærere og elever)

- Informasjon i media (aviser) i forbindelse med skolestart. Denne info. bør rettes til foreldre, til de voksne trafikantene, og til skolebarna selv.

ANDRE TILTAK

- Aksjon skoleveg etter samme lest som i fjor.

- Skolene oppfordres til å oppnevne en egen trafikkansvarlig. Mål: Mer aktiv dialog mellom skole og trafikksikkerhetsutvalg i kommunen, mer samlet info, bedre koordinering.

- Skoler og barnehager deltar i «Samlet plan for trafikksikkerhet i Levanger kommune» (Samarbeidstiltak mellom Trygg Trafikk/Trafikksikkerhetsutvalget/Fylkets traf.s.utv. Russestyrene/Lensmannen/skoler/ barnehage med flere)

- Foreldre får ansvar for å gå skolevegen sammen med ungene sine.

- Fadderordning også på skolevegen.

- Skolepatrulje på utsatte steder. Foreldre/ voksenpatruljer.

- Refleksvester til alle 1. klassinger i 1998.

6.6 LENSMANNEN I LEVANGER - MEDVIRKNING I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET ^

FOREBYGGENDE:

- Samarbeid med skoler/barnehager (oppsøkende virksomhet/trafikkopplæring i alle barnehager og barneskolen 1. - 4. klasse).

- Møte i foreldregrupper etter forespørsel.

- Etterforskning/analyser av årsakssammenhenger i trafikksikkerhetsspørsmål.

KONTROLL/HÅNDHEVING:

- Deltar med ett årsverk til trafikksamarbeid med utrykningspolitiet.

- Samarbeidskontroller med UP, Vegtrafikktilsynet, Trygg Trafikk, m.fl.

- Ca. 30 % av uteoperativ tjeneste er konsentrert om trafikk.

- Deltar i trafikksikkerhetsaksjoner rettet mot spesielle tema.

- Iretteføring av overtredelser.

REGULERENDE TILTAK.

- Uttalelser og forslag i trafikkregulerende saker.

- Gjennomføre midlertidige reguleringer etter behov (f.eks. 17. mai, Grønn gate, Marsimartnan).

- Ivareta oppfølging av strakstiltak på ulykkespunkt.

FORSLAG TIL TILTAK.

- Prosjekt i skolen.

- Gang-/sykkelveger.

- Vegbelysning.

- Oppmerksomhet omkring trafikkuhellutsatte områder i Levanger.

7. VEDLIKEHOLD ^

Det er bekymringsfullt at bevilgningene til vegvedlikehold er så sterkt nedprioritert. Det er en klar sammenheng mellom lav vedlikeholdsstandard og tallet på trafikkulykker. Trafikkulykkene i seg selv er en tragedie for alle som blir berørt. I tillegg til dette kommer de høge kostnadene dette påfører samfunnet totalt sett. Økt vedlikehold vil være god investering da dette vil redusere menneskelige lidelser og samfunnsøkonomiske utgifter som følge av alle trafikkulykkene.

8. SAMARBEID ^

Høsten 1997 debuterte ca. 300 barn i alderen fem-seks år på skolevegene i kommunen. Det er dokumentert at disse har enda dårligere forutsetninger for å mestre trafikken enn hva som er tilfelle for eksempelvis 7-åringene. Flere steder er trafikkforholdene slik at seksåringene ikke bør ferdes på skolevegen alene. Skoleskyss er lovet til alle som bor mer enn 2 km. fra skolen.

Men dette løser selvsagt ikke problemet på lang sikt. Skal målet om at alle barn skal ha en sikker skoleveg nås, krever det en betydelig fellesinnsats. Dette må baseres på godt samarbeid mellom kommunens ulike etater, den enkelte skole, Statens vegvesen, lensmannsetaten, Trygg Trafikk og foreldrene.

<<samferdsel | planer | A-Å>>