Levanger og Verdal lokallag av LOP  - som PDF

Innledning.
LOP Levanger/Verdal behandla saken i medlemsmøte 07.03.2008. Møtet konkluderte med å gi Sigrun Moe og Jarle Kregnes (lagets sekretær) fullmakt til å skrive uttalelse på vegne av LOP.
Mye av det som kan sies om pleie og omsorg er omtalt i høringsdokumentet og en rekke høringsuttalelser som vi har tilgang til på internett, og vi skal i liten grad gjenta dette her. Vi vil konsentrere oss om enkelte poeng som vi mener bør tillegges særlig vekt.

Behov for omsorgstjenester.
Prognoser.
Høringsdokumentet begrunner sine prognoser på framskriving av statistikk, og behovet er grundig dokumentert gjennom dette. Men framskriving av statistikk er alltid en passiv form for prognosering. Her bør vi se på hvordan prognoser kan påvirkes gjennom tiltak.

Tiltak for å påvirke prognosene.
En av utfordringene ligger i å redusere behovet for omsorgstjenester, gjennom aktiv innsats for å utsette aldringsprosessen. Passivitet, fysisk som mentalt, fører bevislig til forfall med tidligere og økt behov for pleie- og omsorg. Vi mener derfor at det på alle plan er viktig for kommunen å engasjere sine innbyggere til positive aktiviteter. Dette er ikke bare noe som gjelder for eldre, men like mye for mennesker i yrkesaktiv alder. Blant annet bør kommunens innbyggere gis kyndig veiledning og stimuleres til fysisk og sosial aktivitet, aller helst på tvers av yrke og rang. Dette vil føre til økt velvære og trivsel, noe som over tid vil gi mindre behov for omsorgstjenester.

I denne sammenheng vil LOP peke på at det ved alle institusjoner bør være et trimrom med et variert tilbud av apparater. Vi vet at det rundt i heimene finnes utstyr som ikke lenger er i bruk, og det er derfor mulig å skaffe brukbart utstyr til overkommelig pris. Vi oppfordrer kommunen til å sørge for kyndig veiledning og tilpassete treningsprogram. Det vil også være en fordel å etablere trimgrupper, ettersom enkelte aktiviteter ikke er særlig spennende ved alenegang. Slike trimrom bør forøvrig kunne benyttes av de ansatte, jfr.  hva som er nevnt om dette i etterfølgende kapittel.  

Både i offentlig og privat virksomhet må det bli et ”must” med tiltak for å holde friske mennesker i aktivt arbeid ut over minste pensjonsalder. Kommunen kan vise vei i så måte, gjennom tilrettelagt arbeidstid og høvelige arbeidsoppgaver for eldre. For pensjonister kan som eksempel nevnes oppdrag som i dag blir utført gjennom innleie av konsulenter. Tenk bare på hva erfarne mennesker innen kommunens egne rekker sitter inne med av kunnskap og kompetanse!

Et nøkkelord for å holde eldre mennesker i arbeid er trivsel på arbeidsplassen, positivt arbeidsmiljø, tid til sosiale tiltak og treff, og stimulerende omgangsform som innebærer at ingen føler seg uønsket på arbeidsplassen. Slik at de gleder seg over å være i jobb.

For kommunale tjenester vil slike muligheter medføre små utgiftsposter i budsjettet, og disse vil nok oppveies gjennom de mange fordeler som ikke direkte kan rubriseres i kroner og ører. Men da er de kanskje uten interesse for tallmakere.    

Ansatte i omsorgstjenesten.
Belastningsskader.
Det er en kjensgjerning at mange ansatte i omsorgstjenesten sliter med belastningsskader.

Ved oppståtte skader må det legges vekt på snarest mulig og med hjelp av kompetent personell å klarlegge årsakene, og innføre tiltak for å unngå framtidige skader.

Arbeidsgiver må til enhver tid stille til rådighet hjelpemidler som letter arbeidet, og sørge for faglig veiledning til opplæring og innøving av arbeidsrutiner for bruk av disse. Nye ansatte må umiddelbart gis slik opplæring.

For belastningsskader er det som ellers både lettere og billigere å forebygge enn å reparere. Dette gjelder for alle, enten de er gamle slitere eller for de som står i kortvarige vikariater. Regelmessig trening under kyndig veiledning, fysisk og mentalt, bør inngå som obligatorisk del av arbeidet, og må aldri vike til fordel for “effektivt arbeid”. Hver enkelt arbeidstaker må få sine treningsprogram, tilpasset fysiske forutsetninger og vedkommendes arbeidsoppgaver.

Følelse av utilstrekkelighet.
Det bærer galt av sted når en utøver føler jobben som et ork, og bare ser fram til fridager og en tidligst mulig pensjonsalder. Her må vi ta konsekvensen av at mange føler frustrasjon ved å føle at de ikke strekker til. De rekker kanskje ikke over oppgavene de får seg pålagt innen de tilmålte tidsrammer.  Det er en kjensgjerning at ikke alle har samme fysiske kapasitet, men dette må tas hensyn til og innarbeides i systemet, og hver enkelt kan ha sine pluss på andre måter.

Det er kort vei til følelsen av ikke å strekke til. Da er vi fort inne i en vond sirkel, det går ut over trivselen, og derved også effektiviteten i arbeidet. Dette er en av hovedårsakene til førtidspensjonering eller ordinær pensjon ved lavest mulig alder. Vi vil her peke på at stoppeklokkementaliteten må bort!

LOP etterlyser effektive tiltak for å redusere yrkesskader av mental karakter. Det er en utfordring å fremme tiltak for trivsel og entusiasme. Kommunen må vise og gi tydelig uttrykk for at den setter pris på sine ansatte, såvel eldre som yngre arbeidstakere. Dette gjelder selvfølgelig også for personer med nedsatt arbeidskapasitet. Kommunen må vise i gjerning at arbeidstakeren er en ressurs og en medarbeider, og ikke en motpart som ikke gjør jobben sin fort nok. Vi vil peke på hvor viktig det er å følge opp dette på tvers av rang og stilling.

Humor og latter på arbeidsplassen bør nærmest være obligatorisk, fordi det fremmer trivsel og arbeidsglede. Arthur Arntzen (“Oluf”) uttrykte det nylig slik:

Det er først når vi føler arbeidsglede at vi er effektive arbeidstakere.  

Grønn terapi.I planen nevnes begrepet “grønn terapi” og de unike mulighetene på Staup. La oss ta vare på og utvikle disse! Det er vel og bra at kommunen er oppmerksom på dette ved å nevne det i høringsdokumentet. Men ut over å være nevnt som en bisetning, er ikke momentet beskrevet nærmere.

LOP understreker at begrepet “grønn terapi” er mye mer enn mulighetene på Staup. Det omfatter alt fra utsikten gjennom stuevinduet, til blomsterpotta i vinduskarmen, via balkongkassen og atriumshagen, kjøkkenhagen, plena i rekkehushagen osv. til parken, ballplassen, elvestien, moloen, badeplasser, turer på sjøen, i skogen og i fjellet. Lett tilgjengelig, og attraktivt. For friske mennesker, og for mennesker med handicap! Ikke minst viktig i tilknytting til boliger med livsløpsstandard. Tas det tilstrekkelig vare på dette i planer for nye boligkomplekser?

Glem heller ikke, det er langt fra oppløftende å stirre inn i en husvegg der man før kunne se ut over sjø, skog og fjell, eller kulturlandskap. Vi spør om det for nye boligkomplekser tas tilbørlig hensyn til eksisterende bebyggelse? Det kan vises til flere eksempler på at svaret er nei!

Mulighetene på Staup er nevnt i planen. Men Staup står også som et skrekkens eksempel på hva som kan skje av uforstand, da kommunen tillot byggverk som ødela utsikten fra kommunens egne omsorgsboliger. Vi er klar over at det ble gjort innvendinger fra pleie- og omsorgsavdelingen, og takk for det! Likevel ble planen godkjent, noe vi mildt sagt betegner som både hodeløst og skremmende! Kan vi håpe at kommunen vil ta lærdom av dette, slik at “grønn terapi” ikke bare blir vakre ord i et dokument, men i framtida blir en viktig ledetråd i all arealforvaltning selv om den skjer på privat basis?

“Grønn terapi” omfatter også trivselstiltak som mimrebenker i Brusvebakken, Staupslia, langs Sundet/Moan, i Staupshaugen og Holåsen, i parkområdene i Skogn og Åsen, og på nevnte Staup.

Takk og pris for at vi gjennom de senere år har fått en blomstrende by. Men kommunens innsats her er ikke overveldende. LOP etterlyser et større engasjement i så måte. Det bør være mulig å øke et magert budsjett for kommunens parkvesen! Og i realiteten vil ikke dette være en utgiftspost. 

Kulturtiltak.
Høringsutkastet gir mange og gode innspill om kulturtiltak. Vi skal begrense oss til å omtale bare ett poeng, som angår sang og musikk.

I rådhuset er det lagt opp til regelmessige “sangtimer” én dag annenhver uke. Det er lett å konstatere entusiasmen blant deltakerne, som i stor grad er eldre mennesker. Men vi merker også at gleden smitter over på de ansatte som inntar sin lunsj på samme tid, og som gjerne tilpasser sin spisetid til det fastsatte tidspunkt for “sangtimen” og til dels deltar med sitt nebb. Hvorfor ikke gjøre dette til et ukentlig tiltak, forresten?

Vi registrerer også at brukere av Bo- og aktivitetssenteret har stor glede av å følge med når pensjonistkoret har sine regelmessige øvinger. Også demente personer viser sin glede av å nynne med i de kjente og kjære sangene.

Vårt poeng er at det ved alle institusjoner bør være eget rom for sang og musikk. Et rom med noen utvalgte instrumenter, det er mange (også demente) som fortsatt har små eller store ferdigheter som ikke er glemt. Rommet bør i tillegg ha stereoanlegg hvor det kan spilles av plater og CD-er. Vi er kjent med at det rundt om i mange heimer finnes instrumenter som ikke lenger er i bruk. Gjennom en innsamlingsaksjon vil det sikkert dukke fram utstyr til å fylle opp slike rom.

I et slikt sang- og musikkrom bør det regelmessig holdes små huskonserter og “sangtimer”av ulike sjangere. Dette vil som regel koste lite, det er mange som gratis vil spre glede i så måte.

Avslutning.
LOP finner grunn til å bifalle de fleste punkter som er omhandlet i planen, uten at vi vil gjenta argumentene for dette. Vi er innforstått med at hovedutfordringene ligger i begrepene kapasitet, kvalitet og kompetanse. Vi har foran pekt på hvordan vi gjennom menneskelig omtanke kan påvirke disse faktorene.

På vegne av Levanger og Verdal lokallag av LOP
Jarle Kregnes
(sekretær)

Kapasitet:
Vi vil påpeke viktigheten av å opprettholde dagens institusjonsstruktur. Dette fordi man ønsker at eldre mennesker som trenger institusjonsplass skal kunne få dette i nærheten av der de bor. Dette ikke bare for brukeren selv, men også de pårørende.

Levanger kommune har i de siste årene hatt flere store boligutbyggingsprosjekter i sentrumsområdet med et stort antall leiligheter, f.eks. Meierigården, trøndermatbygget, Frol amfi og Stabelvollen. Utformingen av størrelsen på disse leilighetene er bedre tilpasset eldre mennesker og ikke like mye unge mennesker i en etableringsfase, dette fører derfor til at flere eldre flytter inn til sentrum. Vi tror på bakgrunn av dette at det økte behovet for pleie og omsorgstjenester vi ser i Levanger kommune i framtiden, spesielt vil gi store utfordringer i sentrumsområdet.

Derfor er vi meget positive til den gradvise kapasitetsutbyggingen som er foreslått i alternativ 1, som innebærer en oppgradering av allerede eksisterende boligmasse ved LBAS, fra omsorgsbolig nivå 2 til nivå 3. Dette tror vi vil slå positivt ut, på den måten at LBAS da kan bosette flere eldre brukere med omfattende omsorgsbehov. Dette vil i en periode kunne redusere trykket på institusjonsplasser, da flere kan bo i egen leielighet ved LBAS lengre. En ombygging av Ytterøy helsetun, kan gi 1-2 flere institusjonsplasser nå på kortsikt og være med på å ta av for økte behov for institusjonstjenester.

Da vi ser for oss en større sentrumstilflytning i fremtiden, tror vi at hovedtyngden av den foreslåtte utbyggingen av institusjonsplasser bør legges til sentrumsområdet. Dette vil gjøre det letter for Levanger kommune og oppnå sitt overordnede mål om: Pleie og omsorg der du er.

Det er viktig med en kontinuerlig evaluering av bemanningssituasjonen i hele hjemmetjenesten i Levanger kommune, ikke bare de hjemmetjenestene som ytes fra hjemmesykepleie sonene, men også de hjemmetjenestene som ytes fra bofellesskapene i kommunen, som eks. Okkenhaugveien 20A. 

Avlastningsboligen for barn og unge opplever en økning i etterspørselen av avlastningstjenester. Boligen gir i dag noe rom for økt tjenesteyting på bakgrunn av romantallet, men har begrensninger i forhold til personellressursen. Mange av brukerne av denne tjenesten trenger en til en oppfølging og det betyr at omsorgsyter ikke kan yte tjenester til flere brukere samtidig. Vi har sett at hos disse brukerne er det flere brukere med mere komplekse behov

Det er i dag flere unge godt fungerende utviklings og funksjonshemmede i kommunen som trenger egen bolig. Det er flere foreldregrupper som ønsker å starte bygging av bofellesskap for sin barn. Dette vil være bofellesskap som kommunen må være forberedt på å yte tjenester i.

Pleie og omsorgsplanen skisserer et økt krav til bemanning i kommunen, fra 2007 til 2010 jfr. tabell 20 på 18 årsverk. Det er viktig at disse kravene til økte årsverk sees i en helhetlig sammenheng slik at nye årsverk kommer dit de trengs mest.

Kvalitet:
Saksbehandling, kravene til saksutredninger og dokumentasjon er en utfordring for tjenestene. Vi erfarer her at behovet for saksbehandlingsressurser ikke strekker til og må også vurderes i en slik plan. 

Pleie og omsorgtjenestene har i de senere år innført flere nye datasystemer for å effektivisere og øke kvaliteten på tjenestene. Det vi ser nå er at tjenestene opererer med kombinasjons løsninger mellom manuelle og elektroniske løsninger. Vi tror at det er viktig at Levanger kommune oppretter en kvalitetsutviklerstilling innen pleie og omsorgtjenestene som kan utvikle og videreføre det utviklingsarbeidet som foregår i tjenestene.

Kompetanse:
Tall vi har viser at innen pleie og omsorg har vi i dag mellom 50 og 60 medarbeidere over 60 år. Disse representer mye kompetanse og arbeidskraft, men de er en gruppe som i løpet av de neste 5-10 år vil slutte å jobbe. Vi har derfor store utfordringer med å greie å erstatte disse kompetente medarbeiderne med nye kompetente medarbeidere. Kommunen har vedtatt en seniorpolitisk handlingsplan, spørsmålet er om det er nok til å beholde disse medarbeiderne.

Vi trenger også nye medarbeidere og her skal konkurrere med Sykehuset Levanger; Verdal kommune med flere. Det er viktig at vi jobber med å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. 

Lars Johan Kverkild
Enhetsleder                                                                                                                                       nytt innspill:  ^

Kulturenheten  - som PDF
Planforslaget er ryddig og godt oppbygd.  Det er lagt ned et betydelig arbeid. Kultur er nevnt i flere sammenhenger, spesielt under pkt 7.17. Kultur - Frivillige organisasjoner/organisert frivillighet. (s.75)

Odd Håpnes, kultursjef (pt i permisjon)                                                                                       nytt innspill:  ^

Levanger Senterpartiet  - som PDF
SP mener prosjektgruppa har gjort en grundig og god jobb. Vi er enige i mye av det som beskrives i planen. Imidlertid ser vi mange utfordringer innenfor dette området framover. Dette gjelder nybygg, rekruttering og ikke minst utnytting av eksisterende ressurser.  

Kapasitet
Et nytt sykeheimstilbud for demente evt. samlokalisert med terminalpleie synes å måtte bli det høyst prioriterte. Vi mener Staup vil være et godt lokaliseringssted for dette. Det er nært BBT, sykehuset og den store sansehagen med arboretet. Det bør utredes om undervisningsbygget på Staup kan brukes til dette. 

Dersom Staup – området ikke blir overtatt av kommunen er et alternativ i ”ytterkanten” av Staupshaugen. ”Sandstad – jordet” kan også være et alternativ.  

Oppgradering av omsorgsboliger fra kategori 2 til 3 er fornuftig der det er muligheter for å få det til. Dette kan også ”markedet” bidra til.

Personell
Det vil bli en stor utfordring å skaffe nok kvalifisert personell til denne tjenesten framover. Den store andelen deltidsstillinger må reduseres så snart som mulig. For brukerne er det frustrerende å forholde seg til så mange personer til en hver tid. Dette går også ut over kvaliteten på arbeidet. Vi mener små tjenestegrupper på hver bruker gir bedre kvalitet og bedre trygghet for brukeren. Arbeidssituasjonen for den ansatte blir også mer interessant, det blir lettere og foreta løpende evaluering av tjenestene, og det skaper større lagånd. Et annet viktig moment ved økt stillingsandeler er at det gir større ”tilhørighet” til arbeidsplassen. Egentlig bør 75 % stilling være et minimum. 

Seniorpolitikk innen PO bør prioriteres, slik at en unngår et stort ”samtidig” frafall. Det må gjøres attraktivt å fortsette i arbeid.

På sykehuset er det på en del avdelinger bygget opp et godt fungerende ”primærsykepleie – system”. Kommunen, innefor hjemmetjenesten, har også til en viss grad dette, men det må vurderes om denne modellen kan forsterkes.

Det blir særdeles viktig å skape et godt arbeidsmiljø for å holde på kvalifisert arbeidskraft, dette må ha høg prioritet.

Kompetanse
Videreutdanning innen aldersrelaterte tilstander og kreftomsorg bør trappes opp. Det er nødvendig at medarbeiderne får faglig påfyll, det virker motiverende. De som har videreutdanning innen ulike fagfelt må videreformidle sine kunnskaper til andre medarbeidere. Når f. eks. kreftsykepleiere blir frikjøpt til sitt fagfelt med hhv 20 og 40 % er det for lite. Kompetansen bør utnyttes bedre innenfor alle yrkesgrupper knyttet til PO. 

2. linje tjenesten arrangerer en del interne kurs, det kan være aktuelt at kommunen ”kobler seg på” disse. En koordinator kan samkjøre dette mellom de to nivåene. Planene for kompetanseheving må være konkrete. Et samarbeid med HINT må utprøves, evt. også med videregående.

Det er påpekt at dagtilbudet for demente ikke er tilrettelagt for denne gruppen. En må ha fokus på dette, slik at tilbudet omfatter denne gruppen.

Rehabilitering
Å ”vekke til live” den gamle rehabiliteringsenheten som var på Skogn og BBT mener vi er bra. Her var det mye kompetanse som bidro til å gjenvinne ferdigheter hos brukerne. Da kunne en utsette behovet for mer omfattende hjelp. 

Begrenset rehabilitering og vedlikehold av ferdigheter i hjemmet er også fullt mulig hvis den pleieren som kommer har tid og bevissthet i forhold til situasjonen. Et slikt opplegg kan nedfelles i en plan som er lagt opp i samarbeid med fysioterapeut, bruker og pårørende, der de finnes.

Individuell plan
Ut fra PO – plan kan det virke som det kun er yngre brukere som har individuelle planer. Dette burde omfatte alle som har et tjenestetilbud fra kommunen. (Alle aldersgrupper) En individuell plan bør utarbeides innen en fast tidsfrist, f. eks. 3 mnd., etter etablert kontakt. Planen utarbeides i samarbeid med bruker og evt. pårørende. En slik plan vil sikre forutsigbarhet og kontinuitet. 

Omsorgslønn
Å oppgradere omsorgslønn til assistentnivå mener vi er rett, dette for å motivere og belønne pårørendes innsats i forhold til sine. Dette må diskuteres videre i økonomiplan – og budsjettsammenheng. Et spørsmål som må avklares er hvilke ”ansettelsesforhold” de som mottar omsorgslønn skal ha. (Oppdragsyter eller arbeidstaker?)   

Legedekning
Fastlegeordningen kan være besværlig for en del hjemmeboende eldre – og andre - enten de bor i sin egen bolig eller omsorgsbolig. Det kan føre til at legebesøkene utsettes så lenge at sykdommen blir vanskeligere å reversere. Et legebesøk kan være resurskrevende for både kommunen og pasienten. En bør søke å få til en smidig ordning som imøtekommer pasientens behov i størst mulig grad. Da kunne pleieresursene utnyttes bedre. En fast sykeheimslege vil være rasjonelt og betryggende.  

Prioriteringer
Alle som mottar tjenester må inn i en samlet prioriterings – plan, med oversikt over investerings – og driftsutgifter. Vi klarer ikke å løse alle utfordringer på en gang, derfor må vi ta stilling til hvilke ”grupper” skal komme i hvilken rekkefølge. 

Utvikling / framskriving av omsorgsbehovet
Den medisinske utvikling går raskt, den vil ha betydning for folks levealder og behovet for omsorg. Hvordan vil dette virke på tjenestens totale omfang framover? Hvilke økonomiske konsekvenser vil dette ha?  

Vi må også vurdere egenandelene framover, i forhold til utviklingen av pensjoner.

Levanger 05.03.08.
Senterpartiet i Levanger                                                                                                                nytt innspill:  ^

Distrikt Nesset - Frol  - som PDF
Viser til de tilbakemeldinger som er nevnt nedenfor og som er kommet fra Distrikt Sør. Vi slutter oss helt til dem.

KAPASITET:
Utgangspunktet for opptrapping i årene framover er dagens bemanning. I økonomiplanen er det lagt inn en styrking på mellom 4,5 og 7 millioner fram til 2011.

Institusjonene i enheten har per i dag en høy pleiefaktor og det er stort press på både de ressurser som yter personlig og praktisk bistand for hjemmeboende.  

1. En endring fra omsorgsbolig type 2 til type 3 på LBAS innen 2009 er beregnet til ca 4,5 årsverk. Dette vil bety at alle nye ressurser prioriteres inn i dette tiltaket og at institusjons- og hjemmetjenesten for øvrig ikke kan prioriteres økt før tidligst i 2010-11. En økning i tjenestene må sannsynligvis komme før den tid. En må derfor ta en nøyaktig gjennomgang av ressursbehovet for endring av type omsorgsbolig på LBAS fra 2 til 3 samt gjøre en prioriteringer av dette opp mot en økning av hjemmetjenestene.

2. Ledelse; det er et faktum at det fortsatt er avdelinger i pleie- og omsorg som har veldig mange ansatte per leder. En styrking av bemanning framover vil ytterligere øke antall ansatte per leder. PO-planen må ut ifra dette også ha fokus på  organisering at avdelingene samt ledersituasjon inkl kompetanseheving og rekruttering av nye ledere.

KVALITET:
Pkt 8.3.2. SAKSBEHANDLING

Planen tar høyde for en mer lik og samordnet saksbehandling med samlevedtak, fellesmaler og felles kompetanseheving.

En veldig stor utfordring i tillegg til dette er de krav som stilles til dokumentasjon, saksutredninger og kvalitet på saksbehandlingen. Dette vil føre til et direkte behov for mer ressurser til saksbehandling og pleie- og omsorg er allerede i dag presset på dette området.

Dette området må også få fokus i rekrutteringsarbeidet framover.   

MERKANTILE TJENESTER/STAB
For best mulig effektivisering og kvalitet på våre tjenester er det viktig at vi får tatt i bruk våre elektroniske datasystem fullt ut. Eks NOTUS turnussystem, PROFIL fagsystem og UNIQUE personalsystem. Per i dag har vi en kombinasjon av elektroniske system og manuelle rutiner (papirsystem). Vi må ha som målsetting å gjennomføre en kartlegging av våre rutiner med mål om å effektivisere disse på best mulig måte.

Dagens løsning med en kombinasjon av elektroniske løsninger og manuelle rutiner er et resultat av for lite fokus på å få gjennomført dette samt for lite ressurser til å få iverksatt endringene. 

GJENNOMFØRING AV TILTAKSDELEN AV PO-PLAN
PO-planens tiltaksdel er omfattende allerede fra 2008/09 og inneholder nedsettelse av mange utvalg som skal jobbe med delplaner, eks opptrappingsplan for økt bemanning, prosjektgruppe for å planlegge nye plasser, evaluere organisering av pleie- og omsorg, delplaner for demens, onkologi/palliasjon, rehabilitering/habilitering, rullering av kompetanseplan/rekrutteringsplan  etc... En suksessfaktor for å kunne jobbe aktivt med dette er prosjektlederstilling under kommunalsjef Helse som kan koordinere og drive fram dette arbeidet. Dette må være en stilling som kommer i tillegg til koordinator som ivaretar brukere mellom 1. og 2. linjetjenesten og KE (koordinerende enhet). 

I tillegg til de tilbakemeldinger fra Distrikt Sør som vi slutter oss til vil vi komme med følgende:
Planene må ha et større fokus på unge (under 67 år) personer med omfattende bistandsbehov. Kommunen må bedre arbeidet med å identifisere og følge opp personer med funksjonstap slik at kommunen kan sette inn riktig tiltak til riktig tid. Slik Distrikt Nesset-Frol vurderer det er dette den største utfordringen i årene fremover. Boligsosial handlingsplan er et av redskapene kommunen har i forbindelse med å planlegge etablering av tiltak, individuell plan et annet redskap for å identifisere behov. 

På vegne av lederne i Distrikt Nesset - Frol
Bodil Skotnes                     
Enhetsleder                                                                                                                                         nytt innspill:  ^

Distrikt sør  - som PDF
Vil i utgangspunktet få lov til å gi tilbakemelding på at dette er en omfattende, men viktig plan som et styringsverktøy i årene framover. Den inneholder en beskrivelse med prioriteringer for de fleste deltjenester. Planen gjør våre utfordringer fram til 2020 veldig synlig.

Etter en gjennomgang av planen ønsker vi å kommentere noen punkt:

KAPASITET:
Utgangspunktet for opptrapping i årene framover er dagens bemanning. I økonomiplanen er det lagt inn en styrking på mellom 4,5 og 7 millioner fram til 2011.

Institusjonene i enheten har per i dag en høy pleiefaktor og det er stort press på både de ressurser som yter personlig og praktisk bistand for hjemmeboende.  

1. En endring fra omsorgsbolig type 2 til type 3 på LBAS innen 2009 er beregnet til ca 4,5 årsverk. Dette vil bety at alle nye ressurser prioriteres inn i dette tiltaket og at institusjons- og hjemmetjenesten for øvrig ikke kan prioriteres økt før tidligst i 2010-11. En økning i tjenestene må sannsynligvis komme før den tid. En må derfor ta en nøyaktig gjennomgang av ressursbehovet for endring av type omsorgsbolig på LBAS fra 2 til 3 samt gjøre en prioriteringer av dette opp mot en økning av hjemmetjenestene.

2. Ledelse; det er et faktum at det fortsatt er avdelinger i pleie- og omsorg som har veldig mange ansatte per leder. En styrking av bemanning framover vil ytterligere øke antall ansatte per leder. PO-planen må ut ifra dette også ha fokus på ledersituasjon inkl kompetanseheving og rekruttering av nye ledere.

KVALITET:
Pkt 8.3.2. SAKSBEHANDLING

Planen tar høyde for en mer lik og samordnet saksbehandling med samlevedtak, fellesmaler og felles kompetanseheving.

En veldig stor utfordring i tillegg til dette er de krav som stilles til dokumentasjon, saksutredninger og kvalitet på saksbehandlingen. Dette vil føre til et direkte behov for mer ressurser til saksbehandling og pleie- og omsorg er allerede i dag presset på dette området.

Dette området må også få fokus i rekrutteringsarbeidet framover. 

MERKANTILE TJENESTER/STAB
For best mulig effektivisering og kvalitet på våre tjenester er det viktig at vi får tatt i bruk våre elektroniske datasystem fullt ut. Eks NOTUS turnussystem, PROFIL fagsystem og UNIQUE personalsystem. Per i dag har vi en kombinasjon av elektroniske system og manuelle rutiner (papirsystem). Vi må ha som målsetting å gjennomføre en kartlegging av våre rutiner med mål om å effektivisere disse på best mulig måte.

Dagens løsning med en kombinasjon av elektroniske løsninger og manuelle rutiner er et resultat av for lite fokus på å få gjennomført dette samt for lite ressurser til å få iverksatt endringene. 

GJENNOMFØRING AV TILTAKSDELEN AV PO-PLAN
PO-planens tiltaksdel er omfattende allerede fra 2008/09 og inneholder nedsettelse av mange utvalg som skal jobbe med delplaner, eks opptrappingsplan for økt bemanning, prosjektgruppe for å planlegge nye plasser, evaluere organisering av pleie- og omsorg, delplaner for demens, onkologi/palliasjon, rehabilitering/habilitering, rullering av kompetanseplan/rekrutteringsplan  etc... En suksessfaktor for å kunne jobbe aktivt med dette er prosjektlederstilling under kommunalsjef Helse som kan koordinere og drive fram dette arbeidet. Dette må være en stilling som kommer i tillegg til koordinator som ivaretar brukere mellom 1. og 2. linjetjenesten og KE (koordinerende enhet). 

På vegne av lederne i Distrikt Sør:
Per Tore Sandsaunet                         
Enhetsleder                                                                                                                                       nytt innspill:  ^

Sosial og Psykiatristjenesten - Psykisk helsearbeid og rus  - som PDF
Vi vil først innlede med å gi en honnør for at man i Levanger er i ferd med å få på plass en overordnet plan som ser kommunens samlede omsorgstjenester i en helhet(se pkt 1). Vi ser også at det er et utfordrende arbeid å sy sammen en slik plan uten at den blir for omfattende og dermed unyttig. 

Vi har valgt å gi tilbakemelding i forhold til dokumentet i sin helhet, men med fokus på de områder vi forvalter i vår hverdag.

1.       I utgangspunktet var denne planen en bestilling fra politikerne på å få klargjort hvordan man i Levanger skal løse de utfordringer som Pleie – og Omsorgstjenesten stod/står i og ser fremover. Prosjektorganiseringen (her: sammensetning av prosjektgruppen) tok også utgangspunkt i dette. Mye i planen er derfor relatert til tjenester i Pleie og Omsorgsdistriktene og fokus på pleietjenester og bo-tenkningen, da spesielt i forhold til eldre. Regjeringen har i sin ”Omsorgsplan 2015”(St meld 25) et bredere perspektiv og har heller ikke begrepet ”Pleie” i sine planbenevnelser. De har i sin tenkning også et perspektiv ut over 2015 - frem til 2050 . Dette har Fylkesmannen også fulgt opp i sin tilrettelegging/organisering og oppfølging av dette planarbeidet – hvor også hos de begrepet ”Omsorgsplan 2015” blir brukt. Spørsmålet er om vi i Levanger bør tilpasse oss dette – også med tanke på det innholdet/omfang planen gjennom prosessen har fått og nødvendigvis vil få fremover.

Foreslår derfor at benevnelsen ”OMSORGSPLAN 2015” alt ”OMSORGSPLAN 2008 – 2020+” benyttes som hovedtittel.

2.       Planens anbefalinger har mange gode elementer, men er svært omfattende og noe uryddig/uoversiktlig når det gjelder oppsett/struktur. En lettere tilgjengelighet anbefales når politikere o.a. skal tilegne seg disse slik vi ser det.

3.       Under overskriften s.34 står det at arbeidsgruppen har vært Peter Daniel Aune og Karstein Rye. Arbeidsgruppa var PDA + Terje Rotmo og Ketil Fjerdingen.

4.       Under ”Sammendrag og samla anbefalinger” er det satt inn de 3 hovedutfordringene KAPASITET, KVALITET og KOMPETANSE som vi er enige om vil bli viktige elementer i hvordan vi skal løse utfordringene fremover.

Under kapasitet vises det til at ”gruppa under 67 år vil øke”. Sosial og Psykiatritjenesten v/Helse rehab har gjennom vårt hovedinnspill til planarbeidet forsøkt å belyse vår tenkning, vårt arbeid og tjenestetilbud/omfang overfor mennesker innen nettopp denne gruppa. Den har vi allerede i dag – den generelle befolkning fra 18 til 67 år, - en befolkning som vi da må ta høyde for vil få et økt behov. Samhandling med det nye NAV-kontoret vil også ha avgjørende innflytelse på dette.

Vårt tjenestetilbud beskrives fra arbeidsgruppa senere i planen(s.40) som ”preg av de omfattende og vidtspennende tjenester psykisk helsearbeid yter i dag. Arbeidsgruppen peker på viktige arenaer som er etablert i kommunen i dag og som drives i nært samarbeid med pleie og omsorg.”

Dette forstår vi som en anerkjennelse av dette arbeidet/tjenestetilbudet og at vi er på riktig vei - samt at man ønsker å bygge videre på de etablerte arenaer og de erfaringer man der har gjort. (Det presiseres samtidig her at begrepet ”psykiatribase” - som tidligere var en benyttet betegnelse - ikke eksisterer/benyttes lenger.)

Grunnlaget for dagens omfang og innhold i disse tjenestetilbudene ivaretas nettopp med de ressurser og kompetanse man i dag har innen Helse Rehab, og vil også være en forutsetning for å løse dette videre. Det støttes derfor at man innen PO styrker kompetanse og bemanning relatert til psykisk helse og rus for å sikre fremtidige utfordringer innen kapasitetsbehov, kompetansebehov og derigjennom kvalitet - overfor de tjenestetilbudene man har etablert og vil videreutvikle jamfør planen(bofelleskap, aktivitetstilbud jfr utvidelse Staupshaugen mm). Vi påpeker derfor at prikkpunkt 4 s.41 ”Etter som kompetansen på fagfeltet økes i Pleie og Omsorg, må ressursene i psykiatribasen i Helse Rehab vurderes” må forstås dit hen at man evt må vurdere også å styrke dette området, slik at samspill og samarbeid kan videreutvikles og forsvarlig tjenesteyting ivaretas.

Vi ser også dette i lys av at planen når det gjelder kapasitet – gir signaler om å vurdere utvidede oppgaver knyttet til Helse/rehab. Spesielt nevnes at ” Helse Rehab v/psykiatribasen må innenfor dagens rammer gi tjenester til personer under 18 år” (s.5 og prikkpunkt 3 s.41)  Hva dette innebærer og hvorfor dette er kommet inn, er usikkert og ikke i samsvar med våre innspill og kommer heller ikke klart frem i planen det vi kan se. Vi ber om at dette blir klarere formulert/beskrevet, slik at man forstår sammenhengen og bakgrunn til dette punktet. Dette vil vi også komme tilbake til også når det sannsynligvis kommer på dagsorden nå i 2008(jfr s.5), hvor også enhet Barn/Familie må trekkes med.

5.       Vi har i vårt innspill vektlagt tungt videreutvikling og styrking av samhandling og teamarbeid – spesielt når det gjelder systemnivå dvs å etablere arenaer og avtaler som klargjør ansvar og roller. Dette synes å ha kommet godt med i planarbeidets fokusområder og vi forventer og ser frem til spennende og nyttige samarbeidsprosjekt knyttet til dette. Vi vil påpeke at det i dette arbeidet også må ses nærmere -  og kanskje noe bredere - på de tanker som tydeligvis er tenkt knyttet til ”Koordinatorstilling” og den funskjon/myndighet den bør/skal ha – sett i sammenheng av etabelring av en Koordinerende Enhet og jfr det å avklare samhandling som ligger i den 3.anbefalingen under Kvalitet prikkpunkt 1 s.5.

6.       RUS – vi savner i planen at tiltak/tjenester overfor mennesker med kombinasjon av psykiske lidelser og rusproblem vurderes jfr vårt innspill pkt 7; ”Styrking og koordinering av tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser med tilleggsproblem fra rusmisbruk. 11.3 %  personer med alvorlige psykiske lidelser kombinert med alvorlig rusmisbruk (nasjonale måltall).” 

Både Ruspolitisk Handlingsplan og Boligsosial Handlingsplan(ikke rullert pt) har tatt inn over seg den utfordringen, og det vil være naturlig å få sett på de utfordringene som der fremkommer/vil fremkomme – ut i fra at fremtiden forutsetter en samhandling hvor Pleie og Omsorg er en sentral aktør.

7.       Under ”Kvalitet” – anbefaling nummer 8 står det; ” Innen utgangen av 2009 utarbeide delplaner til pleie og omsorgsplan på fagområdene demens, onkologi/palliasjon, reabilitering/ habilitering. - Delplaner rulleres sammen med PO-plan.” Regner med at også Psykiatriplan, Boligsosial Plan og Rusplan er naturlige delplaner og fagområder som vil være en naturlig del av rullering knyttet til PO-plan. Man må i hvert fall klargjøre og ivareta sammenhenger mellom planer jfr kommunens strategier for dette.

8.       Vedr DEMENS støtter vi planens forslag om å etablere kompetansesenter - som vi også ser bør og vil være støttefunksjon forøvrig i kommunen på demensproblematikk/alderspsykiatri.

9.       Prikkpunkt 5 s.41 er et enkelttiltak som er gjennomført i 2008. Øremerkede midler utgår f.o.m. i 2009.

10.    Vedr vårt innspill pkt 2 b. – vil vi presisere at kompetanse vedr ansettelser til Psykisk Helsearbeider kan vurderes å være noe annet enn psykiatrisk sykepleier/hjelpepleier.

Terje Rotmo/Ketil Fjerdingen/Peter Daniel Aune                                                                       nytt innspill:  ^

Ergo- og fysioterapitjenesten  - som PDF

1. Manglende overbyggende folkehelseperspektiv og helhetlig tenkning:

Vi savner et overordnet fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid i PO-plan . Utfordringene vi står overfor gjør at forebyggende virksomhet bør være et hovedperspektiv i hele kommunens arbeid, herunder at barn og unge med funksjonsnedsettelser, eldre og syke skal ha mulighet til å bo hjemme lenger dersom de ønsker det. Et godt rehabiliteringstilbud er sentralt for å kunne oppnå denne målsetningen.(Planen framstår som en rekke enkeltstående innlegg i forhold til diagnosegrupper i befolkningen uten å framlegge en overordnet strategi for helhetlig tenkning.)

2. Brukermedvirkning og brukerperspektiv.

Innledningsvis listes det opp 3 hovedutfordringer: kapasitet, kvalitet og kompetanse. En tenkning og føring i planen m.h.t. brukermedvirkning savnes. Brukermedvirkning ser vi som svært viktig for kvalitetsutvikling, og en hovedutfordring i seg selv innen alle helsetjenester. Brukerkompetansen er vesentlig å knytte til seg for å fremme treffsikkerhet i forhold til brukerens behov og dermed kvalitet. Brukermedvirkning handler om medvirkning i individuelle prosesser og i utviklings-/evalueringsarbeid når det gjelder tjenestetilbud som er rettet mot brukere.  Medarbeiderne i kommunen må bli gode på brukermedvirkning både på individnivå og systemnivå.

3. Tverrfaglighet.

Det savnes et overordnet perspektiv på tverrfaglig samarbeid med tanke på kvalitet. Tverrfaglig samarbeid omkring enkeltbrukere i ansvarsgrupper en én form for tverrfaglighet. Imidlertid må tverrfaglighet på samme måte som brukermedvirkning utnyttes i utviklingsarbeid/evalueringsarbeid for å bidra til et bredere perspektiv og dermed kvalitetsforbedring av tilbud til beste for brukerne.

4. Koordinerende Enhet. Planen er noe utydelig i forhold til forslaget om etablering av Koordinatorstilling i PO opp mot et Koordinerende Enhet. Vi ser det som et godt forslag å etablere en kontaktperson for hele PO-tjenesten opp mot 2.linjetjenesten, og at denne personen knyttes opp mot Koordinerende Enhet. Dette forenkler koordinering mellom de ulike delene av PO. (Vi ser i ettertid at KE skulle vært utdypet/kommentert under rehabiliteringskapitlet. )

5. Hørsels- og synskontakter.

Planen foreslår at det eksisterende nettverket av hørsels- og synskontakter  i PO-tjenesten beholdes og at Enhet for Helse og rehabilitering tar ansvar for de som ikke har tjenester fra PO-tjenesten.  Hørsels- og synskontaktfunksjonen krever opplæring fra Hjelpemiddelsentralen, det er viktig at den enkelte hørsel- og synskontakt har en jevn strøm med saker for at kvaliteten på tjenesten skal bli god.  Prosjektgruppas anbefaling om ytterligere splitting av denne kompetansen er derfor ikke formålstjenelig. Flere kommunalt ansatte vil måtte kurses for å få kompetansen, og hver kontakt vil få færre saker. Hjelpemiddelsentralen har tidligere meldt tilbake til Levanger Kommune at dette er et problem. Vår anbefaling er at det eksisterende nettverket beholdes i PO og alle henvendelser løses derfra, eller at oppgaven inkludert stillingsressursen føres til Helse og rehabilitering.

Arbeidsgruppas anbefaling om opprettelse av 50 % koordinatorstilling for området formidling av tekniske hjelpemidler bør prioriteres. Et velfungerende system for formidling av tekniske hjelpemidler vil være et godt forebyggende tiltak, som sammen med styrking av rehabiliteringsarbeidet kan gjøre det mulig for mange å bli boende hjemme lenger.  Effektiv hjelpemiddelformidling vil også bedre arbeidssituasjonen til hjemmetjenesten.

6. Rehabiliteringstilbud på Skogn Helsetun.

Det er positivt med opprettelse av et døgnrehabiliteringstilbud, og at Pleie og omsorg vil opprette nødvendig kompetanse innen ergo- og fysioterapi for å drifte dette. Vi ser at det kan bli utfordringer knyttet til overgangen mellom døgnrehabilitering og utskriving til hjemmet.  Hvor langt skal rehabiliteringskompetansen som bygges opp på avdelingen følge pasienten og samtidig ha et ansvar for oppfølgingsarbeidet?  Det må være tett samarbeid mellom denne avdelingen, og kommunens resterende rehabiliteringsarbeid som i dag blir ivaretatt gjennom et samarbeid mellom helse og rehabilitering, pleie og omsorg og andre aktører.  

Vi viser ellers til arbeidsgruppas anbefalinger om behovet for avlastningplasser for hjemmeboende mennesker med omfattende funksjonshemminger (se ressurskrevende tjenester) knyttet opp til en rehabiliteringsavdeling, og anbefalingen om etablering av tverrfaglig rehabiliterings team.

7.        ” Habilitering, barn og unge under 18 år” s.50

Utfyllende kommentar

                                 I.      Fysioterapeuter og ergoterapeuter i Helse og rehabilitering yter tjenester for habilitering og rehabilitering av gruppen barn og unge 0 til 18 år. Dette er i nært samarbeid med Enhet Barn og Familie, skole/barnehage og i enkelte saker pleie og omsorgstjenesten.

                               II.      Det har i de senere årene vært stor etterspørsel etter ergo- og fysioterapitjenester, særlig har barn, ungdom og unge voksne hatt en økning. Sakene er ofte omfattende, dvs. preget av behov for tett oppfølging og tverretatlig samarbeid.

Ingjerd Foshaug/Inger Lise Helgesen                                                                                         nytt innspill:  ^

Solveig M. Bergstrøm og Terje Tansem  - som PDF
Omsorgsboliger for godtfungerende psykisk utviklingshemmede
Planens kapittel 7.8 omhandler omsorgsboliger. Planen ser ut til å drøfte forhold rundt eldre- og sykeomsorg, men drøfter i mindre grad boliger for psykisk utviklingshemmede.

I planen grupperes omsorgsboliger i tre grupper:

1. Gruppe 1 er enkeltboliger med egen inngang, uten fellesrom og personalrom.
2. Gruppe 2 er boliger med fellesareal, personalrom og felles inngang. Bemanning etter behov.
3. Gruppe 3 er boliger som er tilrettelagt for heldøgns bemanning og med muligheter for å kunne bo i boligen med stort pleiebehov.

Det bor i dag, så vidt vites, psykisk utviklingshemmede i omsorgsboliger av alle tre kategorier i Levanger. Det er derfor forbausende at planen ikke drøfter boligproblematikken rundt denne gruppen mennesker grundigere.

Psykisk utviklingshemmede har, som andre mennesker, behov for sosial omgang med andre. I mange tilfeller kanskje større behov. Det er ikke sunt, og det er unødvendig kostbart, å la lønnet personale være store deler av den sosiale kontakten beboerne har med andre mennesker.

Psykisk utviklingshemmede som bor i boliger i Gruppe 1, må ha sosial ferdigheter på linje med normaltfungerende mennesker for å kunne leve et sosialt liv. Psykisk utviklingshemmede har vanligvis mindre evne til å ta initiativ til å besøke venner og kjente. I mange tilfeller blir personalet den dominerende sosiale kontakten de har. For å besøke venner og likesinnede blir de avhengige av lønnet personale. Praksis viser dessverre ofte at de utvikler ensomhet og depresjoner, som i sin tur utløser større personalbruk, istedenfor å ha sosial omgang med andre. Denne boligformen er neppe optimal for målgruppen, det synes derfor fornuftig at det i planen ikke anbefales å bygge flere slike boliger.

Omsorgsboliger i gruppe 2, med felles inngang, fellesrom og personalrom, vil kunne gi beboerne et mer sosialt liv. De vil kunne bo sammen med likesinnede og omgås disse i sin egen heim, også uten at lønnet personale er tilstede. Personalbehovet kan reduseres uten at tilbudet til den enkelte bruker reduseres i og med at flere bor i samme bolig. Personalrommet gjør at de også kan få assistanse i hverdagen etter vedtak.

Omsorgsboliger i gruppe 2 ser ut til å være bedre egnet for målgruppen enn enkeltstående boliger. Man vil kunne redusere utvikling av ensomhet og depresjoner. Personalet kan brukes til å forsterke positive situasjoner i stedet for å behandle negative.

Gruppe 2 boliger ser også ut til å løse ut flere statlige tilskudd.

Det er etter vår oppfatning, ikke riktig å satse kun på videre utvikling av gruppe 3 boliger i Levanger. Vi mener det også er behov for boliger i gruppe 2.

Vår datter ønsker en slik bolig. Vi har snakket mye med henne om dette og vi er også overbevist om at dette er riktig å satse på.

Vi regner med at det finnes statistikk i kommunen som viser boligbehovet, og at flere godtfungerende psykiskutviklingshemmede i Levanger sannsynligvis vil kunne være interesserte i slike løsninger.

Vi ber derfor om at Levanger kommune tar med denne gruppen menneskers boligbehov i PO-planen.

Åsen, 5/3-2008
Solveig M. Bergstrøm og Terje Tansem                                                                                       nytt innspill:  ^

Levanger Venstre  - som PDF
Levanger Venstre viser til utkast til pleie - og omsorgsplan fra januar -08 med frist for høring 05.03.08. Det er utført et godt arbeid og vi slutter oss til de fleste forslagene. I vårt høringssvar velger vi og kommentere områder/tema som vi mener får for liten omtale, eller forhold som ikke omtales. Vi vil også komme med noe konkrete tilleggsforslag.

Innledningsvis vil vi peke på at denne planen er viktig for mange innbyggere i kommunen; de som i dag er brukere av pleie- og omsorgstjenesten samt deres pårørende og de som i tiden fram til 2020+ kan bli brukere av tjenesten. For at planen skal få legitimitet er god informasjon viktig. Venstre er derfor overrasket over meldinger om dårlig oppmøte på enkelte av de tillyste informasjonsmøtene. Hvordan informasjonsprosessen har blitt ivaretatt, kjenner vi ikke godt nok til, men vi har fått høre at det har vært for korte tidsfrister slik at folk ikke har fått tid til å delta. Vi mener det er helt avgjørende at en i denne prosessen får inn alle relevante synspunkter før saken legges fra for politisk beslutning.

Kommunens administrasjon har ansvar for å sikre gode tilbakemeldinger fra berørte befolkningsgrupper og organisasjoner. Dersom denne prosessen ikke blir godt nok ivaretatt, kan vi risikere at planen ikke får god nok legitimitet blant innbyggerne. Administrasjonen bør derfor vurdere å forlenge høringsfristen til alle relevante brukere og organisasjoner har kommet med sine innspill.

Prosjektgruppas sammensetning:
Prosjektgruppen har arbeidet siden februar/mars 2007. Det går ikke fram av dokumentet på hvilket grunnlag det enkelte medlem i gruppa er utpekt. Det synes som om den er noe ensidig satt sammen hva gjelder utdanning og kompetanse. Vi er ikke sikre på om brukerrepresentantene representerer organisasjoner eller om de representerer beboerne/pasienten innen pleie og omsorgstjenesten. Pårørende har etter det vi erfarer masse kunnskap om dagens ordning og kan komme med konstruktive forslag til forbedringer. Slik kompetanse ville ha styrket arbeidet med planen.

Underveis i prosessen har blant annet kulturetaten bidratt med eget innspill(jfr.Uttalelse fra Odd Håpnes) Vi beklager at denne etaten ikke var med i utvalget. Det er positivt at flere av innspillene fra kulturetaten er kommet med i sammendraget og innstillinga.

Prosjektgruppen oppnevnte 6 arbeidsgrupper. Det er uklart hva som var deres mandat, og deres bidrag går ikke tydelig fram i høringsutkastet. Arbeidsgruppenes bidrag kunne i sin helhet ha fulgt høringsutkastet som egne vedlegg.

1. Kapasitet
De demografiske realitetene taler sitt tydelige språk og er fakta som vi ikke kan styre unna. Utfordringen vil bli hvordan vi kan møte disse innenfor de økonomiske rammene. Venstre støtter forslaget om opptrapping fram til 2020. Prosjektgruppa som skal settes ned framover må ha med medlemmer som har bred kompetanse. Vi vil spesielt minne om gruppen senil demente som er økende i antall og som krever helt spesielt tilrettelagte tiltak. Fysisk utforming og god organisering vil være avstor nytte for pasientene og kan redusere driftskostnadene.  

Venstre mener at en framover må sikre nok institusjonsplasser for heldøgns omsorg og pleie. Vi mener at vi må bort fra dagens tilstand hvor mennesker med alvorlig sykdom (demens) ikke får tilstrekkelig tilsyn. Vi støtter derfor tenkningen om at det bør legges til rette for flere ”sykehjemsplasser”.

2. Kvalitet
Venstre savner en oversikt over de tilsyn som Statens Helsetilsyn har gjennomført de siste årene. Tilsynene går rett inn i kjernen i kvalitetstenkningen og uten at organisasjonene tar disse på alvor og bruker de som læring, er vi sterkt i tvil om viljen til kvalitetsforbedring er til stede.

Vi vil også presisere at svikt i kvaliteten peker oppover i organisasjonen mot ledelsen, kvalitetsarbeid er et ledelsesarbeid. Et hovedproblem i dagens helsetjenester til eldre både i og utenfor institusjon er manglende medisinsk oppfølging av den enkelte pasient. Underdiagnostisering og feildiagnose sammen med overforbruk av medikamenter er et alvorlig problem som rammer mange eldre. Undersøkelser fra blant annet Trondheim viser at en kan spare eldre for mange unødvendige lidelser og plager dersom en får hevet den medisinske kvaliteten. Venstre har ingen grunn til å tro at forholdene er annerledes i Levanger.

Kommunehelsetjenesteloven § 1-4 uttaler at ”kommunen skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som påvirker denne” Venstre finner ikke data i den foreliggende planen som sier noe om kommunen har en slik oversikt over helsetilstanden til de eldre i Levanger kommune.

Venstre foreslår derfor at kommunen utarbeider slike oversikter som årlig rapporteres tilbake til politisk nivå. Disse epidemiologiske data må beskrive funksjonsevne og i tillegg omfatte pleie- og omsorgstiltak, diagnoser og behandling/tiltak.

Undersøkelser viser at god legedekning til eldre er viktig for at de skal få riktig og god behandling som igjen bedrer deres funksjonsevne. Venstre er positiv til at det ryddes opp i forholdet tilsynslege – fastlege. Vi er videre kjent med at det sentralt arbeides med normtall for legebemanning ved sykehjem / bofelleskap med heltid omsorg og pleie. Her vil vi støtte forslaget fra kommunelege 1 om å innføre normer for legedekning. Videre vil vi peke på at kommunen gjennom avtaleverket kan inngå avtale med fastlegene om kommunale arbeidsoppgaver.

a. Forsvarlighet
Prosjektgruppa sier at den begrensede ressurstilgangen stiller stor krav til både ansatte og ledelse. En ekstra stor utfordring blir det for pleie og omsorg å gi forsvarlige tjenester med dagens grunnbemanning. Venstre tolker det slik at prosjektgruppa indirekte sier at behandlingen av noe eldre nærmer seg det uforsvarlige. Det begrunnes med for få årsverk, for mange deltidsstillinger som gir dårligere kontinuitet og dermed sviktende kvalitet. Dette kan igjen forverre arbeidsmiljøet. Venstre ser alvorlig på dette og dersom vi tolker prosjektgruppa rett,

b. Ansvar
Vi savner en bredere omtale av ansvarsspørsmålet. I punkt.5.2 i stortingsmelding nr. 25 (2005-2006) om Mestring, muligheter og mening, Framtidas omsorgsutfordringer, sies det at det juridiske ansvar for omsorg er endret fra tidligere å være pårørendes/familiens ansvar, til et offentlig ansvar. Pårørende kan derfor ikke pålegges å ta på seg det offentliges ansvar.  Det blir ansvarsfraskrivelse fra kommunen å ha så lav bemanning at pårørende føler seg forpliktet til å engasjere seg på områder de kanskje verken har kompetanse, lyst eller tid til. 

c. Lover og forskrifter
vi savner en gjennomgang av de helselover som gjelder for pleie- og omsorgstjenesten. Sosialtjenesteloven har fått stor oppmerksomhet. Venstre mener blant annet at kommunehelsetjenesteloven, pasientrettighetsloven og helsepersonelloven burde ha vært omtalt nærmere.

På s. 79 i utkastet komenteres individuell plan. Her opplyses det at dette vil bli en oppgave for koordinator, en stilling som planlegges opprettet i 2009. Alle mennesker med sammensatte lidelser har etter loven rett til en individuell plan dersom vedkommende ønsker det. Dette gjelder yngre som eldre. Venstre er derfor undrende til at en planlegger å sentralisere utformingen av slik individuell plan til en koordinator, som vi forstår skal være en sentralt ansatt person. Individuell plan må utformes i nær relasjon mellom bruker og de som kjenner vedkommendes helsetilstand.  

d. Likhet i behandlingen
Venstre har registrert at det i høringsdokumentet vektlegges likhet i behandlingen av brukere uansett hvor de bor i kommunen. Dette synes vi er bra. I utkastet vektlegges det i den sammenheng at det utformes like maler og at vedtakene skal omhandle det totale tilbudet den enkelte skal få. Dette synes vi også er rett tenkning. Vi finner det likevel riktig å påpeke at det verken hjelper med riktig maler eller samlede vedtak, dersom ikke vurderingene som legges tilgrunn når vedtak skal fattes er like. Vi mener at dette er den viktigste faktoren til eventuell forskjellsbehandling i dag. Det kan synes som et paradoks at det i høringsdokumentet vektlegges lov om sosiale tjenester og god saksbehandling , mens den yrkesgruppen som virkelig lærer dette i sin utdanning ikke er nevnt, vi tenker her på sosionomene.

3. Kompetanse
Vi støtter planens utsagn om ”ansatte får opplæring i lovverk”, jfr kap 8 s. 85

Lov om pasientrettigheter poengterer viktigheten av brukermedvirkning. Gjennom informasjon fra pårørende til pasienter/brukere av po-tjenesten har Venstre fått informasjon om at i dag brytes lover og regler -sannsynlig pågrunn av manglende kunnskap. Leder og ansatte må derfor skoleres i gjeldende lov- og regelverk som styrer pleie- og omsorgstjenesten. Pasientrettighetslovens regler om informasjon, medvirkning og samtykke må vektlegges.

Venstre savner en strategi for hvordan en skal øke fastlegenes / tilsynslegenes kompetanse innen eldremedisin/sykeheimsmedisin. Vi vet det er gevinster å hente for den enkelte pasient og for kommunen med økt kompetanse. Det er svært viktig at det stiller sikre diagnoser og at det gies riktig behandling. Opplæringen må foregå i nært sammarbeid med de andre faggruppene som arbeider innenfor pleie - og omsorgstjenesten.

Sluttkommentar:
Levanger Venstre slutter seg til planutkastet med de kommentarer som er nevnt ovenfor. Vi vil imidlertid uttrykke bekymring for muligheten for å realisere alle de gode ønsker innenfor de økonomiske rammer som kommunen har. Samtidig er vi overbeviste at dersom vi får hevet kvaliteten på alle deltjenestene  i sektoren, vil vi kunne redusere unødvendige utgifter. Det er dyrt å gjøre en feil en gang, men det er dobbelt så dyrt å gjøre samme feilen to ganger.  

For Levanger Venstre
Heidi Flaten                                                                                                                                       nytt innspill:  ^

Kommunelege I  - som PDF

1. Innledning

Det første inntrykk man har når man leser planen er at det er mektig: pleie- og omsorg omfatter så mye at det er vanskelig å beholde oversikten. Det er lagt ned betydelig mye arbeid for å få oppsummert alle mulige tjenester, tiltak og rettigheter. 

Dermed kommer man ganske fort på det største problemet, nemlig at det virker fragmentarisk. Når en skulle sammenlikne P/O med en stor oljetanker, da virker det som man har beskrevet en stor manual for å kunne kjøre denne tanker, men man har glemt å sette ut kursen: vi vet ikke om den skal sør- eller nordover. La meg forklare dette: det er sant at kapasitet, kvalitet og kompetanse blir 3 viktige pilarer for å kunne takle framtidige demografiske endringer, men man har ikke tatt standpunkt til hvordan man har tenkt å prioritere fremtidige utfordringer. Blir satsingen fokusert på institusjoner, eller hjemme, eller omsorgsboliger, eller alt samtidig? En kan diskutere om dette er et politisk tema: ja, men politikere bør få seg et dokument som har utredet og dokumentert hvorfor man satser på det ene eller det andre før de setter ut den endelige kursen. Det er nemlig veldig vanskelig å snu en slik oljetanker på en dag...

Jeg har i hvert fall registrert et tema på forsiden:

Bistand, pleie og omsorg – der du er!

Denne setningen er ut i fra et samfunnsmedisinsk perspektiv veldig interessant og vil diskuteres nøyere i neste avsnitt.

2. Samfunnet i Levanger

Som fersk innflytter i Levanger hadde jeg ikke noe mer anelse om Levanger kommune enn at jeg visste at jeg skulle bosette meg 3 mil eller en halv time kjøring sør for sentrumet. Dette var greit og ukomplisert, vitende at jeg kom fra en liten fjellbygd 2 timer unna Namsos og før det, fra en storby hvor det tok også en halv time for å forflytte seg mindre enn 1 mil pga alle køer og trafikklys.

Underveis begynte det å komme en del detaljer som pekte på at jeg kanskje ikke hadde flyttet til ”Levanger”, men heller til (igjen) en mindre bygd som var en del av en større helhet ”Levanger”. Men var det Levanger de var tilknyttet til?

- når jeg spurte om en bestemt butikk, frisør, o.l. var det enklere å få adresser i Stjørdal enn i Levanger

- Det var mange flere som jobbet i Stjørdal/Trondheim enn jeg forventet

- Barnehagen gikk f eks på bibliotektur i Stjørdal

- Det var en del antydninger fra ”Levangsbygg” at jeg bodde på en mer ”eksotisk” sted i verden.

- alle gamle ferjeplasser var ment for båtturer til Trondheim og eldre kunne fortelle at en ”tur på byen” betydde en båtreise (senere tog etter krigen) til Trondheim

Om alt dette var så rart, kanskje ikke: sist sommer, i museet fra NTNU om gamle vikingtider var det en kart som beskrev maktsområder av de gamle vikingkongene: Innherred (Levanger-senter inkl Skogn og Verdal) var 1 og sørlige delen fra Levanger med Stjørdal og Frosta var et annet. Det er noe viktig å registrere at Levanger i sin geografi, befolkning og daglige vaner ikke er så homogen som først antatt.

Er selve befolkningen så homogen da, mtp interesser og yrke? Siste kommunevalg og valgkretser opplyste noe interessante forskjeller for denne relativ nye innflytteren:   

At arbeidersparti skulle bli viktig for sentrum og Skogn var veldig klar i forkanten mtp kommunens industrielle aktiviteter, samtidig som at jeg forventet senterpartiet til å bli sterkere de mer sørover man kom og at høyre side skulle ha noe betydning i senteret. Disse forventningene ble innfridd fullstendig etter valget.

Og da kommer vi til det neste samfunnsfenomenet: rottene til mange nordmenn er temmelig sterk, spesielt i de mer landbrukspregete områdene. Det blir forsterket kanskje pga noe lovverk som odelsretten og konsesjonslover, bo- og driveplikt m.m.. Det er veldig interessant å ta fram slike bygdebøker som beskriver hvor lenge en slekt har bodd på samme plassen fordi det blir fort mer enn 3 generasjoner.

Er alt dette så viktig eller bør det være et u-tema? Dersom man antar at en identitet blir skapt/formet i en sosial fellesskap kan en ikke bare gå forbi ”hva en sosial fellesskap” betyr for personer og befolkningen. Dersom en ønsker å fremme helse og trivsel er dette viktig, fordi innenfor P/O blir det på et visst tidspunkt spørsmål om at en skal forbli hjem, flytte til omsorgsbolig eller institusjon. Og ut i fra kommunens planlegging vil det bli avgjørende om du vil/kan få ”bistand, pleie og omsorg – der du bor”, samtidig som at plassering av mer spesialiserte tjenester vil kunne forårsake ulikhet i helsetjenestetilbud.

3. Der du bor: irrelevant eller en undervurdert dimensjon?

Jeg skal ta noen eksempler om geografi og sosiale relasjoner som illustrerer dette spørsmålet:

For 20 år siden kjente jeg en gammel mann som nettopp har mistet kona si. Han var 80 år og bestemte etter hvert at han ikke kunne leve videre i det store huset og bare spise grøt. Han hadde bygget det huset sjøl, for ca 30 siden, midt i sentrum av kommune A som man kan sammenligne med Levanger sentrum. Han søkte plass til et syke- og aldershjem, ikke i kommune A men i en liten bygd B. Han hadde egentlig ikke så veldig mye med landbrukskommune B, bare at aldershjemmet der var billigere og det fantes der en gammel kjæreste, så det virket litt spennende. Etter noen måneder der ble han depressiv: alle disse kyrne var ikke direkte hans største interesse og den gamle kjæresten hadde blitt mer en kjerring... Så han søkte seg borte til kommune C: der hadde han bodd mer enn 30 år, de mest aktive årene av livet sitt fordi der fikk han sine barn, drev han sin næringsvirksomhet og viktigst: der bodde meste parten av sin familie fremdeles. I tillegg var det så morsomt å gå turer der fordi han så hvordan hans gamle verden utviklet seg og dette var samtalestoff ved hvert besøk. Han bodde der til han dødde 10 år senere, sterk pleietrengende pga en langt kommet Alzheimer demens.  

Er det noe i planen som kan interagere med dette aspektet? Ja, jeg skal bare plukke ut to:

1. Det er nevnt at, for å jevne ut forskjeller, det vil bli 1 inntaksteam for hele kommune. Det høres greit ut, men vi vet også at det har vært noe lettere å få seg sykehjemsplass i sørlige delen av kommunen enn i sentrumet grunnet relativ større kapasitet. For å kunne lette saken før alt utbygging/nybygging er ferdig kan det være en løsning å se på alle sykehjemsplasser som 1 helhet. Dette betyr for den enkelte brukeren som har ikke noe binding med Åsen at de kan havne for mer eller mindre korte periode på sykehjem i Åsen hvor de ikke føler seg ”hjemme”.

2. Alle tiltak (unntatt utredning) opp i mot demens lokaliseres enten i Skogn eller sentrum (Staup m.m.). Det betyr at man kan havne i et område som er fullstendig uvant, samtidig som at avstanden for sine ”vanlige” sosiale kontakter blir lengre og dermed mer sporadisk. Eller for å si det litt mer litterær: man får den æren å bli sendt på et ”demens-asylum”...

Man kan stille samme spørsmålet også når man leser om spesialiserte enheter, som palliativ omsorg og rehabilitering: ut i fra et organisatorisk og faglig perspektiv er det interessant å samle kompetanse og ressurser på et sted. Det er kanskje billigere og man får mer erfaring. Men det er samtidig lurt å se på saken ut i fra brukerens perspektiv:

Nora er 75 år og hennes mann har fått kreft for noen år tilbake. I dag er han pleietrengende, kreften har spredt seg og han har mye smerter. De siste 3 måneder har han var inn og ut en avlastningsplass, men nå har det blitt så ille at hun klarer det ikke lenger hjemme. Sammen med noen fra P/O i distriktet fyller hun ut en søknad for å få en sykehjemsplass. Hun har hørt om at det finnes en palliativ enhet i sentrum som får mye skryt, men det er 3 mil en vei. Da mannen var på avlastning kjørte hun om morgenen dit, kom tilbake etter lunsj for å ordne huset, spise litt og ta imot barnebarn til foreldre kom hjem. Deretter kjørte hun tilbake til mannen sin etter middagen. Det var tungt, men det gikk bra: det var 2 mil tur/retur eller 4 mil om dagen. Det var om sommeren. Nå er det vinteren. Dersom han får plass der er det 12 mil om dagen på vinterføre, jaja, hun er flink, hun kan kjøre bil sjøl. Men vil hun klare dette? Hun tviler. De har vært gift i 45 år og ønsker å være store delen av den siste tiden hos han.

Ja, spør hun forsiktig, hun vil det beste for mannen sin: hvis vi søker plass for ham her, vil han få like god behandling mot smerter, vil han ikke lide? Kan han få samme pleie som de får på den spesielle enheten slik at han ikke ramler ut av senga si, at han ikke må ligge for lenge med en skitten bleier, kan vi komme og bli når som helst osv?

Det er nevnt at de spesialiserte enhetene har som oppgave for å overføre kunnskapen også i distriktet og det er bra dersom man får det gjennomført etter hensikten. Men vi får også lese at grunnbemanning på disse spesialenheter blir større enn vanlige enheter, så spørsmålet fremdeles er om man kan tilby samme kvalitet og innhold med mindre bemanning og ved siden av mange andre varierte oppgaver.

I tillegg kan man stille seg også følgende spørsmål: sentrum (BB, evt. Staup) og Skogn vil få spesielle oppgaver og vil dermed kanskje tiltrekke seg lettere arbeidskrafter. Hva med Åsen, vil det bli suget tomt? Vil de oppleve faglig deprivering?

Det med geografi er ikke bare et politisk tema, det er menneskets sosiale kontekst. Når en tar borte dette, forårsaker eller forsterker man sykdom. Det siste, om man tar innover seg disse konsekvensene når man velger og bestemmer, dette er politikk. Det er kjernen av samfunnsmedisin eller som Wildavsky (1977) sier

”10-90 regelen: det er bare 10 % av folks helseproblemer helsetjeneste kan gjøre noe med (selv). De resterende 90 % må løses utenfor helsetjenesten ved at folk får et bedre livsstil og ved bedring av de generelle livsvilkårene”

Eller for å ta fram aller siste rapport fra NOVA (2008): funksjonshemmede og depresjon: Det viser seg at funksjonshemmede er oftere ensom og har oftere depresjoner. Og forskere konkluderer med følgende:

Mangesidige tiltak - i og utenfor arbeidslivet - som gir større sosial deltakelse og mindre ensomhet, vil trolig kunne bedre den mentale helsen og gi økt livskvalitet blant personer med funksjonshemning. Et samfunn som tilbyr det samfunnsforskere kaller sosial kapital (Putnam, 2000) - tillit mellom borgerne - vil gi bedre muligheter for inkludering og bidra til å redusere ensomhet og depresjon blant mennesker med funksjonshemning. Dette vil trolig også bidra til å redusere funksjonsnedsettelsen, understreker forskerne.

En slik konklusjon kan man mest sannsynligvis også brukes ovenfor eldre, mennesker med rehabiliteringsbehov, med kroniske innvaliderende sykdommer, med psykiske vansker, m.m. 

4. SYKEhjem eller sykeHJEM

Når en har blitt 83 år og det er klart at man ikke klarer seg lengre hjem, da kommer det et vanskelig tidspunkt: når en ikke har nok ressurser sjøl (om det er penger eller familie eller noe annet/annen) da blir man nødt til å tenke enten omsorgsbolig eller sykehjem. Kanskje blir det det siste... Mange gruer seg, hvorfor? Man får da vel hjelp og trygghet der? Er det ikke dette man trenger? jaja, tenker man... og gruer seg. Samtidig overlater den praktiske hverdagen ikke så mange andre valg enn å akseptere det som finnes...

Man er nødt til å forlate sitt hjem og for ubestemt tid får man et opphold (med den nødvendige pleien) i en omgivelse som man vanskelig kan definere som et hjem.

Ikke i alle sykehjem f. eks. er man forsikret at luktesanser blir priklet av hjemmelaget mat. Kanskje kunne noe ha likt det å bidra i dette som en form av aktivitet? Og hvorvidt har man noe å si om selve menyplanen (brukermedvirkning)?

For å gå enda et skritt videre eller mer kontroversielt: da min bestefar kom seg på sykehjem for mange år siden gikk vi regelmessig på besøk og vi tok med våre 2 (små) hunder. Det var i hvert fall fascinerende å se hvor mange halv sovende, stille eldre i kantine plutselig våknet når dette selskapet kom inne. Mennesker ble glade, og hundene også fordi de fikk seg mye kos på slike ettermiddager... og det oppsto mange samtaler. Vitende at flesteparten av husholdninger har (hatt) kjæledyr, er det kanskje ikke så forbausende heller.

Og med hvilke aktiviteter var man tidligere opptatt? For noen kan det være strikking, men langt ikke alle er interessert i strikking eller f. eks. musikk. Når en har levd hele sitt liv på landet, har kanskje årets rytme fra våronn til innhøsting mer musikk i seg enn Mozarts konserter. Det er vel brukeren selv som kan best definere sine interesseområder, men hovedspørsmål er vel hvordan man kan imøtekomme dette. En tur ut kan være oppfriskende...

Dagens innhold og ivaretakelse av brukerens interesse/livsstil vil avgjøre om siste boplass vil erfares som SYKEhjem eller sykeHJEM.

5. ... og de fleste er hjem: hjemmetjeneste/hjemmesykepleie

Det er positivt at planen innkalkulerer utbygging av institusjonsplasser fordi det er nødvendig for å komme i mål mot 2020+.

Men, det vil være flere som vil bo hjemme (prosentvis) og som vil trenge hjelp i mer eller mindre grad.  Flere tiltak som er relatert til lett tilgjengelig tilbud eller større fleksibilitet ovenfor hjemmeboende er ikke prioritert (rehabiliteringsteam, helsestasjon for eldre, demensteam, m.m.). Det blir en tabbe å ikke satse på forebyggende tiltak eller tiltak som fokuserer på mennesket sitt hjemmemiljøet (man slipper i hvert fall å pugge penger i infrastruktur når man fokuserer på driften). Når man ikke satser for fylt på det kapitale hver enkelt muligens har i seg, rundt seg m.m. da får vi et umulig driftsproblem etter 2020. Fram til 2020 er ”prøveperioden” som bør benyttes så godt mulig.

6. Personal: kapasitet

Det er godt at man er klar over at det vil i framtid bli en kamp for personal, og dermed er det positivt å se at man vil ha flere alternativer for å friste folk til å jobbe og fortsette å jobbe i P/O. Men, når kampen forverrer bør man være klar over at ikke bare penger og fritidsordninger vil være nok til å få og beholde folk (og pengesekken er ikke ubegrenset i det offentlige heller).

Levanger har en sterkere trussel enn andre kommuner: det er vertskommune for et sykehus, og dette vil uansett ha sterke krefter for å støvsuge kommune for personal. Og for mange vil sykehus være mer ”givende”, fordi der er fokuset for å kunne ”gjøre noe” mange ganger større (og det vil det bli mer og mer pga sterk teknisering av sykehustjenester, samtidig som at mennesker med kroniske sykdommer vil forflyttes unna sykehus).

Dersom man innenfor sine økonomiske begrensinger vil få inn og beholde folk, bør folk kunne få muligheter til å være kreativt og innovativt innenfor sitt arbeidsområde, og dette med støtte av sine ledere. Gode ledere bør kunne sette ønsket kurs framover (”bestemme seg”, ”gi klare signaler”), mens flere løsninger bør kunne utfylles med medvirkning av de ansatte. Her er det snakk om å kunne tilby en faglig utfordring innenfor et område i en helsetjeneste som er preget av mye utbrenthet.

7. Bedre samhandling og medisinsk oppfølging

Det er for lite fokus på samhandling. Det nevnes avtaler med fysio/ergo, psykiatriske sykepleiere, koordinator for P/O (vs koordinator KE) og integrerte tjenester.

Samhandling er en kulturform og planen er sånn sett preget at man fortsetter fremdeles veldig med bokstenkning.

Hvorfor f. eks. havner kjempevanskelige såkalte håpløse saker på mitt kontor? Fordi vi har ekstra redskap eller større myndighet? Nei (utenom kap 3 lov om psykisk helsevern), når man tørr å innse at ingen av brikker har en endelig løsning, men at et helt puslespill kan finne et svar da har man skjønt hva samhandling betyr. Det betyr at hver enkelt må kjenne og ta sitt ansvar og dette i samspill med flere.

Sosial medisin og miljørettet helsevern er slike naturlige lekeområder for samhandling, kanskje derfor at vi er mye mindre preget av slik bokstenkning.

Utover dette, når man får en slik holdning spredt i en organisasjon (Ledelses oppgave!! Samhandling, ”dra i samme retning”, bør egentlig starte på toppen og ikke i bunnen (i dag er det omvendt)), bør man også tilrettelegge for enklere kommunikasjonsformer som f. eks. elektronisk kommunikasjon.

8. Detaljer: enkelt kommentarer

s. 11: integrerte tjenester:

Som smittevernlege bør jeg nevne at integrerte tjeneste har en større risiko på spredning av smittsomme sykdommer. Den mest kostbare i disse tidene er MRSA, som har kostet noen kommuner mellom 1,5 (f eks Høylandet, Namsos) til 10 millioner (f eks en bydel i Oslo) kroner etter at MRSA ble funnet på sykehjem (ansatte må testes og holdes borte fra jobben i flere dager, isolasjon av avdeling eller til og med hele distrikt så lenge utbredtheten er ukjent, vanskeligere prosedyrer opp i mot sykehus m.m.).

s. 12 tabell: det kan være lurt å si noe om hvorfor det er ikke BPA i Sentrum/Ytterøy, eller psykiatrisk sykepleie i Sør.

s. 13. tabell 3: det kan være brukbart for andre å nevne hvorfor bestemte kommuner er med i tabellen (f eks kostra klasse). En merknad til: Malvik er en ung kommune som har en fullstendig annerledes demografi enn Levanger, kanskje ikke så lurt å sammenlikne seg med Malvik.

s. 13 tabell 4: det mangler noen prosenter. I tillegg burde det være noe forklaring med for de som ikke leser slike tabeller daglig.

S 19. grafikker: tilføy overtittel og forklar noe (om at første grafikk er fra brukere med hjemmetjeneste, mens den andre fra pårørende)

S 23. P/O må opprette koordinator vs koordinator KE: samme person eller forskjellig personer med forskjellige oppgaver?

Er det bare snakk om kontaktperson for sykehus, eller er det også snakk om en utvidet oppgave som KE med også fokus på IP, ansvarsgrupper m.m.?

Ber om at, når man bruker begrepene, man er klar og tydelig med hva man sier. Hele konklusjonen skaper mye forvirring.

s-41- uklart: ”etter som kompetansen på fagfeltet økes i P/O, må ressursene i helse og rehab vurderes” eller dette kan bety hva som helst med framtidig organisering: alle veier åpen, grunn til mange flere spekulasjoner m.m....

s. 53: ”tverrfaglig team og deres kompetanse kan være viktig i en saksutredning og vurdering, men kan ikke erstatte den saksutredningen som ligger til grunn for vedtaket”

- det er for undertegnede blitt noe uklar hva det snakkes om i denne setningen

- kanskje ligger forvirringen i hva man kan forstå under slike tverrfaglige team. Som jeg oppfatter det fra arbeidsgruppen er det stort sett en informasjons- og veiledningsoppgave. Spørsmål er om man ikke heller trenger en slags team som gir aktivt behandling f. eks. etter hjemkomst etter lårhalsbrudd m.m. (en form av intensiv oppfølging i en begrenset periode i hjemmet).

- Utover dette bør man kanskje tenke seg om hvordan man formulerer selve hele vurderingen fordi de kan oppleves muligens som krenkende og de bør ikke være med slik i en plan som man skal bruke i 10 år framover. Det blir salt i et sår som ikke vil være en stimulans for bedre samarbeid i fremtiden.

s. 58. anbefalinger prosjektgruppe:

Det foreligger et vedtak om norm av legetjeneste. I tidligere politisk behandling har man unngått å sette et fremtidsperspektiv muligens i påvente av P/O plan sitt arbeid. Bør en ikke gjenta tydelig i planen noe om normen, samtidig som at man kan skissere en tidsplan? (som saken står nå, har man normen som man ikke bør realisere før i 2050 for å sette det på spissen). Det er heller ikke sett en muligens tidsplan opp i mot omsorgsboliger type 3. Det er klart at det må sees i sammenheng med økning i legetimer etter vedtatte normer.

Utover dette har man som overalt i planen ikke tatt med noe om konkrete kvalitetsmålsetninger, eller forebygging/helsefremming. Så lenge man ikke tørr å ta disse ordene i sin munn, vil ingen vie noe oppmerksomhet til slike muligheter. Forebygging/helsefremming er ikke et spøkelse, det er en måte å tenke som man ofte kan ta med i sin egen hverdag uten å begynne å tenke alt for komplisert.

S 61. ”omgivelser som er tjenlige for demente..”

Hva defineres som tjenlig? Demente er vel mest tjent med å beholde sine sosiale omgangskretser og kjente omgivelser så langt som mulig for å unngå mest mulig forvirring, samtidig som at en bør kunne få seg en dag med innhold (for så lenge det er mulig og hensiktmessig).

s. 63: antall nye plasser. Når man summerer antall nye plasser, har man da holdt regning med de plassene man taper pga andre formål (rehabilitering, palliativ omsorg) fordi de som inntar disse plassene er muligens ikke alltid tidligere brukere av sykehjemsplasser.

S 82. som nevnt oppover: kultur er mer enn musikk. Mens den ene blir priklet av musikk, blir en annen stimulert av å bevege seg/være ut (og da ikke nødvendigvis dans!). Kultur kan defineres snevert mtp kunstneriske betydning, men etter min mening omfatter dette vår hele måte å være og dermed inkluderer man både nordmenn og innvandrere, men også alle sosiale lag med sine interesser (fra Mozart til Harley Davidson...)

9. Konklusjon

Det er opp til prosjektgruppa å vurdere om det ikke bør tilføyes generelle målsettinger som nevnt ovenfor, generelle prinsipper som kanskje hjelper framtidige politikere/ledere å satse i samme retning og som skaper tydelighet til administrasjon/ansatte.

KKK er ikke en kurs, men ”tiltaksområder”: hovedspørsmål om hvilken kurs vi vil gå er fremdeles ubesvart.

I tillegg bør prosjektgruppa vurdere om de vil beholde dagens oppbygging av planen (med f eks alle utredninger av arbeidsgrupper i planen), fordi det gjør planen noe tungt å lese for folk flest. Det kan skape samtidig en del forvirring (først leser du 6 sider om mangfoldige fine forslag til tiltak og deretter i 5 setning får du prosjektgruppens konklusjoner som er en vingklippet versjon av alt foregående).

Dersom en setter ut kursen i starten av planen, da blir det lettere å henvise til utredninger som vedlegg bakom mens man redegjør for de valgene man tar i lyset av overordnete mål/visjon. Fordi man tar utredninger som basis og uten å ha noe klare mål/verdier i forkanten, samtidig som at alle utredninger har en annen stil/fokus, oppleves helheten som fragmentarisk.

Et generelt inntrykk: planen har forløpig ikke klart å ta med den fulle betydningen av det som er beskrevet i st. m. 25. Dersom man etter hvert vil kunne takle eldrebølgen MÅ man satse for fult på samhandling OG ressurser som hver enkelt (både pasient og ansatte) har i og rundt seg.

En detalj: lag en god tittel til hver grafikk/tabell, samtidig som man evt. forklarer noe i tabellen for de som ikke har kunnskap fra før.

kommunelege I De Ridder                                                                                                               nytt innspill:  ^

Ansatte i Distrikt Sør - Åsen Helsetun  - som PDF
Vi ønsker å få komme med noen synspunkter etter å ha lest høringsutkastet. Vil aller først få gi en stor honnør til prosjektgruppa som har lagt ned et voldsomt arbeide med denne planen. Vi ser at ting er nøye vurdert og gjennomtenkt, og det er bra. 

Når det gjelder forholdene ved sykehjemmet i Åsen (side 55-60), så må vi påpeke at det i de senere år har fungert slik at det er pleiere ved heimen som tar det fulle ansvaret innenfor pleie ved de 8 leilighetene ved ”Bodelen” på kveld og natt. Egentlig er det hjemmesykepleien som har ansvaret for denne gruppen på kveld, men de har allerede for stramt program. Nattevaktene har altså ansvaret for 28.beboere og ikke 20 som det står i utkastet. Vi ønsker at det så fort som mulig oppgraderes til gr. 3.

Tidligere var det planlagt at 2 etg. på ”bodelen” skulle fungere som en dementenhet. Med litt tilrettelegging hadde dette vært mulig. Denne delen består av fine rom med eget bad/wc og en felles stue/kjøkkenkrok.

I de senere år har pleiere vært satt opp på vaskeoppdrag i kommunen. Dette føles veldig feil når vi ser at det er mange som trenger oss i pleie og stell. Dette må det nå bli en slutt på da det tilstadig blir flere som trenger hjelp til egenomsorg.

Når det gjelder integrert modell så synes vi det fungerer bra. De fleste av oss jobber både inne på heimen og ute i hjemmesykepleien, og vi syns det stort sett er positivt. Flott at brukeren møter noen kjente fjes ved avlastningsopphold. Det gjør alt mye tryggere. Det er også bra at noen er kun ”inne” eller ”ute”, da er det noen som kan ha god oversikt.

Miljøarbeideren mister tid som er klientretta pga. økt ansvar for trygghetsalarmene. Han burde fått mere tid sammen med aktivitøren. Vi ser at aktivitøren pr. i dag har for ”tunge” brukere til å få til et funksjonibelt aktivitetstilbud. (Hun har kun 25 % stilling pga. innsparing for få år tilbake).

Vi ser det som veldig positivt at frivillige lag og foreninger bidrar ved heimen på forskjellig vis, noe som vi også prøver å gi tilbakemelding på til dem det gjelder. Når det gjelder å få dekket de grunnleggende behov, så mener vi det er et kommunalt ansvar som de frivillige ikke skal delta med (tenker da spesielt på mating).

Positivt er det også at det i kommunen er mulig å få et gratis avlastningsopphold ved institusjonen. Det ser vi er veldig viktig både for brukeren selv og deres nærmeste pårørende.

Det er også veldig gledelig at omsorgslønna, samt lønna til støttekontaktene oppgraderes.

Man regner med befolkningsøkning som vil stille krav til infrastruktur. Mange utbygginger og stor tilflytting til Åsen. Vi ser at dette vil gi økt behov for pleie og omsorg i tiden fremover. Med tanke på rekrutering så hadde det vært på sin plass med litt satsing innenfor pleie-og omsorg også i Åsen.

Når det gjelder rekruteringa så må vi påpeke at vi i den senere tid har hatt mange sykepleiestudenter som har tilhørighet i Stjørdal/Trondheimdistriktet. Dette gjør at vi har problemer med å få de tilbake som ferievikarer. De velger heller sin egen hjemkommune. Vi ønsker oss flere studenter fra Innherredsområdet.

Turnus og lønn er også et omdiskutert tema, men er av betydning når vi tenker rekrutering. Lønn under utdanning, eller fri med lønn ved hospitering er jo også et godt signal å gi. Det må også et mere fleksibelt permisjonsreglement til for å få folk til å satse på omsorgsyrke.

Dette var noen tanker fra oss ansatte i Distrikt Sør – Åsen Helsetun og Hjemmesykepleie.

Med hilsen
Sølvi Ronglan                                                                                                                                   nytt innspill:  ^

HiNT  - som PDF
Pleie og omsorgsplanen gir inntrykk av at det er nedlagt et stort arbeid med å gjøre rede for dagens situasjon, og ikke minst å kunne si noe om fremtiden. Dette gjelder både demografiske utviklingstendenser, men også hvilke konsekvenser dette får for tjenestetilbudet.

Arbeidsgruppene har redegjort for utfordringer med dagens situasjon og hvilke faglige hensyn som må tas hensyn til, for å kunne gi en god pleie og omsorg som ivaretar faglig forsvarlighet, kvalitet og hensynet til den enkelte. Vi opplever at arbeidsgruppenes vurderinger og forslag til tiltak er bygget på faglig kunnskap, og støtter disse.   

Etter en gjennomlesning og vurdering av innholdet i planen, ønsker vi ved Avdeling for helsefag ved Hint, Røstad, å kommentere noen punkter.

Samhandling/koordinering/individuell plan. (IP)
IP er lovpålagt for brukere med behov for sammensatte tjenester. Ved gjennomlesning av planen er det et generelt inntrykk at IP er lite redegjort for som et verktøy for å sikre brukermedvirkning og kvalitet på tjenestene. Under punkt 7.16 kan det se ut som om samlevedtak skal erstatte IP. Er dette riktig forstått og kan dette være riktig i forhold til intensjon med IP? Under samme punkt er noen grupper som spesielt kan ha nytte av IP nevnt. Vi anser også andre grupper som demente, kronisk syke og eldre med sansetap for å nevne noen, som aktuelle for IP.

Det er flere ganger understreket behov for å samordne og koordinere tjenester på ulike nivå uten at IP er omtalt. I pleie- og omsorgsplanen er det flere ganger foreslått å opprette koordinatorer eller koordinerende tiltak for å sikre samhandling, men individuell plan er ikke omtalt som en del av dette. Vi anser individuell plan som et godt verktøy for å sikre god samhandling.

Innenfor demens, onkologi og rehabilitering er det nødvendig med samarbeidsrutiner for å tydeliggjøre ansvarsområder. Dette kan også gjelde for grupper som ikke er spesielt omtalt i planen.  

Rekruttering/kompetanseutvikling/fagutvikling.
Planen peker på økt behov for bemanning og nevner tiltak for både beholde allerede ansatte, men også rekruttere nye. Vi anser dette som et svært viktig område for å kunne nå den målsetting for bemanning som er ønskelig. Det må arbeides videre med konkretisering av tiltak for å gjøre Levanger til en attraktiv kommune å jobbe i. I planen legges det vekt på arbeidstid og lønn. Dette er viktig, men vi ser også betydningen av godt arbeidsmiljø som en god motivasjon for å stå i et arbeide. Likeledes er fokus på å legge til rette for faglig utvikling et viktig område. 

Kommunal sektor har fått og vil få utvidede oppgaver i forhold til både behandling, pleie og omsorg. For å sikre god kvalitet er det nødvendig med økt kompetanse hos ansatte. Vi opplever at planen i liten grad konkretiserer hvordan kompetanse-hevingen skal foregå.

Under begge disse punktene er det avgjørende med gode ledere som kan tenke strategisk omkring både rekruttering og kompetanseutvikling. I tillegg vil vi påpeke at arbeid med fagutvikling og kvalitetsarbeid krever tid. Rom for dette arbeidet bør synliggjøres i planer og rammevilkår. 

Pårørende/familie/frivillige.
Betydningen av samarbeid med pårørende eller familie er til dels fraværende i planen. Dette er grupper som utøver mye uformell omsorg. Disse har kunnskaper og et engasjement for sine nære. Forskning og litteratur peker på at pårørende i liten grad blir ansett som en reell samarbeidspart i planlegging og utføring av tjenester. Det etterlyses mer formelle møteplasser for samhandling mellom pårørende og tjenesteyter. Vi mener at dette må tydeliggjøres i planen.

Frivillige er viktige bidragsytere i forhold til å gi et helhetlig tilbud som også omfatter aktivitet og kulturopplevelser. Planen peker på tiltak for å bedre denne tjenesten. Vi ser behov for et strategisk arbeid med frivillighet.

Anna Dahl og Hilde Munkeby
Hint, Røstad                                                                                                                                    nytt innspill:  ^

NSF Levanger  - som PDF
PO planen er svært omfattende og har stor innvirkning på sykepleiernes arbeidssituasjon i    dag og i årene fremover. Vi ser med bekymring på at pleiefaktor – den reelle bemanningen- ikke er tenkt økt i fremtiden. Dette tror vi vil ha flere negative konsekvenser bl.a dårlig kvalitet på tjenesten til bruker og det blir en utfordring å utøve faglig forsvarlighet for den som yter tjenestene,  vanskelig å rekruttere fagpersonell, økt sykefravær – pr i dag skjuler tilrettelegging/tiltak mye sykefravær.   

Kapasitet:

Ø       Vi mener at det bør legges til rette for å opprette skjermede enheter for demente ved alle institusjoner i kommunen. Denne gruppen ventes å øke mye, og det er viktig at flest mulig får en institusjonsplass i sitt opprinnelige nærmiljø, slik at denne gruppens livskvalitet bevares mest mulig. Det er etisk betenkelig at denne gruppen må flyttes langt for å få et tilrettelagt tilbud.

Ø       Vi synes det er bra at det satses på å øke godtgjøring til omsorgslønn opp mot minstelønn for assistenter.

Ø       Omsorgsboliger gr 2 bemannes gradvis opp til gr.3 standard innen 2009, da behovet for dette allerede er tilstede pr. i dag.

Kvalitet:

Ø       Sykehjemslegen bør ha ansvar for omsorgsbolig gr.3, da brukerne i disse boligene er svært pleietrengende. Det er upraktisk, ressurskrevende og tidkrevende for tjenesteyter å skulle bistå beboerne ved besøk hos fastlege. Det er også svært belastende med tanke på brukernes helsemessige tilstand å skulle dra til fastlegen.

Ø       Oppretting av koordinatorstilling må ikke føre til at sykepleier i 1.linjetjenesten, nærmest brukeren, blir avskåret fra direktekontakt/samarbeid med 2.linjetjenesten. Vi er også usikker på hvordan en koordinator-stilling skal fungere i organisasjonen og om behovet er der. 

Ø       Kjøkken - Det er positivt og veldig viktig å opprettholde dagens kjøkkenstruktur slik det framgår i planen.

Kompetanse:

Ø       Brukermedvirkning er lite omtalt i planen, på tross av at dette er sentralt begrep i nesten all  satsing nasjonalt.

Ø       For pasienter/brukere med behov for langvarige koordinerte tjenester, plikter kommunen gjennom flere lovverk å utarbeide individuell plan.

Ø       Individuell plan er brukerstyrt, det er ikke sikkert kommunen kan pålegge  at bruker skal inn i institusjon for utredning/kartlegging av behov før tjenester kan mottas evt. i heimen.

Ø       Det bør skapes kontinuitet turnusteknisk ved bruk av integrerte tjenester, slik at en utnytter kompetansen på en bedre måte enn ved å ha enkeltvakter på ukjente steder. Dette er svært viktig med tanke på kvaliteten i tjenestene.

Ø       Øke antall sykepleiestillinger i forhold til den kompetansen som kreves i fremtiden. Samt det ansvar vi har for faglig forsvarlighet og kvalitet ut fra ulike lovverk og etisk tenkning.

Ø       Øke stillingsprosent for sykepleierne – dette i forhold til uønsket deltid, rekruttering til yrket, kontinuitet i arbeidet og kvalitet i tjenestene.

Vi ser det som meget positivt med en pleie og omsorgsplan for Levanger kommune når vi kjenner de utfordringer vi står ovenfor i fremtiden. Dette er en godt gjennomarbeidet plan som omtaler de områder pleie og omsorg har ansvar for.

De bemerkninger vi har kommet med i denne høringsuttalelsen mener vi er svært viktig for det videre arbeidet med å øke kvaliteten i pleie og omsorg i  Levanger kommune.

For NSF Levanger
Ulla Skjervø
Plasstillitsvalgt                                                                                                                                  nytt innspill:  ^

Demensforeningen i Levanger  - som PDF
Demensforeningen i Levanger har fått Utkast til pleie- og omsorgsplanen for Levanger kommune til høring. Dokumentet er omfattende og gir et godt inntrykk av pleie- og omsorgssituasjonen slik den er i dag, og kommer også med gode forslag for løsninger for fremtiden.

Arbeidsgruppen for Demensforeningen har gjennomgått planen og vil uttrykke stor tilfredshet med prosjektgruppens grundige arbeid og fremtidsrettede tiltak. Vi støtter i stor grad det som prosjektgruppen anbefaler som tiltak for demente, men vil kommentere enkelte punkter i Prosjektgruppens anbefalte tiltak knyttet til demenssyke og deres pårørende:

Punkt 2: Dagens tilbud til demente i omsorgsbolig og institusjon opprettholdes.
Her mener vi det er behov for snarlig styrking av eksisterende hjelpetilbud for demente i omsorgsboliger og institusjoner, og at disse hjelpetiltakene kan iverksettes raskt uten store kostnader for kommunen. Tiltak må være tilrettelegging av miljøet, opprettelse av stillinger og kompetanseheving blant eksiterende personalet. Tilbudet til demente må stå i forhold til økingen av antall demente.

I strekpunkt 3: hva menes med mennesker med mental svikt?

I strekpunkt 3 og 4 er formulering av antall plasser uklart formulert.

Punkt 6: Dagtilbud
Vi foreslår Staupsområdet som plassering for dagtilbud, og etter hvert også opprettelse av skjermede enheter, for mennesker med demens. Levanger kommune kan bli en foregangskommune som kan anvende grønn omsorg som miljøterapi i demensomsorgen. Det anbefales fagutvikling og forskning på dette område for å bedre tjenestetilbudet til demente.

Andre kommentarer
Vi etterlyser fra vårt forslag til demensplan: 

Demensteam
I arbeidsgruppens forslag la vi spesielt vekt på at det bør opprettes et kommunalt demensteam med en ansvarlig kontaktperson. Kontaktpersonene må være lett tilgjengelig for pasient, pårørende og helsepersonell som ønsker råd og veiledning. Dette forslaget mener vi må opprettholdes i den endelige planen. 

Botilbud
All nybygging og oppgradering av botilbud må planlegges og tilrettes som botilbud til demente ut fra faglige kriterier.  

Bemanning og kompetanse
Det er i dag knapphet på ansatte i pleie- og omsorgstjenestene (Førde m fl 2006). Dette påvirker hverdagen for demente, deres pårørende og ansatte i tjenestene. For å få et forsvarlig og aktivt tilbud, ikke bare oppbevaring, er det nødvendig å opprette flere stillinger. Tjenestene skal utøves faglig forsvarlig og gi omsorgsfull hjelp (Helsepersonelloven § 4). Dette tilsier at personalet må ha en etisk og faglig kompetanse som grunnholdning i møte med pasient og pårørende. Det utvikles i dag mange nye kunnskaper innen demens. Kommunen må utarbeide et kompetansehevingsprogram for ansatte som sikrer demente og deres pårørende et tilbud baserte på disse nye kunnskapene. Kompetansekravet må stilles ved nyansettelse og som kompetanseløft hos de som allerede er ansatt. Kompetanseheving bør skje både gjennom etter- og videreutdanninger. Statlige midler via statsbudsjett knyttet til Omsorgsplan 2015 (St.meld.nr 25 2005-2006) gir kommunen mulighet til å heve kompetansen hos sine ansatte.  

Demensforeningen i Levanger
Anne Sofie Lullau, Asgjerd Valstad, Aud Moe                                                                          nytt innspill:  ^

Levanger Arbeiderparti Anbefaler:
Med utgangspunkt i alternativ 1 i planen, at 10 plasser ved Levanger bo- og aktivitetsenter bør oppgraderes til gruppe 3 allerede i 2009-10. 

Deretter bør det vurderes bygging av 15 – 20 nye institusjonsplasser.

Disse anbefales bygd med en lokalisering som gjør det mulig å utvide innen 2020 – 2025. Staup eller området rundt dagens Staupshaugen verksted er utmerket til et slikt formål.

I Distrikt sør bør man også vurdere å oppgradere Holmegården til en funksjonell bolig i gruppe 3.                       

De siste 28-30 plasser som foreslås bygd før 2020 fordeles mellom Nesset / Frol og distrikt sør. Dette grunnet foreslått oppgradering av ytterligere 10 plasser ved Levanger Bo og Aktivitetessenter i 2016-2017.

Hva med Åsen Helsetun ?

Kvalitet
Forslag: Oppnevne kultur / aktivitetsansvarlig i alle enhetene.  Denne har ansvar for å holde kontakt med frivillige, lag og foreninger, organisasjoner, pårørendeforeninger og enkeltpersoner, samt sørge for at ansatte tar del i aktivitetene.

Levanger Arbeiderparti Anbefaler:
I tillegg til å oppnevne kultur / aktivitetsansvarlig ved alle enheter mener Levanger Arbeiderparti at en kan bruke kulturetaten i kommunen for tilrettelegging og gjennomføring av aktiviteter ved enhetene.
(Kultur, mestring og helse i det framtidige omsorgsarbeidet. Se vedlegg.)

Mennesker i aktiv eller gradert sykemelding bør også involveres i denne jobben. Dette kan sees i sammenheng med kommunens IA-avtale.

Ansvarsforhold mellom fastlege og tilsynslege.
Helse/Rehab.
Palliativ enhet
Levanger Arbeiderparti støtter forslaget om en palliativ avdeling.  Dette er en avdeling som skal ivareta mennesker i sin siste livsfase.  Dette bør derfor tilrettelegges i rolige, trygge og verdige omgivelser.  Stabilt og godt kvalifisert personale vil være en viktig del av denne enheten.  

Organisering av pleie og omsorg
Levanger Arbeiderparti støtter opprettelsen av en koordinatorstilling.  Vi er imidlertid bekymret for kommunens økonomi.  Vi foreslår å se på hele organiseringen av pleie og omsorgstjeneste i kommunen.  Dette for å se om vi kan utnytte resursene på en bedre og mer kostnadseffektiv måte. 

Rekruttering / Motivering
Levanger arbeiderparti anbefaler:
Fortsatt sterk satsing på lærlinger, redusering / fjerning av uønsket deltid, satsing på seniorpolitikk / livsfasepolitikk og motivering og verdsetting av egne ansatte. 

Arbeiderpartiet ønsker i denne sammenheng å fremheve den resurs ”eldrebølgen” er.   Vi anbefaler tilrettelegging før oppnådd pensjonsalder.  58+.  Redusert belastning for gruppen 58+ samt mulighet for mer ferie/fritid, mener vi kan virke motiverende for denne gruppen.

Andre forslag:
- Fastsatt godtgjøring for videreutdanning, tilleggskompetanse og ansvar virker motiverende. Ved å verdsette kompetanse i form av fastsatt godtgjøring får man motiverte ansatte som tar nødvendig tilleggskompetanse og som blir i pleie og omsorgsyrke.  Det kan også gi en signaleffekt som gir økt rekruttering og medvirke til å gjøre Levanger attraktiv ut over kommunegrensene.

- Nedfeste retningslinjer for å ivareta lærlinger i kommunen.  Dette for å skape en trygghet og positiv plattform, slik at de får lyst til å fortsette etter endt utdannelse. 

- Det bør også etableres tilbud til ufaglærte og assistenter. Disse innehar mye god kunnskap, og med riktig tilrettelegging kan også disse tilegne seg fagbrev. Dette gir denne gruppen muligheter for å tiltre faste stillinger. Mange i denne gruppen går i dag bare som vikarer uten fast ansettelse.

- God kontakt med utdanningsinstitusjonene anses som svært viktig. Det bør tilstrebes å engasjere en person innen aktuelle fag, for å drive opplysende og utadrettet informasjon. Dette vil sette Levanger kommune på kartet som en aktuell og sikker, god og utfordrende arbeidsplass.

Viktigheten av rekruttering er enorm med de utfordringer man møter i årene som kommer. Ikke bare er det økt behov som skal imøtekommes, men også naturlig avgang vil prege kommunen i tiden fremover.

Levanger arbeiderparti 03.03.08.
Tove Løvås
Nestleder                                                                                                                                          nytt innspill:  ^

Levanger Kristelig Folkeparti  - som PDF
Den framlagte planen er et meget godt gjennomarbeidet dokument som skisserer de utfordringer vi står overfor innenfor denne sektoren. Den skisserer også tiltak som en må gjennomføre for å kunne gi de lovpålagte oppgaver til kommunenes befolkning.

Planen vil være et godt styringsverktøy for de politiske prioriteringer som må gjøres, og for signaler som en må sende videre til regjering og statlige myndigheter.

EN REALISTISK PLAN I FORHOLD TIL FRAMTIDIG HELSETILSTAND?
Planen er lagt opp ut fra en fremskrevet situasjon av det tilbudet vi i dag har. Det er ikke tatt nok høyde for en styrking av kvaliteten som en må regne med at vil komme. Med økte levekår vil også forventninger og krav fra brukerne øke.  

Med bakgrunn i generell samfunnsutvikling vil vi nok ikke få færre utfordringer innenfor de ulike behov for pleie og omsorg. Det vil nok ikke bli færre med rusproblemer. Det er heller ingenting som sier at livsstilsykdommer vil avta i utvikling. Flere får kreft, hjerte og karsykdommer øker med påfølgende behov for pleie. Ny sykdommer som bla. ME blir mer utbredt. Livet blir heller ikke enklere å leve så en må forvente en økning av behovet for hjelp innenfor psykiatri og psykososiale tiltak.

Vi tror derfor planen ikke tar nok høyde for de utfordringer vi vil få.

Dagens situasjon blir ikke morgendagens.

Kapasitet:                             Sykeheimen i framtida:
Sykeheimen i framtida vil nok se annerledes ut enn det den gjør i dag. Behovet for flere forskjellige avdelinger samt mange plasser for tungt pleietrengende innen alzheimer/demens og onkologi/palliativ behandling. 

Kvalitet:
Dagtilbud for demente vil være et behov. Et dagtilbud med praktiske aktiviteter er forebyggende tiltak, forventet gevinst er at man utsetter behovet for institusjonsplass. Den demente kan bo lengre hjemme.

Det vil være stort behov for avlastningsopphold for demente i tidlig fase (med det tenker vi før fast institusjonsplass) – dette for å gi slite pårørende pusterom og muligheter for å innhente nye krefter.   

Kulturplan: Det at hver enkelt institusjon nå skal ha en kulturplan ser vi i KrF på som et positivt tiltak til å heve kvaliteten på innholdet i hverdagen til pasientene.  Der den skal inneholde daglige kultur og aktivitetstiltak. Det vil være behov for et tett samarbeid med frivillige lag og foreninger, pårørendeforeninger, barnehager, skoler for å nevne noe. Det er et behov for kultur/aktivitetsansvarlig på hver enhet. Livskvalitet og livsglede livet ut!!!

Vi slutter oss også til prosjektgruppens punkt i forhold til ordningene med fastlege/tilsynslege. (side 58)

EN REALISTISK PLAN I FORHOLD TIL ØKONOMI?
Kommunal økonomi vil være det avgjørende i forhold til hvordan en skal kunne realisere de behov kommunen har. Dagens kommune økonomi vil stå foran store utfordringer og prioriteringer, ikke minst innen for denne sektoren. Vi tror at vi skal kunne gjennomføre disse utfordringene, men det avhenger av de samhandlinger som MÅ skje mellom kommune, stat og private skal denne planen gjennomføres. 

Pengeresursene finnes i dag i staten bl.a. gjennom oljefond skal de utfordringene vi står overfor løses blir vi nødt til å begynne en forvaltning for framtidens utfordringer.

Mange har også en romslig og god økonomi til sitt private forbruk. En må forvente at gruppen minstepensjonister vil avta. Flere har etter krigen hatt mulighet til å øke sin formue ikke minst gjennom at stadig flere har investert i eget hus.

En må da legge rammer slik at den enkelte selv må kunne ta ansvar for de behov en vil få for framtidig omsorg.

Vi mener det må legges opp til en konstruktiv samhandling mellom offentlig og privat virksomhet, og den enkeltes ansvar og muligheter.
Det offentlige vil ikke kunne realisere planens skissere alene.
Dette synes vi har fått forholdsvis liten omtale i planen. 

EN REALISTISK PLAN I FORHOLD TIL ARBEIDSKRAFT? 
Planen skisserer mange gode tiltak for å kunne skaffe nødvendig arbeidskraft. 

Våre lønnsforhandlinger og pensjonsordninger er også en stor utfordring i dette med nok arbeidskraft. Men mange som har gått klar og lei i et yrke kan ha mye å gi innenfor pleie og omsorg. Her handler det mye om holdninger både hos etablerte yrkesgrupper innfor sektoren og til de kvalitetsbestemmelser som i dag gjelder til yrkesgrupper. 

Menneskene i Levanger er kommunens største resurs også innenfor denne sektoren. Planen skisserer et aktivt forhold til frivilligheten gjennom foreninger, lag og organisasjoner. Skolene med sine studenter og skoleelever vil også ha mye å bidra med innenfor ulike tiltak innenfor miljø og holdningsskaping. Her må det nok til en del nytenkning slik at resursene får komme i aktiv og positiv samhandling med brukergruppene.

Kompetanse og rekruttering:
Levanger kommune har et kommunestyrevedtak på at ingen stillinger skal være under 40%.  Hvis Levanger kommune fortsatt ikke har fulgt opp dette vedtaket er det nå på tide å få gjort noe med dette. Vi må få bort stillinger på 18% osv…

Turnus og rekruttering henger i sammen. Desto flere hele – og halve stillinger = lettere å rekruttere folk. Spesielt for eldre og pleietrengende pasienter er det en trygghet å ha få pleiere å forholde seg til. Med mange små deltidsstillinger er uheldig. 

Vi synes derfor planenes punkter på side 84 og 85 er viktige i forhold til framtidig arbeidskraft.

Forslag til planen:
Hva med en stipendordning for personer som ønsker å utdanne seg innen eldreomsorgen. 

EN REALISTISK PLAN I FORHOLD TIL UTBYGGING?
Mange utbyggere gjennomfører og planlegger mange utbyggingsprosjekter, ikke minst av leiligheter i sentrumsområdet.

Kunne det være en idè at noen slike utbyggingsprosjekter blir øremerket eldre og funksjonshemmede? Gjennom det fikk en samlet de pleie og omsorgsbehov som finnes innenfor et geografisk område. Dette vil være resurs besparende. Brukeren kjøper og eier selv sin leilighet, mens det offentlige/private tilbyr det som trengs av pleie og omsorg.

Dette skaper en trygghet for livsrammen rundt brukerne. 

Trondheim og omegn boligbyggelag (TOBB) har gjennomført noen slike prosjekter med hell.
Er dette en sak for Levanger Boligbyggelag? 

Hvor skal vi starte?
Planen legger opp til en fornuftig prioritering. Vi ser Staupsområdet som best egnet i forhold til nærhet til Breidablikktunet og beliggenhet forøvrig. Her er det også utviklingsmuligheter for flere av brukergruppene innen pleie og omsorg. 

Vi ser også for oss at dagens institusjoner opprettholdes og at ordningen med felles inntaksutvalg for hele kommunen gjennomføres.

Dette vil også være med å styrke behovet for en egen person i forhold til koordinering mellom 1. og 2. linje tjenesten. Noe vi mener er viktig. (planens side 23)

Personer med behov for resurskrevende tjenester vil være en stor utfordring i og med at det er lite forutsigbart når slike behov vil dukke opp. Men vi tror at planens beskrivelse av en utredning og kjennskapstid i kommunal institusjon før en kommer hjem vil være med å gi en økt forståelse, tilrettelegging og kjennskap til behov og muligheter.

Hjemmetjenesten vil nok bli en av de viktigste tjenestene i framtiden. Vi mener planen skisserer god ordninger for dette. Ikke minst i forhold til personer som er for dårlig for de rekonvalsensplassene som er tilgjengelig i dag.

EN REALISTISK PLAN?
Ja det tror vi det er, selv om mange av plantiltakene sikkert skulle vært påbegynt i går. Det vil derfor være viktig at en følger planens framdriftsplan. Dette er vårt alles ansvar. Prioriteringer vil også bli et nøkkelord. Det er derfor viktig at kommunens innbyggere får en god kjennskap til de utfordringer vi står overfor og en forståelse for de prioriteringer som da om gjøres. 

For Levanger Kristelig Folkeparti
Britt Tønne Haugan                                           Jann Karlsen                                                     nytt innspill:  ^

Eldres råd  (sak 05/08 PDF)
Det fremlagte høringsutkastet er et omfattende dokument som dekker et vidt spekter av tilbud og tjenester innen kommunens pleie- og omsorgstjenester. Vi vil berømme det arbeid som her er nedlagt. Planen gir en grundig dokumentasjon på behov og ønsker for videreutvikling og utbygging av tilbudene og tjenestene på grunnlag av den demografiske utviklingen mot 2020 / 2025. Planen gir også en fyldig og informativ beskrivelse av dagens tilbud og tjenester.

Ideelt sett skal en planprosess bestå av en plan som danner grunnlaget for handling. Utkastet til pleie- og omsorgsplan er ikke knyttet opp mot budsjett og økonomiplanen, og det er derfor vanskelig å si hva som er realistisk å gjennomføre av planen. Det skulle vært angitt visse økonomiske rammer for planarbeidet. Utkastet til pleie- og omsorgsplan er derfor bare første skrittet mot handling. Men altså et godt og konkret utgangspunkt.

I det videre arbeid er det nødvendig å prioritere de ulike anbefalinger prosjektgruppa legger frem.
De forskjellige tilbud og tjenester må avveies mot hverandre.

Eldre Råd vil peke på at man i utgangspunktet må vurdere utbygging opp mot styrking av dagens tilbud. Vi må ikke komme i den situasjon at utbygging medfører svekkelse av dagens tilbuds- og tjenestenivå.

Eldres Råd vil som i uttalelsen til økonomiplanen 2008 -2011, understreke at det er vesentlig å rette opp underdekningen i institusjonsbasert omsorg. Videre vil styrking av hjemmebasert omsorg være en prioritert oppgave.

En gjennomgang av kommunens organisering av tjenestene synes også påkrevd. Det er i dag noe uklare grenser mellom PO og  Helse-Rehabilitering. Mye ressurser går med til samordning og informasjonsutveksling mellom enhetene. En enhetlig organisering av pleie- og omsorgstjenestene kan løse dette.

Eldres Råd ser med bekymring på rekrutteringssituasjonen innen pleie- og omsorg. Det utdannes for få til å fylle opp gapet mellom tilbud og etterspørsel. Vi vil be om at kommunen tar kontakt med utdanningsinstitusjonene (Levanger videregående skole og HiNT) for å øke opptaket til de aktuelle studieretningene.                                                                                                                           nytt innspill:  ^