Kommunens helsetjeneste skal i følge lov, sørge for nødvendig helsetjeneste, barnevern og sosialtjeneste, til enhver som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Alle etablerte tjenester i helse- og sosialetaten er lovpålagte tjenester. Etatens tjenester er forsøkt tilpasset hva som er nødvendig. Helse- og sosialetaten arbeider over et bredt spekter av tjenester med mange ulike faggrupper ansatte.

Virksomheten er inndelt i tre målgrupper, barn og unge (0-18 år), eldre (67+) og befolkningen for øvrig. Etatens plan og resultatmålingssystem er inndelt etter målgruppene.

Viktige endringer i 1999
På ressurssiden fikk helse- og sosialetaten i 1999 tilført 2,7 mill kr. i økt omsorgstilskudd.

Ressursinnsats/avviksanalyse

Ansvarsområder:

Regnskapet for helse- og sosialetaten viser et budsjettavvik på 3.745.000 kr i 1999, som tilsvarer et avvik på 3,0 %.

Fellesavdelingen og de ulike helseavdelingene viser gode regnskapsresultat.

Når det gjelder pleie-/ omsorgsavdelingen så ligger overskridelsene i etaten på dette området. Distriktene kom ut med følgende budsjettavvik for budsjettåret 1999:

• Nesset PO-distrikt inkl. boligtiltak: Underforbruk: 220.000 kr
• Skogn PO-distrikt inkl. boligtiltak: Merforbruk: 945.000 kr
• Åsen PO-distrikt: Merforbruk: 340.000 kr
• Ytterøy PO-distrikt: Merforbruk: 230.000 kr
• Frol PO-distrikt inkl. boligtiltak: Merforbruk: 578.000 kr

Samlet merforbruk på pleie- og omsorgsdistriktene utgjør til sammen 1.873.000 kr.

Personalressurs helse og sosialetaten.

Antall årsverk i tabell 3.2 inkluderer foruten alle faste stillinger, engasjement- støttekontakter, omsorgslønn, fosterheimer bistillinger, samt driftstilskuddshjemler.

Tjenesteproduksjon/Resultatvurdering

Målgruppen 0 - 18 år

Tjenesteproduksjon

Tabell 33 Resultatvurdering 0-18 år

Det foreligger ingen statistikk over tjenestetilbudet fra fysioterapeuter med driftsavtale i år. Vi har innført nye skjemaer for bruk i –99. Det viser seg at opplæringen har vært mangelfull, slik at tallene blir usikre. Dette gjelder statistikk i forhold til alle målgrupper.

Viktige endringer
50 % assistentstilling i helsesøsteravdelingen ble holdt vakant i hele 1999 på grunn av 3 % innsparing av budsjettene.

Viktigste årsak til etterspørsel etter tjenester
Hyppigste primær- diagnosegruppe i legetjenesten for aldersgruppen er sykdommer i luftveiene 21,8% på dagtid og 34,6% på legevakt. Psykiske lidelser utgjør 3,8% av lidelsene på dagtid og 1,8% på legevakt.

Medfødt eller ervervet funksjonshemning er hovedårsak til etterspørsel etter ergo- og fysioterapitjenester. Barn henvendes ellers p.g.a. motorisk usikkerhet og p.g.a. skader/plager grunnet overbelastninger av forskjellig art.

Nyere epidemiologiske studier viser at 4 – 5% av alle barn har en klar skjevutvikling eller lettere mental retardasjon mens 1,2 – 1,5 % av årskullene har omfattende funksjonshemninger som vil kreve stor grad av tverr-faglige/-etatlige tjenester i et livslangt perspektiv.

Helsestasjonen
Det er tilbudt hjembesøk til alle nyfødte. Ved helsestasjonene er det individuelle konsultasjoner, men når spedbarna er 4 og 8 måneder, får de invitasjon til gruppesamtaler. Det er kommet flere innvandrere med førskolebarn til Sentrum distrikt. Det har vært nødvendig og tidkrevende med tolk. Bedre tilrettelegging av norskundervisninga for småbarnsfamilier er tatt opp med flyktningekonsulenten og barnehagekontoret. Frol distrikt har fulgt opp småbarn fra Kosovo mens de bodde på transittmottaket på Rinnleiret.

Helsestasjonen har arbeidet med et prosjekt "Leker i utviklingssammenheng". Prosjektmidlene er brukt til opprustning av testleker og lekemateriell på helsestasjonene.

Helsestasjonen har fortsatt et samarbeidsprosjekt med biblioteket, bokhandelen, HELKUL og sanitetsforeningene om en bokgave til 2-åringene.

Det har vært tverrfaglige møter som følge av foreldreveiledningsprosjektet.

Vi har gjennomført en brukerundersøkelse ved helsestasjonene i samarbeid med HINT.
Svarskjemaene er under bearbeidelse ved HINT.

På grunn av legemangel i kommunen fikk vi lege/turnuskandidater fra barneavdelingen ved Innherred sykehus. Ikke alle foreldre er like fornøyd når det stadig blir skifte og nye leger.

Jordmor
Av 150 nyinnmeldte til jordmor i 1999 var det 18 fremmedspråklige. Av de nyinnmeldte var det 33 som røykte. 9 sluttet underveis. 7 reduserte og 5 røykte over 10 sigaretter pr. dag.

Skolehelsetjenesten
Helsesøstrene har kontortid ved alle barne og ungdomsskolene i kommunen. Ikke alle skoler har egnede kontorer for skolehelsetjenesten. Det hender at helsesøster må flytte kontor fra gang til gang, noe som vanskeliggjør arbeidet. Helseopplysningstemaer har vært ernæring/kosthold, pubertet, kjønnssykdommer, pubertet. Helsesøstrene har deltatt ved skolehelseteam og foreldremøter. På grunn av sykdom har vi hatt vakanser ved Levanger barneskole og Mule skole.

Helsestasjon for ungdom
Helsesøster har fast kontortid ved de videregående skolene. Elevene fyller ut et helseopplysningsskjema og helsesøster innkaller de som har helseproblemer til samtale.
Det er et vidt spekter av problemer elevene sliter med, og helsesøstrene har for knapp tid til skolehelsetjenesten i den videregående skolen.
Ungdom trenger en helsetjeneste som er tilrettelagt for deres behov og ungdoms premisser, noe som vi må arbeide mer med framover.

Miljøundersøkelse
På grunn av fire tilfeller av tuberkulose har vi hatt store miljøundersøkelser på gang høsten 1999. Miljøundersøkelsene har hatt forgreninger til andre kommuner.

Barneverntjenesten
Antall barn med hjelpetiltak fra barneverntjenesten er fra 1998 redusert med 24. Dette kan forklares terskelen for å iverksette hjelpetiltak for barn og barnefamilier er blitt høyere. Barneverntjenesten har funnet det nødvendig å prioritere arbeidet med de tyngre sakene. Flere saker er etter ny vurdering avsluttet det siste året. Av ressursmessige årsaker har det vært vanskelig å prioritere forebyggende arbeide.

Etter at antall meldinger til barneverntjenesten har vært økende, registrerte vi i 1999 en markant tilbakegang av nye meldinger. Stadig flere av meldinger omhandler alvorlig omsorgssvikt. Sterkt belastede familier med omfattende rusproblematikk og psykiske problemer har dominert bilde. Reduksjonen av det totale antall meldinger kan forklares med at barneverntjenesten den senere tid har blitt mindre utadvendt. Tjenesten har i liten grad kunnet prioritere kontakt med skoler, barnehage og politimyndighet og dermed blitt mindre synlig. Samarbeidspartnere som helsesøstertjenesten, PPT og politietaten er også kjent med at terskelen for at barneverntjenesten finner å kunne iverksette tiltak er blitt høyere. Tidligere hadde barneverntjenesten ukentlige møter med politiet. Etter at disse møtene opphørte, har politiet på eget initiativ i liten grad oversendt meldinger til barneverntjenesten. Likeså har teamet "Barn i krise" det siste året heller ikke vært i funksjon.

Som hjelpetiltak etter Lov om barneverntjenester § 4-4, kan barneverntjenesten fatte vedtak om frivillig plassering utenfor hjemmet. Etter denne bestemmelsen bor i alt 8 barn i alderen 0 – 18 år utenfor hjemmet, en økning med 7 barn det siste året. Frivillig plassering utenfor hjemmet og oppfølging av tiltakene er svært tidkrevende saker å arbeide med.

Barneverntjenesten i Levanger har fra desember måned ingen akuttberedskap utenfor kontortiden. I situasjoner der det er behov for å fatte akuttvedtak på tidspunkt barneverntjenestens leder eller stedfortreder ikke er tilgjengelig, har påtalemyndigheten den nødvendige myndighet. Da kommunen ikke har etablert noen form for barnevernvakt, rettes henvendelsene utenom kontortid likevel ofte til sosialleder/barnevernleder. Dette kan i perioder innebære en stor belastning. Beredskapsplan for henvendelser til barneverntjenesten utenom kontortid, bør derfor utarbeides.

Barneverntjenesten består av i alt 7 årsverk hvorav 2 årsverk miljøarbeidertjeneste /hjemmekonsulent. Bemanningen er i nasjonal målestokk lav. Personellsituasjonen har også i 1999 vært preget av langtidssykemeldinger , permisjoner og vakanser. Barneverntjenesten har over lengere tid vært uten fast seksjonsleder. Den vanskelige bemanningssituasjonen gjør at arbeidssituasjonen i barnevernet oppleves som tung.

Habilitering – fysio-ergoterapi
Fysio- og ergoterapeutene gir tjenester til et økende antall barn og unge med omfattende funksjonshemminger. Dette krever stor grad av deltagelse i ansvarsgrupper og andre samarbeidsfora.

1 fysioterapeut har deltatt på flere kurs i år for å utvikle kompetanse når det gjelder undersøkelse/ behandling av barn og habilitering.

Avlastningsenheten/støttekontakt
Antallet har økt fra 23 til 35 (97-98). Vi gir også omsorgslønn til 9 personer i denne aldersgruppen.

I tabell 36 har vi brukt antall eldre over 80 år og antall eldre over 67 år pr. 01.01.98.

Viktigste årsaker/diagnoser: Rehabiliteringsbehov på bakgrunn av hjerneslag, bruddskader, generell svekkelse og belastningslidelser. I tråd med helse- og sosialetatens målsettinger om at eldre skal kunne bo lengst mulig i egen bolig, utføres et omfattende arbeid i forhold til formidling av tekniske hjelpemidler og bistand ved boligtilpasning. Hovedtyngden av de eldre som henvises til behandling ved fysikalske institutter har belastningslidelser, reumatiske lidelser eller behov for opptrening etter kirurgiske inngrep.

Resultatvurdering 67+
Rehabiliteringssengene ved Skogn Helsetun ble nedlagt i -99 for å få en bedre ressursutnyttelse, først og fremst m.h.t. terapeuter, men også når det gjelder pleieressurser.

På Rehabiliteringsenheten på Breidablikktunet ble 66,7% av alle brukere tilbakeført til egen bolig. Enheten er imidlertid i stor grad blitt brukt til brukere med andre behov enn rehabilitering. Dette er forhold som må vurderes i OU, fase 4.

Antall korttidsplasser har viser en reduksjon fra tidligere år. Årsaken til dette er ikke klarlagt. Men fortsatt greier vi å holde målsetningen om 20% dekning, dette er gledelig. All erfaring viser at ved å åpne for korttidsplasser reduseres presset på langtidsplassene i et sykehjem. Hva gjelder tilbud til alders demente så gjenstår klargjøring i forhold til utbygging og differensiering av tjenester og kompetanse- oppbygging. Denne gruppen brukere representerer en stor utfordring i tida framover.

Målet med 1 akuttplass i hvert distrikt har i perioder vært vanskelig å opprettholde. Men vi har greid å holde slike plasser ledige i helgene.

I Skogn distrikt har det i deler av året vært overbelegg på inntil 8 pasienter på helsetunet. Det er gjort politisk vedtak på bygging av 10 nye sykehjemsenheter og 23 omsorgsboliger i Skogn. Disse taes i bruk i løpet av 2000.

Plan for pleie- og omsorgstjenestene for 4-års perioden er vedtatt. Men iverksettelsen er ikke tilstrekkelig fulgt opp.

Vanligste henvisningsårsaker til fysikalske institutter er belastningslidelser (herunder arthroser/degenerative forandringer og smertetilstander som følge av fysisk, psykisk el. sosial overbelastning), skader og behov for postoperativ opptrening. Henvendelsene til de øvrige fysioterapeutene og til ergoterapeutene i kommunen gjelder i stor grad kroniske nevrologiske og reumatiske sykdommer.

Sosialtjenesten
Sosialtjenesten har i 1999 hatt en liten nedgang i antall stønadsmottakere. Det er skrevet i alt 1843 saker, hvorav 18 klagesaker oversendt til fylkesmannen. I snitt har hver saksbehandler ved økonomi/mottak behandlet 460 saker.

Økonomisk sosialhjelp hadde i 1999 et samlet forbruk på kr. 12.449.000,-, en økning fra 1998 på kr. 467.000,-. Andelen av sosialhjelp til flyktninger som kommunen mottar introduksjonsstønad for, økte det siste året med kr. 1.286.000,-. Det kom 41 nye flyktninger i 1999. Sosialhjelp til befolkningen for øvrig gikk i samme periode ned med kr. 819.000,-. I dette tallet inngår også flyktninger bosatt før 1995.

I 1999 betalte sosialtjenesten kr. 4.643.190 i boutgifter, en økning på kr. 478.405 fra 1998. Et forhold som kan forklare veksten i sosialhjelp til dekning av boutgifter er økte satser i Stiftelsen utleieboliger. De fleste av flyktningene bor i leiligheter tildelt gjennom Stiftelsen.

Innleggelser i institusjoner er økt fra 10 i 1997 til 19 i 1999. Økningen i antall institusjonsopphold kan ses som en følge av økende rusproblematikk i Levanger. Kuratorene har også blitt bedre til å avdekke rusproblem og til å motivere den enkelte til å ta imot behandlingstilbud.

Tiltak for unge rusmisbrukere er et av satsningsområdene i sosialavdelingen. I samarbeid med Arbeidskontoret ble prosjektet "Rusforebyggende arbeidsgruppe" startet opp i januar 1999. Målsettingen med tiltaket er "Å hjelpe de unge rusmiddelbrukerne til å opparbeide motivasjon til positive handlinger og valg til et liv uten rusmidler - gjennom praktisk arbeidstrening som skal lede mot arbeid eller utdanning." Siden oppstart har 10 rusmisbrukere vært innom tiltaket hvorav 4 har kommet i arbeid, utdanning eller institusjonsbehandling. I dag deltar 4 brukere i arbeidsgruppen. Deltakerne mottar attføringspenger (SPA-midler) gjennom arbeidskontoret og klarer seg derfor uten sosialhjelp til livsopphold. Det er søkt om tilskudd til videreføring av prosjektet i år 2000.

Prosjektet "Støttegruppe for rusmisbrukere"- etablert som en selvhjelpsgruppe høsten 1998 ble lagt ned i oktober måned. Tiltaket ble avviklet som følge av mangelfull målavklaring, ansvarsforhold og et økonomisk grunnlag for fortatt drift.

Sosialtjenesten ser med bekymring på utviklingen av rusmiljøet i Levanger som rekrutterer stadig yngre brukere. De yngre brukerne krever tettere oppfølging da de ennå ikke er kommet så langt i sitt misbruk at de opplever dette som et problem.

Det er fortsatt mangel på boliger til rusmisbrukere. For å få til gode løsninger for denne gruppen må en har disponible leiligheter og hybler over et større geografisk område.

Økonomisk rådgivingstjeneste har i løpet av 1999 gitt bistand til 95 nye klienter. Fordeling mellom brukere av sosialtjenesten og andre som har søkt tjenesten på fritt grunnlag er henholdsvis 25,2 % og 74,8%. Andelen av registrerte sosialhjelpsmottakere har gått ned siden tenesten startet opp og etter hvert stabilisert seg. Med bistand fra økonomisk rådgivingstjeneste, antas det at flere får løst sine økonomiske vanskeligheter slik at henvendelse om økonomisk sosialhjelp unngås. Det er inngått 6 avtaler om frivillig gjeldsordning utenfor loven, 5 saker er oversendt til namsmanen for videre søknad om gjeldsordning via namsretten. Dett er forhandlet fram akkordløsning med kreditorene for 4 klienter. For resten av klientmassen er det gitt bistand i form av nedbetalingsavtaler, frysing av krav i perioder, hjelp til søknader, økonomisk planlegging m.m.

Miljørettet helsevern
Når det gjelder virksomhetsområder innenfor miljørettet helsevern, er det jobbet aktivt med å sikre nedbørsfeltet rundt Levangers drikkevannskilde, Hoklingen.
Dette er utført i samarbeid med teknisk etat, næringsmiddeltilsynet i Sør-innherred og miljørettet helsevern.

Videre er det utført en del radonmålinger i kommunen, der helsemyndighetene er ansvarlig for å kartlegge radonforekomster i forhold til bygging.

Det er også blitt undervist i praktisk samfunnsmedisin høsten 1999 i Levanger. Opplegget er gjennomført med fagfolk fra ulike områder innen samfunnsmedisinske fagfelt, men faglig innhold er vinklet og styrt av lege/miljøhygieniker fra kommunehelsetjenesten. Undervisningen har vært for medisinstudenter utplassert i Nord-Trøndelag, og har foregått i åtte dager med forskjellige samfunnsmedisinske tema.

Det er gjennomført fem kontaktmøter mellom næringsmiddeltilsynet i Sør-innherred og kommunelege I i Meråker, Stjørdal, Verdal, Levanger og Frosta. Levanger er vertskap for disse møtene.

Ellers er det drevet løpende saksbehandling innenfor de fleste virksomhetsområder for miljørettet helsevern.

Hjelpemiddelformidling
Samarbeidsavtalen med Innherred Produkter om kjøp av tjenester i forhold til utlån av tekniske hjelpemidler, ble evaluert og fornyet i –99.

En ergoterapeut hospiterte på HMS i 3 mnd. i -99 for å videreutvikle samarbeidet. Kommunen fikk betalt for å ta inn vikar i hospiteringstida.

Levanger kommune har ennå ikke fått på plass en syns- og hørselskontakt i samarbeidet med Hjelpemiddelsentralen.

Statistikk - korttidsutlån: 113 brukere har benyttet seg av korttidslageret på Innherred Produkter i –99. Samme bruker kan få rekvirert flere hjelpemidler i forbindelse med et utlån.

Organisasjonsutvikling
Organisering av ansvarsgruppe rundt enkeltbrukere er fortsatt et viktig arbeidsområde som ennå ikke fungerer tilfredsstillende. Kommunen har deltatt i et prosjekt som ble ledet av Habiliteringstjenesten for barn på sykehuset med tanke på å utvikle en databasert (re)habiliteringsplan som arbeidsredskap i ansvarsgrupper. Avsluttes jan. 2000. I –99 igangsatt et nytt prosjekt på bakgrunn av "Samordnet plan for med. rehabilitering for 1.- og 2.linjetjenesten i Nord-Tr.lag". Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Fylkeshelsetjenesten, Brukerorganisasjoner, HINT og kommunene. Namsos og Levanger er prosjektkommuner. Målsettingen er å få kvalitetssikret ansvarsgruppen som metode i rehabilitering og habilitering, med tanke på at bruker skal oppleve samarbeidsformen som nyttig for seg. Parallelt foregår et samarbeid med Hjelpemiddelsentralen for å prøve ut rehabiliteringsplan som et redskap for å planlegge framtidig bruk av hjelpemidler. Intensjonen er å forenkle søknadsprosedyrer i hjelpemiddelsaker for mennesker med sammensatt problematikk.

Innføring av EDB i pleie- og omsorgsavdelingen er i god gjenge, men fortsatt mangler noe utstyr og mye opplæring. EDB i barneverntjenesten fungerer ikke tilfredsstillende.

Ergoterapeuter og fast ansatte fysioterapeuter har manglet datautstyr også i –99. P.g.a. en uholdbar kontorsituasjon på Breidablikktunet, flyttet ergo- og fysioterapeutene midlertidig inn i de nye lokalene for legesenter i Meierigården. Også psykiatriske sykepleiere flyttet inn i disse lokalene. En samling av ergoterapeuter og fysioterapeuter i kommunen på én base er i tråd med kommunens Rehabiliteringsplan.