Årsrapport 1999 - Levanger kommune - Hovedtall fra regnskap
<< rapporter | tjenestetorget>>

Regnskapsresultat drift

Regnskapsresultat drift (1000. kr.)

Utvikling inntekter/utgifter
Brutto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at ordinære driftsutgifter er dekket. Som det framgår av tabellen, er brutto driftsresultat 29,7 mill. bedre enn i 1998, og 18,0 mill. bedre enn i 1997.

Netto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at netto kapitalutgifter( renter og avdrag) er dekket.

Levanger Kommune fikk et negativt driftsresultat i 1999 på 7,9 mill. kroner mot 23,8 mill. kroner i 1998

Regnskapsresultatet etter avsetninger og bruk av fond, ble også negativt, og kom på -4,957 mill. kr. en forbedring på 20,8 mill. kroner fra året før.

Ved utgangen av 1999 har derfor kommunen et akkumulert underskudd på 37,2 mill. kroner. I tillegg kommer forskudd på rammetilskuddet for år 2000 på 11 mill. kroner. Underskuddet må dekkes inn i løpet av økonomiplanperioden. I det vedtatte budsjettet er dette dekket opp slik som figuren viser.

Driftsinntekter
Skatteinntekter
Netto skatteinntekter utgjorde i 1999 183,9 mill kr, hvilket var en økning på 7,0 mill. kroner sammenlignet med 1998. Skatteinntektene ble 5,8 mill. kr. høyere enn budsjettert.

Utviklingen i skatteinntekt de siste 12 årene framgår av diagram.

Kommentar om "skattevri"
Fra og med 1999 ble all skatt fra aksjeselskaper statlig. Uten denne endringen ville Levanger kommune hatt betydelig høyere skatteinntekter i 1999. Som en delvis kompensasjon for inntektsbortfallet, fikk vi ettergitt 6,6 mill. kroner av tidligere mottatt forskudd på rammetilskudd. For ytterligere å kompensere bortfallet, oppfordret vi arbeidsgiverne til å betale inn skattetrekket for 6.termin-99 så tidlig som mulig. Dette ga også et positivt bidrag.

Rammetilskudd
Rammetilskuddet fra staten utgjorde 163,9 mill kr. (inkludert 11 mill. kroner i forskudd). Dette er en økning på 26,8 mill. kroner.

Driftsutgifter
Tabellennedenfor viser hvordan kommunens totale driftsutgifter var fordelt etter art i 1999, sammenlignet med budsjett : (Tabellen viser et sammendrag av årsregnskapet, avsnitt 4. Regnskap totalt (drift) spesifisert på arter)

Som det framgår av tabellen, er totalkostnadene, 7,2 % høyere enn budsjett. Den største posten lønn og sosiale kostnader i tabellen ovenfor, må sees i sammenheng med inntektsposten refusjoner fra trygden. Kommunen mottok 19,2 mill. i sykerefusjoner/fødselspenger, mot budsjettert 11,7 mill. kroner. Netto lønn/sosiale kostnader får dermed et avvik på 4,3 mill. kroner (1,4 %).

I regnskapet er det fra og med i år foretatt avskrivninger etter de nye Kostra-bestemmelsene. Disse er med i regnskapet med 16,6 mill. kroner, og kommer i tillegg til de tidligere budsjetterte kalkulatoriske kostnadene. Reelt avvik på posten finansutgifter blir dermed 10,8 mill. (15,2%).

Antall årsverk økte med 11 fra 1004 til 1015. Den største økningen er på undervisning, mens det er reduksjon på teknisk etat og kulturetaten. I helse- og sosialetaten er det medregnet støttekontakter, personlige assistenter, personer med omsorgslønn og fosterheimsforeldre. I undervisningsetaten er det også medregnet ansatte i engasjement.

Utviklingen i årsverk siden 1995 er vist i diagram.

Kapitalutgifter
Sammenlignet med 1998 har netto renteutgifter økt med ca. 10,9 mill. kroner. Renteutgiftene er økt pga. høyere gjennomsnittlig rentesats i 1999 enn i 1998, samt høyere pantegjeld og finansiering av akkumulert driftsunderskudd.
Netto avdrag har økt med 2,8 mill. kr. fra 1998.

Kapitalutgifter (1000. kr.)

Renteutviklingen
Kommunen hadde i 1999 en bankavtale hvor renten på bankinnskudd og deler av lånene var relatert til 3- måneders NIDR. Gjennomsnittsrenten for 1999 var 6,78 % mot 5,94 % året før.
Utviklingen i de totale rentekostnader er vist i diagram.
Utviklingen i de totale avdragskostnader er vist i diagram.

Fondsavsetninger
Fondsavsetninger (1000. kr.)

Som det framgår av tabellen ble det totalt brukt 7,9 mill. kr. av fond i 1999. I 1998 ble det avsatt 1,9 mill. 

Investeringer
Investeringer 1999 (mill. kr.)

Utlån
Kommunale krav
Restansemassen for kommunale krav har de to siste årene gått ned, noe som er tilfredsstillende.

I 1999 tapsførte vi kr 210.202,- som uerholdelige.

Utlån
Fra september 1996 har Creditreform Norge AS bistått med administrasjon av videreutlån av husbankmidler. Restansesituasjonen er tilfredsstillende.

Restansemassen for sosiallån har de siste årene blitt redusert en god del, noe som skyldes bedre oppfølging og forarbeid av saker.

I 1999 ble det innfridd 4.214 mill., mens det ble utlånt 4.456 mill.. Tabellen under viser utviklingen av videreutlån og sosiallån de 4 siste årene.

Balanse  
Balanse pr. 31.12.99 (mill. kr.)

Omløpsmidler
Omløpsmidlene er 24 mill. kroner lavere enn ved forrige årsskifte.

Anleggsmidler
Anleggsmidlene har økt med 43,2 mill. kr, og utgjør aktiveringer investeringer i året med fradrag av årets avskrivninger. Avskrivningene fra og med 1999 følger de nye Kostra-forskriftene og avviker i så måte vesentlig fra tidligere år.

Kortsiktig gjeld/kassekreditt
Kortsiktige gjeld (inklusive trekk på kassekreditt) var 14 mill kr høyere enn ved forrige årsskifte. Tabellen nedenfor viser endringene de siste år:

Endring arbeidskapital

Langsiktig gjeld
Langsiktige gjeld økte med 45,4 mill kr (3,2 %). Det var 46,2 mill i ubrukte lånemidler ved siste årsskifte, mot 56,6 mill forrige årsskifte.

Egenkapital
Egenkapitalen ble redusert med 40,1 mill kr. (tilsvarende årets underskudd samt endringer i avskrivningsprinsipp)

Endring av arbeidskapital.
Tabellen over viser endring i arbeidskapital de siste årene.

Nøkkeltall
Gjeld pr innbygger | grafisk
Tabellen viser langsiktig gjeld og garantiansvar pr innbygger de siste årene.

Likviditet
Som det framgår av tabellen under, er likviditeten forverret noe i løpet av det siste året. Tabellen viser utvikling i likviditetsgrad 1 og 2 de siste 8 årene

Likviditetsgrad 1
Likviditetsgrad 1 er forholdet mellom mest likvide omløpsmidler(kasse, bank og postgiro) og kortsiktig gjeld.

Beregningen forteller i hvilken grad kommunen evner å finansiere sine kortsiktige gjeldsforpliktelser. En tommelfingerregel sier at Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1.

Likviditetsgrad 2
Likviditetsgrad 2 er forholdet mellom totale omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 bør være større enn 2 for å kunne si at kommunen har god likviditet. Som det går fram, har kommunen er betydelig forverring av sin likviditet. Dette har sammenheng med det store akkumulerte underskuddet som er finansiert av driftslikviditeten.

Skatte- og rammetilskuddsgrad
Skatte- og rammetilskuddsgraden er forholdet mellom summen av skatteinntektene og rammetilskudd og driftsutgiftene eksklusive kapitalutgiftene. Jo lavere skatte- og rammetilskuddsgraden er, desto mer avhengig blir kommunen av andre inntekter.

Tabellen under viser utviklingen i disse nøkkeltallene de siste årene
Skatte- og rammetilskuddsgrad

Resultatgrad
Resultatgraden er forholdet mellom brutto driftsresultat og summen av driftsinntektene eksklusive kapitalinntektene. Dette betyr at resultatgraden viser hvor mye som er disponibelt til å dekke annet enn kommunens driftsutgifter eksklusive renter.

Resultatgraden er redusert fra 7,1% i 1996 til 5% i 1997 og ned til 2,5% i 1998. I 1999 økte resultatgraden igjen til 5%.
Resultatgrad: