Beskrivelse av virksomheten

Nettoresultatet viser et forbruk på ca. 2 mill kr. mindre enn i 1998. Kommunens bruker vel 8. mill kr. til kultur- og miljøaktiviteter, inkludert drift av bibliotek, Festiviteten, svømme- og idrettshaller, kulturadministrasjon m.v. En betydelig del av etatens virksomhet finansieres av egne inntekter.

Antall ansatte er redusert med 5 personer.

Mest sårbar et miljøavdelingen, der et mangfold av oppgaver skal ivaretas av kun 1,5 årsverk.

* Kontoene ble avsluttet ved utgangen av 1998, da Levanger kommune tok i bruk nytt Kostra-system. Midlene ble da overført til nye ansvarsområder.

Avviket på svømmehaller skyldes vedtak om opprettholdelse av Hegle svømmehall uten tilstrekkelig ekstrabevilgning.

Resultatvurdering
Mye av aktiviteten innen kultur og miljø kan ikke tallfestes. Det er vanskelig å måle opplevelser, trivsel, engasjement og deltakelse som følge av kultur- og miljøtiltak som kommunen, lag, foreninger og andre står for. Mye av etatens virksomhet skjer i samarbeid med det øvrige kulturlivet, og økonomien preges av blandingsøkonomi. Eksempelvis kan ressursinnsatsen på Festiviteten gi gode inntekter for frivillige kulturorganisasjoner som kor, korps og teaterlag. Servering og arrangemenet i Skognhallen gir inntekter for idrettslagene.

Biblioteket er en av kommunens viktigste sosiale og kulturelle møteplasser. I samfunnet ser vi tendenser til økende kunnskapskløfter. Folkebibliotekene med sin bredde og mangfold av kunnskaps- og informasjonstilbud, vil spille en stadig viktigere rolle for folks velferd.

Falstadminnet har prioritert følgende oppgaver i 1999: Planleggingsvirksomhet i forbindelse med etableringen av stiftelsen Falstad på Ekne. Innsamling av beretninger, arkivstudier og kartlegging av arkivmateriale i inn- og utland. Bearbeiding og tilrettelegging av innsamlet materiale. Tilrettelegging av materiale til hovedfagsstudenter. Falstadseminaret ble arrangert i oktober 1999. Internett- arkivprosjektet camp-II (The European Multimedia Archive on the history of the Holocaust and the nazi concentration camps) i samarbeid med museer og IT-bedrifter fra Danmark, Tyskland, Sveits, England, Frankrike og Israel. Falstad Museum har vært åpent for publikum i perioden mai-august. Resten av året har museet vært åpent for skoleklasser og grupper.

Festiviteten kulturhus- og kino har lagt et travelt år bak seg, og det økonomiske resultatet er bedre i 1999 sammenlignet med tidligere år. Festiviteten ble pålagt en innsparing våren 99, og det ble foretatt en grundig gjennomgang og oppfølging av budsjettet høsten 99. Til tross for streng budsjettdisiplin, viser resultatet likevel et avvik på ca. kr. 100.000, noe som skyldes mindre inntekter. Mindre ressurser til disposisjon, vil nødvendigvis føre til redusert aktivitet og mindre inntekter.

Festiviteten har en person mindre ansatt ved utgangen av året, nå altså 7 personer med til sammen 5,8 årsverk.

Festiviteten solgte tjenester for ca. kr 100.000,- til eksterne aktiviteter i 1999.

Kulturhusaktiviteten har det siste året vært preget av mindre ressurser. Huset har hatt mindre kjente artister i motsetning til forrige år hvor 100 års jubileet virkelig tiltrakk seg stor aktiviteter. Kroa i underetasjen har vært leid ut til flere arrangement. Videre har det vært avholdt 16 diskotek barne- og ungdomsdiskotek, flere teaterforestillinger og konserter for barn og unge.

Etter oppfordring fra skolene og kanskje spesielt klassekontaktene kunne vi i år for første gang tilby skolene en god kulturpakke til grunnskolens uke. Den inneholdt teaterforestillinger, konserter, politisk debatt og skolekino. De fleste av aktivitetene var satt opp både på dag- og kveldstid.

Markedsføring og gjennomføring av et smalere program er ofte mer tidkrevende. Skal man få godt besøkstall og godt økonomisk resultat på slik arrangement må man ofte bruke utradisjonelle innfallsvinkler til publikum. Festiviteten var arrangør for 35 kulturaktiviteter i 1999.

Til tross for at man fra og med 1999 økte leieprisene for leie av festsalen på fredager og søndager har utleieforholdet til kulturarrangement i regi av andre holdt seg på nivå som tidligere år. 44 kulturarrangement ble gjennomført i regi av andre arrangører.

Kinobesøket fikk en drastisk nedgang i 1999. Vel 4.000 besøk mindre kan ikke bare forklares med mindre publikumsvennlig filmprogram. En nedgang på vel 20% stemmer heller ikke med tallene fra kinoer vi kan sammenligne oss med.

Hovedårsaken er trolig at budsjettet for markedsføring i 1999 ble redusert med 2/3 av opprinnelig budsjett. For første gang siden 1993 ble det ikke sendt program via Posten til alle husstandene i kommunen. Ved innsparing sto valget mellom stenging av huset noen dager i uka eller reduksjon av markedsføringsbudsjettet. Dette ble redusert med kr.200.000,-, noe som har ført til en inntektssvikt på kr 350.000,- på billettinntektene totalt sammenlignet med fjoråret. Sittekomforten på Festiviteten er sannsynligvis også en medvirkende årsak til inntektssvikt. Stolene i amfiet er nedslitte i tillegg til at de ikke har den komfort som man forventer i en kinosal. Vi registrerer en større lekkasje til andre kinoer enn tidligere.

Som følge av redusert besøk hadde Festiviteten kun 4 norgespremierer i 1999, mot 9 i 1998.

Som en følge av annen aktivitet i Festiviteten., er antall kinodager pr. uke redusert hvert år de siste tre årene Nå ligger tallet på 4,8 kinodager pr. uke. De vil si at kinoen utgjør 2/3 av virksomheten i Festiviteten. Antall kinoforestillinger var i 1999 618, og det ble vist 112 filmtitler. Dette var 39 færre forestillinger og 3 færre filmtitler enn året før.

Skolekino: Dette tilbudet er skolene i Levanger kommune flinke til å benytte seg av. Levanger ligger meget godt an på statistikken over skolekinobesøk. I 1998 hadde vi stor økning og i 1999 hadde vi ytterligere en økning på 42% eller vel 1.100 personer. Skolekinobesøket var på 3.799 personer i 1999.

Kurs- og møtelokale: Etterspørselen etter konferanse- og møtelokaler på dagtid ble omtrent som i 1998. 38 arrangement ble avholdt og de fleste av disse hadde større bespisning med i tilbudet fra oss, noe som førte til et meget godt økonomisk resultat på tjenestene fra Festiviteten sitt "kjøkken".

Barne- og ungdomsarbeidet gjennom Fenka og de andre fritidsklubbene har slitt med å holde stabil drift. Høsten 1998 ble det politisk vedtatt å omorganisere Fenka til et flerbrukshus med aktivitetstilbud for ulike målgrupper for å kunne holde stabil drift. Huset er nedslitt og det er behov for oppussing og rehabilitering. Fenka ble drevet med sterkt redusert aktivitet våren 1999 pga innsparingstiltak på etaten. Huset ble stengt i juni 1999 i påvente av oppussing og rehabilitering. Arkitektkontoret Hellebust & Meland har utarbeidet planer for ombygging av huset.

Etaten støtter økonomisk og samarbeider med Metodistkirken i Levanger om et variert ungdomstilbud i sentrum i påvente av rehabilitering av Fenka. Det er tilsatt egen sivilarbeider som driver ungdomsarbeid i Metodistkirka sine lokaler.

Ungdommens Kulturmønstring er et av kommunens største ungdomsarrangement med ca. 200 deltakere. Levanger kommune skal være vertskommune for Fylkesmønstringa år 2000, og den kommunale mønstringen ble derfor arrangert i november 1999. Dette er årsaken til overforbruket på dette ansvarsområdet.

Svømmehallen på Hegle ble nedlagt 1. juli, og var kun i drift 1. halvår. Lysaker svømmehall har vært i full drift, og en del av aktiviteten er flyttet til Skogn. Det er inngått avtale om skolebading på Badeland, og deler av gruppebadingen er lagt også lagt dit.

Besøket er noenlunde på samme nivå, til tross for at den tekniske standarden ved Hegle svømmehall har vært svært dårlig.

Kommunestyret vedtok i K-sak nr. 97/96 at det skal utarbeides et skisseprosjekt for ny svømmehall i tilknytning til Badeland. En prosjektgruppe har arbeidet med utredningen, og skisseprosjektet ble lagt fram i hovedutvalget for kultur og miljø medio august. På grunn av kommunens anstrengte økonomi er byggeprosjektet utsatt.

Hovedbiblioteket økte utlånet med 6,4 % sammenlignet med siste året. Totalt ble det utlånt ca. 90.000 enheter fra de tre folkebibliotekene. Bibliotekene har et variert utvalg av media og det er positivt at også utlån av bøker øker. Spesielt til barn! Tilstrømmingen er fra tid til annen "uhåndterlig" og til sammen var det om lag 100.000 mennesker innom dørene.

Fra 1994 har bruk av IKT forenklet og synliggjort bibliotektjenestene på en helt ny måte. Meldinger fra biblioteket kan nå sendes som e-post og elektroniske dokumenter (for eksempel web-sider) kan sendes lånerne som e-post. Men bøkene må fremdeles hentes på biblioteket, inntil videre…!. Etterspørselen etter bibliotek-tjenester og informasjon har økt formidabelt etter gjennomføringen av "R-94 og 97". Som en følge av dette fikk vi omdefinert en stilling som barne- og ungdomsbibliotekar. Hun vil ha som hovedoppgave å integrere/synliggjøre biblioteket inn i ulike skolefora. Dette er en stor oppgave, som krever at skolene sjøl ser behovet og nødvendigheten av egeninnsats. Dette vil få stor prioritet i vår virksomhetsplan for 2000. Stor tilstrømming fra skoleklasser og barnehager aktualiserer behovet for større og mer tidsmessige biblioteklokaler. Innenfor HELKUL har biblioteket utviklet aktive møteplasser for "Leseklubben Pegasus". Leieavtalen med Gjensidige er reforhandlet fram til 30.06.2001. Lokalene tilfredsstiller imidlertid ikke kravene til et moderne bibliotek, verken når det gjelder arbeidsforhold for ansatte eller standard på publikumslokalene.

Miljøavdelingen har hatt et travelt år preget av stort mangfold av saker. Det blir kontinuerlig arbeidet med å forberede en LA21-prosess, men ressursene strekker ikke til å dra i gang en slik prosess. I og med at LA21 skal være både gjennomgripende og tverrfaglig må prosessen finne en bredere politisk og administrativ forankring. Vi minner om OU-gruppens konklusjon om at LA21-prosessen bør ha en egen koordinator.

Arbeidsbelastningen for miljøavdelingen er konstant høyt fordi etterspørselen etter initiativ og tiltak er uendelig. Dessverre opplever vi en dreining mot mer saksbehandling slik at den utadrettede virksomheten blir skadelidende. Dette går også ut over mulighetene til å ivareta overordnet arbeidet som LA21, pådriverrollen og planarbeid. Skal de omfattende miljømålene i kommuneplanen omsettes i praksis må de bli bedre synlige i kommunens driftsplaner og utviklingsarbeid.

Fortsatt kommer det for mange meldinger om forsøpling og forurensning. Med en person har vi imidlertid ikke kapasitet til å følge opp sakene i tilstrekkelig grad.

Oppfølgingen av rene drifts og vedlikeholdsoppgaver er en stor ekstrabelastning i perioden mai-september.

Oppfølgingen av "Kommunedelplan for Kulturminner" har på mange måter vært en umulig oppgave. Tiltakene i planen er dimensjonert ut fra at det skulle opprettes en egen stilling for kulturminnevern. I stedet er dette blitt en ekstraoppgave innenfor eksisterende rammer. Tunge prosjekt som Munkeby/Munkrøstad, Elvheim i Åsen, Heglesvollen og Halstein bygdeborg har vi ikke mulighet til å følge opp i tilstrekkelig grad. Planleggingen av en kulturminne-katalog for Levanger er startet opp og det første prosjektet i samarbeid med fylkeskommunen og Vitenskapsmuseet er startet opp i 1999.

Mål og utfordringer
Kultur- og miljøetatens mål fokuserer på miljøarbeid, kunst- og kulturformidling og medvirkning. Disse er en oppfølging av kommunens overordnede mål i Kommuneplanen og Økonomiplanen. Målene er ambisiøse, ikke minst sett i forhold til de økonomiske ressursene etaten rår over. Flere av målene forutsetter samarbeid med frivillige organisasjoner, ungdom og befolkningen for øvrig. Hovedutvalget for kultur og miljø har vedtatt følgende mål for etatens virksomhet:

Virksomhet er i stor grad avhengig av et samspill mellom lag og organisasjoner, grupper og enkeltpersoner. Etatens rolle blir ofte initiativtaker, igangsetter, rådgiver og pådriver overfor disse for å få realisert viktige kultur- og miljøoppgaver. Denne rollen er blitt vanskeligere å ivareta som følge av begrensede tilskuddsmidler, som er et viktig virkemiddel i samarbeidstiltak. Etaten ser det som en prioritert oppgave å styrke samarbeidet med det frivillige organisasjonslivet. Dette kan skje ved å øke bistanden økonomisk og gjennom kompetanseheving og ulike utviklingstiltak

Innledningsvis ble det pekt på at aktiviteten var for høy sett i forhold til de budsjettrammene etaten rår over.

Etaten har et utstrakt samarbeid med andre etater og offentlige instanser.

Utfordringer

• Gjennomføring av Lokal Agenda 21
• Planlegging av nytt bibliotek, og utvikling av Levanger Bibliotek for å møte utfordringene med Reform 97.
• Sikre videreføring og utvikling av kultur og helse-arbeidet i kommunen.
• Bidra til å ivareta arbeidet med nasjonal knutepunktsfunksjon for Regjeringens kultur og helse-satsing.
• Omorganisering og ombygging av det tidligere ungdomshuset Fenka.
• Planlegging av ny svømmehall i tilknytning til Badeland.
• Etablering av opplærings- og dokumentasjonssenter for krigsfangehistorie, internasjonal humanitær rett og menneskerettigheter på Falstad.
• Oppfølging av Kulturminneplan, Museumsplan og etablering av Lokalhistorisk Informasjonssenter
• Utvikling av Festiviteten som kunst- og kulturformidlingsinstitusjon
• Delta i gjennomføringen av i prosjektet 'Estetikk og opplevelse' på Røstad.
• Styrke samarbeidet med fritidskulturlivet blant annet gjennom Levanger Idrettsråd og Levanger korpsforum.

Konklusjoner
Regnskapet viser at kultur- og miljøetaten har hatt et netto forbruk på ca. 2 mill kr. mindre enn i 1998. Etatens budsjett utgjør i underkant av 4% av kommunens totale budsjett. Til tross for at etaten rår over begrensede ressurser både økonomisk og på personalsiden, må vi kunne si at kommunen får god uttelling for ressursene. Innenfor området allmenn kultur er aktiviteten meget høy på de fleste områder, noe som blant annet kommer til uttrykk i omtaler og reportasjer fra Levangers kulturliv i mediene.

Stort engasjementet i tverretatlige prosjekt og plan- og utredningsarbeid medfører stort tidsforbruk for alle ansatte. Offentlige myndigheter stiller stadig større krav om at kultur- og miljødimensjonen skal ivaretas i kommunes overordnede planer og utredninger, og det forventes at etaten skal delta i ulike tverretatlige samarbeidsgrupper.

Erfaringer fra HELKUL-prosjektet viser at alle typer samhandlingsprosesser er krevende. Men vi har erfart at denne type utviklingsarbeid i stor grad bidrar til utvikling av ny kunnskap, fornying og vitalisering av organisasjonen. HELKUL-prosjektet bekrefter at kommunen er kommet langt i å utvikle konstruktive samarbeidsformer mellom etatene og i forhold til frivillige organisasjoner. Tildelingen av nasjonal knutepunktsfunksjon for kultur og helse-satsingen i Norge er en bekreftelse på dette.

Etatens ansatte har deltatt aktivt i organisasjonsutviklingsprosjektet OU-99. Kommunestyret vedtok våren 1999 sammenslåing av kultur- og miljøetaten, landbruksetaten og kommunens næringsvirksomhet.

Biblioteket vil følge opp Kommuneplanens hovedmål om "tilbud med riktig kvalitet tilpasset brukerens behov". Nye biblioteklokaler må fortsatt være en prioritert oppgave.

Miljøavdelingens arbeidsområde har stadig vokst i de snart 10 år miljø har vært eget politikkområde i kommunen. Dersom målsettingen skal være at avdelingen skal være en pådriver innefor området miljø- og kulturminnevern er det nødvendig at aktiviteten sentreres om færre pådriver– og utviklingsoppgaver, og at noen oppgaver blir lagt til andre etater som til dels har overlappende arbeidsfelt. Avdelingens mange arbeidsoppgaver gjør det vanskelig å ta fatt på en så omfattende og komplisert oppgave som LA21. Uten frigjort ressurser til LA21-prosessen, vil denne ikke kunne følges opp på en ansvarlig måte. I nasjonal sammenheng sees i stadig større grad LA21 i sammenheng med Regjeringens kultur, miljø og helse-satsing.