Gå til Levanger kommunes hovedside

Årsrapport 1999 - Levanger kommune - Rådmannens innledning
<< rapporter | tjenestetorget>>

Rådmannens innledning Hovedtall fra regnskapet Andre tall for Levanger
Sentraladministrasjonen Undervisningsetaten Helse- og sosialetaten
Landbruksetaten Kultur- og miljøetaten Teknisk etat
Ingen etat (politikk, personal, it, næring, flyktninger) 
Rådmannens innledning

Om årsrapporten
Årsrapporten er en sentral del av det kommunale plansystemet. Den er administrasjonens melding til kommunestyret og lokalsamfunnet om hvordan gjennomføringen av foregående år har vært. Årsrapporten må ses i sammenheng med regnskapsdokumentet, og inneholder rådmannens analyser og kommentarer til regnskapet.

Hovedtall fra regnskapet
Året startet med et underskudd på hele 25,7 mill. kr. for 1998, og med akkumulerte underskudd på 32,2 mill. kr. I tillegg var det i 1998 inntektsført 11 mill. kr. i forskudd på rammetilskudd for 1999, slik at kommunens "totale akkumulerte" underskudd var på 43,2 mill. kr. ved inngangen til 1999.

Den ekstreme underbalansen skyldes flere forhold, men overgangsproblemer til systemet med statlig selskapsskatt har en del av skylden. Av den grunn fikk kommunen i 1999 ettergitt 6,6 mill. kr. av forskudd utbetalt i 1998. Andre hovedårsaker til kommunens økonomiske problemer skyldes høy lånegjeld, kostbart lønnsoppgjør i 1998, og en skolestruktur som gir behov for langt flere skoleklasser enn en økonomisk optimal løsning.

På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen, ble økonomiplanen for perioden 2000 – 2002 revidert i april. Det ble vedtatt en del reduksjoner i aktivitet og økte inntekter som ikke fikk helårs virkning i 1999, men som bør gi full effekt i 2000. Ved utgangen av 2. tertial-99 lå en an til å få et underskudd for året på 10-15 mill. kr. Straksløsninger for å redusere kostnadene og tiltak for om mulig å øke inntektene ble iverksatt.

Driftsinntektene økte med 17,1 mill kr, eller 3,4%, mens driftsutgiftene ble redusert med 12,5 mill kr (-2,6%). Selv med en slik forbedring av brutto driftsresultat på nesten 30 mill kr, ble det et underskudd på 4,96 mill kr. Dette skyldes økningen i kapitalkostnader fra 36,5 til 50,2 mill kr. Total gjeld (inklusive anvendt kassekreditt) økte med 45 mill kr.

Etter regnskapsunderskuddet for 1999 på 4,96 mill kr er det akkumulerte underskuddet 37,2 mill. kr. I tillegg kommer inntektsført 11 mill kr. i forskudd på rammetilskudd for år 2000. Dette blir trukket fra rammetilskuddet i 2000. Det reelle akkumulerte underskuddet er således 48,2 mill kr ved årets utgang.

Da det forventes stramme budsjettrammer også i årene som kommer, er det svært viktig å satse på god økonomistyring, systematisk oppfølging og resultatvurderinger. Den viktigste oppgaven for kommunen er å få balanse i økonomien gjennom snarest mulig inndekking av det akkumulerte underskuddet, og gjenopprette handlingsrommet for å møte framtidige utfordringer.

Viktige hendelser i året

Organisasjonsutvikling
Høsten 1997 tok rådmannen initiativ til en organisasjonsutviklingsprosess i kommunen. Første fase av prosessen ble avsluttet i 1999 gjennom at kommunestyret vedtok en ny organisasjonsmodell med 4 etater og en felles støtteavdeling. Organisasjonsendringen er et ledd i å effektivisere og brukerorientere den kommunale organisasjonen. Det bør være mulig å høste gevinster av endringen allerede i 2000, men særlig fra 2001 og framover.

I forbindelse med første fase av organisasjonsutviklingsprosessen ble det gjort et stort og viktig arbeid, bl.a innenfor tema som organisasjonskultur og etikk. Dette er områder som det dessverre ikke ble mulig å følge opp i særlig grad i 1999, men som vil bli gitt prioritet i 2000 når organisasjonsutviklingen går videre på den enkelte arbeidsplass.

Kommunen gjennomgikk våren og sommeren 1999 en sak som gikk på samarbeidsklimaet mellom politisk og administrativ ledelse. Saken var svært vanskelig og kommuneorganisasjonen viste sin styrke gjennom å komme seg gjennom en slik sak på en ryddig måte, og uten at det ble skapt fronter mellom ansatte. I denne sammenhengen er det på sin plass å gi honnør til fagforeningene som opptrådte svært profesjonelt.

Ny struktur økonomi- og tjenesterapportering (KOSTRA)
Fra 1.1.1999 innførte Levanger Kommune ny struktur på sin økonomi- og tjenesterapportering (KOSTRA) som skal innføres i samtlige kommuner senest fra år 2001. Dette medførte at de tidligere formålskapitler og hovedoversikter gikk ut fra samme dato. Den nye strukturen for rapportering til sentrale organer er artsspesifiserte regnskapsdata fordelt på standardiserte funksjoner. I tillegg kommer en utstrakt rapportering av tjenestedata. Systemet vil generere nøkkeldata for hver enkelt kommune, som vil danne sammenligningsgrunnlag mot andre kommuner.

I tillegg har Levanger Kommune sitt interne regnskap som er spesifisert på arter innenfor hvert ansvarsområde. Dette regnskapet er tilpasset den organisasjonsmessige struktur. Dette regnskapet er det mest relevante sammenligningsgrunnlag mot det vedtatte budsjettet for tilsvarende år.

I KOSTRA er det også definert nye måter og sette opp hovedoversiktene på.

Som en følge av denne betydelige omleggingen, vil det spesielt for rapporteringsåret 1999 være svært vanskelig å sette opp relevante sammenligningsdata mot tidligere år. Vi ber derfor om forståelse for at dette, på det nåværende tidspunkt er tonet ned til et minimum.

Imidlertid vil det kunne være aktuelt på et senere tidspunkt å omgruppere en del historiske data tilpasset den nye rapporteringsformen. Dette vil det bli tatt stilling til når alle data for 1999 er behandlet i Statistisk Sentralbyrå.

Flytnings- og asylmottak
Levanger kommune har vært en aktiv samarbeidspartner til Utlendingsdirektoratet (UDI) når det gjelder mottak av så vel flyktninger som asylsøkere. Leira Statlige asylmottak avsluttet sitt 10 driftsår i 1999. Dette er det eneste asylmottaket i landsdelen som har vært i kontinuerlig drift i perioden fra 1990. I april 1999 fikk kommunen en helt spesiell utfordring ved at vi ble anmodet om å opprette et ekstraordinært transittmottak for flyktninger fra Kosovo i forbindelse med krigshandlingene der. Måten dette mottaket ble opprettet, drevet og avviklet på viser at kommuneorganisasjonen kan være svært handlingsdyktig og fleksibel når det trengs. Mottaket ble drevet til alle parters tilfredshet, og ga også et ikke ubetydelig positivt bidrag til kommuneøkonomien.

Arbeidet med økonomiplan 2000-2003 og budsjett 2000
Som følge av en økonomi i ubalanse var arbeidet med budsjett og økonomiplan svært vanskelig. Både den administrative ledelsen og det politiske miljøet brukte mye energi på økonomiarbeidet på slutten av året. Til tross for dette ble det ikke mulig å få til flertall i kommunestyret for noe budsjett som kunne passere fylkesmannens lovlighetskontroll. Budsjettarbeidet måtte derfor starte opp igjen i februar 2000.

På grunn av de trange budsjettrammene er kommunen i gang med en nedbemanning og dermed reduksjon av tjenester. Dette er svært krevende all den stund store deler av befolkningen har forventninger til mer kommunal tjenesteproduksjon.

Næringsutvikling
Kommunen har også i 1999 arbeidet med å legge forholdene til rette for positiv næringsutvikling i regionen. Det enkeltprosjektet som kan gi den største effekten er planene om ilandføring av gass som følge av kraftvarmeverkplanene i Skogn. Ellers var kommunen en viktig bidragsyter til at det nye høgskolesenteret på Røstad kunne tas i bruk. Kommunen har investert i næringsbygg på Røstad, og er i ferd med å planlegge en kunnskapspark i tilknytning til næringsbygget. Dette ut fra ideen om at det må være mulig å skape mer verdiskapning ut av samarbeidet mellom industri og utdanningsmiljøene.

Arbeidsledighet
Til tross for store endringer i offshoreindustrien i regionen, er sysselsettingsutviklingen i kommunen fortsatt stabil.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
Levanger kommune var tidlig ute med å ta i bruk informasjonsteknologien for å rasjonalisere driften av virksomheten. Også i skolen har vi vært langt fremme i databruk. Selv om økonomien de siste par årene har vært slik at andre kommuner nå har kommet lenger enn oss, har vi maktet å ta i bruk internett-tjenester bedre enn de fleste kommuner. Dette er gjort med minimal ressursbruk, og har ført til at innbyggerne i Levanger har langt bedre tilgang på informasjon om hva som skjer i kommunen enn det som er vanlig i landets kommuner. Målinger viser en dobling av internettbruken fra 1998 til 1999. Ved årets utgang nærmet det seg 1000 eksterne oppslag pr dag mot en av våre internettsider! statistikk>>

Stor innsats
Det ble utført 1015 årsverk i Levanger kommune i 1999. Uten den store innsatsen våre medarbeidere har lagt ned til beste for innbyggerne ville Levanger ikke vært det gode samfunnet det er. Selv om folketallet gikk noe ned i 1999 er vi i en vekst, innbyggerne har en positiv framtidstro. Framover blir det en stor utfordring å ta vare på og utvikle den kompetansen våre medarbeidere rår over. Med målrettet arbeid og godt samarbeid til beste for lokalsamfunnet, har vi alle forutsetninger for å oppfylle kommuneplanens visjon om "Levanger, triveligst i Trøndelag".

Levanger, 28. mars 2000

Ola Stene Meier Hallan
fung.rådmann økonomisjef

Til toppen

Rådmannens innledning Hovedtall fra regnskapet Andre tall for Levanger
Sentraladministrasjonen Undervisningsetaten Helse- og sosialetaten
Landbruksetaten Kultur- og miljøetaten Teknisk etat
Ingen etat (politikk, personal, it, næring, flyktninger)