Virksomheten ved undervisningsetaten er styrt av Lov om grunnskolen m/forskrifter, Lov om barnehager m/forskrifter, Voksenopplæringsloven, statlige skriv og forordninger, avtaler og kommunale vedtak.

• pedagogisk tilrettelagt omsorgstilbud for aldersgruppen 1-6 år
• opplæringstilbud til barn i grunnskolealder, funksjonshemmede førskolebarn, fremmedspråklige barn og voksne og voksne med mangelfull grunnskoleopplæring.

• økonomistyring, herunder ressursfordeling og kontroll med ressursbruk innenfor svært snevre rammer
• nye tilskuddsavtaler med private barnehager
• personalsaker
• økt tverretatlig samarbeid
• bedring av inneklima i skolene og barnehagene
• kompetanseutvikling (kurs/nettverk, lederopplæring m.m.)
• innføring av "GR-97"
• videre arbeid med gjennomføring av ny barnehageplan for kommunen
• nærmere samarbeid om opptak med private barnehager
• tverretatlig samarbeid om ENØK
• samarbeid om "skolresor" med Åre kommune.
• utbyggings-/restaureringssaker av skolene i kommunen for å tilfredsstille de nye krav i L97
• innføring av IT i skolene i Levanger
• arbeid med tilrettelegging av norsk og morsmål for barn og voksne fremmedspråklige
• avtale med HINT om administrering av øvingsundervisning i skoler og barnehager
• å styrke barns medvirkning gjennom satsing på barnerepresentantordningen
• å bidra til å utvikle trivelige og trygge oppvekstmiljø i kommunen gjennom satsing på skadeforebygging i skole og barnehage
• utvida barnehagedrift ved Okkenhaug oppvekstsenter
• oppretting av programbibliotek (IT)
• forsøk med innføringsklasse for fremmedspråklige
• stabilisering av den nye Musikk- og kulturskolen
• samarbeid om kompetanseutvikling for kommuner i sørregionen
• innføring av kjøp av ledige plasser i barnehager og SFO

Ressursinnsats og avviksanalyse

Driftsregnskap	REGNSKAP 1999	BUDSJETT 1999	FORBRUK I %
Undervisning
Lønn og sosiale utgifter	136 191	131 696	103,4 %
Kjøp av varer og tjenester	14 026	11 069	126,7 %
Inventar/utstyr/vedlikehold	3 081	2 596	118,7 %
Kjøp tj som erst. kom. produksj.	6 233	5 778	107,9 %
Overføringer u. motytelser	8 857	10 902	81,2 %
Finansutgifter/-transaksjoner	5 297
Delsum kostnader	173 685	162 041	107,2 %
Salgsinntekter	-10 597	-10 742	98,7 %
Refusjoner	-36 459	-35 832	101,7 %
Overføringer til kommunen
Finansinntekter/-trans.	-5 634
Delsum inntekter	-52 690	-46 574	113,1 %
SUM (Resultat)	120 995	115 467	104,8 %

Økonomiske ressurser u-etaten (tall i 1000 kr)

Undervisningsetaten hadde i 1999 et overforbruk på om lag 5,5 millioner kroner, dette tilsvarer den overskridelsen som ble varslet i forbindelse med regnskap for 2. tertial 1999. De største negative avvikene mellom budsjett og regnskap finnes på ansvarsområdene for grunnskoler og tiltak førskolebarn. Kommunale grunnskoler gikk i 1999 med knapt 6,0 millioner kroner i underskudd totalt. Dette skyldes hovedsakelig at lønnsnivået blant pedagogisk personale ble høyere enn forventet, opprettelsen av 2 nye klasser høsten 1999 og mer spesialundervisning enn forutsatt i budsjettet for 1999. I tillegg er posten for innkjøp av lærebøker etter innføring av ny læreplan overskredet med 1,6 millioner kroner. Tiltak førskolebarn hadde i 1999 et overforbruk på 0,3 mill. kroner . Dette skyldes at en ikke har kommet ned på det budsjetterte nivået for t-timer til førskolebarn. Ansvarsområdene for undervisning av fremmedspråklige gikk i 1999 med knapt 0,9 millioner kroner i overskudd. Dette skyldes hovedsakelig at det er inntektsført fondsmidler tilsvarende 0,6 millioner kroner, og at det ikke er gitt morsmålsundervisning høsthalvåret 1999. Disse ansvarsområdene må også ses i sammenheng med grunnskoleområdene da det ofte er det samme personalet som underviser begge steder. Det er verdt å merke seg at ansvarsområdene 2700-2720 (barnehager) for første gang på mange år er i tilnærmet balanse.

Grunnskoleavdelingen
Resultatvurdering Grunnskoleavd.

Høsten 1999 representerte en bit av fullføringen av grunnskolereformen. Nå er alle elever i en undervisning etter læreplanen av 1997. Mye arbeid gjøres nå for å realisere intensjonene i den nye planen; nye undervisningsmetoder utprøves, alle elever har nå godkjente læreverk etter L97, ansatte kurses, læreplanen studeres og diskuteres osv. Og som med alt utviklingsarbeid, det gjelder å holde fast ved det som fungerer godt og samtidig ta til oss nye impulser som samlet vil bedre kvaliteten i Levangerskolene.

I oktober 99 flyttet elevene i 3. – 7.klasse ved Levanger skole inn i en nyoppusset og utvidet skolebygning etter et kort opphold i det gamle lærerskolebygget. Den nye Levanger skole står fram som en imponerende bygning, hvor det skal bli riktig spennende å følge med utviklingen av skolens innhold. Skolen har, som eneste skole i vår kommune, en halvåpen løsning. Dette innebærer at det ikke er dører inn til klasserommene og at de gamle gangene er omgjort til felles undervisningsareal for flere klasser. Hegle skole og Tuv oppvekstsenter har også tatt i bruk nye undervisningslokaler i løpet av året, og rapportene derfra tilsier stor tilfredshet med større spillerom.

Byggevirksomhet er et bilde på elevtallsutviklingen som besto i en økning på 50 elever i 1999. Behovet for mer plass er fremdeles påtrengende, særlig på ungdomsskolene Frol, Skogn og Reithaug, men også barneskolen Mule og Okkenhaug begynner å bli vel trangbodd. Samtidig venter et byggetrinn II før utbyggingen av Levanger skole er ferdig.

Ressursbruken på delingstimer; 1,5t pr. klasse på barnetrinn og 2t pr klasse på u-trinn, har gitt skolene litt handlingsrom, men det er et stort gap mellom det uttrykte behov for delingstimer og den virkelighet vi kan tilby. En viss ressurs til teamledere, it-kontakter og lærestudio har bidratt til både utvikling av teamarbeidet, til å holde skolene noe ajour på it-siden og til å gi mange elever det lille ekstra de trenger for å komme videre med f.eks. lesing, skriving eller matematikk. Arbeidet i lærestudioene synes å være meget godt anvendte timer.

På ressurssiden er utsiktene ikke lys ved inngangen av år 2000. Dette gir grunnskolen i Levanger kommune et ufortjent negativt omdømme, som ikke står i forhold til det arbeid som utføres og den ressursutnytting vi står for. Vi har en god og velutdannet lærerstab, som tar sitt arbeid alvorlig, og søker å gjøre det beste ut av de ressurser vi stiller til rådighet. Ikke minst via øvingslærervirksomheten blir skolene våre styrket mtp utviklingsiver og faglig oppdatering.

Vi har et stabilt og dyktig skolelederkorps som står på for å initiere reformarbeidet ved den enkelte skole. De har en tøff utfordring med å holde egen og ansattes motivasjon oppe i trange tider, men de ser heldigvis ut til å beholde stå-på-viljen.

IT-gruppa
I 1999 besto gruppa i vårhalvåret av 3 tilsatte i til sammen i 250 % stilling.

Det ble i 1999 avholdt 26 enkeltkurs. Kursene ble avholdt både lokalt og på rådhuset. Halsan skole er ofte brukt til IT-kurs både for lærere i og utenfor vår egen kommune.

Sykmeldinger og OU-endringer har ført til at en ved slutten av året hadde stillingsressurser for to personer i til sammen 100 % stilling med ressurser fra undervisningsetaten. I tillegg ble det brukt lønnsmidler til Programbiblioteket og til gjennomføring av prosjektet "Det grenseløse læringsrommet". Lederen for Programbiblioteket er brukt til ekstern kursvirksomhet, noe som gir kommunen godt IKT-ry på den pedagogiske siden.

Det er nå lagt opp nettverk ved de fleste skolene. Samtlige skoler har nå ISDN-tilkobling. De tekniske løsninger skjer i samarbeid med den sentrale IT-avdelingen. En har enda ikke nådd målene mht. antall elev- og lærermaskiner ved skolene. Det er imidlertid bestilt 80 PCer fra KUFs tilbud om resirkulerte PCer til skolene. Levering er lovt i april 2000.

Levanger kommune er med i et samarbeidsprosjekt mellom skoler og kommuner Nord-Trøndelag fylke, Jämtlands Län og Gävleborgs Län. Enkeltskoler er med i internasjonale kommunikasjonsprosjekter over Internett.

Prosjektet "Det grenseløse læringsrommet" ble gjennomført med 80.000 kroner i støtte fra KUF/Utdanningsdirektøren. Rapporten er tilgjengelig på Internett med inngang fra Levanger kommunes hjemmeside – Tjenestetorget.

Førskoleavdelingen
Resultatvurdering førskoleavd.

• Det ble åpnet to nye åpne barnehagetilbud tilknyttet Ekne og Åsen barnehage. I tillegg ble det etablert et åpent friluftsbarnehagetilbud tilknyttet Levanger familiebarnehage.
• En privat familiebarnehage utvidet virksomheten med en ekstra gruppe.
• Elihu barnehage flyttet inn i nye lokaler ved Vårtun skole og fikk ny godkjenning.
• Det ble etablert friluftsbarnehage i Markabygda. Foreløpig et prøveprosjekt for 1 år.

• To private familiebarnehager avviklet sin virksomhet i løpet av året.

Konsekvenser - kontantstøtte.
Antall deltidsplasser for barn under 3 år har økt i forbindelse med utvidelse av kontantstøtteordningen (omfatter nå også 2 åringene.)

Samarbeid med private barnehager.
I samsvar med intensjonene i barnehageplanen om et nærmere samarbeid med private barnehager om barnehageopptak fikk alle private barnehager tilbud om å bli omfattet av den kommunale opptaksordningen fra hovedopptak i 1998. I 1999 ble antall barnehager som deltar utvidet fra 3 til 5. Tilbakemeldinger fra de aktuelle barnehagene var udelt positive.

Økonomi:
Innføring av ekstra statlig driftstilskudd fra 01.08. kombinert med et moderat lønnsoppgjør gjorde at den økonomiske situasjonen for mange barnehager bedret seg i 1999. To nye private barnehager uten driftsavtale søkte om kommunalt tilskudd. Driftsavtale med private barnehager ble reforhandlet, med mindre endringer i avtaleteksten.

Året ble ellers preget av fortsatt stramme budsjett for barnehagene, spesielt vikarbudsjettene.

Det er ellers fortsatt stor avstand mellom uttrykt behov i søknadene fra barnehagen og disponible midler når det gjelder tildeling av øremerket tilskudd til funksjonshemmede i barnehagene.

Musikk- og kulturskolen
Resultatvurdering Musikk- og kulturskolen

Musikk- og kulturskolen i Levanger (MKL) har hatt noe lavere aktivitetsnivå enn i 1998.

I prøveperioden med utbygging av musikkskolen til musikk- og kulturskole (1995-1997) økte aktiviteten i MKL i tråd med Stortingets målsetting om at 30% av alle grunnskoleelever skal ha et tilbud i en musikk- og kulturskole. I 1996 nådde MKL 20%. I 1998 falt deltaker- prosenten ned til 14%. Med de budsjettrammer som er som er vedtatt for 2000 ser det ut til at en vil komme ned på 8 %.

MKL samarbeider med grunnskolen, barnehager og frivillige lag/organisasjoner og er aktivt med i prosjektene Kulturforum og Helkul.

Elevfordeling i 1999:

• 430 ordinære elever.
• 160 elever i lag/organisasjoner og skoleverket som ukentlig undervises av MKL-ansatte.
• 350 andre elever i grunnskole, barnehage, skolefritidsordninger, lag og organisasjoner har fått undervisning av MKL-ansatte gjennom kortere kurs og prosjektarbeid.

MKL gir opplæringstilbud i dans, drama/teater, bilde, musikk og andre kulturuttrykk.

Høsten 1999 markerte MKL 25 års drift med flere større forestillinger og konserter.

Innvandrere ( flyktninger/asylsøkere/innvandrere)
Antall fremmedspråklige med særskilt opplæring i norsk og morsmål.

*) derav 2 enslige mindreårige, **) 4 asylsøkerelever med eksamensrettet grunnskoletilbud fra høsten 1998 med særskilt statstilskudd (startet med 5 elever), En del av elevene 16-19 år er voksne og bor i mottak.

Grunnskolen :
Statstilskuddet for undervisning i norsk som andrespråk (norsk II) og morsmål i grunnskolen er 90% av kostnadene etter en landsnorm på 243,- kr. pr. time, samt et tillegg på kr. 7.650,- for fremmedspråklige elever som omfattes av integrerings-tilskudd. Etaten har måttet dekke den kommunale andel av utgifter til undervisning i norsk II og morsmål innen eget budsjett. Overføringen av midler til etaten fra integreringstilskudd var i 1999 totalt kr 360.000,-, fordelt på PPT (kr. 90.000,-), administrasjon (kr. 70.000,-) og grunnskolen (kr. 200.000,-).

De siste årene har antall analfabeter blant grunnskoleelevene økt, og flere trenger særskilt oppfølging i skolesituasjonen. Det har vært en del til- og fraflytting av elever i grunnskolealder i løpet av skoleåret. Nedgangen i antall elever som får norsk som andrespråk og morsmålsopplæring skyldes bl.a. at flere elever som har gått i norsk skole i flere år, velger å følge den ordinære norskopplæringen sammen med klassen, spesielt ved overgang fra barne- trinnet til ungdomstrinnet. Økte antall timer til norsk som andrespråk i forhold til 1998 når det er færre elever, skyldes at det er kommet mange nye elever i 1999 som ikke har gått i norsk skole tidligere.

Det er ikke ført opp morsmålsopplæring pr. 01.12.99 fordi det har vært problem med tildeling og å få lærere, slik at årsrammen er brukt fleksibelt og lagt ut i perioder.

Hovedutvalg for undervisning vedtok å starte et forsøk med mottaksklasse ved Hegle skole fra 01.08.98 dersom foresatte til minimum 5 elever valgte en slik ordning. Forsøket ble videreført fra 01.08.99 med endring fra mottaksklasse til mottaksgrupper. Det totale antall elever i gruppene har variert fra 6 til 12, jevnt fordelt mellom bosatte elever og elever på Leira mottak. Den stadige endringen i gruppene er en stor utfordring både for elever, lærere og administrasjonen.

Fra 18.08. til 01.11.99 organiserte etaten i nært samarbeid med driftsleder Elin Aune opplæringstilbud for 8 grunnskole-elever bosatt på Rinnleiret.

Norsk med samfunnskunnskap for voksne: driver et aktivt arbeid i Haakon den Godesgt 1. I løpet av 1999 har 224 voksne fått skoletilbud her. Vi har nå en grunnskoleklasse med vel 10 elever. Denne klassen er opprettet for å gi elever med mangelfull grunnskole-opplæring fra hjemlandet, mulighet for å avlegge grunnskoleeksamen her i Norge. Elevene i denne gruppa fortsetter i det utdanningsløpet sitt i det videregående skoleverket i fylket.

Norsk – tilbudet for flyktninger, asylsøkere og innvandrere har ved årsskiftet 8 grupper med ca 125 elever. Det er opptak fire ganger i året, og det er en viss kontinuerlig utskiftning i elevgruppa. Noen flytter, mens andre kommer til.

Norsk med samfunnskunnskap for voksne utgjør en stor del av voksenopplæringa i kommunen vår. Staben, på knapt 9 årsverk, er entusiastiske og svært tilpasningsdyktige, slik det må være innenfor dette feltet.

Leieavtalen med Renbjør er sagt opp, og undervisninga vil flytte til andre lokaler til sommeren.

Produkt/tjeneste/bemanning skolefritidsordningen merknad :* ingen bruker ved Solhaug SFO., ** Ingen brukere ved Solhaug og Finne SFO. Bemanningen er eksklusive øremerket tildeling for funksjonshemmede. Dette utgjorde våren og høsten 1999 3,1 stilling.

Vedtatt tilskudd til SFO var i 1999 på drøyt kr 1.000.000,-. Målsettingen for høsten 1999 var at det skulle opprettes skolefritidstilbud for elevene i 1.- 4. klasse ved hver barneskole innenfor budsjett-rammen, dvs. statstilskudd, kommunalt tilskudd og foreldrebetaling. Alle som har søkt om plass i skolefritidsordning har fått det. Ved Finne var det bare en søker til SFO høsten 1999 og for denne eleven har etaten i samråd med foresatte dekket skyss til annet tilbud. Reduksjonen i statstilskuddet fra 4.600,- pr år pr heltidsplass i 1998 til 3.160,- pr år i 1999 førte til at foreldrebetalinga måtte økes for at rammene skulle holdes.

Reduksjonen i bemanning fra 1998 til 1999 skyldes at det er 35 færre brukere i 1999 enn i 1998. Samtidig er bemanningen knyttet opp mot funksjonshemmede økt.

Økningen i det kommunale tilskuddet har ført til økt tildeling til funksjonshemmede i SFO i 1999 i forhold til 1998. Av de 13 kommunale skolefritidsordningene i 1999 er tre ved oppvekstsentra. Ytterøy SFO er lagt til barnehagens lokaler . Antall funksjonshemmede i SFO har økt fra henholdsvis 7 og 8 vår og høst 1996 til 23 vår og 30 høst 1999. Denne mer enn tredoblingen av antall funksjonshemmede stiller økte krav både til bemanning og personalet i SFO. Så fra 01.08.99 ble en assistentstilling i SFO delt i 2 stillinger à 50% for hjelpepleiere i vernepleie.

Sammenliknet med andre kommuner har Levanger kommune fortsatt et rimelig tilbud i SFO.

Målene for antall brukere i 1999 har vist seg å være noe optimistiske. Målene for 2000 vil være i henhold til budsjettvedtak og antall søkere til SFO.

PPT/Logopedtjenesten
Avdelingen har i 1999 fungert i et halvt år med stillingsvakanse - 1 stilling som logoped. Fra høsten fikk tjenesten tildelt 4 nye stillinger på statsmidler. De 4 skal betjene sørregionen i fylket med kompetanse- og utviklingsarbeid på psykososiale vansker rettet på systemnivå. 3 av stillingene ble besatt. (Det er i oppbyggingen av denne tjenesten ikke registrert henvendelser.) Ellers har det har vært ansatt 4 ped. psyk. rådgivere, 1 psykolog , 1 spesialpedagog og 2 logopeder i til sammen en stillingsnorm på 7 1/2.

For ytterligere informasjon henvises til egen årsmelding med strategiplan for kommende skoleår.

Utviklingsavdelingen

Resultatvurdering utviklingsavdelingen

Avdelingen har i 1999 arbeidet i tråd med retningslinjene for avdelingens virksomhet.

Kompetanseutvikling R-97
Et hovedsatsingsområde har også i 1999 vært kompetanseutvikling og utviklingsarbeid for å få intensjonene i Reform 97 og den nye læreplanen omsatt til praksis. Dette har vært fulgt opp ved kurs, nettverkssamlinger, lederopplæring og utviklingsarbeid på regionalt og kommunalt plan og ved den enkelte skole.

Til kompetanseheving i forbindelse med R97 har etaten mottatt 214.000 kroner i statlig støtte. Denne statlige støtte har vært av avgjørende betydning for å kunne gjennomføre de planlagte tiltak (jfr. Virksomhetsplan/kurskatalog for skoleåret 1999/2000).

Læremiddelsamlingen
Ny læreplan og nye arbeidsmetoder har ført til større etterspørsel etter tjenester / bistand bl.a. når det gjelder bruk av AV-midler. Primært har Utviklingsavdelingen ytet slik bistand til grunnskolene, men andre kommunale enheter etterspør i økende grad slike tjenester.

Distriktsaktiv skole/elevbedrifter
Det er nå etablert elevbedrifter ved flere skole. Omfanget varier noe, men dette er et tiltak som stadig flere skoler viser interesse for .Oppfinnsomheten er stor og av virksomheter kan bl.a. nevnes: Catering, kafèdrift, melkesalg, stolproduksjon, lysstøping, produksjon av sursild. Dessverre er det også skoler hvor aktiviteten er avtakende.

"ENERGIØKONOMISERING FOR ET BEDRE MILJØ" 1999.
Prosjekt i energi- og miljølære med utgangspunkt i energimåling ved egen skole, startet skoleåret 1996/97. Alle 18 skoler i Levanger kommune deltar. Målet er at holdningsskapende arbeid skal føre til mindre bruk av elektrisk energi i skoler og heimer.

Ved flere av kommunenes skoler drives det godt arbeid med prosjektet. Målinger viser at det nytter da gjennomsnittsbruk i Levangerskolene gikk ned med ca 7% fra 1997-1998. En foreløpig oversikt over brukt elektrisk energi ved skolene for 1999 viser en nedgang for mange skoler også for dette året, om ikke fullt så mye som 1998. Nedgang i bruk i heimer er ikke dokumentert, men det arbeides for å få foreldre til å være med i referansegrupper.

Konklusjoner
Etatens mål er å skape et best mulig tilbud innen våre arbeids- og ansvarsområder. For å nå dette målet, vil vi:

• I størst mulig grad samordne tildelte ressurser å oppnå ønskede resultater
• Legge forholdene ved eksisterende barnehager slik til rette at disse kan ta imot yngre barnegrupper.
• Arbeide for videreutvikling av skolefritidsordningene og tilrettelegging for funksjonshemmede.
• Satse på skolering av ledere og andre tilsatte med tanke på GR97 og andre endringstiltak herunder innføring av IT i skolen.
• Arbeide mot større grad av selvstyrte enheter med økte ressurser til administrasjon og kontorbemanning
• Satse på bredde og kvalitet i tilbudene fra den nye musikk- og kulturskolen
• Investere i ut- og ombygging av skole- og barnehagelokaler
• Skape stabile forhold for spesialundervisning i kommunens skoler og barnehager
• Arbeide for kompetanseutvikling generelt for lærere, førskolelærere og administrasjonen
• Tilpasse skole- og barnehagebygg for funksjonshemmede
• Tilpasse uteområdene på skoler og barnehager i samsvar med de nye forskriftene.
• Videreutvikle tilbudet av norsk og morsmål for barn og voksne fremmedspråklige.

Til toppen