1.1 Rådmannens innledning 3

1. Om årsrapporten 3

2. Hovedtall fra regnskapet 3

3. Viktige hendelser i året 4

4. Hovedutfordringer videre 5

1.2 Hovedtall fra regnskapet 6

5. Hovedoversikt driftsregnskap 6

6. Regnskapsresultat drift 6

7. Driftsinntekter 7

8. Driftsutgifter 8

9. Kapitalutgifter 9

10. Fondsavsetninger 11

11. Investeringer 11

12. Utlån 11

13. Balanse 12

14. Nøkkeltall 13

1.3 Andre viktige hovedtall for Levanger kommune 15

15. Befolkningsutvikling 15

16. Arbeidsledighet 15

17. Boligbygging 15

1.4 Fellesområder/Støtteavdelingen//Ingen etat 17

18. Beskrivelse av virksomheten 17

19. Ressursinnsats 18

20. Resultatvurdering og avviksanalyse. 18

21. Sentrale styringsorganer 19

22. Støtteavdelingen (de enkelte seksjoner) 20

23. Ingen Etat 25

1.5 Undervisningsetaten 27

24. Beskrivelse av virksomheten 27

25. Ressursinnsats 28

26. Resultatvurdering og avviksanalyse 29

27. Konklusjoner 35

28. Mål og utfordringer 35

1.6 Helse- sosial og omsorgsetaten 37

29. Beskrivelse av virksomheten 37

30. Ressursinnsats 39

31. Resultatvurdering og avviksanalyse 40

32. Konklusjoner 41

33. Mål og utfordringer 43

1.7 KLM-etaten 45

34. Beskrivelse av virksomheten 45

35. Ressursinnsats 46

36. Resultatvurdering og avviksanalyse 48

37. Konklusjoner 50

38. Mål og utfordringer 50

1.8 Teknisk etat 51

39. Beskrivelse av virksomheten 51

40. Ressursinnsats 52

41. Resultatvurdering og avviksanalyse 54

42. Konklusjoner 58

43. Mål og utfordringer 58

1.1 Rådmannens innledning

1. Om årsrapporten

Årsrapporten er en sentral del av det kommunale plansystemet. Den er kommuneadministrasjonens melding til Kommunestyret og befolkningen om hvordan gjennomføringen av foregående år har vært. Årsrapporten må ses i sammenheng med årsregnskapet, og inneholder rådmannens analyser og kommentarer til regnskapet.

2. Hovedtall fra regnskapet

Året startet med et underskudd for 1999 på 4,9 mill, og med et akkumulert underskudd på 48,2 mill kr når en inkluderte 11 mill kr som var mottatt som forskudd på rammetilskudd for 2000. Likviditeten var selvsagt svært dårlig i starten av året.

Den svake likviditeten førte kommunen på randen av ”konkurs” våren 2000 ved at det budsjettet kommunestyret vedtok i desember 1999 ikke kunne godkjennes av fylkesmannen, og dermed fikk kommunen ikke anledning til å ta opp lån. Det var således et stort trykk på arbeidet med revidert budsjett våren 2000. Nytt budsjett med vedtatt 12. april 2000. Dette budsjettet ble på visse vilkår godkjent av fylkesmannen.

Det ble tidlig på året klart at en også for 2000 ville gå mot et underskudd. Årsakene til dette var særlig renteøkning, underbudsjetterte avdrag som følge av periodiseringsproblematikk knyttet til skolestruktureffekter, pålegg fra Statens Utdanningsdirektør om mer spesialundervisning enn budsjettert, lavere takster for eiendomsskatt for verker og bruk enn forutsatt i budsjettet, samt et svært kostbart lønnsoppgjør. På et tidspunkt fryktet vi underskudd i størrelsen 10-15 mill kr. Alle enheter ble pålagt ytterst streng budsjettdisiplin. Takket være denne og en formidabel innsats fra alle ansatte ble regnskapsresultatet langt bedre enn fryktet.

Driftsinntektene økte med 17,6 mill kr, eller 3,4 %, mens driftsutgiftene økte med 10,8 mill kr (2,3%). Brutto driftsresultat ble således 49,2 mill. kr.

Etter fradrag av kapitalutgifter på 55,1 mill. kr. og bruk av avsetninger på 1 mill. kr. ble regnskapsresultatet –4,9 mill. kr.

Dette resultatet fremkommer etter at 11 mill i forskudd på rammetilskudd er tilbakebetalt. Isolert sett gir dermed året 2000 et positivt resultat som bidrar til at det akkumulerte underskudd ( inkl. forskudd) i løpet av året ble redusert med 6,1 mill. kr. fra 48,2 mill. kr. til 42,1 mill. kr. Total gjeld (inklusive anvendt kassekreditt) økte med 39,3 mill kr.

Da det forventes stramme budsjettrammer også i årene som kommer, er det svært viktig å fortsette med å satse på god økonomistyring, systematisk oppfølging og resultatvurderinger. Det er helt nødvendig at kommunen får balanse i økonomien gjennom snarest mulig inndekking av det akkumulerte underskuddet, og gjenopprette handlingsrommet for å møte framtidige utfordringer.

3. Viktige hendelser i året

Arbeidet med økonomiplan 2001-2004 og budsjett 2001

Som følge av en økonomi i ubalanse var arbeidet med budsjett og økonomiplan vanskeligere enn noen gang. Både den administrative ledelsen og det politiske miljøet brukte mye energi på økonomiarbeidet på slutten av året i 1999. Til tross for dette ble det ikke mulig å få til flertall i kommunestyret for noe budsjett som kunne passere fylkesmannens lovlighetskontroll. Budsjettarbeidet måtte derfor starte opp igjen i februar 2000, med avslutning i kommunestyret i april. Gjennom systematisk arbeid er det opparbeidet en kriseforståelse som har muliggjort en snuoperasjon som ikke er ferdig, men som er godt i gang. Nedenfor er redegjort for hovedelementene i den store økonomiske omstillingen som er startet.

Arbeidstid – nedbemanning

For å makte å dokumentere økt innsats i tjenesteproduksjonen innenfor pleie- og omsorg slik at kommunen kunne få ut sin andel av omsorgstjenestetilskuddet, måtte arbeidstidsordningene justeres. Alle særavtaler ble oppsagt. De ansatte i Levanger kommune fikk lengre brutto arbeidstid i 2000. Uten dette hadde vi ikke hatt mulighet til å ”holde hodet over vannet”. Bemanninga er redusert med 35 årsverk. Det er ingen grunn til å legge skjul på at dette har medført at mange har fått en vanskeligere arbeidssituasjon, men det har altså vært en helt nødvendig prosess for å tilpasse oss de økonomiske rammene.

Skolestruktur

Det var klart at det ikke var mulig å drive grunnskolen i Levanger forsvarlig innen for de økonomiske rammene dersom man ikke foretok strukturelle endringer. I april vedok kommunestyret derfor bl.a å legge ned Finne og Solhaug skoler, samt småskoleavdelingen på Gjemble. Endingene ga tilsiktet effekt slik at Undervisningsetaten maktet å holde rammene i 2000. Økonomiplanen 2001-2004 forutsetter en videre strukturendring. Denne vil bli avklart i mars 2001.

Eldreomsorg – sykeheimsutbygging

Kommunestyret vedok høsten 2000 en helt ny utbygging av eldreomsorgen hvor det i langt større grad en tidligere satses på omsorgsboliger med heldøgns pleie- og omsorg og mindre på tradisjonelle sykeheimsplasser.

Eiendomsskatt

Fra 1.1.2000 ble eiendomsskatt på verker og bruk i Levanger kommune innført. Som ledd de økonomiske omstillingene ble det i løpet av året vedtatt generell eiendomsskatt fra 1.1.2001 samt økning av satsene for verker og bruk fra samme tidspunkt.

Fokus på styring og helhetlig ledelse

Vi har hatt stor fokus på økonomistyring i alle ledd av organisasjonen i 2000. Dette har bl.a vært mulig som følge av felles virkelighetsoppfatning og dugnadsånd. Gjennom disse krisetidene har vi fått utviklet en helhetlig ledelse som vi forhåpentligvis skal høste flere effekter av i framtida.

Organisasjonsutvikling – Forny 2001

Siden høsten 1997 har det pågått en organisasjonsutviklingsprosess i kommunen. Som et ledd i godkjenningen av budsjettet for 2000, stilte fylkesmannen som forutsetning at kommunen gikk videre med organisasjonsutviklingen. I den sammenheng ble det bevilget ekstra skjønnsmidler for 2001, men arbeidet startet opp i 2000. Kommunestyret vedtok mål for arbeidet i juni. Forstudie ble ferdig i løpet av 2000. Det er store forventninger til resultatet av dette prosjektet.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

Levanger kommune var tidlig ute med å ta i bruk informasjonsteknologien for å rasjonalisere driften av virksomheten. Også i skolen har vi vært langt fremme i databruk. Selv om økonomien de siste årene har vært slik at andre kommuner nå har kommet lenger enn oss, har vi maktet å ta i bruk internett-tjenester bedre enn de fleste kommuner. Dette er gjort med minimal ressursbruk, og har ført til at innbyggerne i Levanger har langt bedre tilgang på informasjon om hva som skjer i kommunen enn det som er vanlig. I konkurranse med alle landets kommuner og fylkeskommuner ble vi av Kommunal Rapport og KS kåret til landets beste Nettkommune i 2000! Målinger viser en dobling av oppslag, slik at vi var oppe i 40.000 eksterne oppslag pr mnd ved årsskiftet.

Stor innsats

Det ble utført 994 årsverk i Levanger kommune i 2000. Det er all grunn til å anta at de ansatte aldri har lagt ned en så stor innsats til beste for våre innbyggere. Det er derfor på sin plass å gi hver enkelt en stor takk for innsatsen. Omstillingen vi er inne i nytter, og forhåpningen er der for at vi gjennom Fornyingsprosjektet vårt i fellesskap skal makte å bygge en ny organisasjon hvor det er mer meningsfylt å være både ansatt, folkevalgt og innbygger!

4. Hovedutfordringer videre

Det reelle driftsresultatet for 2000 (dvs. resultat korrigert for 11 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd benyttet i 1999 og fratrukket rammetilskuddet i 2000) er på pluss 6 mill. kroner. Dette er en forbedring i forhold til 1999 på 17,6 mill. korner. Dette viser at vi har klart å snu trenden fra tidligere år med overforbruk og stadig økende oppsamlet underskudd.

Den viktigste utfordringen for 2001 og de nærmeste påfølgende år blir å tilpasse aktiviteten og kostnadsnivået slik at oppsamlet underskudd blir innfridd og Levanger kommune gjenvinner den økonomiske handlefriheten. Dette må vi klare gjennom å utvikle organisasjonen optimalt slik at kommunens innbyggere i størst mulig grad får dekket sine behov for de kommunale tjenester som er lovpålagt og forventet. Gjennom den pågående fornyingsprosessen, FORNY2001, skal dette gjøres mulig på en slik måte at tjenestetilbudet i størst mulig grad opprettholdes.

Levanger, 12.03.2001

Ola Stene Meier Hallan

rådmann økonomisjef

1.2 Hovedtall fra regnskapet

5. Hovedoversikt driftsregnskap

Regnskapsresultat drift (1000. kr.)

6. Regnskapsresultat drift

Brutto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at ordinære driftsutgifter er dekket. Som det framgår av tabellen, er brutto driftsresultat 6,8 mill. bedre enn i 1999 og 36,5 mill. bedre enn i 1998.

Netto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at netto kapitalutgifter( renter og avdrag) er dekket.

Levanger Kommune fikk et negativt driftsresultat i 2000 på 5,9 mill. kroner mot 7,9 mill. kroner i 1999.

Regnskapsresultatet etter avsetninger og bruk av fond kom på -4,959 mill. kr. som er på samme nivå som i 1999.

Det må bemerkes at i 1999 ble det inntektsført forskudd på rammetilskudd på 11 mill. kroner som er trukket inn i 2000. I realiteten er derfor resultatet isolert sett positivt i 2000 og vesentlig bedre enn i 1999.

Ved utgangen av 1999 hadde kommunen et akkumulert underskudd på 37,2 mill. kroner. I tillegg kommer omtalte forskudd på rammetilskuddet for år 2000 på 11 mill. kroner. Underskuddet må dekkes inn i løpet av økonomiplanperioden. Akkumulert underskudd ved utgangen av året er på 42,1 mill. kroner. I den vedtatte budsjett/økonomiplan er dette vedtatt dekket opp slik som figuren under viser.

7. Driftsinntekter

Skatteinntekter

Netto skatteinntekter utgjorde i 2000 180,6 mill kr, hvilket var en reduksjon på 3,2 mill. kroner sammenlignet med 1999. Skatteinntektene ble 3,6 mill. kr. lavere enn budsjettert.

Utviklingen i skatteinntekt de siste 12 årene framgår av diagrammet nedenfor.

Rammetilskudd

Rammetilskuddet (inkl. inntektsutjevning) fra staten utgjorde i 2000 162,6 mill. (fratrukket forskudd på 11 mill.kr) mot kr 163,9 mill kr. (inkludert 11 mill. kroner i forskudd) i 1999.

1.3 Andre viktige hovedtall for Levanger kommune

15. Befolkningsutvikling

Utvikling folketall Levanger 1992-2000 (Tall pr. 31.12)

(Tallet pr. 31.12.2000 er foreløpige tall fra SSB)

16. Arbeidsledighet

Arbeidsledigheten ved utgangen av 2000 var 4 % mot 2,6 % ved utgangen av 1999.

Variasjonen over året vises i figuren under. I gjennomsnitt for året er arbeidsledigheten 3,4% mot 2,6% for 1999.

Utvikling arbeidsledighet, slutten av hver mnd Levanger 1997-2000

17. Boligbygging

Det ble i gangsatt 124 nye boliger i kommunen i 2000. Tilsvarende tall i 1999 var 110. Følgende oversikt viser nybyggingen de siste åra.

Boligbygging i Levanger 1988-2000

1.4 Fellesområder/Støtteavdelingen//Ingen etat

18. Beskrivelse av virksomheten

Ny organisasjonsplan trådte i funksjon fra 01.01.2000.

Rådmannens ledergruppe består av lederne for de 4 etatene og leder av støtteavdelingen.

Økonomisjefen, som også har den administrative ledelse av støtteavdelingen, er rådmannens faste stedfortreder.

Fellesenheter inkluderer all politisk virksomhet (inkl. formannskapssekretær).

Ingen etat omfatter Næringsmiddelkontroll, kommuneskogene, Den norske Kirke, øvrige trossamfunn og diverse felleskostnader for Levanger Kommune (Rådmann, tillitsvalgte, felleskostnader rådhuset, forsikringer mv.).

Støtteavdelingen består av følgende seksjoner: Økonomi, Kemner Informasjonen, Flyktn./Asylmottak, Plan- og utviklingsseksjonen, IKT-seksjonen og Personal-seksjonen.

Støtteavdelingen har i 2000 følgende hovedoppgaver:

· Alle ekspedisjoner “legges ned”og oppgavene er etter hvert blitt overført til Informasjonen i 1. etasje.

· Sentralbord er lagt til Informasjonen

· Kommunens turistinformasjon

· Etatenes hovedarkiver er samlet til et Sentralarkiv ved Informasjonen.

· Overordna planlegging og økonomistyring.

· Personalforvaltning og organisasjonsutvikling.

· Næringsutvikling og sysselsetting.

· IKT-utvikling og drift.

· Overordna ansvar for flyktningearbeidet.

· Driftsoperatør for Leira Asylmottak.

· Drift av rådhus.

· Administrasjonen av følgende kommunale aksjeselskaper: Utleiebygg A/S, Kontorbygget A/S, Levanger Næringsselskap A/S.

· Føring av Kommuneregnskapet og Skatteregnskapet. Føring av Regnskapet for A/S Jernbanegt. 14 b, A/S Levanger Tomteselskap, Næringsmiddeltilsynet i Sør-Innherred, Levanger overformynderi, Søndre Innherred revisjonsdistrikt, 9 legatregnskap. 1 stiftelse og Senter mot incest

19. Ressursinnsats

Fra 1.1.2000 ble merkantilt ansatte overført fra etatene til støtteavdelingen. Totalt sett for hele fellesområdet inklsive ingen etat, er det i 2000 utført 68 årsverk.

20. Resultatvurdering og avviksanalyse.

I sammenligningen med 1999 må det tas hensyn til omorganiseringen av støtteavdelingen som er skjedd med overføring av ressurser fra etaten fra 1.1.2000.

21. Sentrale styringsorganer

Kostnadene vedrørende de sentrale styringsorganer er ført under ansvarsområdene 1000-1100 og består av kommunestyre, formannskap, komiteer, diverse råd og utvalg, samt lønns- og personalkostnader for ordfører i hel stilling, varaordfører i 1/3 stilling og formannskapssekretær i 90% stilling. Utviklingen i antall møter de siste år er vist i tabellen nedenfor:

Tabellen nedenfor viser antall saker i de forskjellige utvalgene:

22. Støtteavdelingen (de enkelte seksjoner)

Økonomiseksjonen

Seksjonen består av økonomisjef, fagområde regnskap (3 årsverk), Fakturering/innfordring (3,5 årsverk), lønn (5,5 årsverk), mens 4,8 årsverk ivaretar etatenes behov for økonomikompetanse (innkjøp, drift av rådhus, budsjett, analyser, øk. utredninger m.v.). Seksjonen ble fra 1.1.2000 tilført de merkantile ressurser som tidligere lå i de enkelte etater. Nå utfører seksjonen, på vegne av rådmannen og de enkelte etater, de fagoppgaver som er lagt til ansvarsområdet.

Kemneren

Kemneren forestår kommunens skatteinnkreving og foretar i tillegg regnskapskontroller. Seksjonen utførte i 2000 i alt 5,4 årsverk.

Informasjonsseksjonen

I OU98 ble det vedtatt at det skulle opprettes servicetorg i Levanger Kommune. Den nye seksjonen ble opprettet ved Støtteavdelingen i april 2000. Målet for det nye enheten som fikk navnet Informasjonen, er å få bedre åpenhet og service ovenfor publikum.

Det er i alt 12,5 årsverk ved seksjonen, med 7 100%-stillinger, resten er deltidsstillinger. Totalt er det 18 personer som er ansatt helt eller delvis ved Informasjonen.

Informasjonen har ansvar for fellestjenestene som består av arkiv, post og kopiering. I tillegg er en del merkantile arbeidsoppgaver overført fra etatene. Videre er betjening av publikum ved alle former for henvendelser til kommunen hovedarbeidsområdet for de ansatte.

Oppstarten av servicetorget er delt opp i 2 faser, fase 2 vil gjennomføres i første halvdel av 2001. Fase 2 består av nedleggelse av ekspedisjon ved HSO-etaten. I tillegg vil andre merkantile arbeidsoppgaver vurderes lagt til seksjonen etter hvert som opplæring blir gjennomført.

Ny arkivplan ble vedtatt 06.06.2000. Den vedtatte planen ivaretar kravene i ny lov som trådte i kraft 01.01.1999, samtidig som det ble fastsatt forskrift for offentlige arkiv.

Nytt sak- arkivsystem – WEBSAK - ble tatt i bruk fra 01.01.2000, og innføring av sentralt arkiv ble samtidig satt i drift.

Det er i Forny2001 stilt krav om at det skal satses på servicetorget og at vi skal ha som mål å kunne besvare hele 75 % av alle henvendelser nede. Dette er en kjempestor utfordring som gjør at vi må se på tiltak så snart som mulig for å komme i gang med alle utfordringene.

Flyktningearbeid

Pr. 01.01.00 hadde kommunen totalt 118 flyktninger som vi mottok integreringstilskudd for. Kommunen bosatte 41 nye flyktninger i 2000. 3 av dem var enslige mindreårige. 23 flyktninger har flyttet. Pr.31.12.99 var det totale antallet 95 flyktninger - 42 menn, 21 kvinner og 32 barn. I alt hadde vi 10 forskjellige nasjonaliteter. De kom fra Somalia, Bosnia, Kosovo, Kroatia, Irakiske arabere, Irakiske kurdere, Syria, Tyrkia, Usbekistan, og Kongo.

Bosetting av flyktninger
Bosetting	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000
Overføringsflyktninger	0	0	4	6	4	14	11
Opphold på humanitært grunnlag	19	23	8	8	12	15	18
Familiegjenforeninger	9	13	2	5	13	11	1
Tilflyttet fra andre kommuner	0	1	1	2	0	1	1
Midlertidig beskyttelse	38	6	1	0	0	0	10
Totalt	66	43	16	21	30	41	41

Flyttet til andre

kommuner

Retur til hjemlandet

De som flytter fra kommunen, tar med seg integreringstilskuddet til tilflyttingskommunen.

Arbeid/utdanningsmuligheter har vært årsaken til at de fleste flytter fra kommunen.

Integreringstilskuddet:

Vi mottar 300.000 kr. for hver flyktning - enten det er barn eller voksne - over en 5 års periode.

Det utbetales et særskilt tilskudd på 90.000 kr. pr person for enslige mindreårige flyktninger til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. I tillegg kan det søkes om ekstramidler for de som er funksjonshemmede, inntil 250.000 kr. og personer over 60 år, 100.000kr.

Integreringstilskuddet gjør det mulig å gi flyktningene et botilbud, livsopphold, en tolketjeneste og et helsetilbud . Skoletilbudet for voksne og grunnskoletilbudet for barn finansieres gjennom statlige øremerka midler. Integreringstilskuddet blir fordelt til ulike etater i kommunen som konkret gjør en jobb i forhold til flyktningene.

Integreringsarbeidet

Konsekvensen av ny læreplan med utvidet skoletilbud har ført til et lengre skoleløp for de fleste. Vi har også det siste årene mottatt nye flyktninge-grupper, personer med midlertidig vedtak uten familiegjenforening.

Kommunen er en av 16 forsøkskommuner som prøver ut en ny organisasjonsmodell for mottak av flyktninger. Levanger kommunes modell tar sikte på et tilrettelegge et program for den enkele flyktning med tett oppfølging av få personer og hvor det blir gitt kursstønad for oppmøte i stedet for sosialstønad. Ved mottak av kursstønad forplikter flyktningen seg til å delta på norskundervisning, samfunnsinformasjon, og språktrenings- og eller arbeidstreningsplass. De erfaringene vi gjør vil danne grunnlaget for framtidas flyktningearbeidet i andre kommuner.

Leira mottak.

Leira mottak er bosted for asylsøkere mens de venter på svar på om de får fast opphold i Norge. Kommunen driver mottaket på bestilling fra staten ved utlendingsdirektoratet (UDI). Mottaket hadde 10 - års jubileum i år 2000, noe vi tolker som en tillitserklæring fra UDI. Det er kun 20 av landets 120 asylmottak som har drevet så lenge.

Antall beboere.

Vi har for tiden plass for inntil 129 beboere, fordelt på 4 boligblokker på Leira og i tillegg Nomi boligsenter. Vi har i år 2000 hatt personer fra 25 nasjoner, 4 verdensdeler, vi har hatt flest enslige menn, men også familier og enslige mindreårige.

Hovedoppgaver

Hovedoppgavene er å administrere og vedlikeholde boligtilbudet, ordne med penger til livsopphold, organisere informasjon og aktiviteter og medvirke til at beboerne får tilgang til helsetjenester, norskundervisning og andre typer tilbud.

Egen avdeling for enslige mindreårige

Ved avdelingen for de enslige mindreårige har vi tilnærmet døgnkontinuerlig bemanning, og omsorgsarbeidet står i fokus. I år 2000 hadde vi ungdommer i aldersgruppen 14 - 18 år, fra 12 nasjoner. Arbeidet ved denne avdelingen er svært krevende, men også interessant. Ungdommene har kommet alene til Norge uten omsorgspersoner, og personalet har en stor jobb med å introdusere dem til et liv i Norge.

Antall stillinger

Mottaket har 13 stillingshjemler fordelt på 16 personer. Ca. halvparten av arbeidstiden for de ansatte brukes i forhold til turnusarbeidet for de enslige mindreårige.

Samarbeidspartnere

Et asylmottak er helt avhengig av andre samarbeidspartnere, både private og offentlige. Eksempler er overformynderi, politi, helsetjenesten, flere skoler, barneverntjeneste, Røde Kors. Vi er avhengige av samarbeidspartnere fordi asylmottaket primært er et boligtilbud, mens disse andre organiserer tilbud som gir trygghet, mening og vekst i tilværelsen for den enkelte. Mottakspersonalets oppgave er da å veilede og tilrettelegge for ulike tilbud.

Viktige utfordringer videre

Viktige utfordringer i tiden framover er å sikre kvaliteten på vår daglige drift, dessuten har vi en stor utfordring mht. vedlikehold og oppussing av boligmassen. Vi har også forhåpninger til at Stortingets behandling av stortingsmelding nr 17 om flyktningepolitikken vil bedre rammevilkårene for mottaksdrift.

Plan og utviklingsseksjonen

Det er et år siden plan- og utviklingsseksjonen ble opprettet. Seksjonen har ansvaret for kommuneplanen – og arbeidet med arealdelen i kommuneplanen samt ansvaret for samordning og veiledning innen strategisk planlegging. Generell saksbehandling og forvaltning av legater, fond, stiftelser, forsikringer og lignende er en del av seksjonens virksomhet. Seksjonen driver også med utviklingsarbeid innen IKT med tilhørende veiledning i hele organisasjonen. Redaksjonelt arbeid med kommunens hjemmeside er en del av IKT – arbeidet. Saksbehandling i forbindelse med omsetting av kommunale eiendommer er en del av seksjonens virksomhet.

I 2000 har det vært 3 årsverk på seksjonen samt at gasskonsulenten har administrativt vært tilsluttet seksjonen.

Nøkkeltall/ produksjonsdata/produktivitet:

Av de viktigste oppgavene som seksjonen har arbeidet med i 2000 nevnes særskilt:

· Kommuneplanens arealdel ( vedtatt av kommunestyret den 27.09.00)

· Kommunedelplan Levanger sentrum ( vedtatt av kommunestyret den 27.09.00)

· Plan for kommunal krisehåndtering ( vedtatt av kommunestyret den 13.12.00)

· Klima- og energiplan (undre arbeid)

· Kommunedelplan Skogn (under arbeid)

· Reguleringssaker på Moan ( megling m.m. for Fagbygg)

· Kunnskapsparken Røstad, reguleringsplan

· Konsekvensutredning/ konsesjonssøknad varmekraftverket m.m., tilleggsbehandlinger

· Kommunens hjemmeside, redaksjonelt arbeid

· Sentrumsutvikling

Oppnådde resultater:

I 2000 brukte seksjonen en del ressurser på overordna planarbeid. Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Levanger sentrum ble sluttbehandlet i septembermøtet i kommunestyret. Disse planene danner godt grunnlag for den videre arealdisponeringen i kommunen. Videre ble plan for kommunal krisehåndtering fullført. Industrikraft Midt- Norge sine planer for varmekraftverk på Skogn krever nærmest kontinuerlig oppfølging fra kommunens side. Siste året har dette blant annet bestått av tilleggsbehandlinger av konsekvensutredninger og konsesjonssøknader og oppfølging av arbeidet med etablering av distribusjonsnett for vannbåren energi. Videre fremmet seksjonen en sak om utarbeiding av en kommunal klima- og energiplan. Til dette arbeidet er det innhentet tilskudd pålydende

kr. 418 000,- fra SFT. Arbeidet med klima- og energiplanen er organisert som et prosjekt med både interne og eksterne deltakere.

Arbeidet med kommunens hjemmeside må karakteriseres som en suksess. Dette bekreftes også av den prisen som kommune vant for årets beste hjemmeside. Informasjon til kommunens innbyggere er blitt vesentlig forbedret siste året nettopp ved stadig utvikling av hjemmesiden.

Tatt i betraktning seksjonens knappe ressurser karakteriseres de oppnådde resultatene som gode. Dog må det bemerkes at en rekke oppgaver er skjøvet til side som følge av den sterke prioriteringen av de overordnede planoppgavene som er løst.

Siste året er preget av behovet for tilrettelegging av forholdene rundt mulig etablering av kraftvarmeverket på Skogn. Videre er det mange saker av generelt innhold som er løst på seksjonen. Økt bruk av IKT som redskap i saksbehandling, planlegging og ekstern informasjon/ kommunikasjon er viet betydelig oppmerksomhet det siste året. Det nevnes særskilt at plankart for arealdelen og for kommunedelplan Levanger sentrum er fremstilt digitalt i kommunens regi. Disse plandokumentene er i sin helhet tilgjengelige på kommunens hjemmeside.

I 2001 vil følgende være de viktigste utfordringene for plan- og utviklingsseksjonen:

· Følge opp plan- og bygningslovens bestemmelser om utarbeiding av planer på overordnet nivå.

· Effektivisering og forbedring av planprosess- plansystem.

· Utvikle interne planprosesser

· Samhandling med statlige- og fylkeskommunale etater.

· generell saksbehandling/ forberede saker til politisk behandling.

· Sekretærfunksjon for legater, fond, stiftelser og klagenemden

· Utviklingsarbeid innen IKT

· Redaksjonelt arbeid med kommunens hjemmeside.

· Tekniske data og kartbase for beregning av eiendomsskatt

· Kommunedelplan Skogn

· Klima- og energiplan

· Opplegg for ROS

· plan for informasjon/ evakuering/ forpleining i en krisesituasjon

· Kraftvarmeverket på Skogn, div. oppfølging, ringvirkninger m.m.

IKT-seksjonen

Ikt-seksjonen er en del av støtteavdelingen som ble opprettet fra 01.01.00. Seksjonen har som hovedmål å tilrettelegge og hjelpe etatene og resten av støtteavdelingen med et best mulig ikt-verktøy innenfor de gitte rammer.

Av ting som er jobbet mye med kan nevnes følgende:

- knytte alle lokasjoner sammen i et bredbåndsnett

- samarbeid med 10 andre kommuner om oppkobling mot omverdenen og hverandre

- oppgradering av sikkerhetssystemer

Seksjonen består av it-sjef og 4 it-konsulenter, til sammen 5 årsverk.

Samarbeidet med 10 andre kommuner er meget oppløftende og et skritt i riktig retning. Det er kostnadseffektivt, samtidig som det åpner opp for nye samarbeidsformer. Samtidig er det helt nødvendig å få en moderne infrastruktur på plass for å kunne yte publikum den nødvendige service som et moderne samfunn krever. Første skritt på veien mot en ”Døgnåpen kommune”.

Levanger kommune har tidligere investert betydelige beløp i ikt. Nå er investeringene på et nivå som gjør at vi ikke klarer å holde ”ikt-utstyret” på dagens nivå. Utfordringen blir derfor å blir mer effektive, og gjøre ”ting” på en bedre måte. Samtidig må det sies at bevilgningene må heves i årene som kommer.

I år 2001 må mye av nettverket, servere og programvare fornyes.

Personalseksjonen

Personalseksjonen utførte i 2000 4,6 årsverk og består av personalsjef, personalsekretærer, sysselsettingskoordinator, og HMS koordinator (50%).

Følgende møter i adm.utvalg og AMU er avholdt:

Ressurs og stillingsbank (R-S-bank) kom i gang fra 1.1.2000. R-S-bank er et virkemiddel i stedet for oppsigelser for følgende grupper:

stilling opphører på grunn av virksomhetsinnskrenkning eller omorganisering
omplassering er nødvendig på grunn av forhold på arbeidsplassen
omplassering er nødvendig på grunn av attføringshensyn
ansettelse er vedtatt av adm.utvalget pga. at engasjement er foretatt i strid med AML §58a

I løpet av året ble det meldt inn 28 personer pga. virksomhetsinnskrenkninger eller omorgansiering. Av disse er 3 personer i R-S-banken ved årets utgang. Videre ble det meldt inn 28 personer pga. attføringshensyn hvorav 11 er avklart i løpet av året.

Lærlinger

Levanger kommune har i 2000 hatt 9 lærlinger, av disse har 5 tatt fagbrev. Tre av lærlingene er finansiert av A-etat. Vi er medlem av to opplæringskontor.

23. Ingen Etat

Kommentar til ansvarsområde 1500 Felleskostnader:

Under dette ansvarsområde ligger rådmannens lønnsmidler, samt lønn/godtgjørelse for tillitsvalgte. Videre husleiekostnader inkl. renhold/vaktmestertjeneste i rådhuset, felleskostnader som porto, frakt, annonsering, forsikringer, kopieringsutgifter. Enkelte av disse felleskostnadene er overskredet som følge av knappe budsjettmidler.

1.5 Undervisningsetaten

24. Beskrivelse av virksomheten

Virksomheten ved undervisningsetaten er styrt av Opplæringsloven m/forskrifter, Lov om barnehager m/forskrifter, statlige skriv og forordninger, avtaler og kommunale vedtak.

Etatens hovedoppgaver er:

· pedagogisk tilrettelagt omsorgstilbud for aldersgruppen 1-6 år

· opplæringstilbud til barn i grunnskolealder, funksjonshemmede førskolebarn, fremmedspråklige barn og voksne, og voksne med mangelfull grunnskoleopplæring.

Saker som har preget arbeidssituasjonen i 2000:

· økonomistyring, herunder ressursfordeling og kontroll med ressursbruk innenfor svært snevre rammer

· nye tilskuddsavtaler med private barnehager

· personalsaker

· økt tverretatlig samarbeid

· bedring av inneklima i skolene og barnehagene

· kompetanseutvikling (kurs/nettverk, lederopplæring m.m.)

· innføring av «GR-97»

· videre arbeid med gjennomføring av ny barnehageplan for kommunen

· nærmere samarbeid om opptak med private barnehager

· tverretatlig samarbeid om ENØK

· utbyggings-/restaureringssaker av skolene i kommunen for å tilfredsstille de nye krav i L97

· arbeid med tilrettelegging av norsk og morsmål for barn og voksne fremmedspråklige

· strukturendringer

· å styrke barns medvirkning gjennom satsing på barnerepresentantordningen

· å bidra til å utvikle trivelige og trygge oppvekstmiljø i kommunen gjennom satsing på skadeforebygging i skole og barnehage

· oppretting av programbibliotek (IT)

· forsøk med innføringsklasse for fremmedspråklige

· stabilisering av den nye Musikk- og kulturskolen

· samarbeid om kompetanseutvikling for kommuner i sørregionen

25. Ressursinnsats

Økonomiske ressurser u-etaten (tall i 1000 kr)

	Regnskap			Budsjett
	1998	1999	2000	2000
Brutto driftsutgifter	163.876	173.685	179.511	173.762
Driftsinntekter	46.871	52.690	56.885	51.426
Netto Driftsutgifter	117.005	120.995	122.626	122.336

Personalressurser u-etaten

	Regnskap
	1998	1999	2000
Årsverk	425	441	416

Netto driftsutgifter pr. ansvarsområde/programområde (tall i 1000 kr)

Ansvarsområde/	Regnskap	Regnskap	Budsjett	Avvik	Avvik	Endring
Programområde	1999	2000	2000	i kr	i %	fra 99 (%)
1.2 Undervisning	120.995	122.626	122.336	-290	-0,2%	1,3%
2000 Administrasjonen	4.030	2.316	2.305	-11	-0,5%	-42,5%
PPT
2001 PPT	1.556	1.485	1.771	286	16,1%	-4,6%
Utviklingsavdelingen
2002 Pedagogisk senter	437	432	368	-64	-17,4%	-1,1%
Grunnskoleavdelingen
2100 – 2118 Grunnskoler	100.338	104.185	102.194	-1.991	-1,9%	3,8%
2100 – 2118 SFO	1.187	990	1.136	146	12,9%	-16,6%
2130 Musikk- og kulturskolen	1.434	1.325	1.293	-32	2,5%	-7,6%
2601 Spesialavdeling Hegle	1.651	1.708	1.826	118	6,5%	3,5%
2602 Logopeder	641	631	697	66	9,5%	-1,6%
2604 A-skolen	1.031	1.128	1.423	295	20,7%	9,4%
2605 Voksenopplæring	496	450	550	100	18,2%	-9,3%
2900 – 2905 Flyktningeunderv.	-134	292	370	78	21,1%	-
Førskoleavdelingen
2603 Tiltak førskolebarn	1.995	1.934	1.864	-70	-3,8%	-3,1%
2700 Barnehager, felles	497	457	599	142	23,7%	-8,0%
2701 - 2710 Kommunale bhg.	4.196	3.685	4.274	589	13,8%	-12,2%
2720 Private barnehager	1.637	1.606	1.670	64	3,8%	-1,9%

Undervisningsetaten hadde i 2000 et overforbruk på knapt 0,3 millioner kroner. Det største negative avviket mellom budsjett og regnskap finnes på ansvarsområdet for grunnskoler. Kommunale grunnskoler gikk i 2000 med knapt 2,0 millioner kroner i underskudd totalt. Dette skyldes hovedsakelig overforbruk på driftsposter skoleskyss, kopieringsavtaler (p.g.a. omlegging av faktureringsrutiner), andre driftsutgifter og økt antall t-timer etter klagebehandling. Størst positivt avvik i forhold til budsjett hadde ansvarsområdene for kommunale barnehager. Dette skyldes hovedsakelig høyere foreldrebetaling enn budsjettert.

26. Resultatvurdering og avviksanalyse

Grunnskoleavdelingen

Resultatvurdering Grunnskoleavd.

Produkt/	Regnskap
Tjeneste	1998	1999	2000
Antall grunnskoler	18	18	16
Antall elever	2.545	2.595	2.609
Antall lærerårsverk	246	248	228
Antall assistentårsverk	16,1	17,1	14,2
Årsverk øvrige still.	35,6	36,2	33,8
Klassestørrelse b-trinn	17,4	17,4	19,3
Klassestørrelse u-trinn	23,6	22,8	22,2

Tall hentet fra GSI-statistikk pr. 01.10.

PRODUKTIVITET	1998	1999	2000
Elever pr. lærerstilling	10,3	10,5	11,4
Bto. driftskostn. pr. elev	42.741	44.483	45.557
Nto. dr.kostn. pr. elev	38.368	38.466	39.932

År 2000 har vært et år med mange paradokser i Levangerskolene, med en blanding av frustrasjoner, utviklingsiver, resignasjon og pågangsmot.

Den stramme økonomien og den uttrekkende og slitsomme strukturdebatten har gitt frustrasjoner med til tider islett av resignasjon. Stram økonomi gir lite handlingsrom for skolene, det er et stort gap mellom uttrykte behov og realistiske muligheter når det gjelder f.eks. ekskursjoner, innkjøp av læremidler, kompetanseheving, bygningsmessige tilpasninger m.v. Ressursbruken på delingstimer; 1,5t pr. klasse på barnetrinn og 2t pr klasse på u-trinn, har gitt skolene litt handlingsrom, men mangelen på delingstimer er en begrensende faktor når det gjelder L97s bærende intensjoner om tilpasning til lokalmiljøet og tilpasning til den enkelte elevs evner og forutsetninger. Bortfall av ressurs til teamledere og it-kontakter har bremset både utvikling av teamarbeidet, og til å holde skolene noe ajour på it-siden.

Nedleggelse av Solhaug og Finne skoler utløste mange sterke reaksjoner, men vi kan heldigvis i dag si at både elever, foreldre og ansatte ser ut til å finne seg godt til rette på sine nye skoler.

Innenfor feltet spesialpedagogikk/tilpassa opplæring har vi i noen år høstet gode erfaringer med ulike lærestudioer i tillegg til den vanlige spesialundervisningen. Dette medvirker til at vi for neste år prøver ut en modell hvor større del av ressursene legges ut til skolene, med forventning om bedre ressursutnyttelse til elevenes beste, og mindre byråkrati rundt tildeling av ressurser. Dette bør kunne gi oss bedre mulighet til å følge opp den opplæringa som foregår.

Samtidig imponerer skolene med sin utviklingsiver og sitt pågangsmot i trange tider, med negativt fokus på seg. De fleste skoler er i gang med, eller har under planlegging, spennende utviklingsprosjekt. "SAMTAK - skolene" hever sin kompetanse innenfor sammensatte lærevansker, sosio-emosjonelle vansker og lese & skrivevansker for å kunne bli kommunale "lokomotiv" innen sine felt. Flere skoler har rettet et kritisk blikk på organisering av skoledagen i timer, klasser og fag med sikte på opplegg bedre tilrettelagt L97s tema/prosjektorienterte skole. Vi har også prosjekt gående innenfor enkelte fag/fagområder, innenfor forholdet skole - nærmiljø, uteskole med mer. Det blir med andre ord riktig å gi ansatte i skolene våre stor honnør for pågangsmotet som stadig vises.

Elevtallet holder seg stabilt på ca. 2600 elever. Behovet for mer plass er følgelig fremdeles påtrengende, særlig på ungdomsskolene Frol, Skogn og Reithaug

På ressurssiden er utsiktene ikke lyse ved inngangen av år 2001. Dette gir grunnskolen i Levanger kommune et ufortjent negativt omdømme, som ikke står i forhold til det arbeid som utføres og den ressursutnytting vi står for. Levangerskolene er langt bedre enn sitt rykte!

Vi har en god og velutdannet lærerstab, som tar sitt arbeid alvorlig, og søker å gjøre det beste ut av de ressurser vi stiller til rådighet.

Vi har et stabilt og dyktig skolelederkorps som står på for å initiere reformarbeidet ved den enkelte skole. De har en tøff utfordring med å holde egen og ansattes motivasjon oppe i trange tider, men de ser heldigvis ut til å beholde stå-på-viljen.

Førskoleavdelingen

Resultatvurdering førskoleavd.

Produkt/	Regnskap
Tjeneste	-97	-98	-99	-00
Totalt antall bhg.	31	29	27	28
Kommunale bhg.	10	10	10	10
Andre barnehager	21	19	17	18
Antall barn i bhg*	814	815	820	825
Tot. dekningsgrad (%)	69.1	69.7	71.7	75.8
Dekn.grad under 3 år	41,6	37.3	38.8	40.4
Dekn.grad over 3 år	87,5	91.3	90.8	96.2

*) Tall pr. 15.12 hvert år

Tallene inkluderer barn i åpen barnehage. Tallene er beregnet ut fra at 90% av årskullene er regnet som full behovsdekning. Inkluderer ikke 0-1 år.

Nye tilbud:

· Casa Musica musikkbarnehage (1.avdelings) ble åpnet høsten 2000.

Barnehagen har foreløpig en 3-årig leiekontrakt med fylkeskommunen i lokaler som tidligere ble disponert av Frol videregående skole.

· Kosekroken familiebarnehage etablerte en ordinær barnehageavdeling ved Finne skole høsten 2000.

· Markabygda friluftsbarnehage ble godkjent som fast ordning.

Nedlegging/endringer.

· Levanger familiebarnehage ble omorganisert, et familiebarnehagehjem ble nedlagt.

Det ble etablert en fast avdeling med 10 barn i lokalene i Momarka grendehus.

Konsekvenser- kontantstøtte , færre førskolebarn av studenter.

Det er flere som ønsker deltidsplass , slik at barnehageplassen kan kombineres med kontantstøtte. I høst opplevde flere barnehager å starte med ledige barnehageplasser. De fleste fikk fylt opp i løpet av høsten , men situasjonen var likevel ny for de fleste.

Årsaken skyldes ikke utelukkende økt bruk av kontantstøtte , men hadde sammenheng med at studentsamskipnadens barnehager hadde kapasitet til å ta imot nesten alle studentbarna. I tillegg gikk barnetallet ned.

Samarbeid med private barnehager.

Samarbeid med private barnehager uten driftsavtale (5) ble videreført i 2000. Vi fikk positive tilbakemeldinger fra de aktuelle barnehagene.

Økonomi:

Vårens lønnsoppgjør har negativ innvirkning på barnehagedrifta, og mange barnehager sliter tungt økonomisk. Lønnskostnadene utgjør ofte bortimot 90 %.

Det er ellers fortsatt stor avstand mellom uttrykt behov i søknadene fra barnehagen og disponible midler når det gjelder tildeling av øremerket tilskudd til funksjonshemmede i barnehagene.

Musikk- og kulturskolen

Resultatvurdering Musikk- og kulturskolen

Produkt/	Regnskap			Mål
Tjeneste	1998	1999	2000	2000
Antall elevplasser	690	590	440	420
Antall underv.stillinger	8,5	7,1	5,5	5,5
Rammetimetall	190	170	134	134
Årstimer/underv.timer	5440	4950	5100	5100
Kostn. pr. elevplass	2.233	2.397	2.986	3.138

Musikk- og kulturskolen i Levanger (MKL) hadde 27 ansatte og 450 elever våren 2000. Høsten 2000 var det 17 ansatte og 250 elever i den ”ordinære drift”.

I prøveperioden med utbygging av musikkskolen til musikk- og kulturskole (1995-1997) økte aktiviteten i MKL slik at 20% av alle grunnskoleelever hadde et tilbud i musikk- og kulturskolen. På grunn av økonomiske innstramminger falt deltakerprosenten ned til 14% i 1998 og i løpet av 2000 til 9 %. Stortingets målsetting er 30 %.

MKL samarbeider med grunnskolen, barnehager og frivillige lag/organisasjoner og er aktivt med i prosjektene Kulturforum, Helkul og Forny 2001.

Elevfordeling i 2000 (totalt 440 inkludert salg av tjenester):

- Ca. 360 elever i gjennomsnitt over hele året (betydelig reduksjon fra og med august).

- Ca. 80 elever i lag/organisasjoner og skoleverket som ukentlig ble undervist av MKL-ansatte.

MKL gir opplæringstilbud i dans, drama/teater, bilde, musikk og andre kulturuttrykk.

Innvandrere ( flyktninger/asylsøkere/innvandrere)

Antall fremmedspråklige med særskilt opplæring i norsk og morsmål.

Resultatvurdering flyktninger/fremmedspråklige

Pr dato	Førskole- barn	Grunnskole- elever, bosatt	Grunnskole- Elever, mottak	16-19 år	Voksne Bosatt	Voksne i mottak
01.12.98	14	48	9	16 + 4**	11	29
01.12.99		38	6*		47	63
01.12.00		41	7	10 ***	41	52

Antall innvandrere (flyktninger/asylsøkere/innvandrere) med særskilt opplæring i norsk og morsmål;

*) derav 2 enslige mindreårige, **) 4 asylsøkerelever med eksamensrettet grunnskoletilbud fra høsten 1998 med særskilt statstilskudd (startet med 5 elever), En del av elevene 16-19 år er voksne og bor i mottak. *** 2 klasser grunnskoleopplæring for ungdom 16-19 år,

øremerket tilskudd. I tillegg får 4 voksne som vi ikke får øremerket tilskudd til , delta i opplæringen .

Produkt/tjeneste - antall årsverk

Årstall	Førskole	Grunnskole Morsmål	Grunnskole Norsk II	VO norsk m/samf.fag	Gr.skole 16-19 år	SUM
1998	0,5	3,2	3,5	4,1	-	12,7
1999 **	0		3,8	5,0	1,4	10,2
2000		3,4	3,6	9,1	3,0	19,1

Produkt/tjeneste - antall årsverk i undervisningsstillinger. * Inklusive opplæring for asylsøker-elever ** Tallene for 1999 er pr. 01.12.99.

Grunnskolen :

Statstilskuddet for undervisning i norsk som andrespråk (norsk II) og morsmål i grunnskolen er 90% av kostnadene etter en landsnorm på 243,- kr. pr. time. Begrunnelsen for at tilskuddet er 90 %, er at disse elevene også er medregnet i kommunens rammetilskudd. Etaten får også et øremerket tillegg på kr. 7.650,- pr år for fremmedspråklige elever som omfattes av integreringstilskudd. Etaten har måttet dekke den kommunale andel av utgifter til undervisning i norsk II og morsmål innen eget budsjett

De siste årene har antall analfabeter blant grunnskoleelevene økt, og flere trenger særskilt oppfølging i skolesituasjonen. Det er verdt å merke seg at mens antall voksne innvandrere som får norskopplæring er redusert fra 1999 til 2000, har antall grunnskole-elever økt. Det har vært en del til- og fraflytting av elever i grunnskolealder i løpet av skoleåret.

Det er ikke ført opp morsmålsopplæring pr. 01.12.00 fordi det har vært problem med tildeling og å få lærere, slik at årsrammen er brukt fleksibelt og lagt ut i perioder.

Hovedutvalg for undervisning vedtok å starte et forsøk med mottaksklasse ved Hegle skole fra 01.08.98 dersom foresatte til minimum 5 elever valgte en slik ordning. Forsøket ble videreført fra 01.08.99 med endring fra mottaksklasse til mottaksgrupper. Høsten –2000 ble elevene fordelt på 2 mottaksgrupper; en på barnetrinnet ved Hegle skole og en på ungdomstrinnet ved Frol ungdomsskole. Det totale antall elever i gruppene har variert fra 3 til 8, jevnt fordelt mellom bosatte elever og elever på Leira mottak. Den stadige endringen i gruppene er en stor utfordring både for elever, lærere og administrasjonen.

Norsk med samfunnskunnskap for voksne: driver et aktivt arbeid på Sjefsgården. Vi har nå to grunnskoleklasser med vel 14 elever. Disse klassene er opprettet for å gi elever med mangelfull grunnskole-opplæring fra hjemlandet, mulighet for å avlegge grunnskoleeksamen her i Norge. Høsten 2000 ble det inngått en samarbeidsavtale med Staup v.g. skole om organisering av eksamen for disse elevene. Elevene i denne gruppa fortsetter utdanningsløpet sitt i det videregående skoleverket i fylket.

Norsk – tilbudet for flyktninger, asylsøkere og innvandrere har ved årsskiftet 8 grupper med ca 90 elever. Det er opptak fire ganger i året, og det er en viss kontinuerlig utskiftning i elevgruppa. Noen flytter, mens andre kommer til.

Norsk med samfunnskunnskap for voksne utgjør en stor del av voksenopplæringa i kommunen vår.

Skolefritidsordningen

Produkt/	Regnskap
Tjeneste	1998	1999	2000
Antall kommunale SFO	13	13	10
Antall heldagsplasser	390	355	325
Bemanning	2425%	1973 %	1876%

Produkt/tjeneste/bemanning skolefritidsordningen merknad. Bemanningen er eksklusive øremerket tildeling for funksjonshemmede. Dette utgjorde våren og høsten 2000 3 stillinger.

Skolefritidsordningene har en viktig posisjon i den omveltningen som har skjedd innenfor skoleverket på siste halvdel av 90-tallet. Mange familier har behov for tilsyn med sine barn før og etter skoletid, og våre sfo'er gjør ut fra sine ressurser en meget god jobb i så måte. Samarbeidet med skolen forøvrig er under utvikling, og eleven opplever forhåpentligvis sammenhengen mellom skole og SFO mer og mer tydelig. Samtidig presiseres at SFO er en del av elevens fritid, noe som skal gi store valgmuligheter for den enkelte. Innholdet i de enkelte sfo'er vil dermed også være forskjellig fra skole til skole, ut fra intensjonen om å tilpasse aktivitetene til elevenes interesser og ønsker, samt skolens målsetting.

Vi har nå SFO - ordning ved 9 skoler, samtidig som vi inneværende år opprettholder tilbudet ved Gjemble. I tråd med vedtatte vedtekter har vi ingen kommunal SFO med færre enn 10 brukere, og antall elever varierer fra 10 til 53, med 32 - 33 som gjennomsnitt.

Nedgangen i antall brukere henger sammen med færre kommunale sfo'er, samtidig som vårt største årskull i år er 4.klassinger, en elevgruppe som tradisjonelt bruker SFO lite. Elevtallsprognosene gir liten grunn til å tro på noen særlig økning neste år.

Det er opprettet private SFO-tilbud i tilknytning til Ytterøy barnehage, Okkenhaug oppvekstsenter og Markabygda skole. Disse samarbeider selvfølgelig med våre enheter om tilbudet til ungene.

Vedtektene inneholder bestemmelser vedr antall ansatte pr elev, noe som forklarer endringer i bemanningsressurs.

Sammenliknet med andre kommuner har Levanger kommune fortsatt et rimelig tilbud i SFO.

PPT/Logopedtjenesten

Avdelingen har i 2000 vært fullt bemannet - 7,5 fagstilling og 1 kontorsekretær. Fra høsten -99 fikk tjenesten tildelt 4 nye stillinger på statsmidler. De 4 betjener sørregionen i fylket med kompetanse- og utviklingsarbeid på psykososiale vansker rettet på systemnivå. Alle stillingene er besatt. For ytterligere presentasjon og informasjon henvises til kommunenes hjemmeside, tjenestekontoret, PPT og årsmeldingen for 99/00.

Resultatvurdering PPT/logopedtjeneste

	97/98	98/99	99/00
Henvendelser , PPT	627	702	695
- " - logopedene	105	141	139

Utviklingsavdelingen

Kompetanseutvikling:

Levanger kommune fikk i år 2000 tildelt 584.000 kroner i statlige midler til kompetanseutvikling i grunnskolen. 447.000 kroner av disse midlene er tildelt kommunens grunnskoler på bakgrunn av søknader. Forutsetningene for at skolene fikk tilført statlige midler, var at utviklingstiltakene var i tråd med sentrale retningslinjer for kompetanseutvikling. Videre må skolene rapportere til skolesjefen om hvordan ressursene er brukt, og om resultatene er i forhold til de oppsatte mål. De statlige midler som ikke har vært direkte overført til skolene, har skolesjefen brukt på utviklingstiltak og etterutdanning i kommunal og regional regi.

Av tema/områder som ressursene er brukt på kan nevnes:

· Barn med sosio-emosjonelle vansker

· Temabasert undervisning

· Prosjektarbeid

· Pedagogisk bruk av IKT

· Entreprenørskap

· Arbeidsmiljø

· Tiltak for å utvikle et inkluderende læringsmiljø

· Teknologi og formgivning

· Forebygge og avhjelpe skrive- og lesevansker

· Uteskole

· Hospitering i bedrifter

· Ekskursjoner til ulike skolemiljø med tanke på å få impulser til utviklingsarbeid på egen skole

· Utvikling av oppvekstsenter

Entreprenørskap i skolen

Dette er et tema som har vært viet spesiell oppmerksomhet. På dette området har skolesjefen et nært samarbeid med Østersunds kommun. Det arbeides nå med planer for et interregionalt prosjekt for kompetanseutvikling innen entreprenørskap. Flere skoler i kommunen har for øvrig entreprenørskap som et prioritert utviklingsområde, og elevbedrifter er etablert ved flere skoler.

"Energiøkonomisering for et bedre miljø" 2000.

Prosjekt i energi- og miljølære med utgangspunkt i energimåling ved egen skole, startet skoleåret 1996/97.

Mål: Holdningsskapende arbeid skal føre til mindre bruk av elektrisk energi i skoler og heimer.

Prosjektet er inne i siste skoleår. For å sikre at arbeidet med det holdningsskapende arbeidet fortsetter, er skolene pålagt følgende:

· Alle skoler skal ha ENØK-undervisning i virksomhetsplanen

· Minst en klasse fra hver skole skal ha et spesielt ansvar for energimåling

· Det skal være en kontaktperson ved hver skole

· Det skal leveres skriftlige rapporter om skolens virksomhet to ganger per år på tilsendt skjema

Målinger viser at det ble brukt 4% mindre elektrisk energi i Levangerskolene i 1999 enn i 1998. Vi regner med at elevenes innsats utgjør 20% av dette. Teknisk etat vil overføre 30.000 kroner til skolene som en følge av elevenes innsats.

27. Konklusjoner

Etatens mål er å skape et best mulig tilbud innen våre arbeids- og ansvarsområder ut fra budsjettrammen. For å nå dette målet har etaten i 2000:

· I størst mulig grad samordnet tildelte ressurser for å oppnå ønskede pedagogiske og økonomiske resultater

· Legt forholdene ved eksisterende barnehager slik til rette at disse kan ta imot yngre barnegrupper og tilpasse seg en ny markedssituasjon.

· Arbeidet for å videreutvikle skolefritidsordningene med bl.a. tilrettelegging for funksjonshemmede.

· Satset på skolering av ledere og andre tilsatte med tanke på L97 og andre endringstiltak herunder innføring av IT i skolen.

· Arbeidet mot større grad av selvstyrte enheter med resultatansvar.

· Justert skole- og barnehagestrukturen for å nå budsjettrammen

· Investert i ut- og ombygging av skole- og barnehagelokaler for bl.a. å bedre inneklimaet .

· Forsøkt å skape stabile forhold for spesialundervisning i kommunens skoler og barnehager

· Arbeidet for kompetanseutvikling generelt for lærere, førskolelærere og administrasjonen

· Tilpasset skole- og barnehagebygg for funksjonshemmede

· Innskjerpet budsjettdisiplin i etaten

· Tilpasset uteområdene på skoler og barnehager i samsvar med de nye forskriftene.

· Videreutviklet tilbudet av norsk og morsmål for barn og voksne fremmedspråklige.

28. Mål og utfordringer

Undervisningsetaten vil fortsette med å tilpasse aktiviteten til et stramt budsjett. Det er i budsjett for 2001vedtatt en nedskjæring på 5 mill fra 01.08.01. For å nå dette målet må vi fortsette arbeide for strukturendringer i etaten. I tillegg må resultatansvar, budsjettstyring og budsjettdisiplin fortsatt følges opp slik det er beskrevet og konkludert ovenfor.

1.6 Helse- sosial og omsorgsetaten

29. Beskrivelse av virksomheten

Kommunens helsetjeneste skal i følge lov, sørge for nødvendig helsetjeneste, barnevern og sosialtjeneste, til enhver som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. De fleste av de etablerte tjenestene i helse- sosial og omsorgsetaten er lovpålagte tjenester. Etatens tjenester er forsøkt tilpasset hva som er nødvendig. Helse- sosial og omsorgsetaten arbeider over et bredt spekter av tjenester med mange ulike faggrupper ansatte.

Virksomheten er inndelt i tre målgrupper, barn og unge (0-18 år), eldre (67+) og befolkningen for øvrig. Ved utarbeidelse av årsrapport er disse slått sammen.

Et annet satsningsområde som etaten fortsatt har fokus på, er videreføring av erfaring med HELKUL-prosjektet. Her har kommunen en sentral funksjon bl.a. som ”vert” for Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse og det forplikter.

Viktige endringer i 2000
Organisatorisk så var ”nedleggelsen” av pleie- og omsorgsadministrasjonen i rådhuset av størst betydning. På ressurssiden fikk etaten etter flere ”runder” utbetalt omsorgstilskudd (10.488 mill.kr) og psykiatritilskuddet (2.585 mill.kr). Et av tiltakene som var nødvendig å gjennomføre var å innføre ikke betalt spisepause for en stor del av våre medarbeidere.

Etaten har oppnevnt hørsel- og synskontakter i hvert distrikt.

Prosjektet ”Rusforebyggende arbeidsgruppe” som startet opp i januar 1999 ble avviklet høsten 2000. Prosjektet ble avviklet på grunn av svikt på tilgang av nye aktuelle deltakere og mangelende økonomisk grunnlag for fortsatt drift. I løpet av de 20 månedene som prosjektet har bestått har 12 personer i alderen 17 – 27 år benyttet seg av tilbudet. 6 personer av deltakerne ble videreført til arbeid, utdanning eller andre tiltak.

Det ble opprettet en gruppe for flyktningekvinner i 2000 med målsetting gjennom sosial kontakt og språktrening å bygge opp et større nettverk og øke den enkeltes selvhjulpenhet i det norske samfunnet.

Holmegården omsorgsboliger ble tatt i bruk på slutten av året.

Viktigste årsak til etterspørsel etter tjenester
Hyppigste primær- diagnosegruppe i legetjenesten for aldersgruppen er sykdommer i luftveiene 12%. Psykiske lidelser utgjør 7%, muskel-skjelettlidelser 22% og hjerte-karlidelser 10%.

Fysio- og ergoterapeutene gir tjenester til et økende antall barn og unge med omfattende funksjonshemminger. Dette krever stor grad av deltagelse i ansvarsgrupper og andre samarbeidsfora. Hyppigste årsak til å søke fysioterapitjenester i privatpraksis; lynmfeødem(48.5%), behov for postoperativ behandling(14.1%) og degenerative lidelser (8.3%). For fysioterapeuter og ergoterapeuter på fastlønn er medfødte eller ervervet funksjonshemming, nevrologiske lidelser, bruddskader og muskelsykdommer hyppigste årsak.

Innen pleie- og omsorgstjenesten ser det ut til at trenden fra i fjor fortsetter ved at flere har behov for tjenester og mer omfattende tjenester. Avdelingen har fortsatt mange korttidsopphold som er i tråd med de vedtak som er gjort.

Situasjonen for barneverntjenesten som har et særlig ansvar for å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til

rett tid er under endring hvor flere og flere saker meldes. Dette igjen understreker behovet for å satse forebyggende og tverrsektorielt.

30. Ressursinnsats

Ressursforbruk i helse- sosial og omsorgsetaten (alle tall i hele 1000 kr)

	Regnskap			Budsjett	Avvik
Millioner kr.	1998	1999	2000	2000
Driftsutgifter	171,8	181,8	186,7	178,6	5 %
Driftsinntekter	44,1	53,4	59,3	51,1	16 %
Netto	127,7	128,4	127,2	127,3	0,2 %

Kommentarer til regnskapet 2000:

Regnskapet for helse- og sosialetaten viser et nettoforbruk på 127,2 mill kroner, mot budsjettet på 127,3 mill kroner, som gir et prosentvis forbruk på 99,8 %.

Fellesadministrasjonen kommer ut med et underforbruk på 161.000 kr.

Helsetjenestene inkluderer helsesøstertjenesten, legetjenesten, miljørettet helsevern og medisinsk rehabilitering, og disse tjenesten kommer totalt ut med et underforbruk på 122.000 kr.

Sosialtjenestene inkluderer sosialavdelingen, økonomisk sosialhjelp, tiltak mot rus samt barnevernstjenesten. Disse tjenestene har et samlet overforbruk på 227.000 kr.

Sosialavdelingen har et underforbruk på 364.000 kr, mens tiltak mot rus har et overforbruk på 478.000 kr i år 2000.

Pleie- og omsorgstjenestene omfatter Fellestjenester PO, Staupshaugen verksted, Leira Avlastingsbolig, Nesset PO-distrikt, Skogn PO-distrikt, Åsen PO-distrikt, Ytterøy PO-distrikt og Frol PO-distrikt.

Fellestjenestene kom ut med en merinntekt på 462.000 kr, Staupshaugen verksted med et overforbruk på 284.000 kr, mens Leira Avlastningsbolig kom ut med et overforbruk på 480.000 kr.

Pleie- og omsorgsdistriktene kom samlet ut med et underforbruk på 543.000 kr, hvorav Nesset distrikt, Skogn distrikt og Åsen distrikt kom svært godt ut regnskapsmessig, Ytterøy distrikt ca. i 100 % forbruk, mens Frol distrikt kom ut med et overforbruk på 576.000 kr.

Når det gjelder forklaringene og årsakene til regnskapsavvik på de ulike ansvarsområder, så viser vi til egen sak om regnskapet for helse- sosial og omsorgsetaten for 2000.

Personalressurs helse sosial og omsorgsetaten.

	1998	1999	2000	Endr.2000/1999:
Årsverk	406,0	412,5	403,90	- 8,6 årsverk

Antall årsverk i tabellen ovenfor inkluderer foruten alle faste stillinger, engasjement- støttekontakter, omsorgslønn, fosterheimer bistillinger, samt driftstilskuddshjemler for leger og fysioterapeuter.

31. Resultatvurdering og avviksanalyse

Produksjon	1999	2000	Resultatindikator
Tot.ant. i aldersg pr. 1.1. Antall førstegangs konsult. jordmor Antall fødselsmeldinger	150 223	136 230
Oppslutning om helsestasjon	100 %	100 %
Legekonsult.		46000	2,63/innbygger inkl. legevakt
Oppslutning om vaksinasjonspr. Ant. Konsult grunnskole helsesøster Antall konsult. v.g.skole helsesøster	1315 275	295	Dekningsstatistikk – vaksiner: 2-åringer: 92(81/99tall) % 6-åringer: 100(99/tall) % 16-åringer: 98(90/99tall) %
Antall barn i kontakt med fysioterapeut	119
Antall barn i kontakt med ergoterapeut	35
Antall barn på tiltak barnevern	127	124
Mottatte meldinger barnevern	99	107
Barn under omsorg	30	29
Overtatt omsorg for barn	4	2
Opphevet omsorg for barn	3	1
Ant. Barn plassert utenf.hj./foreb. Parag.4-4	8	10
Antall døde i institusjon	74	77
Antall brukere i avlastningsbolig		20
Mottakere av omsorgslønn	17	24
Antall brukere avlastningsfamilier funksj.h.	26	34
Antall brukere av støttekontakt	28	34
Antall trygghetsalarmer		253
Antall utskrivninger fra institusjonene		315
Antall som får bringt mat til hjemmet		177
Antall som mottar hjemmespl. og praktisk bistand	415	421

Produksjon Sosialtjenesten	1998	1999	2000
Stønadsmottakere med ytelser fra sosialtj. *	544	491	480
- herav nye )**		128	196
Antall vedtak om økonomisk sosialhjelp		1843	2075
Behandlede klagesaker	22	18	20
Økonomisk sosialhjelp	11 982 000	12 449 000	11.925.781
Herav til flyktninger (1995 – 1999)	3 003 000	4 289 000	3.203.448
Antall nye klienter – økonomisk rådgivingstj.		95	99

32. Konklusjoner

2000 har vært et nytt år med krav til reduksjoner. Alle deltjenestene innen etaten har arbeidet for at etaten skulle holde tildelt ramme. Regnskapet viser at de fleste deltjenestene greide dette. Året bar preg av stort fokus på ”økonomisiden” (tiltak som gir kortsiktige løsninger, som bruk av vakanser, etc.) og mindre fokus på langsiktige tiltak for bedring av ”brukerkvalitet” og ”ansattekvalitet”. På grunn av nødvendige økonomiske innsparinger og manglende vedtak av årsbudsjett, holdt Fylkesmannen tilbake godkjenning av øremerka midler det første halve året. På slutten av året fikk vi vedtatt utbyggingsalternativet innenfor pleie- og omsorgsavdelingen. Ansatte har gjennom året vist at de forstår situasjonens alvor og gjennom dette bidratt til et godt resultatet.

”Kontakten” og Tjuddur’n har fungerer godt, men det er fortsatt behov for å bekjentgjøre tilbudet.

Vedrørende tilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming må vi forvente en økning i etterspørselen av arbeid og aktivisering. Den store etterspørselen vil nok ikke komme i 2001, men fra 2002 og utover. Bygningsmassen ved Staupshaugen er nedslitt.

Innenfor pleie- og omsorgstjenesten oppleves fortsatt presset.

Første halvår var barneverntjenesten preget av en vanskelig bemanningssituasjon og vakanser. Fra andre halvår har alle stillinger vært besatt. Barnevernet har midlertidig vært styrket med ressurser fra sosialtjenesten, men dette ble gradvis redusert i løpet av høsten. Videre er tiltakssiden i barnevernet styrket ved at en kuratorstilling er omgjort til hjemmekonsulent. Dette har virket svært positivt på tiltaksarbeidet, men samtidig gitt mindre

kapasitet til undersøkelse av barnevernsaker.

Det gir grunnlag for bekymring at barnevernet ikke i tilstrekkelig grad har kapasitet til å gi hjelp til rett tid, og at det også vil bli overskridelse av frister barnevernundersøkelsene i første halvår i år 2001. Det bør utarbeides en beredskapsplan for akutthenvendelser utenom kontortid. Det gir grunnlag for bekymring at barnevernet ikke i tilstrekkelig grad har kapasitet til å gi hjelp til rett tid, og at det også vil bli overskridelse av frister barnevernundersøkelsene i første halvår i år 2001.

Det er registret en økning av antall saker innen sosialtjenesten til tross for nedgang i antall klienter. Utfordringen framover vil være å etablere nye rutiner som reduserer antall saker som behandles i forhold til hver klient. Konklusjonen etter evaluering av det interne arbeidet i sosialtjenesten er at økonomi/mottak styrkes med en kuratorstilling ved overflytting av en tiltakskurator. Målet er å jobbe ytterligere tiltaksrettet i den første tiden klienten mottar ytelser fra sosialtjenesten.

Økonomisk bidrag til livsopphold hadde i 2000 et samlet forbruk på kr. 11.925.000, en reduksjon fra 1999 på kr. 525.000. Reduksjonen skyldes etablering av prosjektet ”Kvalifisering og alternativ inntekt” med det formål at flyktningene som bosettes i kommunen gis kursstønad som inntektssikring i stedet for sosialhjelp. Andelen av sosialhjelp til flyktninger med introduksjonsstønad (1 – 5 år) utgjorde 3.203.448, en nedgang på kr. 1.085.000 fra 1999. Sosialtjenestens ansvar vil være av supplerende karakter. Fortsatt har sosialtjenesten ansvaret for økonomisk bistand til flyktninger som er bosatt før prosjektet startet opp.

Boutgifter utgjør en stadig økende andel av sosialhjelpsutgiftene. Av bidragsposten har kr. 4.635.000 gått med til dekning av boutgifter. Boutgiftene til flyktninger er redusert som en følge av prosjektet, mens vi ser en klar økning for den resterende del av stønadsmottakerne på kr. 336.000. Det er derfor med bekymring vi ser at husleien også i 2001 øker betydelig både hos Stiftelsen utleieboliger og for kommunale boliger. Resultatet vil vi se i økte sosialutgifter til dekning av bokostnader. Bidrag til dekning av strømutgifter viser også en økning fra kr. 595.000 i 1999 til kr. 736.000 i 2000.

I tråd med politiske signaler, viderefører seksjonen for medisinsk rehabilitering det arbeidet som ble startet opp i Helse-kulturprosjektet, - hovedsakelig i forhold til barn med motorisk usikkerhet i barnehagealder og barn i grunnskolen med fysisk funksjonshemming. Foreldre, Undervisningsetat, HINT og Beitostølen Helsesportsenter er viktige samarbeidsparter i dette arbeidet. Enheten viderefører også arbeidet som ble igangsatt med ”Osteoporoseprosjektet” i –99. Her er det opprettet et samarbeid med Brann- og feiervesen og PO-tjenesten med tanke på å forebygge fallulykker i heimen. Det er også igangsatt bevegelsesgrupper for eldre i Levanger Bo- og aktivitetssenter som ledd i det samme arbeidet. Andre gruppebaserte bevegelsestilbud i forhold til bestemte målgrupper er videreført i 2000, og ei ny gruppe for personer med MS har startet opp.

Det er et mål i Levanger Kommune å få på plass brukermedvirkning i den individuelle (re)habiliteringsprosessen. Individuell plan og tverrfaglig koordinering rundt brukere med sammensatte behov blir i løpet av 2001 lovpålagte tiltak. Kommunen har deltatt (og deltar) i denne sammenhengen i et prosjekt ”Brukermedvirkning og koordinering” som engasjerer organisasjonen tverretatlig, og som er et samarbeid med Brukerorganisasjonene, HINT, og 2.linjetjenesten. Medisinsk Rehabilitering deltar parallelt i et utviklingsarbeid i samarbeid med Hjelpemiddelsentralen, der individuell plan prøves ut i forbindelse med søknad om hjelpemidler, med det mål å effektivisere hjelpemiddelformidlingsprosessen.

Legevakta har flyttet over i nye lokaler i meierigården. Fortsatt gjenstår arbeidet med å få opprettet en bemannet legevakt med hjelpepersonell. Dette kan på sikt være en avgjørende faktor for en stabil legetjeneste i kommunen.

Det ble gjennomført en brukerundersøkelse ved helsesøstertjenesten i 1999. Denne ble bearbeidet ved HINT og sammenfattet.

Følgende problemstillinger har vært utgangspunkt for evalueringen.

- Hvordan kan vi gjøre venterommet bedre?

- Er behovet for , og innholdet i gruppesamtalene og individuelle samtaler tilfredsstillende?

- Er barseltrimmen god nok?

- Gir helsesøstrene god nok informasjon, eller er det behov for andre fagpersoner på helsestasjonen?

- Er helsestasjonstilbudet i tråd med foreldrenes behov?

Undersøkelsen visete at helsesøstrene er en positiv yrkesgruppe med stor interesse og entusiasme for arbeidet sitt. Ellers ga undersøkelsen et godt utgangspunkt for videre analyser for helsestasjonsvirksomheten generelt og helsesøstertjenesten spesielt. Det er ønskelig med en sterkere satsning på forebyggende helsearbeid fra sentrale myndigheter, enn det vi greier å prioritere.

En av de store utfordringene i det forebyggende helsearbeidet er at resultatene er vanskelig å måle. En utfordring er å markedsføre helsestasjonen og skolehelsearbeidet.

Ellers ser vi av offentlig statistikk at vi innen pleie- og omsorgstjenesten har mange ansatt pr. bruker. Dette er et forhold som skal klarlegges, når tallene for 2000 foreligger. År 2000 var også et år med krav til innsparinger og omstilling. Det er frustrerende for alle ansatte at vi først må spare inn flere årsverk ved at stillinger fjernes, samtidig som det opprettes nye stillinger via omsorgstilskudd

Etaten har mange ansatte som gjennomfører kompetansehevende opplæring.

Felles for alle gjelder nye og mer omfattende krav til dokumentasjon.

33. Mål og utfordringer

Vi er i en situasjon med økt arbeidspress innen alle av kommunehelsetjenestens lovpålagte tjenester. I en situasjon der det er stort behov for økonomisk innsparing, blir det ekstra viktig å gjøre de rette tingene: De store utfordringene/mulighetene for effektivisering/kvalitetsforbedring ligger i 1)utvikling av brukermedvirkning på individ- og systemnivå, 2)ytterligere samordning av tjenestene i den kommunale organisasjonen, 3)videreutvikling av tilbud der brukere kan støtte hverandre, lære av hverandre og utvikle nettverk, 4)videreutvikling av samarbeid med aktuelle instanser utenfor kommunen, - innbefattet interkommunalt samarbeid.

Hovedmålet og utfordringen kan stikkordsmessig oppsummeres slik:

Ö Sikre (ha fokus på)gode oppvekstvilkår for barn.

Ö Overholde frister i forhold til barnevernsloven.

Ö Finne økonomisk dekning for uforutsette ”pålegg”, som det ikke gies kompensasjon for (fastlege, moms klesvask/leie, merutgift LV-sentral, endring i regl. vedr. overgangsstønad enslige forsørgere med barn over 3 år).

Ö Organisasjonstilpasning jfr. vedtak for etaten.

Ö Gjennomføre utbygging på Skogn og Breidablikk

Ö Prosjekt ”sanserom”.

Ö Brukerundersøkelse jfr. handlingsplan for psykisk helsevern.

Ö FORNY 2001 og oppfølging av denne.

Ö Sikre fortsatt høyt og positivt engasjement hos alle ansatte.

Ö Få fokus på kvalitetsforbedrende tiltak

Ö Sikre brukermedvirkning

Ö Fokus på helse- og miljøskadelige forhold.

Ö Sikre grunnlaget for vurdering av arbeidsforholdene (eks. oppfølging og registrering av sykefravær m.m.).

Ö Behov for bemannet legevakt med hjelpepersonell og fortsatt arbeide mot en interkommunal løsning.

1.7 KLM-etaten

34. Beskrivelse av virksomheten

Organisering

KLMN-etatens hovedoppgave er å stimulere til et mangfoldig kultur- og miljøarbeid i kommunen, og å drive kommunens landbruks og næringsarbeid. En sentral del av virksomheten er kultur- og kunnskapsformidling gjennom Biblioteket og Festiviteten. Samarbeid med private lag og foreninger er en viktig del av virksomheten. Etaten har ansvar for drift av Levanger Næringsselskap A/S. Etaten har også ansvar for viltforvaltninga, friområder i boligfelt, nærmiljøtiltak og drift av friluftsområder.

Kulturavdelinga

Avdelinga har i året vært uten avdelingsleder, og enhetene har fungert direkte under etatsjef.

Avdelingen har ansvar for drift av kulturbyggene, Festiviteten kino- og kulturhus, Skognhallen og Lysaker svømmehall. Det ble gitt økonomisk støtte og bistand til fritidsklubbvirksomhet i Skogn, Åsen, Ekne og Momarka. Rådgivning og informasjon i kulturspørsmål er en sentral del av virksomheten. Her utgjør veiledning ved behandling av søknader om tippemidler til idretts- og nærmiljøanlegg og lokale kulturbygg en vesentlig del. I 2000 ble det fordelt ca. kr. 100.000 i drifts- og prosjektstøtte til lag og foreninger.

Prosjektet HELKUL - kultur gir helse ble fullført i samarbeid mellom etaten og helse- og sosialetaten. Levanger Kommune er av Sosial- og helsedepartementet gitt hovedansvaret for videreføringen av Regjeringens kultur og helsesatsing. Arbeidet er organisert som en nasjonal knutepunktsfunksjon i en 3-årsperiode.

Biblioteket

Bibliotekdriften omfatter hovedbibliotek i kommunesenteret og filialer på Skogn og i Åsen. Hovedoppgaver er utlån av bøker og andre media, fjernlånstjenester, kultur-arrangement, informasjon og opplysnings-tjenester. Biblioteket er ansvarlig for lokalhistorisk arkiv og er sekreteriat for bygdeboknemda. Biblioteket samarbeider med Levanger museum og Levanger Historielag for å etablere et lokalhistorisk informasjonssenter.

Miljøavdelingen

Avdelingen er pådriver og har ansvaret innenfor områdene miljø- og ressursforvaltning, forurensing, forsøpling (Forurensingsloven § 37), friluftsliv, friområder, motorferdsel i utmark, vilt/ fiskeforvaltning, kulturlandskap, kulturminnevern, arealsaker og forbrukersaker. Oppfølging av «Kommunedelplan for kulturminner» og «Landskapsplan for Munkeby / Munkrøstad» er sentrale oppgaverAvdelingen er ikke bemanna ved årsskiftet, og oppgavene er fordelt eller lagt i bero. Det er i året ikke satt av ressurser til målretta arbeid med LA 21. Viltarbeidet er ved miljø, men sekretariatet er ved landbruksavdelinga.

Landbruksavdelinga.

Avdelingas viktigste arbeidsoppgaver ligger innenfor næringsutvikling og forvaltning knyttet til lov- og regelverk i landbruket. Avdelinga er slik sett et redskap for sentrale myndigheter i gjennomføring av landbrukspolitikk, bygdepolitikk og arealforvaltning.

Næring.

Etatens viktigste oppgaver her er å drive Levanger Næringsselskap, forvalte kommunalt Næringsfond, og tilrettelegge for næringsutvikling i kommunen på best mulig måte.

35. Ressursinnsats

Tabellen nedenfor viser hovedtallene i økonomien for etaten.

Tall i 1000 kr	1995	1996	1997	1998	1999	2000
Videreutlån	39.091	32.383	32.882	31.911	32.153	28.977
Sosiallån	1.568	1.498	1.467	1.349	1.157	1.015

	Årsverk	Antall ansatte


Etatsjef	1,00	1
Landbruk	4,40	5
Landbruksvikar	1,50	2
Næring	1,00	1
Bibliotek	5,40	8
Festiviteten	5,20	6
Svømmehall	2,60	4
Allmenn kultur	3,70	4,5
Flyktninger	0,80	1
Miljø	1,00	1
	26,60	33,50