Revidert planutkast mars 2006 PDF - høringsfrist: 06.04.06 - klikk konvolutt:
 

06.04.06	Norsk Skolelederforbund, avd. Levanger Ulike tiltak: Nettverk: Det er viktig å få i gang nettverkene, men en må unngå parallelle nettverk i samme fag. Viktig med en oversikt over hvilke nettverk som er i gang, og hvilke som planlegges igangsatt. Dagsamlinger: Målsettingene med dagsamlingene må avklares på forhand. Videre må det avklares hvilke tema det er snakk om, oppstart og plan for hvordan oppfølgingen skal foregå. Oversiktsplan må komme i god og det må ses i sammenheng annen kompetanseheving. Kurs: Kan vi regne med at fagkursene greier å ha tilstrekkelig fokus på tilpassa opplæring? Etter vår mening må tilpassa opplæring være et eget kursområde. Vi har allerede startet denne kursingen med Tone Guldahl-dagen, og skal arbeide videre med læringsstiler jfr. beslutning i fag lab skole. Det er viktig at dette arbeider relateres til fokusområdene tilpassa opplæring og brukermedvirkning i Kvalitetsplan 2006 - 09. Tilskudd: Vi ser det som nødvendig at ressursen til ledelse økes for å få til en god skolering av lederne. Noe av tilskuddspotten gis som ledelsesressurs. Tiltaksområde l: Det må lages en oversikt over hvilke fag det skal gis tilskudd til. Oversikten må ta utgangspunkt i kommunens/skolenes behov jfr. skolenes kompetansehevingsplan.   IKT: Nettverk for pedagogisk bruk av IKT, krever nettverksledelse med god kompetanse. Den enkelte skole må ha personer med både teknisk og pedagogisk kompetanse. Pedagogisk kompetanse må gis til alle lærerne. Tiltaksområde 3: Enhetsledere, avdelingsledere, inspektører deltar.                                    kommentar/nytt innspill:
06.04.06	Ytterøy os Vi forholder oss til det som blir bestemt av en kvalifisert styringsgruppe og de tilbud som kommer etter hvert. Forrige uttalerunde brukte vi en del tid på å gå gjennom forslaget, og vi hadde en del innspill til endringer uten at det ble vesentlige spor i endelig plan. Vi imøteser den hjelp til kompetanseheving som vi gjennom planen etter hvert vil tilbys! Vi merker oss ellers at plana har skiftet tittel, slik at det nå er plan for kunnskapsløftet og ikke lenger plan for kompetanseheving innenfor kunnskapsløftet slik det var i opprinnelsen. Mvh Oddrun Laugsand Resultatenhetsleder Ytterøy os                                                                    kommentar/nytt innspill:
	Åsen barne- og ungdomsskole Har tatt opp med tillitsvalgte og orientert i kollegiet. Oppslag så alle kan se. Tillitsvalgte er trolig bedt om at dette tas opp i klubb. Mine kommentarer: ·          s.3  Tilskudd. Hva menes her med satsingsområdene? Statlige, kommunale, skolens? ·          s.4  TILTAK OMRÅDE 2 Nettverk         Burde det sies noe om        1. Hyppighet for deltagere i nettverk ut over halvdagene. 2.Tidsbruk - skoletid/fellestid? En bør her kanskje skjele til nettverk som allerede er i gang slik at det ikke blir for store forskjeller. ·          s.5  TILTAK OMRÅDE 4 2.fremmedspråkHva menes med grunnkurs og hvordan er det tenkt organisert?. Er det det samme som "kurs" omtalt på s.3? Gunn                                                                                                                 kommentar/nytt innspill:
	Ekne skole: Planen er strukturert, konkret og grei å forholde seg til. Vi har en kommentar til Tiltak område 1, videreutdanningstilskudd: - Det oppfattes som uheldig at en personlig tilskuddsordning begrenses til et antall ”heldige” som får tilskudd. Da har vi straks noen som faller utenfor, og vi er ikke sikre på om det finnes et system som tilgodeser dem i neste omgang. Dette vil kunne virke demotiverende og skape frustrasjon. Vi har ikke noe godt alternativ, men foreslår at disse pengene heller legges inn i potten for prosjekt på enkeltskoler under område 5. Mvh. Otto Asbj. Solli Enhetsleder Ekne/Tuv Oppvekst                                                               kommentar/nytt innspill:
06.04.06	Verdalsøra Barneskole Høringsuttalelsen er gjennomgått og forfatta av en gruppe på 4 lærere, på vegne av kollegiet: 1.Innledning: · Av de fem grunnleggende ferdigheter vil det være vanskelig å innfri det siste punktet (om digitale verktøy) pga. manglende verktøy på skolene (dette er et hjertesukk, har lite å gjøre med selve planen). 2.Mål: · Om underpunktet ”Prosjekt i skolen” må det klargjøres bedre hvilke midler som finnes, hvem som kan søke og hvordan det søkes. Ellers er det ingen merknader til planen. Verdal, 06.04.06 Oversendt av: Geir Solberg                                                                                                     kommentar/nytt innspill:
06.04.06	Utdanningsforbundet Levanger                                                            uttalelse som PDF  Når det gjelder det som allerede er gjennomført, savner vi en prosentvis oversikt over bruken av midlene, likedan oversikt over hva kommunen bidrar med. Tiltak område 1: Når det gjelder tildeling av stipend, mener vi det må utdypes mer hvordan utvelgelsen av hvem som skal få stipend skal foregå. (Det bør klargjøres hvilke fag som prioriteres, hvilke behov kommunen mener er mest prekære).  Tiltak område 2: Når det gjelder etablering av nettverk for programfag/utdannnings & yrkesrådgivning, går vi ut fra at prosjektmidlene ikke brukes på representanter fra vgs og lokalt næringsliv, men bare på deltakere fra grunnskole.  Vi er positive til etablering av nettverk, men vi mener at lønn til nettverkskoordinator ikke må belastes midlene til kompetanseheving. Det brukes allerede for stor del av midlene til administrasjon, og det er mot intensjonene fra departementet, som forutsetter at midlene brukes til å  heve kompetansen hos undervisningspersonalet. Tiltak område 3. Det er positivt med kompetanseheving av lederne og at en åpner for at andre interesserte kan delta på kurs. Det som ikke kommer fram er hvem som skal bestemme hvem av ”de andre” som skal få plass. Skal det være andre skoleledere, eller er det åpent for lærere? Vi ser en fare for at det kan fungere som en intern ordning for de som er skoleledere i dag, og dermed diskvalifisere andre søkere til lederstillinger senere. Det er viktig å tenke gjennom dette, så det ikke blir slik at kommunen prioriterer søkere som har kommunens egen lederopplæring ved framtidige utlysninger.  Tiltak område 4: 2. fremmedspråk – Vi ser positivt på at det blir satt i gang et grunnkurs fra høsten 2006.04.06  Tiltak område 5: Vi synes det er positivt at det har kommet inn at skolene kan søke om prosjektmidler til konkrete og målrettede utviklingsprosjekt. På den måten kan alle pedagogene ved en skole få samme utgangspunkt for å fortsette utviklingsarbeid etter prosjektperioden. På den måten tror vi sjansen for å få noe til øker.  Med hilsen Utdanningsforbundet Levanger Ellen Onshuus Eriksen leder                                                                                                                kommentar/nytt innspill:
04.04.06	FGIL -  Forelderutvalget i grunnskolen i Levanger                            uttalelse som PDF  FGIL vil takke for at vi er blitt invitert til å komme med vår kommentarer til den reviderte planen for kunnskapsløftet for grunnskolene Levanger og Verdal. Vi forutsetter at de prioriteringene som blir gjort (foreslått) i denne planen også er et ledd i oppfølgingen av den kvalitetsplanen som Levanger kommune vedtok desember 2005. Vi finner det derfor litt rart at kvalitetsplanen ikke er nevnt i det utsendte dokumentet, ikke engang blant kildene. I den kvalitetsplanen som ble laget i samarbeid mellom skoleeier, rektorer, BaFa, ansatte og foreldre ble det satset på tre fokusområder og i tillegg ble det foreslått en modell for helhetlig kvalitetsutvikling. Modellen for kvalitetsutviklingen blir beskrevet i rapporten på side 6. FGIL regner med at den vedtatte kvalitetsplanen for skolen i Levanger også gjelder i forhold til satsningsområdene/prioriteringene i fht kunnskapsløftet. Fokusområdene i kvalitetsplanen var: 1. Tilpasset opplæring 2. Brukermedvirkning 3. Kompetanseutvikling Vi forutsetter at den utsendte planen om kunnskapsløftet er en del av kompetanseutviklingen og at det er den vedtatte modellen for kvalitetsutvikling som legges til grunn for arbeidet med å innføre kunnskapsløftet i Levanger. Det blir derfor naturlig for oss å se på, om de to andre fokusområdene fra kvalitetsplanen i tilstrekkelig grad er tatt med i kunnskapsløftet. I følge de statlige føringene er skolen som lærende organisasjon og bedre tilpassa opplæring viktige satsningsområder. Slik er det også i kvalitetsplanen. Etter FGIL sin mening er tilpassa opplæring et av de viktigste satsningsområdene i norsk grunnskole, det må derfor bety at undervisningen i større grad må tilpasses den enkelte elev/barn og elevens forutsetninger. Det gjelder både de som trenger ekstra tid til å lære grunnleggende ferdigheter og de som trenger ekstra utfordringer slik at skole dagen ikke blir kjedelig og ”menigsløs”. Et slikt fokus forutsetter økt bruker medvirkning. En slik bedre tilpassa opplæring kan etter vår mening bare skje gjennom et forsterket samarbeid mellom alle de institusjonene og instanser som har med barn og unges opplæring å gjøre, dvs barnehage, grunnskole, videregående skole , barne- og familietjenesten og barnet/ungdommen og dens foreldre. Et eksempel på en slik felles satsning er MILL i Skien der alle disse blir sett på som deltagere. Fokuset på en slik felles satsning savner vi i den utsendte planen for kunnskapsløfte. Slik vi leser den er det også alt for lite fokus på barn/ungdom og foreldres innflytelse og medbestemmelse i undervisninga. En satsning på å øke kompetansen og kunnskapen om hvordan man skal involvere barn og foreldre mer i opplæringa hadde derfor vært ønska. For eksempel kunne et tema i kunnskapsløftet ha vært: ” Hvordan involverer man barn/unge og foreldrene i å fastsette lærings og kunnskapsmål, som er tilpassa den enkelte elev og dens evner, behov og forutsetninger.” Vi ønsker også at planen skal ha et fokus på sammenhengene i opplæringa og at de ulike trinnene i utdanningsløpet skal bygge på hverandre ( barnehage – skole – videregående skole ). Visjonen bak kunnskapsløftet er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft, et slikt felles kunnskapsløft forutsetter brukermedvirkning og sammenheng i opplæringa. Brukermedvirkning er et fokusområde i kvalitetsplanen for Levanger, og det må derfor også være det i kunnskapsløftet. I de statlige føringene er utdannings- og yrkesrådgiving prioritert. Diverse reportasjer i avisene i de siste månedene om de ”feil” valg som elever gjør i overgangen mellom grunnskole og videregående, gjør at nettopp denne delen av brukermedvirkningen burde få et ekstra fokus. Den store andelen elever som må foreta ”omvalg” eller som slutter i videregående skole bekymrer oss foreldre, og er en ekstra kostnad for samfunnet. I planen for kunnskapsløftet satses det på å etablere et nettverk for programfag/utdannings & yrkesrådgiving med oppstart våren 2007, FGIL ønsker at dette blir prioritert fram i tid og at nettverket kommer i gang allerede fom høsten 2006. Dette for å sikre at de elevene som skal søke videregående skole våren 2007 får en bedre utdannings & yrkesrådgiving enn det dagens elever får og at andelen elever som velger feil blir færre. Sluttkommentar: For oss i FGIL virker det som om det skjer mye på skolefronten i Levanger, men det framstår for oss som om det skjer ad hoc, og at det er lite sammenheng mellom det som skjer. Vi savner at noen tar et overordnet ansvar for at bl.a. kvalitetsplanen og at de prioriteringene som er gjort der blir satt ut i livet. - Et eksempel på dette er at det kan virke som om kvalitetsplanen er helt glemt. Den er i liten grad tatt med i arbeidet med kunnskapsløftet slik vi leser det. - Et annet eksempel er det fokuset som kvalitetsplanen har på brukermedvirkning og den manglende medvirkningen det har vært på enkelte skoler i forhold til at kontaktmøtene mellom foreldre og skole er flyttet til foreldrenes arbeidstid. - Et tredje eksempel er oppfølgingen av de målene som er satt for brukermedvirkning på den enkelte skole i kvalitetsplanene. - Et fjerde eksempel på forslag som ikke er fulgt opp er de målene som er satt opp for opplæring av elevråd og foreldre kontakter. FGIL stiller også spørsmål om hvordan det går med planleggingen av det pedagogiske senteret som skal ha ansvar for kvalitetsutvikling og koordinering av skoler og barnehage fom 1. august 2006. Vi ser jo at mye av det vi etterlyser kan løses ved å etablere et slikt senter. For oss er det naturlig at arbeidet med å sette kunnskapsløftet og kvalitetsplanen ut i livet hadde blitt lagt til et slikt senter. Vi håper at arbeidet med å etablere dette senteret snart kommer i gang.. Mvh Foreldreutvalget for grunnskolen i Levanger Lars Einar Karlsen leder                                                                                                                 kommentar/nytt innspill: