Utdanningsforbundet Levanger  -  som PDF
Utdanningsforbundet Levanger er positive til at Levanger kommune har fokus på innholdet i skolen, slik det kommer fram i Kvalitetsplan 2006 – 2009, og i denne prosjektrapporten som er en følge av Kvalitetsplanen.

Tilpasset opplæring foregår allerede i skolene i Levanger, men vi ser det som positivt at alle skoler kan ha opplæring i læringsstrategier felles. Det gir en større mulighet for at de som skal drive med dette kan bli kurset i teoriene, og at det blir satt av nødvendig tid til implementering av dette i skolen.

Vi mener det er fornuftig å starte med læringsstrategier og avvente den debatten som går rundt læringsstiler, før det blir tatt en avgjørelse for om eller i hvilken grad dette skal innføres i skolen.

Vi er enige med gruppen i at en felles skolering av personalet bør gå over en 2 – 3 års periode.

Siden Driftskomiteen ikke skal behandle saken før i mars, mener vi det blir vanskelig å starte kursingen våren 2007. Den bør utsettes til høsten.

Det er viktig at det på kommunalt nivå engasjeres en veileder som følger opp skolene.

Det er også viktig at det ikke blir igangsatt nye prosjekter som hindrer denne satsingen slik at det ikke bare blir et kort og hektisk innslag, men noe vi lærer for å bruke.

Når det gjelder økonomi støtter vi gruppen i at det er en forutsetning at det settes av nødvendige midler til en bred, faglig opplæring på alle nivå. Det må settes av tilstrekkelig ”friske midler” på sentralt nivå til oppfølging av arbeidet på skolenivå.

Hvis Levanger kommune senere  beslutter å innføre læringsstiler, vil dette få konsekvenser for skolebyggene. Vi vil da ha behov for utbygging og rehabilitering av flere skoler, noe som vil kreve store økonomiske investeringer. Dette må det tas hensyn til i budsjettene.

For Utdanningsforbundet Levanger
Marit Grøndal                                                                                     Hilde Føll
Nestleder                                                                                             HT - G                                  nytt innspill:  ^

FAU - Ytterøy skole  -  som PDF
FAU har gjennomgått rapport forprosjekt av 6.11.06 " Tilpasset opplæring - Læringsstrategier og Læringsstiler".

Der var enighet om at det aller viktigste er at Levanger kommune har fått til en kvalitets plan og en målrettet felles pedagogisk plattform for alle skoler i Levanger kommune.

Der er også grunn til gi ros til prosjektgruppen for sitt arbeide. Vi er forøvrig enig i konklusjonen i rapporten og slutter op om anbefalingene.

FAU er av den oppfatning at arbeidet med Tilpasset opplæring og Læringsstrategier BØR være i fokus i 2-3 år, før arbeidet med læringsstiler starter opp på skole nivå.

Der var flere i gruppen som var skeptisk til  tankerne bag læringsstiler . B.l.a passer de for den Norske mentalitet, er det ikke og gå over elven etter vand, bør vi ikke heller se på de lande som er omkring os og plukke det beste der ifra og høste av de erfaringer man gjør sig der. 

Momenter vi føler er viktige for at Tilpasset opplæring skal blive en suksess er

1. Kartlegningsprøvene for den enkelte elev må brukes aktivt, vi ser her at mange har gitt positive tilbakkemeldinger.

2. At ingen elever blir "glemt" enten de er flinke eller mindre flinke.

3. At skolen er stand til å skape en utfordrende skoledag for alle, uansett nivå.

4. At skolen får tilført de resurser som trengs bygningsmessig i årene fremover, men også at der blir satt av nok resurser til kompetanse hevning og etterutdanning av lærerne.

5. At der blir satset enda mer på hjem skolesamarbeidet

6. At man får en klart definert mål med og for de elever som i dag er flinke. 

7. At man får ført det helt ned i barnehagen og starte allerede der med Tilpassetopplering.    

For FAU v / Ytterøy skole   Karlo Hansen                                                                                  nytt innspill:  ^

FGIL  -  som PDF
Foreldreutvalget for grunnskolen i Levanger ( FGIL ) vil uttale følgende i forhold til det framlagte forslaget til hva man skal arbeide med i fht kvalitetsplanen for oppvekstsektorens sitt fokusområde tilpassa opplæring.

FGIL er glad for at kvalitetsplanen for oppvekstsektoren blir fulgt opp. Og vi regner med at den ikke bare blir fulgt opp med utredninger og planer. Vi forutsetter at disse planene blir satt ut i livet etter hvert som de blir vedtatt. Og at nødvendige økonomiske ressurser stilles til rådighet for å gjennomføre de planer som blir vedtatt.

FGIL har lagt merke til høringsuttalelsen fra de kommunale barnehagene, og vi slutter oss til tanken om at her må alt opplæringen sees i sammenheng. Det er derfor unaturlig at det ikke er et samarbeid mellom barnehager og skoler når man skal satse slik som det ser ut til at Levanger vil gjøre. Vi ønsker derfor at kvalitetsplanen for oppvekstsektoren blir tilpasset også barnehagene i kommunen. Dette for å kunne legge fundamentet for en mer helhetlig satsning.

FGIL støtter forslaget om at satsningen på læringsstrategier skal være forpliktende for alle skoler  i Levanger. Og at den pedagogiske fagstaben får ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av den nødvendige opplæringen av personalet i skolene og barnehagene.

En viktig forutsetning for dette arbeidet er at det gjennomføres en nødvendig renovering og ombygging av skolene , slik at de kan tilpasses de nye arbeidsformene.  En annen viktig forutsetning er at uteområdene tilrettelegges slik at de kan bli tatt aktivt i bruk i opplæringen. Nødvendigheten av dette ble også påpekt av de utvalget som så laget skolebruksplanen i 2006.

Til slutt vil FGIL påpeke foreldrenes viktige rolle når man vil innføre nye arbeidsmåter og metoder i skolen. Vi tror at det er helt nødvendig at det settes av tid og ressurser på den enkelte skole til å informere og involvere foreldrene i dette arbeidet. Vi tror at mange reformer i norsk skole kan ha mislyktes fordi foreldrene ikke har blitt involvert i det endringsarbeidet som har blitt gjort.

Vedtatt av styret i FGIL den 16. januar 2007
Lars Einar Karlsen, leder                                                                                                                nytt innspill:  ^

-       Man er glad for den felles satsingen for alle skolene i kommunen. Det gir muligheter for felles opplæring, felles kurs og for samarbeid.

-       Det ble pekt på at det er sammenheng mellom læringsstiler og læringsstrategier.

-       I alt læringsarbeid er det viktig å bringe elevene fra ”ytre kontroll til indre disiplin”.

-       Det ble reist spørsmål til punktet opplæring s. 12, der det henvises til en felles pedagogisk plattform for analyse og refleksjon. Spørsmålet er hvorvidt det allerede finnes en slik felles pedagogisk plattform for skolen i Levanger, eller om dette er noe som skal utarbeides i samband med det arbeidet man nå går inn i.

-       Elevrepresentantene i SU trakk fram hvor viktig det er at elevenes holdning til læring er positiv. Ingen tiltak virker dersom dette ikke er på plass.

-       Det er bedre å lære når utstyret er nytt og tilpasset ny pedagogikk.

-       Det er positivt med gode sitte- og arbeidsplasser for elevene.

-       Elevene ved skolen har reist spørsmål om hvorvidt det er positivt med mye glass og innsyn i undervisningsarealet slik det legges opp til i plana.

-       Elevene har pekt på det positive i varierte læringsstrategier, dvs. ulike tilnærmingsmåter til det som skal læres.

-       Det er mange pedagogiske betraktninger i plana, og for noen kan det være vanskelig å sette seg inn i konsekvensene av det som omtales. Men sett i forhold til de som skal arbeide med dette, synes plana å være god.

-       Betydningen av og behovet for bygningsmessige tilpasninger ble drøftet. Som det er sagt i plana er det viktig å få dette på plass, men dagens bygningsmasse bør ikke være et hinder for å arbeide med læringsstrategier i Levangerskolen.

-       Det ble spurt om hva som er målet med læring, om det er å la alle nå et middelnivå, eller er det slik at også de sterke elevene skal løftes like mye som de elevene som sliter faglig. Det ble fastslått at alle elever har krav på tilpasset opplæring og det er skolens plikt å tilrettelegge og tilpasse læringa til den enkelte.

-       Det er viktig at foreldrene kommer med i arbeidet med læringsstrategiene slik at de har gode muligheter for å følge opp elevene i heimearbeidet.

-       Det er positivt å kunne arbeide i forhold til individuelle mål og individuelle opplæringsplaner/arbeidsplaner.

-       Det ble også pekt på betydningen av at elevene til enhver tid blir ”sett” og at de blir fulgt opp i deres egen læreprosess.

-       Konklusjonen er at SU ved Ytterøy skole er enig i de anbefalinger som gruppen har lagt fram. Det blir pekt på fordelen ved at man nå kan få konsentrere seg om arbeidet i en lengre periode slik det er lagt opp til.

For SU ved Ytterøy skole
Karlo Hansen (sign.)
Leder                                                                                                                                                 nytt innspill:  ^

Norsk Skolelederforbund, avd. Levanger  -  som PDF
NSLF Levanger støtter planen med følgende kommentarer:

• Vi er positive til at det foreslås felles satsningsområde for skolene i Levanger. Vi ser nødvendigheten av at det arbeides systematisk med å implementere læringsstrategier som metode for tilpasset opplæring. Kunnskap om læringsstrategier vil oppleves som nyttig for elever, foreldre og ansatte i skolen, og øke elevenes læringsutbytte.

• NSLF Levanger mener at et eventuelt arbeid med læringsstiler først må igangsettes når det foreligger mer forskningsbasert kunnskap som dokumenterer effekt på læringsarbeidet.

• Når det gjelder rehabilitering av bygg, er det viktig at byggene har en så generell og fleksibel utforming som mulig slik at byggene lett kan tilpasses nye pedagogiske prinsipper og ny pedagogisk viten uten store påkostninger. I enkelte tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å bygge nytt i stedet for å renovere gammelt.

• Fordeling av kommunale midler til uteområdene må skje på bakgrunn av planer utarbeidet ved den enkelte skole. Vi mener det er viktig at skolene får bistand av fagkompetanse i planarbeidet feks uteområdsarkitekt.

Levanger 16.01.2007
NSLF Levanger,
Solveig Martinsen
          leder                                                                                                                                        nytt innspill:  ^

Det er et godt og nødvendig arbeid som er gjort.

Generelt:
Ut fra Kvalitetsplan 2006-2009, oppfatter PPT at begrepet ”Tilpasset opplæring” er mer omfattende enn ”læringsstrategier og læringsstiler”. Vi går derfor ut ifra at begrepet ”Tilpasset opplæring” må drøftes/ behandles ut over denne rapporten om læringsstiler og læringsstrategier. Det vi tenker da, er eks tema som:

• Hva er tilpasset opplæring (sett ut fra pedagogisk personell, elever og foreldre, skoleeier, 1. og 2.linjetjenesten og Statlige føringer).
• Klargjøre hvilke mål Levanger kommune har for tilpasset opplæring vs spesialundervisning. Hva er hva?
• Innhente opplysninger om hva skolene i dag gjør i forhold til tilpasset opplæring, og dele felles infoen som tips til alle skoler. Innhente og utvikle nye tiltak etter hvert.
• Se på sammenhengen tilpasset opplæring og spesialundervisning henholdsvis i barnhage og skole.

* PPT er enige i pkt 1, 2 og 3.

* Kommentarer til pkt 4: ....Det må ikke trekkes inn tilleggsprosjekter som hindrer eller forsinker denne satsingen.

PPT er enig i at det må være noen få hovedsatsingsområder for at disse skal bli gjennomført på en akseptabel måte. Det er imidlertid svært nær sammenheng mellom god læring og godt arbeidsmiljø.

Ut fra Opplæringsloven, Kunnskapsløftet, St.melding 30 og Utdannings- og forskningsdep. ”Strategi for læringsmiljø i grunnopplæringen (2005-08/ oppfølger til St.meld. 30), mener PPT at det vil være uhensiktsmessig og svært uheldig å ikke satse på elevenes arbeids- og læringsmiljø (det psykososiale miljø) og klasse/trinnledelse hvis en skal utvikle gode undervisningsformer, både i forhold til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Noe av dette blir også kommentert av både prosjektgruppen for Kvalitetsplan 2006-2009, og prosjektgruppen for Læringsstiler og Læringsstrategier.

PPT vil derfor poengtere at det i tillegg til læringsstrategier og evt læringsstiler bør gis plass til at skolene bl.a. har fokus på Opplæringslovens § 9a. Kommunen skal ha klare planer i forhold til elevenes arbeids- og læringsmiljø. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring i skolen.

Levanger, 16.jan. 2007
Bjørg Holmen
Fagleder PPT                                                                                                                                   nytt innspill:  ^

Mandat
I følge mandatet fra rådmannen skulle gruppen i tillegg til å definere begrepene, redegjøre for hvordan man praktisk skal gjennomføre implementeringen av læringsstil og læringsstrategi i skolen.  Gruppen er altså ikke spurt om å ta stilling til om læringsstrategier og læringsstiler er hensiktsmessige pedagogiske verktøy som det er verd å satse på.  Ut fra mandatet kan en få inntrykk av at innføringen av modellen allerede er besluttet.  Et slik beslutning er ikke kjent for FAU.  En finner derfor mandatet mangelfullt hvis rapporten er ment å fungere som et beslutningsgrunnlag med hensyn til om læringsstrategier og læringsstiler skal innføres i Levangerskolen.

Rapporten
Rapporten fra prosjektgruppen er ryddig, oversiktlig og svarer så langt vi kan se på mandatet.  Oversikten over kildehenvisninger er tynn og ensidig.  De få kildehenvisningene som er tatt med er utelukkende norske og hentet fra noen få ensidige miljøer.  Det er ingen vitenskapelige arbeider blant henvisningene.  FAU forutsetter at dette umulig kan representere gruppens teoretiske bakgrunn for arbeidet med forprosjektet og etterlyser derfor en mer fyldig litteraturliste. 

FAUs mandat
FAU arrangerte den 6. desember møte for alle klassekontaktene på barnetrinnet ved Frol oppvekstsenter der temaet var kvalitetsløftet, skolebruksplan og kvalitetsplan for Levangerskolene.  John Granli var invitert til å informere om læringsstrategier og læringsstiler.  I den etterfølgende diskusjonen fremkom det stor skepsis fra foreldrene mot læringsstiler som pedagogisk verktøy.  FAU fikk mandat til å videreformidle denne skepsisen på vegne av foreldregruppen ved barnetrinnet på Frol oppvekstsenter. 

Tilpasset opplæring
Den gode læreren har alltid vært klar over at det er forskjell på elevene og forsøkt å tilpasse og individualisere undervisningen til hver enkelt elevs behov.  Teoriene vi diskuterer representerer i så måte ikke noe nytt.   

Læringsstrategier
FAUs forståelse av begrepet læringsstrategier er i store trekk i tråd med gruppens definisjon under pkt. 7.1.1 og 7.1.3.  FAU har ingen innvendinger mot innføringen av læringsstrategier som metode for å gi tilpasset opplæring til elevene i Levangerskolene. 

Læringsstiler
Når det gjelder læringsstiler er det i litteraturen beskrevet over 70 ulike stilmodeller.  Forskningen er preget av manglende felles begrepsapparat.  Den læringsstilmodellen som har vunnet mest oppmerksomhet i Norge er Dunn og Dunn sin modell.  Det er også denne det refereres til i rapporten.  Dunn modellen er utviklet i Amerika og beregnet på det amerikanske skolesystemet.  Det er ikke uten videre gitt at modellen passer inn i norsk kultur og i det norske skolesystemet.   

Dokumentasjon
Det hevdes at Dunn modellen er vitenskaplig dokumentert.  Gjennomgang av tilgjengelig litteratur viser imidlertid at dokumentasjonen ikke holder vitenskapelig mål.  Den lille delen av litteraturen som presenteres som forskningsbasert kommer nesten utelukkende fra USA og stort sett fra ett og samme miljø.  En stor andel av det som refereres til som vitenskapelig dokumentasjon utgjøres av doktorgradsarbeid av studenter ved Dunn sitt eget institutt på St.Johns Universitetet.  Litteraturen er kritisert for å være vanskelig tilgjengelig, selvrefererende og resultatene som refereres vanskelige å etterprøve.  Det er vanskelig å finne støtte for Dunn og Dunn sin forskning på internasjonalt nivå blant uavhengige forskere. 

Kritikk av modellen
Derimot er det ikke vanskelig å finne kritikk av modellen.  Coffield og medarbeidere i England publiserte i 2004 en review-artikkel i The Learning and Skills Research Centre der de gjennomgikk 13 ulike læringsstilmodeller og utpekte på Dunn og Dunn sin modell som en av de dårligst dokumenterte.  I sin konklusjon anbefaler Coffield de engelske skolemyndigheter å avvente evt. innføring av modellen til det  foreligger overbevisende forskningsresultater. 

Læringsstiler i Norge
I Norge er det i dag to læringsstilsentre, ett i Asker og ett i Halden.  Begge sentrene driver kursvirksomhet og promoterer Dunn-modellen mot norske skolemyndigheter på kommune og fylkeskommunenivå.  Flere skoler har tatt i bruk modellen og på kursene hevdes det at en har gode resultater.  Det finnes imidlertid ingen objektive data eller dokumentasjon som viser bedrede resultater på skolene som bruker læringsstiler som pedagogisk verktøy. 

Trender og motebølger
De som har levd noen år vet at det innen pedagogikken, som innen de fleste andre fagfelt, er skiftene teorier og trender.  Siden 50`tallet har uttallige nye pedagogiske teorier sett dagens lys, blitt innført med stor entusiasme for deretter å ba blitt avløst av nye, eller dødd ut av seg selv.   Erfaringen burde derfor ha lært oss å se med sunn skepsis på alle nye teorier som lanseres.  Læringsstiler representerer etter vårt syn en ny motebølge som for tiden skyller inn over landet.  Vi observerer med uro hvordan flere miljøer i Norge nærmest ukritisk har kastet seg på denne bølgen. 

Konklusjon
Det er FAUs råd til rådmannen at Levanger kommune forholder seg avventende med hensyn på innføring av læringsstiler som pedagogisk verktøy i Levanger skolene.                                                      nytt innspill:  ^

Personalet gleder seg til å begynne med både det pedagogiske arbeidet og skolering i dette. Det ble drøftet en del problemstillinger rundt skolebygg og organiseringen av elevgruppene i våre gamle bygg. Dette er utfordringer vi tar etter hvert som personalet får økt kjennskap til læringsstrategier.

I tillegg ble det pekt på at det ikke fulgte med økonomiske midler. Økonomien i dette må drøftes senere, da dette er et prosjekt som går over flere år.

Ekne/ Tuv legger læringsstrategier inn i målene for enheten og ser det i sammenheng med tilpasning i ny arbeidstidsavtale.

Hilsen
Torje Munkeby
enhetsleder                                                                                                                                       nytt innspill:  ^

For Fagforbundet Levanger
Berit Lyngen/HTV                                                                                                                           nytt innspill:  ^

Mule og Okkenhaug oppvekstområde                                                                                                     | som PDF
Personalet ved Mule skole ønsker å komme med kommentarer knyttet til prosjektrapporten ”Tilpasset opplæring – Læringsstrategier og læringsstiler”.

Aller først ønsker vi å gi prosjektgruppen ros for et godt og gjennomtenkt arbeid. Vi er enige om at en felles satsing i Levangerskolene er viktig, både for å sette fokus på kvalitet og for å skape engasjement og utviklingslyst innen oppvekstområdet generelt.

Det er bra at prosjektgruppen fokuserer på skolebygg i rapporten. For at planen skal kunne gjennomføres fullt ut er det viktig at gruppens anbefalinger i kap. 7.3 i prosjektplanen tas alvorlig.

Personalet ved Mule skole vil gi følgende kommentarer til noen av punktene i rapporten:

Vi er enig i at man fokuserer på læringsstrategier som metode for å gi bedre tilpasset opplæring.

Ut fra den kritikken som har kommet i forhold til læringsstiler, anbefaler vi at man foreløpig ikke setter i gang arbeidet med læringsstiler. Man bør i løpet av den anslåtte innføringsfasen av læringsstrategier gjøre nye vurderinger hvor vidt en i det hele tatt skal satse på læringsstiler, og eventuelt i hvilken form dette skal gjøres.

Det må legges frem en strategi for opplæring av personalet. Det foregår mange parallelle løp i norsk skole i dag, så for å kunne planlegge tida fremover må innføringsstrategien tydeliggjøres. Det er anslått i rapporten at man allerede våren 07 skal starte kursing. Vi foreslår at en utsetter selve starten på opplæringen til høsten 07, slik at en kan bruke våren til å forberede og planlegge selve gjennomføringen etter at pedagogisk fagstab er ferdig etablert. Uansett må omfang og tidsplan avklares raskt.

Vi er bekymret over den økonomiske fundamenteringen av satsinga. Dette gjelder ressurser til opplæring og implementering, men ikke minst i forhold til tilrettelegging av opplæringsarealer både inne og ute. Mange av Levangers skoler har lokaler som ikke tilfredsstiller de prinsipper gruppen skisserer i kap. 7.3. For å kunne hente en god nok effekt ut av en satsing som det legges opp til her, er det viktig med en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres, og de økonomiske konsekvensene dette får.

Vi går ut fra at pedagogisk fagstab legger opp til en bred og kontinuerlig vurdering av resultater og fremdrift.

9. januar 2007
Mule og Okkenhaug oppvekstområde
Mule skole                                                                                                                                        nytt innspill:  ^

Styrerne i kommunale barnehager                                                                                                          | som PDF
Det er med undring vi i barnehagene observerer at vi nok en gang er utelatt fra viktig arbeid som omhandler tilpassa opplæring og kvalitet i opplæringen. Fra sentralt hold, så oppfordres det gang på gang å se barnehager som en del av utdanningsløpet, men gang på gang så blir barnehagene i Levanger utelatt. Førskolelærere innehar en verdifull kompetanse, ikke bare i forhold til førskolebarn, men også i forhold til skolebarn.

Vi kan lese i prosjektrapporten til John Grønli at alle skolene i Levanger tar i bruk læringsstrategier som metode for å gi tilpasset opplæring. Dette er metoder som også kan tilpasses barnehage, jfr. barnehagene i Verdal så er de i gang med innføring av MILL i barnehagene, som omhandler MI, læringsstrategier og læringsstiler. Her har vi en gylden mulighet til å se helhetlig i forhold til hva barna blir presentert for i barnehage og senere i skolen.

Hva mener Levanger Kommune om barnehagens rolle i Kvalitetsplanen og nå i prosjektet Tilpassa opplæring ?

Det er, fra barnehagenes side, ønskelig at vi ser på Kvalitetsplanen og prosjektet Tilpassa opplæring med nye øyne, slik at barnehagene kan bli innlemmet i dette viktige og langsiktige arbeidet.

For styrerne i de kommunalt eide barnehagene
Kari Olafsen Aunet                                                                                                                          nytt innspill:  ^