Nesheim skole - FAU
Mye bra og fornuftig i en slik kvalitetsplan. Mye av dette er det vanskelig for oss foreldre å ha synspunkter på.

Nedenfor har vi satt ned noen bemerkninger og spørsmål vi har til planen:

FAU ved Nesheim skole savner konkrete mål i kvalitetsplanen. Med mer konkrete mål tror vi planen vil bli mer etterprøvbar, samtidig som den blir litt lettere å vurdere for oss foreldre. For eksempel står det på side 6 at det vil velges nye tema etter hvert som måla blir nådd. Er det satt opp konkrete kriterier for når disse målene er nådd?

Vi undres også litt over prosessmål 2 på side 11. Siden læreplanverket er bygd opp av kompetansemål, forstår vi ikke helt hva som menes med dette. Å satse på læringsstrategier skjønner vi at kan være et fornuftig valg. Imidlertid finner vi ingen begrunnelse for hvorfor Carol Santas læringsstrategier legges til grunn for kvalitetsplanen. Vi ser at hun er en bidragsyter med hensyn til læringsstrategier, men hvorfor bare hennes strategier? Enkle søk på Google gir ikke noen overbevisende argument om at dette er riktige strategier. Har det for eksempel blitt vurdert å benytte etablerte og dokumenterte metoder fra f eks universitetet i Oslo, norske lærerhøgskoler eller et velrenommert amerikansk universitet (f eks Harvard), i stedet for fra Kalispell, Montana.                                                                                                                                           nytt innspill:  ^

Nesset ungdomsskole - FAU   -   som PDF
Det vises til høringsbrev av 18.1.08, samt avtalt forlenget høringsfrist til 26.2.08. FAU ved Nesset U-skole har følgende uttalelse vedtatt i møte 25.2.08 :

GENERELT
Når planen rulleres hvert år hadde det økt utbyttet om det også var gitt evaluering av måloppnåelsen så langt i perioden – og planlagt innsats for å nå ikke innfridde mål.

4. FOKUSOMRÅDER
På s 8 er en oversikt over aktuelle skoleovergripende tiltak som ble vurdert i 2005. Under står:”Den enkelte skole jobber med de andre områdene, men arbeidet med disse områdene skal ikke hindre arbeidet innenfor fokusområdet”. En 3 årig plan med gitte fokusområder må heller ikke bli en sovepute for andre sentrale skoleovergripende tiltak - som kan etableres uten stor ressursbruk.  

Gode skoleovergripende tiltak mot mobbing er et eksempel på et tema som ikke kan eller bør legges på vent i 3 år. Vi er kjent med at det ved minst en skole (trolig flere) foreligger en handlingsplan mot mobbing, slik plan er i tillegg vedtatt (SU) etablert ved Nesset u-skole. ”Til tross for” fokusområdene i kvalitetsplanen forutsetter vi at det bør være en snarlig prioritert oppgave at alle skoler etablerer slike handlingsplaner.

Fokusområde 4.2. Tilpasset opplæring
Prosessmål.
Carol Santas læringsstrategier. Hvordan er dette tenkt innført i praksis? Hva er tenkt oppnådd ved å innføre dette som er annerledes enn det som blir gjennomført i undervisningen i dag? Er det forsket på effekt av denne modellen? Hvilke forutsetninger må være tilstede for at den skal la seg gjennomføre i praksis?   

Strukturmål.
Modeller og metoder kan ikke være ”tryllemidler” som dekker over mer grunnleggende ressursproblemer i skolen. For at hver enkelt elev skal bli seg bevisst sin læringsstil kreves det lærere som har tid og energi til å holde fokus og oppmerksomhet mot den enkelte elev over tid. Tilstrekkelig og forutsigbar ressurstilgang vil være grunnleggende for at man skal lykkes med læringsstrategier. Innføring av nye modeller krever i en periode mer ressurser til kompetansehevende tiltak for lærerne. Samlet sett kan vi ikke se at skolebudsjettene i planperioden har vært i samsvar med målene i kvalitetsplanen.                                               nytt innspill:  ^

Levanger SV    -   som PDF
Intensjonen/hensikten med planen; av hvem (prosjektgruppe?), for hvem (målgruppe- foresatte, lærere..?) og hvorfor, bør formuleres og defineres tydeligere innledningsvis. Dokumentet bør ta utgangspunkt i konkrete utfordringer/problemer lokale og nasjonale, og påpeke hvordan vi skal sikre Levangers skoler kvalitativt.

Struktur og innhold, planen kunne med fordel hatt en normal standard, A4 en-spalter. (ikke to-spalter). Planen bør ideelt sett ikke overstige 5 sider.

Det blir brukt svært mange ord og uttrykk, som i et ”normalt ordforråd” ikke gir innhold og mening. Konsekvensen blir at det brukes uforholdsmessig mange sider til å definere begrepet kvalitet og ulike perspektiver (struktur, resultat og prosess) og innholdet i det. Målgruppen avgjør imidlertid hvorvidt en slik redegjørelse er nødvendig eller ikke. I praksis vil ”kvalitet” handle om evnen til å tilfredsstille eller overgå brukernes forventning og krav.

Begrepsbruken bør så langt det er mulig, være ”folkelige og forståelige” for folk flest. Eks.vis. begrepet ”mestring” er et uttrykk som for mange gir positive og konkrete assosiasjoner. ”Mestring” (på alle plan/nivå) burde være en svært viktig del av ”det å gjøre skolen i Levanger bedre”, men det har ikke blitt et ”prioritert uttrykk” i planen.

Forslag til struktur:
Kan planen innledes med ”intensjon/hensikt” (se over), deretter med målene  eks.vis i ”læringsplakaten”? sitat s 7 i Kvalitetsplanen;” den er et godt utgangspunkt for vurdering av kvaliteten på grunnopplæringen ved den enkelte skole. Læreplakaten er forpliktende for opplæringen og må ses på som en helhet. ”

Videre burde en konkretisering; hvilke tiltak som skal sikre det kvalitative innhold i skolen, evt nevnte 3 fokusområder med konkretiseringer.

Deretter; Prioriteringer. Hva er viktigst og bør komme ”før det andre” og tidsperspektiv. …og til slutt en begrunnelse ut i fra ulike relevante perspektiv.  

Defineringer og presiseringer (ut over de enkle) knyttet til begrep, kan kanskje komme som en avslutning for spesielt interesserte?

Videre kan det være interessant å stille følgende spørsmål.
Hva vil kreves av ressurser?
Hva kan bidra til å hindre måloppnåelse? (økonomi, kompetanse, struktur, esterne/interne forhold m.m?)
Hvordan fjerne eller ”gå rundt” disse hindringene?

Generelt.
Skolen i Levanger har knappe ressurser, og det er viktig at ressursene blir brukt så godt som overhodet mulig. En meget viktig ting i tider med omstrukturering og reformer, er at man bruker metodikk i arbeidet som viser om man kommer noen vei. Det bør i kvalitetsplanen gå fram hva skolen i Levanger skal måles mot. Det bør være med en klar tilstandsrapport i forhold til disse målene. Hvem som skal evaluere i forhold til målsetting, bør være avklart. Det bør også være en selvfølge at man i tider med knappe ressurser, og også ellers - tar seg tid til å evaluere hva de ulike forandringene man gjør mot organisasjonen fører til. Å gjøre forandringer for forandringenes skyld er både dyrt og ressurskrevende, samt at det ikke gjør våre skoler bedre. En klar målsetting om at alle prosjekter og tiltak skal evalueres, bør derfor være med. 

Tanken på å ta oppgaver ut av skolen, har vært fremmed de senere år.
I en kvalitetsplan bør en diskutere om det er oppgaver/områder man bør trekke inn i skolen, eller om det er oppgaver/områder som bør trekkes ut av skolen.

En bedre evalueringsmodell for nye tiltak, vil hjelpe til å klargjøre målene. Store ting som bør tas stilling til eller evalueres er: 

·                     Daglig fysisk aktivitet inn i skolen?

·                     Er prosjektet med enhetsledere vellykket?

·                     Hvor bruker skolen sine ressurser i forhold til ledelse og undervisning i forhold til før omlegging til resultatenheter?

·                     Metodevalget – hvem har ansvaret?

·                     Skal Levanger kommune kjøpe metodikk – eller skal vi prinsipielt gå i mot dette?

·                     Bør det opprettes et overordnet kommunalt organ som tar stilling til disse og langt flere spørsmål?

·                     Er dagens PPT ordning god?

·                     Får de barna med spesialundervisning det de har krav på – dette bør defineres av et overordnet organ, og ikke settes til hver enkelt lærer. Her kan det også ligge framtidige krav om erstatning hvis planen ikke er kvalitetssikret.
                                                                                                                                            nytt innspill:  ^

Norsk skolelederforbund    -   som PDF
NSLF, Levanger ønsker å komme med følgende bemerkninger til Kvalitetsplan 2006 – 2009, revidert versjon 2008.

Kapittel 2: Hva er kvalitet?
Planen beskriver de tre kvalitetsområdene Strukturkvalitet, Prosesskvalitet og Resultatkvalitet. Skolelederforbundet mener det i den reviderte utgaven av Kvalitetsplanen bør beskrives standarder for de tre kvalitetsområdene. Det bør beskrives hvilke standarder som skal gjelde for de ansattes formelle og reelle kompetanse, personaltetthet og elevgruppenes størrelse, fysiske rammer, andre rammevilkår og økonomi. 

Det samme gjelder prosesskvaliteten: Hvilke standarder skal gjelde for læringsmiljøets kvalitet når det gjelder innhold og metodisk tilnærming til opplæringa, det pedagogiske personalets forhold til sitt arbeid, samspillet med elever og lærlinger, elevenes samspill seg imellom, involvering av foresatte, virksomhetens samspill med arbeids- og næringsliv?

Det bør også sies noe konkret om hvilken resultatkvalitet som skal gjelde i fag, for eks i leseferdighet etter 2. trinn. (Kommunal minstestandard?)

Ledelse: I planforslaget heter det at i Levanger kommune er det enhetsleder ved den enkelte skole/oppvekstsenter som har det utøvende ansvaret for å holde riktig kvalitet både på struktur-, prosess- og resultatnivå. Skoleeier, dvs. kommunens øverste administrative og politiske myndighet, har ansvaret for å legge til rette for at skolene skal kunne holde riktig kvalitet, og skolefaglig ansvarlig i rådmannens stab har ansvar for å gi råd og innspill til skoleeier om hva som skal til for å opprettholde og utvikle kvalitet i skolene. I tillegg skal skolefaglig ansvarlig gi støtte og råd til den enkelte skoleleder, og samarbeide med representanter for de foresatte.

Skoleeier må vedta en helhetlig, overordnet standard for skolen i Levanger når det gjelder å nå målsettingene i de tre kvalitetsområdene planen definerer.

Kommunalsjef og skolefaglig ansvarlig må være pådrivere, veiledere og støttespillere for enhetslederne i prosessen med å gjennomføre skoleeiers vedtak. Kommunalsjefens og skolefaglig ansvarliges rolle som øverste ledelse for pedagogisk fagstab må tydeliggjøres.

Pedagogisk fagstab må styrkes og bemannes slik at det er rom for innleie i prosjektlederstillinger i kommunalt utviklingsarbeid. Dette for å ha relevant kompetanse i forhold til vedtatte utviklingsområder.

FOKUSOMRÅDER
Tilpasset opplæring:
I Levanger har vi valgt å satse på Carol Santas sine pedagogiske prinsipp der hennes læringsstrategier er ett verktøy i arbeidet med å gi tilpassa opplæring. Carol Santas læringsstrategier har fokus på elevenes faglige læring, men imøtekommer ikke i tilstrekkelig grad elever med atferdsvansker. Vi mener det er viktig å ha større fokus på denne gruppen elever slik at de opplever større mestring i skolehverdagen enn de gjør i dagens teoretiserte skole. I tillegg til læringsstrategier, er det derfor nødvendig å beskrive en alternativ opplæring for elever som trenger større grad av tilpasning enn det som kan gjøres i tradisjonell klasseromsundervisning. Samtidig er det viktig at disse elevene tilhører fellesskapet som skolen gir. Dette mener vi må tas inn i den reviderte planen. 

Det er viktig å beskrive det som må ligge til grunn for at det skal være sammenheng mellom intensjonene under Resultatmål i pkt 4.2 og kulepunkt 1 i Strukturmål. (Jfr. det som er sagt om spesialundervisning og enkeltvedtak).

Skolebygg:
Det må beskrives nærmere hva som menes med at ”bruk av skolebygg skal optimaliseres med tanke på tilpasset opplæring i tråd med skolebruksplanen”. 

I forbindelse med rehabilitering og nybygging er det nødvendig at kommunen har eller kan knytte til seg skolebyggfaglig kompetanse.

Solveig Martinsen
Leder, NSLF, Levanger                                                                                                                   nytt innspill:  ^

Levanger AP    -   som PDF  -  vedlegg 1
Punkt 1.
Vi starter med å gå tilbake til 2005 da en bredt sammensatt gruppe la grunnlaget for Kvalitetsplanen. 

Gruppa konkluderte omtrent slik omkring dette punktet;
Helhetlig kvalitetsmodell forutsetter at det etableres en egen resultatenhet (pedagogisk senter) for kvalitetsutvikling og koordinering av skole- og barnehage i Levanger kommune. 

RESULTATENHETSOMRÅDE OPPVEKST
Å skulle ta initiativ til, følge opp og evaluere de vedtatte kvalitetsutviklingsområder som planen legger opp til, betinger en sterk pedagogisk funksjon med varig ansvar, mandat og faglig forankring.

Rundt om i landet ser vi at kommuner med de beste resultatene som skole-eiere framstår med en fast pedagogisk sentralfunksjon med et visst omfang. Dette vurderes fortsatt som avgjørende for å lykkes med skoleovergripende utviklingsarbeid som skal sikre at alle elver ved alle kommunens skoler sikres kvalitet.

Prosjekt kan være nyttige supplement, men er etter sin natur ikke egnet til å skape helhet eller langsiktighet. Prosjektmedarbeidere har et tidsavgrenset ansvar og mandat, og kan ikke forventes å skaffe seg den oversikt og innsikt som en fast tilsatt. Prosjekt setter kortvarig fokus på et avgrenset område, mens kvalitetsvurdering og kvalitetssikring betinger vedvarende styringsdialog mellom de ulike skolene og kommunenivået.  

Levanger Ap er kjent med at Verdal kommune i 2007 opprettet et egen Ressurssenter for oppvekst. Vi anbefaler at Levanger følger nøye med om enheten utvikler seg og blir den pedagogiske ressursen som forventes med tanke på og gjennomføre en lignende organisering i Levanger.

Punkt 2. (Del 2 i planen)
1)
Levanger Ap har hatt en grundig gjennomgang av Kvalitetsplanen 2006-2009.
Det som umiddelbart slår oss er at her er det mye som er vanskelig å få tak på.  

For eksempel;

- Hvem er denne planen skrevet for?

For lærere, politikere, foreldre/brukere?

Er det kun teori eller skal den være som en slags ”smørbrødliste” med mulighet til å krysse av for ting som er iverksatt/ivaretatt?

- Hvordan er en slik plan tenkt brukt?

- Hva er hensikten med en slik plan?

Å tilfredsstille et krav om å ha en formell plan?
Samordne og kvalitetssikre samtlige skoler i Levanger kommune når det gjelder de tre fokuspunktene som planen bygger på?

Vi tenker oss at planen må være et verktøy for de som jobber med og i skolen. Videre må den være et dokument som viser hva skolen forplikter seg til i forhold til brukerne, og ikke minst må den være forståelig for de ulike bruker-gruppene.  

2)
Levanger Ap har sett på plan for Gjøvik kommune ”Innføring av Kunnskapsløftet”, som på mange måter har de samme siktemål som planen for Levanger. Gjøvikplanen er lett å skjønne, den er ryddig og har mål og innhold som kan danne et mønster. Når arbeide med ny Oppvekstplan for Levanger skal starte vil vi anbefale og se nærmere på Gjøvik sammen med andre kommuner for å hente ideer.

Levanger Ap anbefaler:
Gjøvikmodellen- for kvalitetsvurdering og kvalitetssikring av grunnskolen,

kan erstatte nåværende punkt 2 og 3. Når vi foreslår en slik ”rydding” er det  fordi  vi tror det gjør planen mer lettforståelig og brukervennlig. 

3)
Levanger Ap anbefaler:

KS-Utdanningspolitisk plattform- ”Kunnskap for kommende generasjoner” bør være en del av innledningen i planen.  

FOKUSOMRÅDENE:
Når det gjelder de tre fokusområdene har vi valgt å sette de ulike mål og ansvarsfordelingen inn i et skjema. Dette er også et forsøk på å gjøre planen mer tilgjengelig for brukerne.

(Se vedlegg 1) 

Pkt. 4.2 Fokusområde Tilpasset opplæring
Begrepet ”Ordinær undervisning ” gir ikke lenger noen god mening og bør fjernes fra planen. 

Levanger Ap anbefaler ny formulering:
Tilpasset opplæring.
Alle elever skal ha undervisning tilpasset sine forutsetninger. Heri ligger noe av skolens egenart.  

Spesialundervisning
Spesialundervisning hører etter vårt syn ikke inn under Tilpasset opplæring og burde få et eget avsnitt i planen. 

Levanger Ap anbefaler ny formulering:
Dersom verken generelle, forebyggende tiltak eller individuelle, tilpassede/differensierte tiltak viser seg å være nok, gis det spesialundervisning. For slik undervisning kreves det egen dokumentasjon – det lages individuelle opplæringsplaner (IOP), og det gjøres enkeltvedtak før slik undervisning starter. 

Pkt.4.3 Fokusområde kompetanse

Levanger Ap anbefaler ny formulering:
Skolens kompetanse og andre rammebetingelser.

Det er et kommunalt ansvar at den enkelte skole har nødvendig kompetanse for å drive denne undervisningen, og at det finnes lokaliteter og utstyr som er egnet. PPT står sentralt i denne vurderingen og i oppfølgingen.

Alternative løsninger
For en liten gruppe elever vil det være så store faglige og/eller adferdsmessige utfordringer at den enkelte skolen ikke kan møte dem hele tiden. Disse elevene trenger pustehull i eksterne ordninger med spesielle opplegg i pedagogisk forsvarlige løsninger – alternative skoleperioder. 

En kvalitetsplan også bør omhandle ordninger for å møte disse elevene som ellers vil ”bruke opp” lærere og medelever på egen skole, og slik ødelegge kvaliteten i undervisningen både for seg sjøl og medelevene.

Alternativ undervisning utenfor egen skole vil i ekstreme tilfeller blir vurdert for kortere eller lengre tid. Denne undervisningen skjer i kommunalt opprettede tiltak som faglig er underlagt kontroll fra PPT. Plan for slik alternativ skole utarbeides.

Levanger Ap anbefaler:

• Det utarbeides plan for en type spesialundervisning der alternativ opplæring kan skje en eller flere steder i kommune med kompetent bemanning i godkjente lokaler.
• Det forutsettes at ordningen finansieres innenfor dagens rammer i skolen

Levanger Arbeiderparti 19.02.08                                                                                                   nytt innspill:  ^

Levanger Høyre    -   som PDF
I skoleverket er vi alle sammen opptatt av kvalitet. Vi er opptatt av at våre barn skal få best mulig opplæring og vi ønsker at foreldrene skal være aktive aktører. Levanger kommune har levert en kvalitetsplan som har mange gode intensjoner og som gir håp for framtidas skole. 

Levanger Høyre ser det som nødvendig å kommentere enkelte deler av meldingen og be om presiseringer. Slike meldinger har en tendens til å være preget av et forvaltningsspråk som ikke er like tilgjengelig for alle interessenter. Meldingen starter med et forsøk på å definere hva kvalitet er. Kvalitet er i seg selv et subjektivt og relativt begrep alt etter hvem vi snakker med. Når kommunen løfter strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. For den menige far og mor i kommunen: Hva betyr disse begrepene i praksis for mitt barn? Meldingen lister opp hva som hører hjemme innenfor det enkelte begrep, men sier ingenting om hvordan disse målene skal nås.

Høyre mener at kunnskap om skolen gir kunnskap i skolen. For å nå målene er det avgjørende at vi vet hvordan nivået på den enkelte skole er. Bare på den måten kan vi vite hvor vi skal sette inn tiltak for å forbedre resultatene og gjøre skolehverdagen bedre for den enkelte elev.

Ledelsen på den enkelte skole blir også sett på som en nøkkelfaktor for kvalitetsområdene. I meldingen står det følgende: I Levanger kommune er det enhetsleder ved den enkelte skole som har det utøvende ansvaret for å utøve riktig kvalitet både struktur, prosess og resultatnivå. Dette er vel og bra, men hvilke ressurser har så kommunen tenkt å bidra med for å oppfylle disse gode intensjonene? Ingen kan vel mene at en enhetsleder skal stå ansvarlig for at rammene til skolen er så stramme at det kun bevilges penger til en bok, i et fag, til et kull i ungdomsskolen? Riktig kvalitet koster og det er den politiske og administrative sentralledelsen i kommunen som sitter med jokeren til hvordan vi kan få riktig kvalitet gjennom kvalitetsforbedring og økt ressursbruk.

Som et av tre fokusområder er tilpasset opplæring løftet fram som noe Levangerskolene skal ha fokus på. Tilpasset opplæring kan sammenlignes med en holdning som skal gjennomsyre hele organisasjonen. Vi reagerer på at en teoretiker Carlos Santas og hans læringsstrategier er løftet fram som det saliggjørende alibiet for kravet om tilpasset opplæring. Læringsstrategier dekker ikke kravet om tilpasset opplæring, slik vi ser det, men det dekker en del. Tilpasset opplæring handler om organisering, ferdighetskartlegging, utfordringer for de flinkeste elevene og en skikkelig plan for spesielt tilrettelagt opplæring. Dette savner vi fokus på i meldingen. I det hele tatt savner vi en pedagogisk konkretisering av begrepsbruken slik at foreldrene forstår hva de kan forvente seg for sitt barn.

Populære og sentrale ord som tilpasset opplæring og lærende organisasjon, hentet fra eksterne styringsdokumenter, savner et klart definert innhold, slik vi leser denne meldingen. Fagre ord og Kvalitetsløft blir bare ord så lenge ikke penger og kompetansekrav kommer inn som variabler i kvalitetsarbeidet. En lærende organisasjon kan vokse fram gjennom å etablere samarbeid med andre og gjerne høyere utdanningsinstitusjoner. Hva må eleven kunne fra ungdomsskolen for å kunne ta kurset i Teoretisk matematikk på videregående? Ta kontakt, se, lytt og lær fra andre utdanningsløp og vis at vår skole er en lærende organisasjon.
Levanger Høyre                                                                                                                               nytt innspill:  ^

Samarbeidsutvalget ved Ytterøy skole   -   som PDF
Viser til høringsbrev datert 18.01.2008 og til utkast til revidert Kvalitetsplan 2006 – 2009.

Samarbeidsutvalget ved Ytterøy skole har behandlet saken i møte 15. februar d.å.  

Samarbeidsutvalget har merket seg at det framlagte høringsutkastet er ment å skulle gjelde for ett år – skoleåret 2008/2009. Vi har også merket oss at man allerede inneværende år skal starte arbeidet med en kommunedelplan oppvekst som skal avløse dagens Kvalitetsplan.

Det er enighet blant medlemmene i samarbeidsutvalget om at de foreslåtte endringene stort sett er nødvendige tilpasninger av eksisterende plan i tråd med de vedtak som er fattet i forhold til innholdet i plana. Vi ser samtidig at revisjonsutkastet fanger opp sentrale skolepolitiske føringer med hensyn til arbeidet med å utforme opplæringsmål ut fra definerte kompetansemål i læreplanverket i Kunnskapsløftet. Likeså ser vi positivt på at Kvalitetsplana tar opp i seg signalene om intensivert arbeid med elevvurdering og at dette kommer til uttrykk som endringer i punktet om kompetanseheving.

Utvalget peker på at resultatmålene er runde og synes dermed å være lite evaluerbare. Særlig ble resultatmålene innenfor fokusområdet 4.3 kompetanseutvikling drøftet. Vi vil også peke på at prosessmålene under samme hovedpunkt heller ikke har målbare mål, men bare viser til egen plan innenfor området. Det bør være slik at Kvalitetsplana er styrende for plan for kompetanseutvikling og ikke motsatt. Utdanningsdirektoratets skriv av 21.01. 2008, Kompetanse for utvikling – strategier for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005 – 2008. Informasjon og tildeling av midler ofr 2008, kap. 226 post 21, bør ligge til grunn for dette fokusområdet for kommende skoleår.

Medlemmene i møtet peker på at Kvalitetsplanas målinndeling i tre kvalitetstyper virker noe fremmed, og bruken av denne målinndelingen bør vurderes i det kommende arbeidet med kommunedelplan oppvekst.

Avslutningsvis vil vi peke på at vi synes Kvalitetsplana fortsatt synes å være et godt styringsredskap for skolene i Levanger.
For SU ved Ytterøy skole
Tore Stavrum – leder
Oddrun Laugsand – sekretær                                                                                                         nytt innspill:  ^