Innherred samkommune, PP-tjenesten                                                                              - som PDF
PP-tjenesten har ikke deltatt i arbeidet med Kvalitetsplan i skolen, men har fått utkastet fra prosjektgruppen. (Savnes info om hvem som har delttat i gruppen og oppnevninger og oppdrag?)

Gruppen har valgt 3 fokusområdene i det fremtidige arbeid mot kvalitet i skolen i det som benevnes en helhetlig kvalitetsmodell for arbeidet med kvalitetsutvikling i Levanger kommune. Vi har valgt å ta utgangspunkt i gruppens forslag og kommentere disse.  Det er prisverdig at det legges opp til å øke kvalitet på innhold i skolen.

Pedagogisk senter

Sentralt i planen er forslaget om å etablere et pedagogisk senter for kvalitetsutvikling og koordinering i skole- og bhg i Levanger og Verdal. Etter forslaget vil dette senteret få ansvaret for å initiere følge opp og evaluere de vedtatte kvalitetsutviklingsområder som planen legger opp til. Slik vi forstår dokumentet fra gruppa vil etablering av pedagogisk senter bryte med 2-nivå modellen som er valgt for kommuneorganiseringen i Levanger

I tilegg foreslår de at det ped senteret skal betjene både Verdal og Levanger. To kommuner som i dag har ulik organisering av skole – vav oppvekstområdenen i sine kommuner. Verdal har allerede vedtatt  sin Strategiplan for oppvekstsektoren. Vi ser ikke at dette er reflektert inn i forslaget.

Vi ser behovet for et ’sentral’-ledd i kommunen for utvikling av skolene i kommunen og at oppvekst/ skolesaker bør være forankret sentralt og med høy kompetanse i kommune- administrasjonen, men kan  forslag om pedagogisk senter bli oppleves som omkamp mht  debatten om struktur ? Når økonomi er presset ser vi muligheten av en debatt om penger til elev/skole kontra  til administrasjon/rådhus.

Vi ser en risiko for at utvikling av og plan for de valgte prioriterte områdene for utvikling gjøres avhengig av etablering av et pedagogisk senter, og at en kan få debatt og fokus på en organisering- og struktur i kommunens administrasjonen og at en taper om kvalitet som primærfokus. ”Når enkommune skal drive målrettet kvalitetsutvikling, må det tas høyde for at alle skoler skal ta samme løft samtidig” s. 6  er ikke er begrunnet, PPT hadde  ønsket at gruppa kunne reflektert hvilke muligheten en ser for å arbeide med fokusområdene innafor struktur vi har i dag.

II Fokusområde Tilpasset opplæring. Kompetanseutvikling

Vi vil understreke at tilpasset opplæring viser til sentrale deler av Opplæringslova 1-2, 5avsnitt om elevrettigheter; ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.”. Likeledes er det i 5-6 2 avsnitt  ”(PP-)Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rett for elever med særlege behov.”

Vi registrere at PPT ikke har fått en sentral rolle i utviklinga av fokusområdet tilpasset opplæring eller kompetanseutvikling i planen. PP-tjen  tror vi har noe å bidra med her, ved at vi kan uttale oss om ”evnene og føresetnadene” hos elevene og har  et mandat et mandat til å bistå skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Levanger kommune har etter relativt mange skoler

Ordningen med skolekontakter i Levanger kommune muliggjør et planmessig arbeid med å utvikle skolene i møte med sine elever. Skolene har satset på ulike tiltak i arbeid med tilpasset opplæring, og det kan være at ulike erfaringene kunne hatt et møtested og vært koordinert bedre enn i dag.

 Erfaringene sier at tiltak for elevene med særlige behov ofte generer tiltak som hjelper andre elever. Kanskje kunne arbeid med læringsstrategier vært  vurdert . Vi skulle og ha ønsket en høyere konkretiseringsnivå i planen hvor en tok inn flere sentrale føringer som arbeid med lesing, vekting av realfag , men det kommer kanskje i neste omgang. PPT savner  refleksjon omkring muligheter som ligger i samarbeidet med pp-tjenesten i drøfting om kvalitetsutvikling og tilpasset opplæring. 

II Fokusområde Brukermedvirkning

Til dette punktet knytter vi kun en kommentar på språk. Vi tror at dokumenter som seinere skal være invitere eller legge grunnlag for kan ha et mer direkte språk. Vi tror at det vil sikre at flere kan ta å del i debatten og er en del av demokratisering.  

Kvalitetsplanen er delvis (unødvendig) abstrakt språk eks ”opplæringsvirksomhetens” – menes det skole?

”Prosesskvalitet handler i stor grad om virksomhetens indreaktiviteter, selve arbeidet med opplæringa”- menes det undervisning?

------------------------------------------tillegg-------------------------------

Kommentarer ifht kvalitetsplan 2006-2009

1. Bra at kommunen har laget en kvalitetsplan for en bestemt periode. Kort og oversiktlig plan.
2. Med henvisning til statlige føringer som går på å se helheter og sammenhenger, så hadde det vært best om en slik plan også tok utgangspunkt i hele oppvekstområdet der barnehagen og evt fritiden gikk inn.

Ang. pkt 1: Gruppens anbefalinger (s.3 i planen):
Pkt 1 står som likestilt med pkt 2,3 og 4. Jeg mener at pkt 1 er overordnet pkt 2, slik at
Pkt 2 blir da pkt 1.1
Pkt 3: Skal ikke skolen og skoleeier følge opp pkt 2 også?? ( om tilpasset opplæring og ikke bare brukermedvirkning)
Pkt 4: Fokusområdet Kompetanseutvikling mener jeg er overordnet pkt 2 og 3

NB* At disse fokusområdene skal rullere blir vel umulig med tanke på det gruppen selv har skrevet om fokusområdet "kompetanseutvikling" som bør være en kontinuerlig satsing..? Her er det ikke sammenheng.

Ang. pkt 2 Hva er kvalitet

1) Under pkt om prosesskvalitet s.4 savner jeg et pkt om forhold/ prosesser innad i kollegiet, dvs mellom lærer-lærer, lærer-assistent, lærer-spes.ped.lærer osv.
2) Under samme pkt som ovafor helt nederst s.5 står det: "Samtidig er skolens egen evne til læring" ....osv ned den siden. Dette gir ingen mening. Hva betyr det? En skole har ingen egne evne osv.

Ang. pkt 3 Modell ...
1) Veldig bra at det står at det må tas høyde for felles løft for skolene.
2) Selve modellen/ figuren. Her brukes ordet undervisning - bør det stå opplæring?

Ang pkt 4 Forklaring...
1) Synes ikke det som står her er forklaring på fokusområdene slik overskriften sier. Forklaringen får vi vel først i pkt 5.
2) Hva gjør s.8 inn under denne overskriften?

OBS! Side 8 er veldig viktig og bra - og bør også ha med to pkt til * spes.ped.tiltak og * tilpassa opplæring. Det første punktet om elevenes læringsmiljæ og arbeidsmiljø er bra at de har med, men jeg mener at dette bør stå som et av de satsingsområdene som det må satses på fra starten av. Det skal jo være grunnlaget for alt det andre
(bl.a. tilpasset oppl).

Ang pkt 5 fokusområde...
1) I forhold til de ulike målene er det viktig at de i neste omgang kan evalueres. De tre punktene under resultatmål lar seg ikke evalueres uten mer konkretisering. Det samme for første pkt under strukturmål.

Ang. pkt 6: fokusområde ...
1) I 6. linje står det at "noen elever trenger litt mindre". Da tenker jeg: hva trenger trenger de litt mindre av??
PP-tjenesten                                                                                                                                   nytt innspill:  ^

SU Skogn b-u, u-trinnet
Samarbeidsutvalget ved u-trinnet har behandlet planen og vil knytte følgende kommentarer til forslaget:

1. SU ser svært positivt på at det er laget en kvalitetsplan med de samme føringer for alle skolene i kommunen

2. Utvalget støtter også satsingen på MI-teoriene som gjennomgående grunnlag for opplæringen. Her blir det nokså avgjørende at skolens personale blir gjort godt kjent med teoriene og at personalet lærer å identifisere barnas læringsstiler og velger læringsstrategier ut fra disse. Dette foreslås tatt inn i Fokusområde Tilpasset Opplæring

3. SU støtter innføringen av Fokusområdet Brukermedvirkning. Brukermedvirkningen i skolene i Levanger trenger å styrkes.

4. SU ser det som en forutsetning for gjennomføringen av planen at det opprettes et pedagogisk senter som får ansvaret for og oppgaven med gjennomføringen. At det skjer i samarbeid med Verdal kommune bør gi muligheter for bedre ressursutnyttelse og bredere faglig miljø.

5. SU mener det også er en forutsetning for at en skal få bedre kvalitet i skolen at ressurstilgangen økes, både til å få flere voksne inn i skolene og at det avsettes tilstrekkelig midler til kompetanseheving hos personalet.

SU Skogn b-u, u-trinnet
Kirsti Aune,
nestleder                                                                                                                                          nytt innspill:  ^

Samarbeidsutvalget Halsan skole                                                                                      - som PDF
Samarbeidsutvalget har vurdert kvalitetsplanen og medlemmene i utvalget har sammenfattet en felles vurdering av forslaget til plan.

Utvalget har følgende kommentarer:

1. Satsning på fokusområdene brukermedvirkning, tilpasset opplæring og kompetanseutvikling er dagsaktuelle områder å satse på med tanke på kvalitetsheving i skolen. Fokusområdene er i tråd med med St.meld.nr. 30, ”Kultur for læring” som sier at en inkluderende opplæring krever at alle elever tilhører et inkluderende fellesskap og møte utfordringer tilpasset egne behov og forutsetninger. Dette krever godt samarbeid med elevenes foresatte. Det står videre at det derfor er behov for målrettet satsing på kompetanseutvikling slik at man blir i bedre stand til å møte variasjonen i elevenes forutsetninger og behov. Samarbeid hjem-skole og kompetanseheving er utgangspunktet for tilrettelegging av gode læringsmiljøer for alle elever. Kvalitetsheving er krevende og etablering av et pedagogisk senter som kan drive arbeidet vil være av stor betydning for både fremdrift og kvalitet på arbeidet. Dette kan for eksempel skje i samarbeid med Verdal kommune. Vi vil gå så langt som å påstå at opprettelse av et pedagogisk senter er nødvendig for å lykkes med det som skisseres i høringsdokumentet. Vi er av den oppfatning at hver enkelt skole og enhetsleder ikke vil ha mulighet til å drive dette arbeidet fram på egen hånd uten at de har støtte fra en sentral enhet.

2. Som redskap i arbeidet er Howard Gardner's flerintelligens-teori valgt. Gjennom kartlegging og elevprofiler ønsker man å finne fram til elevenes sterke sider. Utvalget savner en begrunnelse for hvorfor at akkurat denne teorien er valgt. Utvalget savner videre noen tanker om hvordan arbeidet vil se ut i praksis. Dette fordi man i dag også arbeider ut fra individuelle planer og at metoder og arbeidsmåter varieres for å skape gode betingelser for læring hos den enkelte elev. Hva blir nytt her?  Med dagens ressurstildeling må lærere arbeide hardt for å gi individuell oppfølging. Dersom innføring av flerintelligensteorien krever enda mer individualisering, differensiering og oppfølging av enkeltelever enn før må også voksentettheten øke samtidig som det må legges opp til mye problemløsende aktivitet.

3. Noe av skepsisen til MI-teorien er også knyttet til tanken om at elevene blir kategorisert. Hvordan unngå det? Samhandling mellom elevene gir trening og kompetanse i sosiale ferdigheter. Elever med ulike profiler bør ha kontakt med hverandre med tanke på utviklingen av gjensidig respekt og toleranse for hverandre.

4. Vi ønsker særlig å understreke betydningen av at voksentettheten må økes i Levangerskolene. Skal man lykkes med tilpasset opplæring, er det en forutsetning at elevene har hyppig kontakt med lærer. Endrede arbeidsformer og undervisningsmetoder kan aldri erstatte kontakten elev-lærer. Det er derfor viktig at innføring av nye arbeidsmåter og undervisningsmetoder ikke blir et argument for at man knapper ytterligere inn på lærerressursene pr. elev.

Samarbeidsutvalget Halsan skole
v/ Karin Kippe                                                                                                                                nytt innspill:  ^

FAU Halsan skole                                                                                                                  - som PDF
Fau har vurdert kvalitetsplanen og medlemmene i utvalget har sammenfattet en felles vurdering av forslaget til plan.

Fau har følgende kommentarer:

1. Fau mener det er positivt med opprettelse av et pedagogisk senter for kvalitetsutvikling og koordinering i skole- og barnehage for kommunene Levanger og Verdal. Fau savner en redegjørelse for sammensetningen av fagpersonene som skal være tilsatt ved sentret. Fau mener at lokale ressurser, f.eks. Trøndelag kompetansesenter og Høgskolen i Nord-Trøndelag, kan utnyttes i denne sammenhengen. Her finnes mye fagkompetanse. Skal PPT være plassert i dette sentret?
2. Vi etterlyser en plan for samarbeid med de svært kompetente miljøa vi har i Levanger med HINT og nasjonalt pedagogisk kompetansesenter (tidl Ekne kompetansesenter) i forhold til metodebruk, evaluering og eventuelt samtidig forskning på dette.
3. Som redskap i arbeidet er Howard Gardner's flerintelligens-teori valgt. Gjennom kartlegging og elevprofiler ønsker man å finne fram til elevenes sterke sider. Fau savner en begrunnelse for hvorfor MI- teorien er valgt og redegjørelse for hvem som skal foreta testingen. Fau mener skolen kunne vært mer tjent med en bredere pedagogisk plattform som gir mer rom for et allsidig læringsmiljø for alle elever. Elever må bli stimulert på alle utviklingsområder og det er viktig å bruke elevens sterke sider som innfallsvinkel i stimulering av andre utviklingsområder. Fau stiller spørsmålet om Levangerskolene i det hele tatt er tjent med innføring av MI-teorien. I så fall må det til omfattende kursing av lærere og ressurser. Fau mener videre at ressursene kunne vært brukt på annen måte, for eksempel styrke pedagogisk utviklingsarbeid. Fau mener det er urealistisk at skolene skal være klare til å innføre teorien fra høsten 2006.
4. Det kreves antakelig et stort internkontrollsystem for å evaluere og utnytte resultatene fra MI-testinga/-kartlegginga. Følger det midler med det? Hvordan er bemanningssituasjonen ute i klasseromma tenkt i forhold til hva en finner ut ved denne kartlegginga? Det må unngås at man kommer i en situasjon der man først kartlegger, for deretter å finne ut at man ikke har råd til å sette inn nødvendige tiltak.
5. Vi ønsker særlig å understreke betydningen av at voksentettheten må økes i Levangerskolene. Skal man lykkes med tilpasset opplæring, er det en forutsetning at elevene har hyppig kontakt med lærer. Endrede arbeidsformer og undervisningsmetoder kan aldri erstatte kontakten elev-lærer. Det er derfor viktig at innføring av nye arbeidsmåter og undervisningsmetoder ikke blir et argument for at man knapper ytterligere inn på lærerressursene pr. elev.
6. Vi savner at planen tar opp problemstillinger knyttet til fremmedspråklige elever og minoritetselever. Hvor skal disse og deres pårørende henvende seg? Hvordan blir disse ivaretatt i Levanger kommune? Dette punktet går nok litt utafor det sjølve planen handler om, men vi har fått flere innspill på dette og ønsker å overbringe det som en generell kommentar til Levanger kommune.

Fau Halsan skole
v/ Boye Welde                                                                                                                               nytt innspill:  ^

Åsen barne- og ungdomsskole SU
SU ved Åsen barne- og ungdomsskole uttaler og etterspør følgende:

• En kommunal plan styrker skolen i Levanger.

• Fokusområde ”Tilpasset opplæring” er veldig nødvendig.

• Hvordan skal kvalitetssikring foregå?
  Eks.: Hvert år leveres rapport fra skolen om fokusområder. Alle involverte i skolesamfunnet evaluerer og leverer hver sin rapport som sendes samlet fra skolen.

• Plan og oppfølging/resultat bør diskuteres på politisk nivå for å sikre kvalitetsutvikling.

• Hvordan finansieres et pedagogisk senter? Skolene har allerede dårlig økonomi. Personsammensettingen er viktig.

Gunn-S. Jørstad
Sekretær i SU, resultatenhetsleder                                                                                          nytt innspill:  ^

Norsk skolelederforbund, Levanger
NSLF, Levanger vil uttale følgende til planen:

1. NSLF mener planen vil bidra til en helhetlig, positiv utvikling av skolen i Levanger. Det er svært viktig at planen gjøres gjeldende for alle skolene.
2. Satsingen på MI-teoriene kan være et riktig grep dersom personalet i tillegg til opplæring i teoriene også blir skolert i å legge vekt på barns forskjellige læringsstiler og bruke forskjellige læringsstrategier for å skape en best mulig tilpasset opplæring for den enkelte. Dette bør omtales tydeligere i Fokusområde Tilpasset Opplæring
3. Det er en forutsetning for gjennomføringen av planen at det opprettes et pedagogisk senter som får oppgaven med gjennomføringen og kvalitetssikringen av arbeidet. Dersom det skjer i samarbeid med Verdal kommune bør det gi muligheter for bedre ressursutnyttelse og bredere faglig miljø. Senteret må bli en drivkraft i utviklingsarbeidet.
4. Øking av ressurstilgangen er en annen forutsetning for å få til ønsket kvalitetsheving. Det trengs flere voksne i skolene og det må tilføres tilstrekkelig midler til kompetanseheving hos personalet.

NSLF, Levanger
John Grønli
leder                                                                                                                                                nytt innspill:  ^

Trond Rian                                                                                                                                  - som PDF
Jeg leser av høringsbrevet at alle kan si sin mening om planen, og griper derfor sjansen. Jeg er far til barn i  barne- og ungdomsskole i Levanger, samt tidligere leder for FAU ved Nesheim skole – begge deler et godt grunnlag for å ha engasjement. Først og fremst er det svært positivt at driftskomiteen har nedsatt et slikt utvalg. Gruppens konkrete anbefalinger hva angår etablering av et pedagogisk senter og valget av fokusområder støttes fullt ut. Planen er vel ellers er mye preget av teorier, statusbeskrivelse og gode visjoner enn evaluerbare mål.

Fokusområdene  brukermedvirkning og tilpasset opplæring.  Forholdet til organer som elevråd, FAU og FGIL er greit berørt. Brukerdimensjonen i forhold til enkeltelev og foreldre er ikke berørt. Dette er en alvorlig mangel mhp elever som får tilpasset opplæring. Etter at ordningen med T-timer ”falt bort” har  kommunen innført en modell som langt på veg tilslører muligheten for innsyn og klagerett for foreldre.

Gruppen tilpasset opplæring inneholder barn med mindre lærevansker og barn med mer alvorlige lese- og skrivevansker. Tilbudet disse gis er lite konkretiserbare i form av ressurser. Det er spesielt bekymringsfullt for de med de største læringsvanskene i denne elevgruppen. I tilfeller der IOP’er lages så preges de av gode, men lite etterprøvbare intensjoner.  Det synes ikke som skolene har systemer for å opplyse om f.eks klagerett. Ved budsjettkutt kan nedskjæring i timeressurs skje uten at foreldre informeres. Det synes også å være variasjoner mellom skoler. Det bør ikke være slik at rettssikkerhet avhenger av skolekrets og hvor ressurssterke foreldre eleven har. I tilfeller der PPT personsale er desentralisert til skolen vil det også lett kunne oppstå lojalitetskonflikter i skjæringslinjen mellom elevens behov og skolens budsjett.

For skolelederne gir nyordningen mulighet til å koordinere nedskjæringer til ”spesialundervisning” på fleksibel måte uten at dette avstedkommer enkeltvedtak. Med krav til budsjettkutt er det forståelig at skolelederne benytter seg av disse mulighetene. For enkeltelever kan dette få alvorlige konsekvenser senere i livet.  På denne måte tilsløres også de reelle behov ovenfor politikerne som beslutningstakere. De siste året med gammelordningen ga 55 klager som Fylkesmannen imøtekom. Nå er det ingen ?

Den planen det nye pedagogiske senteret skal utarbeide for fokusområde tilpasset opplæring blir derfor viktig. Det foreslås derfor at senteret bes innarbeide et opplegg for kvalitetssikring av informasjon til foreldre når det gis tilpasset opplæring. Standardisert informasjon om rettigheter og tilstrekkelig konkretisering av de ressurser som eleven mottar må stå sentralt i dette. Ved endringer i ressurstildeling må foreldre sikres medvirkning/informasjon.

Øvrige kommentarer. Metoden MI bygger på kartlegging av elevprofiler. I klasser som dels er fylt opp til randen vil lærertettheten avgjøre om en slik metode kan gjennomføres. Strukturmålet om en forutsigbar ressursfordeling blir derfor svært sentralt. En ny pedagogisk enhet bør se nærmere på hvor stor lærertetthet som man bør strebe mot. Kostnaden i lærertetthet pr elev i Levanger er trolig bekymringsfull lav i de største skolene i Levanger målt mot landsgjennomssnitt etc. Det er viktig at politikerne blir klar over dette. Dersom en kun bruker Kostra tallene for Levanger får en et skjevt bilde av ressursbruken i virksomhetsområde undervisning da en fortsatt kostbar skolestruktur tilslører tallene.
mvh Trond Rian                                                                                                                                nytt innspill:  ^

Samarbeidsutvalget og FAU ved Nesheim skole                                                                      - som PDF
Vi er svært positive til at kvalitet i skolen er et tema for arbeid i kommunen. Vi er også positive til at alle aktører blir nevnt; elever, lærere, foreldre, skoleledelse og politikere. 

Pedagogisk senter
Hvilke oppgaver skal ligge under et slikt senter? Hvem og hvor mange skal være ansatt? Hvem skal være brukere av senteret?

Fokusområde tilpasset opplæring
Å tilpasse undervisninga til hver enkelt elev er et ønske fra alle. For å få til dette er første ønske flere lærere pr. elev. I tillegg ønsker lærerne redskap for å drive bedre tilpasset opplæring. Da kan MI være en metode. Vi kjenner for lite til denne pedagogikken til å si om vi ønsker den innført eller ikke. Vi etterlyser derfor en begrunnelse for valg av MI. Vi tror at skolen trenger flere metoder å velge mellom og at lærerne selv kan vurdere i hver enkelt klasse og i forhold til hver enkelt elev hva som er den mest hensiktsmessige måten å arbeide på.

Dersom MI skal innføres i hele kommunen må det settes av nok tid og ressurser til opplæring, gjennomføring og oppfølging.

Vi synes planen her er for vag med tanke på tid og økonomi for slik kompetanseheving. 

Fokusområde brukermedvirkning
Vi syns det er positivt at det blir satt fokus på dette. Bra hvis det blir etablert et forum for samarbeid mellom skoleeier, skoleledere og brukerrepresentanter. 

Generelt om planen
Vi er usikre på i hvilken verdi denne planen har dersom den blir vedtatt. I hvilken grad forplikter en slik plan de involverte. Vi ser at det er høye visjoner som blir lagt fram. Vi ser også at dette vil kreve store ressurser. Vi ville derfor gjerne vite hvilke ressurser som vil bli tildelt en slik satsing. Det følger ressurser med kunnskapsløftet. Er det disse pengene som skal brukes? 

Nesheim 27-10-05
Samarbeidsutvalget og FAU ved Nesheim skole
v/ Ann Mari Okkenhaug, leder FAU og Elise Berre, leder SU                                                  nytt innspill:  ^

Utdanningsforbundet Levanger                                                                                                 - som PDF
Utdanningsforbundet Levanger synes det er bra at vi får en kvalitetsplan som sikrer at skolene i Levanger bygger på noe som er felles. Planen er litt vag og upresis på en del punkt. Blant annet går det ikke fram om skolefaglig ansvarlig er tenkt inn i pedagogisk senter.

Pedagogisk senter:
Tanken om et pedagogisk senter for kvalitetsutvikling og koordinering er bra. Men - hvem er tenkt inn i dette? Skal skolefaglig ansvarlig ha en rolle her?  Det kan se ut som dette er to atskilte områder, da rollen til skolefaglig ansvarlig i rådmannens stab står omtalt på s. 5.

Det er viktig at det settes av friske midler for at senteret skal kunne få den rollen det er tiltenkt -  som igangsetter, oppfølger og instans for evaluering.

Fokusområde tilpassa opplæring
Vi ønsker oss et redskap som setter oss bedre i stand til å drive tilpassa opplæring og mener dette er et viktig fokusområde. MI – modellen ser ut til å være valgt for Levanger.

Vi savner dokumentasjon som viser at denne modellen er den beste måten å drive tilpasset opplæring på.

Denne skepsisen er for en stor del knyttet til økonomi. Det vil kreve mye å skolere hele det pedagogiske personalet i MI –teorien, og det er en forutsetning for å lykkes med det. Det holder ikke at noen få fra hver skole blir kurset. Det må også settes av nok tid i forkant, slik at vi som skal drive opplæring ut fra teorien kan den selv, før vi skal bruke den på elevene.

Vi regner med at dette ikke kommer i konkurranse med den øvrige kompetansehevingen vi skal ha.

Kan det være lurt at en av skolene i Levanger starter opp først og fungerer som pilotskole? 

Fokusområde brukermedvirkning
s.9: ”Brukermedvirkning i skolen er preget av et gjennomgående syn på eleven som hovedaktør og deltaker i egen opplæring. ” Sitatet er et av resultatmålene innen dette fokusfeltet. For å oppnå dette har planen som prosessmål at ”Elevene ved hver skole får opplæring i elevråd”. Er arbeidet i elevråd tilstrekkelig for å nå nevnte resultatmål?  

Planen foreslår at alle foreldrekontakter  (FAU-medlemmer) skal få et opplæringskurs på 3 timer. Vi mener dette er for lite om en ønsker foreldrene som aktive medspillere i samarbeidet heim-skole. Vi foreslår et tilbud om kurs til alle nye 1. klasseforeldre der forventninger kan avklares og nødvendig kunnskap om skolen og foreldrenes rolle inngår.

SU’s rolle burde også vært tatt med under dette punktet.

Generelt inntrykk av planen
Det er mye bra i planen. Det beste er at vi får et dokument som er felles og forpliktende for alle skoler i kommunen.

Det er viktig med samarbeid med foreldre/foresatte. Det kan bli lettere å få noen til å engasjere seg i FAU når de har klare retningslinjer å gå etter. Skolering av foreldre er derfor et godt tiltak.

Det er mange gode intensjoner i planen, men alt avhenger av at det blir økonomi til gjennomføring, ellers blir det fort bare fine ord.

Planen er ryddig med fokusområdene og de forskjellige målene. 

Vi har savnet involvering av undervisningspersonalet i prosessen. Vi har fått orientering underveis, men det burde vært satt av så mye tid til prosjektet at medlemmene i komiteen hadde hatt tid til å involvere sine ”grupper” i større grad.

Før et evt vedtak av planen, er det viktig at det gjøres et kostnadsoverslag over hva gjennomføringen av den vil koste. Det må ikke bli en plan som havner nederst i en skuff fordi det ikke finnes midler til gjennomføring.

For Utdanningsforbundet Levanger
Ellen Onshuus Eriksen
Leder                                                                                                                                                nytt innspill:  ^

Klubben ved Åsen barne og ungdomskole
Sentralt i planen står et pedagogisk senter for kvalitetsutvikling og koordinering. For at Klubben kan gå inn for dette, stilles det krav om at ressurser til drift og handlingsrom stilles med friske midler, slik at vi ikke risikerer at pengene blir tatt fra skolene/ elevene for å drive dette.

På fokusområde tilpasset opplæring er MI pedagogisk verktøy. MI dekker endel av læringsstiler men læringsstrategier faller utenfor.

For å nyttegjøre seg MI, bør læringsstrategier være et eget pk. For å sikre individuell opplæring, samarbeid med hjemmet og økt elevinnflytelse, bør man i tillegg ha elevsamtaler og mappevurdering som et eget pk.

Ellers ytres det bekymring for at det opprettes for mange senter/ utvalg som på hver sin kant jobber hver for seg og ikke samarbeider om en helhetlig tenkning.

Klubben synes det er positivt med en styring og styrkning av kvalitetsutviklingen som er felles for kommunene.

Planen er for øvrig oversiktlig og grei.

Klubben ved Åsen barne og ungdomskole
AT; Heidi Dolmseth.                                                                                                                   nytt innspill:  ^

Ytterøy skole SU                                                                                                                  - som PDF
Viser til tilsendt rapport med følgeskriv. Plana er behandlet av Samarbeidsutvalget ved Ytterøy skole i møte mandag 24.oktober d.å. og vi ønsker å komme med følgende uttalelse:

• Plana er kort og oversiktlig.

• En nokså stor del av plana er viet definisjoner og beskrivelse av dagens situasjon. Bare en relativt liten del legger føringer for utviklingen av Levanger-skolen framover i tid.

• Plana har en språkdrakt som nok er grei for pedagoger, men som er for lite tilgjengelig for brukergruppen elever og foreldre.

• Inndelinga i målstruktur med resultatmål, prosessmål og strukturmål virker logisk og god.

• Sammenhengen mellom Kvalitetsløftet, ny læreplan med læringsplakaten og de tre fokusområdene er tydelig og god.

• Av de tre fokusområdene synes kompetanseheving for ped. personale å være godt ivaretatt gjennom egen plan og prosjektgruppe/prosjektkoordinator.

Ad pkt. 5, s.9, fokusområde brukermedvirkning:

• SU mener det er bra å velge dette som et av tre satsingsområder.

• Opplæring av elevrådsmedlemmer og medlemmer av FAU mener vi er et nødvendig og godt tiltak.

• SU ved Ytterøy skole ønsker å sette søkelyset på FGIL slik det i dag settes sammen og fungerer. Vi mener FGIL bør bestå av alle lederne i FAU ved alle skolene i kommunen. Det er videre naturlig at det oppnevnes et arbeidsutvalg innenfor gruppen. Slik FGIL i dag er valgt, består det av medlemmer som ikke kan forpliktes av de lokale FAU og de kan heller ikke gjøre forpliktende vedtak motsatt vei.

• Planas forslag om å opprette et felles forum for skoleeier, skoleledere og brukerrepresentanter (prikkpunkt 4 i strukturmål s.9) er SU ikke umiddelbart enig i. Det framgår verken hvilket mandat eller hvilke saksområder et slikt forum skal ha. Det framgår heller ikke om det er et organ som skal kunne gjøre bindende vedtak og hvilken organisatorisk plassering et slikt forum skal ha i kommunen. SU er av den mening at det er bedre å bruke og styrke de fora vi allerede har i stedet for å opprette nye.

Ad pkt. 6, s.10, fokusområde tilpasset opplæring:

• SU understreker viktigheten av å lykkes med tilpasset opplæring for den enkelte elev og mener dette er av avgjørende betydning for å kunne gi likeverdig opplæring til alle.

• Prikkpunkt èn i prosessmål s.10 kan, etter noe forklaring, synes som en teori som kan danne et godt grunnlag for kvalitetsutvikling innenfor dette fokusområdet.
  
  Men slik punktet nå er formulert, blir det alt for snevert til å kunne gi mening for foreldre, elever og andre med interesser knyttet til Kvalitetsplana. Punktet bør enten utvides slik at det gir en sammenheng mellom teorien om  mange intelligenser (MI), de ulike læringsstilene og ulike læringsstrategier, eller så må det få en helt annen form, ev. tas ut av plana.

Ad etableringen av et pedagogisk senter i regi av Innherred Samkommune:

SU ser behovet for å koordinere og samkjøre kvalitetsforbedrende tiltak på kommunalt nivå og mener skolefaglig ansvarlig her har en stor utfordring.

SU er imidlertid skeptisk til opprettelsen av et nytt pedagogisk senter av flere grunner:

SU ser behovet for å koordinere og samkjøre kvalitetsforbedrende tiltak på kommunalt nivå og mener skolefaglig ansvarlig her har en stor utfordring.

SU er imidlertid skeptisk til opprettelsen av et nytt pedagogisk senter av flere grunner:

• Levanger kommune har for tiden meget stram økonomi. Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om Levanger kommune har råd til å opprette et nytt, ressurskrevende pedagogisk senter.

• Det er en klar holdning i SU at midlene til et pedagogisk senter ikke skal tas fra de knappe ressursene som i dag er i skolene i Levanger og at det heller ikke ut fra dette må føre til et behov for å endre skolestrukturen i kommunen.

• Man ønsker ikke å forlate 2-nivåmodellen valgt i Forny 2001. SU ser nytten av et pedagogisk kompetansesenter, men ønsker ikke dette som et nivå i ledelsesstrukturen i kommunen. Dette vil ha konsekvenser for hvorvidt skolefaglig ansvarlig skal være en del av et pedagogisk senter lagt til ISK.

• Man ønsker ikke at skole skal inngå som del av ISK.

For Samarbeidsutvalget ved Ytterøy skole
John Arne Nøst              Oddrun Laugsand
leder                                       sekretær                                                                                          nytt innspill:  ^

Samarbeidsutvalget (SU) ved Ekne skole                                                                                    - som PDF

1.

Samarbeidsutvalget setter pris på at kvalitetsutvikling omsider kommer som et eget og tydelig satsingsområde i Levanger.

2.

Generelt om formen: Planen er redigert på en måte som kan virke uvant og litt forvirrende. ”Tradisjonell” form med konklusjonene til slutt ville trolig gjort den lettere tilgjengelig for mange.

3.

Tanken om et felles Pedagogisk senter er svært positiv. Dagens situasjon er tydelig prega av mangel på en sentral instans som kan samordne og følge opp utviklings- og fornyingsarbeidet i skolen.

4.

SU er kjent med at MI-pedagogikken er temmelig omfattende og vil kreve et stort forarbeid med kompetanseheving og planlegging. Hvis dette arbeidet skal gå parallelt med Kunnskapsløftet, frykter vi for at målsettinga om gjennomføringstakt (ferdig 2009) er for optimistisk.

5.

Tanken om et felles forum for skoleeier, ledere og brukerrepresentanter er svært spennende. For Levanger sin del bør det være mye å hente her.

6.

Planen er litt uklar/lite utfyllende når det gjelder vurdering/rullering. Hvem vurderer? Hvem avgjør når mål er nådd? osv.

For SU ved Ekne skole,
Otto Asbj. Solli, sekr.                                                                                                                    nytt innspill:  ^

Samarbeidsutvalget ved Nesset ungdomsskole                                                                    - som PDF
Samarbeidsutvalget ved Nesset ungdomsskole behandlet i møte 24.oktober 05 under sak 5/05 Kvalitetsplanen 2006 – 2009.  SU ønsker å bemerke følgende:

• Su er positiv til planen som helhet, men stiller spørsmålstegn ved om det er samsvar mellom de mål og tiltak som den representerer og de ressurser som er til rådighet.  Su ber om at det blir tatt stilling til det evige dilemma mellom ønsket kvalitet og ressurser.
• Su merker seg at SU – som skolens øverste organ – ikke er nevnt i planen, og stiller seg undrende til det.
• Su ber om at det blir tydeligere tatt stilling til pedagogisk senters delegerte makt og myndighet, senterets plass i den kommunale organiseringen og til hvor stort et slikt senter er tenkt å være i forhold til ressurser av ulik art.
• Su håper planen vil bidra til at andre tema enn struktur vil dominere oppvekst-debatten i Levanger kommune framover.
• Su stiller seg positive til de utvalgte fokusområder.

For Samarbeidsutvalget
Geir Mediås
enhetsleder                                                                                                                                    nytt innspill:  ^

Nå er Levanger en av kommunene som har skoler som deltakere i Gården som pedagogisk ressurs. Jeg synes det er få spor etter dette i planen. Punktene som er opplistet s 7 er vel og bra, men hvordan innfri dette i praksis?

Jeg sender med, som vedlegg (PDF), manus til en kronikk som professor Tom Tiller kommer med i T-A i nærmeste framtid. Tiller reiser Europa rundt og snakker om skoleutvikling i dagens samfunn. Jeg synes Levanger kommune bør bygge inn noe av dette i sin kunnskapsplan. Med Krabseth, Mediås, og Grønli i "utvalget" bør kjennskapen til Gården som pedagogisk ressurs også avspeiles bedre i perioden 2006-2009. Tiller deltar også med foredrag på Røstadseminaret.-
Med vennlig hilsen
Per Aunet                                                                                                                                          nytt innspill:  ^
- kronikk av professor Tom Tiller  PDF
-----------------
Tom Tiller er professor i praktisk pedagogikk ved Universitetet i Tromsø. Tiller har bakgrunn som lærer og  rektor i grunnskolen.
Tiller er en uvanlig ettertraktet foreleser i Norge og utlandet. Hans sentrale budskap er at det virkelige livet  har for liten plass i skolen. Han mener skolen kommer til å sprenges innenfra
hvis livsrommet  fortrenges ytterligere. Medisinen er ikke større kontroll og flere markedsinspirerte grep. Det er en klar  erkjennelse av at den gode skole har å gjøre med  det gylne møtet mellom de unges livserfaring og skolens definerte  kunnskaper og holdninger. Når dette møtet er godt, da lærer barn og ungdom, og da får de lyst til å lære mer. Tom Tiller foreleser på Røstadseminaret på Levanger den 25.11.

Foreldre utvalget for grunnskolen i Levanger ( FGIL)                                                                 - som PDF
Foreldreutvalget for grunnskolen i Levanger ( FGIL) har behandlet den utsendte kvalitetsplanen på sitt styremøte den 19. oktober 2005. Styret i FGIL fattet vedtak om følgende høringsuttalelse,

1. FGIL er positiv til at det lages en slik kvalitetsplan og vi støtter anbefalingen om at den skal gi føringer for alle skolene i kommunen. Vi trenger en helhetlig og samlet satsning på skole og oppvekst i kommunen. Det er derfor etter vårt syn helt riktig og nødvendig å satse på en slik helhetlig
   kvalitetsutvikling. Etter FGIL sitt syn trenger vi noen til å påse at denne satsningen blir fulgt opp.
    

2. Vi støtter  derfor forslaget om at det skal etableres et pedagogisk senter for kvalitetsutvikling og koordinering av skole og barnehage i kommunen. En slik helhetlig satsning på oppvekst er etter vår mening en fornuftig tanke.  FGIL mener at etableringen av et slikt pedagogisk senter ikke må gjøres avhengig av at et slikt senter skal opprettes i samarbeid med Verdal kommune, eller som ISK enhet. Et slikt pedagogisk senter er nødvendig for å få til en helhetlig satsning på skolen i Levanger, uavhengig av hva man bestemmer seg for i Verdal.
    
3. FGIL stiller seg veldig positiv til forslaget om at det skal utarbeides en plan for tilpasset opplæring som har et bredere utgangspunkt enn den tradisjonelle   ”spesialundervisningen”.  Planen må være lagt opp slik at den når både de sterke og de svake elevene i skolen. Vi støtter derfor opp om tanken på å innføre MI ( Mange Inteligenser ) som pedagogisk verktøy ved alle skoler. For å få til dette er det etter vår mening helt nødvendig å satse på en helhetlig og målbevist kompetanseheving av skolens ansatte.
    
4. Kvalitetsutvalget har som et eget punkt ”brukermedvirkning”. FGIL støtter samtlige mål  som er nevnt under dette punktet, og vil presisere at samarbeidet mellom skole og heim er  en meget viktig suksessfaktor for at skolen/samfunnet skal nå sine mål. På dette området er det  etter vår mening ennå en lang vei å gå, men vi opplever at kvalitetsutvalget kommer med flere forslag som peker i riktig retning. Spesielt vil vi framheve forslaget om kurs for foreldrekontakter og opplæring i elevråd,  forslaget om at samarbeidskulturen mellom skoleeier ( rådmannen ) og FGIL settes på dagsordenene ved begynnelsen av hver skoleår, og forslaget om et felles forum for skoleeier ( både administrasjon og politikerer ) og brukerrepresentantene.
   
   Disse forslagene er etter FGIL sin mening helt nødvendig for å gjenopprette tilliten mellom oss som foreldrerepresentanter og skoleeier. Vi vil også påpeke skoleeiers ansvar for at samarbeidsorganene på skolene blir tatt i bruk, og at det er nødvendig å vitalisere disse organene. Spesielt er vi bekymret for den manglende kontakten mellom politisk nivå og skolene. Noe kan  forbedres ved at de politisk valgte representantene til skolenes samarbeidsutvalg også sitter i kommunestyre eller driftskomite.
    
5. FGIL støtter forslagene om at det skal settes i gang en bred og kontinuerlig satsning  på kompetanse utvikling for   skolens ansatte. Ansatte med god og bred kompetanse er helt  nødvendig for at skolen skal kunne gi våre barn et best mulig tilbud. Derfor mener vi at dette er et godt og viktig forslag. Dette blir spesielt viktig hvis man velger å satse på MI  som pedagogisk verktøy ved alle skoler.
    
6. På tross av alle de gode og konstruktive forslagene som utvalget kommer med, så tar det ikke opp  ressurstildelingen til skolene noe som overtid har vært et hovedproblem for skolen i Levanger. Dette ligger utenfor utvalgets mandat, men vi som FGIL kan ikke unnlate å påpeke dette faktumet.   Som foreldre representanter er vi opptatt av innholdet i og kvaliteten på den undervisningene som våre barn/ungdommer får i grunnskolen i Levanger. Innholdet i undervisningen og  kvaliteten på den er avhengig av mange ulike variabler og kvalitetsutvalget kommer med forslag på mange av disse områdene. Men det er to punkt som ikke er omtalt som for oss som foreldre er viktig, disse punktene ligger utenfor kvalitetsutvalget mandat og er derfor ikke omtalt i rapporten.

·         Standarden på skolebygningene der undervisningen pågår
·         Ressurstildelingen til den enkelte skole

Etter vår mening er det en sammenheng mellom de resultatene som oppnåes/kvaliteten på undervisningen , og kvaliteten på den bygningsmassen og uteområde som omgir elevene i undervisningssituasjonene.  Vi foreslår derfor at det neste området som prioriteres når det gjelder kvalitetssatsningen i Levanger skolen er en opprustning av skolebygningene og uteområdene rundt skolene. Vi kan ikke akseptere at inneklimaet i skolebyggene er av en slik art at det kan medføre helseplager for våre barn.

Vi er også opptatt av at de ressursene som tildeles den enkelte skole skal være store nok til at skolen kan oppfylle opplæringslovens krav til innhold og kvalitet når det gjelder undervisningen generelt, og når det gjelder tilpasset opplæring spesielt.

FGIL er kjent med Levanger kommunes økonomiske situasjon, men vi kan ikke unnlate å påpeke at det også er en sammenheng mellom ressurstildeling og resultat. Og hvis man ønsker å gjøre noe med kvaliteten så må man være villig til å betale den prisen som god kvalitet koster.

Foreldreutvalget for grunnskolen i Levanger
Lars Einar Karlsen
leder                                                                                                                                   nytt innspill:  ^

Tuv FAU - SU
Vi på Tuv vil starte med å si at dere har laget en veldig positiv plan. Vi har sansen for at dere allerede på forsida sier at vi SAMMEN skal gjøre skolen bedre.

Nedenfor vil vi punktvis kommentere små og store ting som kanskje kan være til hjelp for dere :

• Terminologi
  Flere hos oss reagerer på at ordet overgripende blir brukt gjentatte ganger i denne planen. Det gir ikke så positive assosiasjoner....

• Side 6 : siste avsnitt :
  ”Planen er dynamisk på den måten at den rulleres hvert år og nye tema velges etter hvert som målene er nådd”

1. ..rulleres hvert år... – det er vel ikke meningen at det skal skiftes tema hvert år ?

2. ..målene er nådd... – hvem skal bestemme at målene er nådd for den enkelte skole ? Hva gjør vi når målene nås til ulik tid på de enkelte skolene ? Frister ?

• Side 6 : kommentar til figur :
  Ordene fokusområde og satsningsområde brukes om hverandre. Det blir litt greiere hvis det samme uttrykket brukes gjennomgående.

• Side 8 : Hvilken funksjon har den i denne planen ?
  Vi synes at denne sida bør utdypes litt mer hvis den skal være med. Er de tre fokusområdene (tilpassa opplæring, brukermedvirkning og kompetanseutvikling) plukket fra denne lista ? Vil de neste fokusområdene det skal jobbes med i skolen komme fra denne lista ?

• Side 9 : omstokking av rekkefølge
  Vi ville skrevet det i denne rekkefølgen : Strukturmål – Prosessmål – Resultatmål (i tråd med det dere skrev på side 4 og 5)

• Sist men ikke minst : ØKONOMI
  Bevilges det tilstrekkelig med penger til en god gjennomføring av planen ? Sånn som vi ser det, må en betydelig sum med penger bevilges for at planen kan settes ut i live.

1. Tilpasset opplæring kontra store klasser / mindre lærertetthet. Kaller vi det et kvalitetsløft ?

2. Kompetanseutvikling. Penger til kursing...

3. Kompetanseutvikling og MI-teoriene. Kan ikke se at det holder med en kursdag her.. Skal skolen i Levanger bruke dette som pedagogisk verktøy, kreves det nok betydelige ressurser for å sette det igang.

Hvis ingen penger bevilges til gjennomføring av Kvalitetsplanen betyr det vel at planen skrinlegges ?

Dette var en liten oppsummering av det vi diskuterte på møte ved Tuv Oppvekstsenter. Lykke til i det videre arbeidet !

Ronglan 19. oktober 2005
FAU-leder                                            SU-leder
Kjersti Veimo                                       Ann Kristin Raabakk                                                         nytt innspill:  ^