RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK (HØRINGSUTTALELSE):

1.        Kommunens syn er at arbeidsgruppens to ulike modeller for toppfinansiering av krevende brukere, ikke løser kommunenes grunnleggende problem med å kunne dekke merutgiftene vedr. tiltak for ressurskrevende brukere. Både modell 1 og modell 2 gir vesentlig dårligere finansiering for Levanger kommune enn dagens ordning, som allerede innebærer en underdekning av nødvendige utgifter til denne gruppen brukere.

En vil her vise til hovedmålsettingen i Sosialtjenestelovens § 1.1, som understreker individets rett til å leve og bo selvstendig. Begge de skisserte modellene fra arbeidsgruppen vil føre til det vil kunne bli store ulikheter mellom kommunene, dvs. at den kommunale økonomi og prioritering vil bli avgjørende for i hvilken grad en ressurskrevende bruker vil ha muligheter  til å leve og bo selvstendig. Dersom det nye forslaget til finansieringsmodell blir vedtatt, vil kommunen stadig måtte foreta omprioriteringer mellom brukere med stort behov og brukere med mindre behov for pleie- og omsorgstjenester.

2.        Begge modellene krever betydelig kommunal medfinansiering av ressurskrevende brukere. Variabel kompensasjonsgrad kan ikke aksepteres, det gir liten eller ingen forutsigbarhet for kommunene, og tjenestetilbudet til denne brukergruppen i stor grad vil bli avhengig av den kommunale økonomi. Erfaringene fra Levanger kommune er at når man får en ny ressurskrevende bruker i systemet, så har man ingen ”friske” budsjettmidler å benytte. Man må da redusere tilbudet til andre brukere av pleie- og omsorgstjenester i kommunen, for å få etablert et tjenestetilbud til den nye brukeren. Dette vil igjen kunne medføre at tjenesteomfanget til en del av de øvrige ressurskrevende brukerne blir såpass redusert at en kommer under innslagspunktet  på 800.000 kr, og kommunen taper toppfinansiering på disse brukerne.

3.        Når det gjelder innslagspunktet for å få godkjent statlig toppfinansiering av utgiftene til ressurskrevende brukere, så bør dette senkes til 600.000 kr pr bruker pr år. Deretter bør beløpet kunne reguleres årlig i samsvar med pris- og lønnsveksten. Videre bør det etableres en statlig toppfinansieringsordning som gir kommunene tilnærmet full kompensasjon til ressurskrevende brukere over 600.000 kr pr bruker. Begge modellene tar sikte på en kommunal andel også for utgifter over innslagspunktet med 25 % av utgiftene mellom 0,7 – 2 mill kroner og 10 % av utgifter mellom 2,0 – 2,5 mill kroner pr bruker.

4.        Den enkleste og beste måten for registrering og kontroll av ressursbruken for særlig ressurskrevende brukere, er å bygge på den eksisterende ordningen med kommune-revisjonen som kontrollinstans. Alternativet med Fylkesmannen som kontrollør av ordningen, vil være en uholdbar ordning, ved at Fylkesmannen da både blir tilsynsmyndighet, kontrollmyndighet og kanskje også klageinstans for de samme tjenester. Levanger kommune vil derfor gå inn for en ordning med kommune-revisjonen som registrerings- og kontrollinstans for ressurskrevende brukere.

5.        Et annet forhold som rapporten i liten grad belyser, er at en nær framtid vil få en god del eldre ressurskrevende brukere som da velger å bo i egen bolig framfor å bo i institusjon, men vil da kreve den samme pleie- og omsorgstjeneste fra kommunen som om vedkommende bodde på institusjon. Slike løsninger vil bli langt mer ressurskrevende for kommunen enn om vedkommende bodde på institusjon, hvor man har langt større muligheter til å samordne tjenestene. Så et poeng fra Levanger kommune er at arbeidsrapporten i stor grad synes å belyse ressursbruken for gruppen psykisk og fysisk funksjonshemmede, og i liten grad ressursbruken for eldre ressurskrevende brukere.