Driftskomité 17.11.04 - Sak 56/04 <<sakliste << | >> | vedtak

VURDERING AV KRITERIER FOR FORDELING AV TIMERESSURSER I GRUNNSKOLEN I LEVANGER

Driftskomiteens møte 17.11.04

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

Dagens kriteriemodell videreføres med den endring at styrkingsressursen fordeles etter en modell hvor 75% av ressursen fordeles etter fordelt grunntimetall og 25% etter totalt elevtall ved enhetene.

Reservepott fordeles med 50% i månedsskiftet april/mai, resten ved skolestart.

Vedlegg:

Utskrift av møtebok fra møte 18.10.04 i styret  i Foreldreutvalget for grunnskolen i Levanger (FGIL)  PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen.

06.10.2004 Driftskomité

Saken trukket.

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

Dagens kriteriemodell videreføres med den endring at styrkingsressursen fordeles etter en modell hvor 75% av ressursen fordeles etter fordelt grunntimetall og 25% etter totalt elevtall ved enhetene.

Reservepott fordeles med 50% i månedsskiftet april/mai, resten ved skolestart.

Vedlegg:

Ingen

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

1.        Kriterier for fordeling av ressurser mellom grunnskolene i Levanger - Formannskapssak 121/02

2.        Uttalelser fra enhetsledere innen oppvekstsektoren  PDF
  -  sak fra Stjørdal kommune  PDF

Saksopplysninger:

Kriteriemodellen for fordeling avressurser mellom grunnskolene i Levanger ble vedtatt av Formannskapet i sak 121/02.

I sak 091/03 fattet Kommunestyret følgende oversendelsesvedtak: ”Kommunestyret ber Driftskomiteen om å vurdere kriteriene som ligger til grunn for budsjettildeling til de ulike enhetene i opplæringssektoren. Kommunestyret ønsker vurdering av hvor vidt det er hensiktsmessig å reservere en egen pott til de elever som har de mest omfattende behov for tilrettelegging, dvs. ei opplæring som på grunnlag av enkeltvedtak ressursmessig fordrer 361 timer pr. år eller mer.”

Rådmannen nedsatte følgende gruppe til å evaluere kriteriemodellen, og til å vurdere om det er hensiktsmessig å reservere en egen pott til de elever som har de mest omfattende behov for tilrettelegging:

·         John Grønli, enhetsleder Skogn barne- og ungdomsskole

·         Hans-Jakob Krabseth, grunnskoleansvarlig

·         Lillian Breivik, enhetsleder Nesheim skole

·         Marit E. Aksnes, enhetsleder Barn og Familie

·         Per A. Johansen, enhetsleder  Levanger skole

·         Arnstein Kjeldsen, økonomikonsulent

Modellen er bygd opp på følgende måte:

·         Grunntimetall:

o        1 lærer pr. time pr. klasse + 1 time pr. klasse på barnetrinn/3 timer pr. klasse på ungdomstrinn.

o        + 20 timer/uke til 1. klasse med mer enn 18 elever

o        + 1 time/uke til 2. – 4. klasse med mer enn 25 elever

o        + 1,28 timer/uke til 5. – 7. klasse med mer enn 25 elever

o        + 1,43 timer/uke til 8. – 10. klasse med mer enn 25 elever

·         Det avsettes en reserve på 2% av grunntimetall til oppdekning av eventuelle endringer i skolenes grunndata.

·         Styrkingstiltak fordeles etter andelsmessig fordeling av grunntimetallet.

Første tildeling har skjedd i løpet av februar, mens reservepotten fordeles etter skolestart (ca. 1. september).

En rammetildeling av styrkingsressursen innebærer at ansvaret for enkeltvedtakene er lagt til hver enkelt skole. På denne måten har skolene fått full råderett over disponeringen av egen ramme, og over organiseringen av tilpasset opplæring.

Vurdering:

Gruppen som har evaluert modellen klarte ikke å komme fram til en entydig anbefaling. Mindretallet ønsker en ordning hvor de ”tyngste” elevene får tildelt ressurs fra Barn- og familieenheten uten at det søkes om midler, mens de resterende styrkingsmidlene fordeles etter kriteriemodellen. Tanken bak denne modellen er at de ”tyngste” elevene sikres en tilgang på ressurser, og at denne tildelingen skal skje fra et overordnet nivå som har kjennskap til hele organisasjonen.

Gruppas flertall går for dagens modell, ev. med en liten justering slik at elevtall vektes høyere enn i dag. Begrunnelsen for denne endringen er at store skoler får i dag lavere ressurstilgang pr. elev enn små skoler. Flertallet kan ikke se at det er forskjeller mellom skolene når det gjelder de såkalte ”tyngste” elevene som  krever omfattende behov for tilrettelegging av undervisningen. Barne- og familietjenesten kan heller ikke se at det er store forskjeller mellom enhetene når det gjelder behov for tilrettelegging av undervisningen. Det er med andre ord ikke grunnlag for å hevde at enkelte skoler er overrepresentert med tanke på elever med omfattende behov for tilrettelagt undervisning.

På bakgrunn av gruppas arbeid, og flertallets ønske, er det utarbeidet et forslag til en revidert kriteriemodell. Forslaget er som følger:

·         grunntimetall fordeles som tidligere

·         det avsettes fortsatt 2% av grunntimetallet som reserve

·         fordeling av reservepott bør gjøres tidligere enn det som i dag gjøres. Forslaget er at ca. 50% av reserven fordeles i månedsskiftet april/mai, resten ved skolestart.

·         styrkingsressursen fordeles etter en modell hvor 75% av ressursen fordeles etter fordelt grunntimetall og 25% etter totalt elevtall ved enhetene.

Forslaget er sendt på høring til kommunale grunnskoler i Levanger. Følgende tilbakemeldinger er kommet:

1.        Fra Frol oppvekstsenter v/Tore A. Kolstad:
Jeg innser at små skoler kan ha mindre "å gå på", men samtidig har de større muligheter gjennom gruppestørrelser og gjennomsiktighet. Forslaget til fordeling er OK.

2.        Fra Åsen barne- og ungdomsskole v/Gunn Jørstad:
OK. Synes flertallet i gruppa hadde meget gode synspunkter.

3.       Fra Nesheim skole v/Lillian Breivik
Synes forslaget ser OK ut.

4.        Fra Levanger skole v/Per Anker Johansen
Fastholder at for noen elever i vår kommune vil en ikke-søkbar, men på faglig grunnlag fordelt ressurs være nødvendig for at likhetsprinsippet gjelder også ved små skoler.

5.        Fra Nesset ungdomsskole v/Geir Mediås
Jeg er blant dem som mener at kriteriemodellen fungerer godt.  Det skyldes i alle fall ikke at vi ikke har såkalte "tunge" elever her ved Nesset, det er godt mulig vi ville "tjent" på en større pott til BaFa.  Fordelene med forutsigbarhet, avbyråkratisering og mer likeverd skolene i mellom er likevel så store at jeg uten tvil går inn for en tilnærma forlenging av kriteriemodellen.

6.        Fra Ekne/Tuv oppvekstsenter v/Otto A. Solli
Flertallets modell er nok enklest å praktisere, men for de minste skolene er den en katastrofe når det i perioder er en overrepresentasjon av elever med særskilte behov pga. at dette svinger hele tida. Derfor er undertegnede imot at flertallets modell skal gjelde. Såvidt jeg kan vurdere, vil forholdet bli enda verre dersom elevtallet skal vektes mer.
Enda en skjevhet som vi med usikkert delingsmønster baler med: Dersom to årstrinn blir slått sammen pga. at f.eks. en elev flytter, får vi en klasse som er større og mer ressurskrevende. SAMTIDIG REDUSERES STYRKINGSRESSURSEN FORDI GRUNNTIMETALLET BLIR MINDRE! Det er vanskelig å finne rettferdighet i en slik praksis....

Rådmannen har ikke vanskeligheter med å se at det er både fordeler og ulemper med begge måtene å fordele timene på. Ut fra fordelene med forutsigbarhet, mindre byråkrati og mer likeverd mellom skolene ses det som ønskelig at kriteriemodellen videreføres med den endring som gruppas flertall foreslår. Når klassebegrepet i tillegg er opphevet synes det riktig at elevtallet får mer betydning ved fordeling av timeressurser mellom skolene.

<<sakliste | vedtak
<< | >>
^