Driftskomité 08.12.04 - Sak 65/04 <<sakliste << | >> | vedtak

HØRING: FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

Forslag fra arbeidsgruppa oversendes Det kongelige Utdannings- og Forskningsdepartementet som Levanger kommunes høring i forbindelse med forslag til endring av Opplæringsloven og Friskoleloven

Vedlegg:

Ingen

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Brev fra Det Kongelige Utdannings- og Forskningsdepartement: Høring – forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven

Saksopplysninger:

Departementet har sendt ut høring i forbindelse med forslag til endring i opplæringsloven og friskoleloven. Faglab skole behandlet saken i sitt møte den 17.11 og valgte en gruppe bestående av:

”Geir Mediås, Johannes Laberget og en eller to representanter fra BaFa til å komme med et forsalg til høringsuttalelse.”

Gruppa har kommet med en uttalelse som er oversendt Departementet innen høringsfristen 01.12.2004. Uttalelsen er sendt som kommunens foreløpige høringsuttalelse med beskjed om at endelig vedtak fra kommunen blir ettersendt den 08.12.2004.

Følgende punkt som er viktige for grunnskolen, ble tatt opp på faglab og kan gi en kort innføring i de viktigste endringsforslagene fra Departementet:  

FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN

Orientering i faglab-skole 17.11.04.

1.            Inndeling: Ett barnetrinn og ett ungdomstrinn                                                         

                Pkt. 6.1.1 i St.meld. 30:

”Ved å fjerne nasjonale bestemmelser om inndeling i småskoletrinn og mellomtrinn vil det kunne åpnes for økt tilpasning til den enkelte elevs forutsetninger.”

”Departementet går derfor inn for at det ikke gis nasjonale bestemmelser om inndeling av grunnskolens barnetrinn i ett småskoletrinn og ett mellomtrinn, men at skoleeier selv velger organisering ut fra lokale forhold og behov.

Ungdomstrinne opprettholdes som eget trinn.”

2.            Ordet ”klassetrinn” skiftes ut med ”årstrinn”.

Forslag til lovtekst§2-3: Grunnskolen er delt i eit barnetrinn og eit ungdomstrinn. Barnetrinnet omfatter 1.-7. årstrinn og ungdomstrinnet omfatter 8.-10. årstrinn.

Komiteen støtter departementets forslag.

                Forslaget har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

3.            Timetallet.

Reguleres gjennom forskrift. Timene legges til det enkelte  hovedtrinn, med lokal frihet til å legge timer i faget til det enkelte årstrinnet.

4.            Saksbehandlingsregler for spesialundervisning.

                Meldingen legger opp til at ale kan få god tilpasset opplæring.

                Desto bedre den alminnelige tilpassede opplæringen blir ivaretatt, jo færre elever vil

ha behov for spesialundervisning. 

Retten til spesialundervisning blir beholdt. Viktig å styrke kvaliteten på spesialundervisninga.

Det foreslås en rekke tiltak for å styrke både den generelle tilpassede opplæringa og spesialundervisninga:

-   forskning og metodeutvikling

-   erfaringsspredning

-   utviklingsarbeid

-   kompetanseutvikling på den enkelte skole og ulike administrative nivå.

-   utvikling mot et målrettet tilsyn, basert på et godt datagrunnlag, vil bli vektlagt.

Selv om meldinga ikke legger opp til å endre selve retten til spesialundervisning, vurderes det om saksbehandlingsreglene , herunder reglene om individuelle opplæringsplaner, kan forenkles.

Innstilling:

”Komiteen mener videreføring av lovbestemmelsen om rett til spesialundervisning er nødvendig for å ivareta elevenes rettssikkerhet. Komiteen forutsetter at denne retten ikke svekkes gjennom endringer i saksbehandlingskrav eller krav til individuelle opplæringsplaner.”

Departementet foreslår:

-  en redigering av §5,

- en presisering av når det må fattes enkeltvedtak i henhold til forv.lovens regler.

- endringen i paragrafen vil også presisere og tydeliggjøre at desto bedre skolen settes i stand til å gi elevene et tilfredsstillende utbytte innen rammen av ordinær tilpasset  opplæring, jo mindre behov oppstår for spesialundervisning.

                -  dep. foreslår at det presiseres i loven at enkeltvedtak om spesialundervisning skal    angi hva som skal være mål for opplæringen, og hva tiltakene ellers skal gå ut på

                    Krever klare, tydelige, vedtak som ikke skaper tvil om hva de går ut på

                -  en omlegging der selve enkeltvedtaket blir definert som en individuell opplæringsplan, betyr ikke at enkeltvedtakene må være mer detaljert enn i dag.

                    Alt må nødvendigvis ikke fastsettes i vedtaket

                -   gjeldende lov sier at det skal foreligge en sakkyndig vurdering før det blir fattet  enkeltvedtak om spesialundervisning.
Dette foreslås opphevet og erstattet med  krav om at sakkyndig vurdering skal forligge når det er nødvendig for sakens  opplysning.

                -   dep. foreslår også at dagens detaljerte innholdskrav til den sakkyndige vurderingen oppheves

                -   dep. foreslår formuleringen: Det skal innhentes sakkyndig vurdering når det er  nødvendig

                -   undervisningspersonalets lovfestede ansvar for å rapportere eventuelle spes.ped. behov til rektor, videreføres

                -  foreldres/foresattes rett til å påklage vedtak om spes.ped.tiltak utvides også til å  omfatte rett til å klage over at det ikke er fattet enkeltvedtak innen rimelig tid

                Økonomiske og administrative konsekvenser.

                Departementet mener at forslagene vil kunne føre til at kompetansen i skolen og

PP-tjenesten blir utnyttet mer effektivt, herunder at det skapes rom for at PP-tjenesten kan drive mer systemrettet arbeid.

Departementet sier også at siden målet er å få en større effekteffekt av den samlede kompetansen, slik at opplæringen kan bli bedre, kan det ikkelegges til grunn at forslagene vil gi en innsparing.

Åremålstilsetting for rektorer/enhetsledere.

1. St.m. nr. 30 (2003-2004):

  ” Departementet vil ta initiativ til nødvendige regelendringer som åpner for at kommunene kan tilsette skoleledere i åremålsstillinger dersom dette ansees som hensiktsmessig.”

-   Opplæringsloven: Ingen bestemmelser om åremålstilsettinger

-   Arb.miljølovens §58A: Øverste leder i bedriften kan tilsettes på åremål

-   Kommuneloven  §24 nr. 3: Kommunestyret kan bestemme at ledende adm. stillinger skal besettes på åremål.

Forslag til nytt tredje punktum i opplæringslova §9-1 andre ledd:

”Rektorar kan tilsetjast enten i faste stillingar eller i åremålsstillingar.”

Skolemiljøutvalg.

- ”Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en sak om sammensetning og organisering av skolemiljøutvalg.”

- skal dette være et utvalg i tillegg til FAU og SU ?

- kan SU utvides og bli et skolemiljøutvalg?

Forslag til lovtekst. (Ny §11-1a).

”Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal det være representantar for elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleinga og kommunen. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal.  Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla.

Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og forelkdra tar aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolmiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolmiljøet. jft. kapittel 9a.”

Vurdering:

Gruppa har gjort følgende vurdering av de endringer som er foreslått:

Levanger kommune har følgende kommentarer til Utdannings- og Forsknings-departementets forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven:

• Grunnskolen inndeles i ett barnetrinn og ett ungdomstrinn

Her har vi ingen merknader, endringen synes naturlig

• Nye betegnelser på nivåer og grupper av fag i videregående opplæring

Her har vi ingen merknader

• Lovhjemler for fastsetting av læreplaner og omfanget av opplæringen

Her støtter vi departementets vurderinger og forslag.

• Saksbehandlingsregler for spesialundervisning

Her har vi følgende kommentarer:

• Vi opplever meldingens intensjoner vedr tilpassa opplæring som ambisiøse og riktige.  Det må på dette området være tydelige forventninger om at vi alle skal bidra til en styrka kvalitet både på den generelle tilpassa opplæringen og på spesialundervisningen.
• Vi støtter komitêens videreføring av retten til spesialundervisning.
• Vi ønsker å peke på at saksbehandling vedr spesialundervisning er vanskelig også fordi det utgjør en møteplass for pedagogikk og jus.  Et slikt møte kan være vanskelig da skjønnsmessige pedagogiske vurderinger ikke alltid strekker til i forhold til jus’ens mer spesifikke krav til objektivitet.  Dep. viser vel egentlig til dette når det i forslaget brukes begrep som skjønnsmessige kriterier, elevens behov, tilfredsstillende utbytte mv.  Det samme dilemma kan vi komme til når det i pkt 5.5 heter ” Desto bedre skolen settes i stand til å gi elevene et tilfredsstillende utbytte innen rammen av ordinær tilpasset opplæring, uten at det oppstår behov for å gjøre avvik fra reglene om mål og innhold i opplæringen, jo mindre behov oppstår for spesialundervisning”.  Vi er helt enig i intensjonen i dette, og Levanger kommune har i flere år hatt dette som en ledetråd i dette arbeidet.  Samtidig ser vi at dette vil kunne medføre store ulikheter skoler i mellom, med de juridiske utfordringene det måtte kunne medføre.  Det stiller også store krav til skolenes støttespillere i dette arbeidet.
• Vi opplever det som positivt at enkeltvedtaket og den individuelle opplæringsplanen knyttes tettere sammen, ja faktisk slås sammen.
• I forslaget til lovtekst - §5-2 heter det Når det er nødvendig for å få opplyst saka, skal det liggje føre sakkunnig vurdering før det blir gjort enkeltvedtak.  Vi ser et behov for å presisere alle parters rett til medvirkning også her, og foreslår et tillegg (utheva): Når det er nødvendig for å få opplyst saka, eller dersom ein av partane ønskjer det, skal det liggje føre sakkunnig vurdering før det blir gjort enkeltvedtak.
• Videre i forslaget til § 5-2 heter det :Skolen har eit sjølvstendig ansvar for å ta opp spørsmålet om nødvendige tiltak, jf første ledd, og undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades.  Med meldingas intensjon om mindre spesialundervisning foreslår vi en endring ( understreka): og undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev ikkje har tilstrekkeleg utbytte av den ordinære opplæringa, og melde frå til rektor om dette.
• Videre heter det at skolen sender halvårsrapport til kommunen/ fylkeskommunen.  Med utstrakt delegering av ansvar til den enkelte enhet, synes dette unødvendig og sikkert i mange kommuner unaturlig.  Skolene har ansvar for elevarkiv, og det eksisterer vel ikke doble arkiv overlat lenger.   Samtidig er vi opptatt av at skolene ikke må bli lukka system uten innsyn fra andre.  Det er riktig at noen utenfor skolen har tilgang på halvårsrapportene.  Vi mener dette krever en faglighet kommunens arkiv ikke kan stå for.  Vårt forslag (understreka) er derfor at skolen sender rapporten til eleven/ foreldra og til ppt.  Selv om det nå kan gis spesialundervisning uten at ppt har vært inne med sakkyndig uttalelse, vil ppt være en aktiv samarbeidspartner for skolen, og vil kunne gi vurderinger av arbeidet som gjøres der med den enkelte elev.
• Avslutningsvis vil vi under dette punktet ta med en kommentar  på systemarbeid og individretta arbeid.  Det sies at frigjort tid i ppt kan styrke tjenestens systemretta arbeid.  Vi vil understreke at ppt må arbeide både med individretta tiltak og mer systemretta veiledning.  Dette er to sider ved samme sak, og må ikke framstilles som motsetninger
• Tiltak for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til videregående opplæring.
  • Formuleringen ....komne så langt at det kan være formålstjenlig å få..... er alt for upresis og vag i en lovtekst.          Med en slik lovtekst er det nødvendig med en forskrift som beskriver hva en mener med formålstjenlig. Det må i det minste være et minimum av gjennomføring av pensum i de 5 fagene som er dagens krav til gjennomført grunnskole for voksne.

·         Likeså er det uklart angående finansieringen noe som kan medføre at disse elevene blir kasteballer mellom kommune og fylkeskommune.

·         En er overrasket over at ikke spørsmålet om hvorfor det er så mange som slutter undervis  på videregående blir debattert. Hvis videregående i dag ikke greier å tilrettelegge opplæringa for denne gruppen hvordan skal de da klare det når de får inn en gruppe på enda lavere nivå.

Problemet er ikke bare at det er få som søker på videregående, men like mye at det er få av de som allerede går der som fullfører.

• Endring av retten til videregående opplæring for ungdom

Vi støtter forslagene som kommer fram i dette kapitlet

• Ansvar for kompetanseutvikling

Vi støtter forslagene som kommer fram i dette kapitlet

• Åremålstilsetting for rektorer

Vi har ingen merknader til dette punktet

• Friere valg av skole og skoletilbud i videregående opplæring

Vi har ingen merknader til dette punktet

• Skolemiljøutvalg
  • Skolemiljøutvalg bør erstatte samarbeidsutvalget. For mange utvalg på en og samme skole kan lett føre til ansvarspulverisering og koordineringsproblematikk.
• Skolehelsetjenesten og den pedagogisk, psykologiske tjeneste bør ha uttalerett i saker som gjelder elevenes arbeidsmiljø.
• Politiattest for personer som skal tilsettes i videregående skole

Vi støtter dep. forslag

• Endring av opplæringsloven § 3-1 sjette ledd

Vi har ingen merknader til dette punktet

Avslutningsvis; vi anbefaler en gjennomgang av språklige forhold; lovteksten bærer delvis preg av ord til ord oversettelse fra (byrakratisk)bokmål med passive ordstilling/ verbalformer kommer dårlig ut som nynorsk tekst.

<<sakliste | vedtak
<< | >>
^