1. Med hjemmel i lov om eigedomsskatt av 6.juni 1975 nr. 29 §§ 2 og 3 vedtar Levanger kommunestyre å innføre alminnelig eiendomsskatt i kommunen fra og med skatteåret 2001.
2. Levanger kommunestyre vedtar å utskrive eiendomsskatt i medhold av eiendomsskatelovens §3 innenfor følgende nærmere avgrensede områder i kommunen: Følger nordlig grense reguleringsplan Gjemble Nedre til nordre og vestre grense reguleringsplan Gjemble Øvre og følger denne til fylkesveg 123 til Gjemleskorsen. Følger fylkesveg 119 til gnr. 15 bnr. 4. Følger nordlig grense gnr. 15. bnr 4. og nord og vestlige grense gnr. 16. Bnr. 5. til fylkesveg 119. Følger fylkesveg 119 til Gilstad Sagbruk og følger privat veg i vestlig retning til fjorden. Følger fjorden til vestre og søndre reguleringsgrense reguleringsplan for Norske Skog til jernbanesidesporet. Følger jernbanesidesporet til hovedjernbanesporet. Derfra følges søndre grense gnr. 37. Bnr. 25. til fylkesveg 111. Følger fylkesveg 111 sørover til fylkesveg 118. Følger fylkesveg 118 til nord- østre grense gnr. 38 bnr. 3 til gnr 31. Bnr 2. og følger dennes nordlige grense til riksveg 754. Følger riksveg 754 til fylkesveg 119 og følger denne til gnr. 23 bnr. 20 og følger dennes sørlige og østlige grense til jernbanen. Følger jernbanen til reguleringsplan E6- Nossum Eidsbotten del II. Områdene innenfor reguleringsplan E6-Nossum Eidsbotten nedre del av Momarka del I og II, Momarka I og II og Høgberget I, II og III. Derfra følges riksveg E6 til fylkesveg 128 og følger denne nordover til gnr. 279 bnr 15, gnr 279 bnr 25, gnr 279 bnr 26. Følger vegen derfra til reguleringsplan industriområdet Heir og omfatter dette. Følger østre/ søndre grense gnr. 273 bnr 18 og følger østre grense gnr 273 bnr 1 til gnr 271 bnr 3. Derfra i rett linje nordover til riksveg 774. Følger riksveg 774 til gårdsveg gnr 272 bnr 1. Følger gårdsvegen til fylkesveg 134. Følger denne østover til grense gnr 271 bnr. 1 og følger grense nordover til Trondheimsfjorden.

I tillegg kommer området innenfor reguleringsplan Mule.

Området for utskriving av eiendomsskatt er vist på kart, datert 15.11.2000.

3. Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer.
4. Med hjemmel i kommunelovens § 61 pkt. 2 vedtar Levanger kommunestyre at myndigheten til å treffe avgjørelser i medhold av § 28 i eiendomsskatteloven legges til skatteutvalget, med ankemulighet til formannskapet.
5. Utkast til skattetakstvedtekter datert 14.11.2000 som følger vedlagt i saken vedtas.
6. Punkt 9 i vedtak i K.sak 91/1999 oppheves.

1. Avgrensning av området for eiendomsskatt datert 15.11.2000.
2. Forslag til vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Levanger kommune av 14.11.2000.

 

3. Lov om eigedomsskatt til kommunane av 6 juni 1975 nr. 29.
4. Forskrift om avgrensning av eiendomsskatt på statlige eiendommer av 18 november 1992 nr. 850.
5. Spørsmål vedrørende eiendomsskatt i Levanger kommune av 290900 fra adv. Olderen.
6. Nyere rettspraksis om eiendomsskatt- muligheter for kommunene av adv. Ragnar Eldøy.

Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 31/00 i møte den 12.04.00:

"Punkt 3.

Innføring av eiendomsskatt på verk og bruk for år 2000 ble vedtatt i kommunestyresak 91/1999.

Rådmannen har oppnevnt et administrativt utvalg bestående av Åsmund Brygfjeld, Olav Lægran og Harald Bakken for å iverksette alminnelig eiendomsskatt i Levanger kommune fra 01.01.01.

Hjemmelen for å skrive ut eiendomsskatt er eigedomsskattelova av 6. juni 1975.

I den vedlagte lovteksten er verd å merke seg at § 8, 9, 17 2. ledd samt 18 –22 ikke har trått i kraft, slik at det er takseringbestemmelsene i skattelov for byene av 18. aug 1911 som fortsatt gjelder.

Eiendomsskatten er en ren kommunal skatt, dvs skatteinntektene er 100 % kommunale. Kommunene står i utgangspunktet helt fritt om de vil innføre eiendomsskatt eller ikke.

Gjennomføringen forutsetter egne kommunale vedtekter, og det er utarbeidet forslag som følger vedlagt.

Etter § 2 i eigedomsskattelova er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt eller ikke. Avgjørelsen skal tas i budsjettmøtet, der også skattesatsen for skatteåret skal vedtas, jfr. § 10 – 13.

Ved førte gangs utskriving kan skatten ikke utgjøre mer enn 2 promille av en taktstverdi som skal settes av en egen skattetakstnemd. Senere kan skatten økes med inntil 2 promille hvert år helt til en har nådd høyeste sats på 7 promille.

Eiendomsskatt kan bare skrives ut på eiendommer som ligger i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang ( (tettsted) jfr. § 3.

Det er kommunestyret som skal fastsette grensene for de områder som eiendomsskatten skal skrives ut for. At området må være "klart avgrenset", er et påbud til kommunestyret om å trekke mest mulig eksakte grenser for de geografiske områder som pålegges eiendomskatt. Derimot er det ikke noe vilkår at det kan påvises klare grenser mellom områder som regnes å være utbygget på byvis og andre områder innenfor det området som pålegges eiendomsskatt. Ofte vil det bero på en skjønnsmessig vurdering hvor grensene trekkes.

Det er ikke utarbeidet spesifikke retningslinjer for å avgjøre om et område skal vurderes som tettsted eller ikke. Det er derfor opp til kommunestyrets skjønn hvilke områder som skal regnes med. Grensen mellom områder hvor man kan utskrive skatt og hvor man må er også uklar, og hvor kommunestyret derfor står relativt fritt.

Det en vet fra rettspraksis er at domstolene har vært tilbakeholdne med å sensurere kommunestyrets fastsettelse av de geografiske grenser for eiendomsskatt.

Spørsmålet kan imidlertid prøves fullt ut for domstolene, og vedtaket må uansett ikke være vilkårlig eller i strid med de likhetsprinsipper som skattleggingsretten bygger på.

Finansdepartementet uttaler i et brev av 27.11.80:

"Hva som skal regnes som område som helt eller delvis er utbygd på byvis etter eiendomsskattelovens § 3, må avgjøres etter en nokså skjønnsmessig vurdering. Det synes naturlig å legge vekt på bl.a. hvor tett bebyggelsen er, vei eller gatestandard, hvorvidt vann og kloakk er utbygget og hvorvidt det er gatebelysning. Det må også kunne legges en viss vekt på planlagt utbygging."

Det foreligger flere domsavsigelser i forbindelse med utskriving av eiendomsskatt. Problemet er selvsagt at ingen saker er nøyaktig like.

Det er lagt vekt på å få med deler av kommunen som oppfyller kravene i loven. Det er rådmannens vurdering at en innenfor de foreslåtte grensene har kommunen mer en 95 % sjanse til å vinne en eventuell rettstvist om lovligheten, mens en risikerer det motsatte om en går lenger ut. Det vil være relativt lite å vinne økonomisk på å forsøke å utvide området ytterligere.

Etter eigendomsskattelova § 7 a kan eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, fylke eller staten fritas for eiendomsskatt.

Etter § 7 b kan en frita bygninger som har historisk verdi.

Etter § 7 c kan kommunen frita boligeiendommer for eiendomsskatt i inntil 20 år. I rundskriv til kommunene av 02.01.1984 krever Husbanken at husbankfinansierte boliger skal fritas for eiendomsskatt i 3 år etter at boligen er ferdig.

Etter § 7 e kan kommunestyret helt eller delvis frita eiendommer som blir drevet som gardsbruk eller skogbruk. Fritaket gjeld berre jordarealet og ikke våningshuset.

Eiendomsskatt skal normalt være utskrevet før 1. mars i skatteåret. Dette gjelder imidlertid ikke ved første gangs utskriving, ettersom fristen for gjennomføring av takseringen da er utgangen av juni.

Skatten skal innbetales til kommunen, og kommunestyret fastsetter tallet på antall terminer, som skal være minst to.

Særavtalen med Industrikraft Midt-Norge DA og Levanger kommune ble opphevet av Fylkesmannen.

Den 11. September ble det avholdt møte hos fykesmannen hvor representanter fra kommunen, Industrikraft Midt-Norge DA og Norske Skog ASA deltok sammen med representanter for fylkesmannen. På møtet ble det enighet om at en som alternativ til avtale med enkeltbedrifter burde innarbeide en generell regel for taksering i vedtektene. I foreliggende forslag til vedtekter § 6 vedtektene heter det nå:

" Når det gjelder nyinvesteringer i verker og bruk, jfr eiendomsskattelovens §4, skal skattetaksten, de første 10 år anlegget er i drift, settes til 25 % av anskaffelseskostnad.". Denne presisering gjelder all investering i verk og bruk i Levanger kommune."

Denne formulering er forelagt fylkesmannen som har tatt den opp med finansdepartementet. Det foreligger fortsatt tvil på om formuleringen er lovlig, slik at fylkesmannen vil måte ta saken opp til legalitetskontroll på nytt, men rådmannen finner likevel å ville fremme saken nå. Dette av hensyn til arbeidet med neste års budsjett og rulleringen av økonomiplanen.

I økonomiplanen 2000-2003, som ble vedtatt av kommunestyret den 12.04.00 ble det anslått en inntekt på 15 mill i 2001. Med 4 promille på verk og bruk skulle tilsi en inntekt på 8 millioner. Med 2 promille på alminnelig eiendomsskatt betyr dette at skattegrunnlaget må fastsettes til 3,5 milliarder for at økonomiplanen skal oppfylles i 2001.

Takseringsarbeidet vil bli svært omfattende. Det er eiendommens antatte omsetningsverdi som skal legges til grunn ved takseringen. Rådmannen vil tilrå at skattetakstnemnda benytter kompetanse kommune har på bygningsavdelingen. Taksering av en enebolig i dag av takstfolk koster over kr. 2000. Det er vanskelig å anslå kostnadene til taksering, men rådmannen vil anslå ca. 700 kr. pr. takst i gjennomsnitt. Det er således klart at det vil måtte bruke store ressurser for å taksere ca 4.000 eiendommer. Det kontor som skal utskrive eiendomsskatten får mye ekstraarbeid. Dette er et forhold en bør være oppmerksom på. Kostnadene ved taksering dekkes av innkomne eiendomsskattebeløp i 2001.

Namsos og Steinkjer kommune har hatt eiendomsskatt i mange år. Verdal kommune har innført alminnelig eiendomsskatt fra år 2001 for å utnytte sitt inntektspotensiale.