En viktig hensikt med økonomiplanen er å bidra til forutsigbarhet og langsiktig planlegging. Således bygger alltid økonomiplanen på forrige plan og er en rullering av denne.

Skal kommunens økonomi bli ivaretatt og styrt på en oversiktlig og god måte, er det ikke tilstrekkelig å operere kun med årlige budsjetter. Svært mange vedtak har økonomiske konsekvenser som strekker seg langt ut over den perioden et årsbudsjett gjelder for.

Fram til 2001 ble økonomiplan og årsbudsjett behandlet som ett dokument og en prosess i Levanger kommune. Erfaringene fra arbeidet med Forny 2001 hvor økonomiplanen ble behandlet tidligere på høsten enn årsbudsjettet var så positive at dette blir gjentatt nå. Behandlingen av økonomiplan vil normalt være den viktigste politiske saken i året.

De viktigste fordelene ved å utarbeide en økonomiplan er:

Oversikt

Økonomiplanen gir en oversikt over inntekter, over dagens drifts- og investeringstiltak og over planlagte investeringer.

Informasjon

Et mål er at økonomiplanen skal være et godt informasjonsdokument til bruk både internt i kommunen og i forhold til andre interessenter som publikum, lokalt næringsliv, finansieringsinstitusjoner og andre offentlige myndigheter utenom kommunen.

Samordning

Økonomiplanen knytter de nødvendige forbindelse mellom den fysiske planleggingen, sektorplaner og de økonomiske konsekvenser av ulike planer.

Prioritering

Når økonomiplanen er vedtatt, gir den informasjon om politiske prioriteringer framover.

Rammer

Økonomiplanen angir veiledende rammer for kommunen funksjonsområder gruppert i henhold til KOSTRA-funksjonene. Første år i økonomiplanperioden gir rammer for det kommende årsbudsjett.

1.3 Lover og forskrifter i økonomiplanleggingen

Kommuner og fylkeskommuner er pålagt å utarbeide og behandle økonomiplan en gang i året. Bestemmelsene for dette finnes i kommunelovens §§ 44-49.

1.4 Forholdet til annen planlegging

Økonomiplanen vil sammen med kommunens langsiktige del utgjøre kommunens mest sentrale plandokumenter. I tillegg finnes mer kortsiktige sektorplaner. Planene på disse 3 nivåene vil, sammen med årsbudsjett og årsoppgjør/årsmelding være et resultat av en kontinuerlig planleggingsprosess.

Økonomiplanen utgjør den kortsiktige del av kommuneplanen. Her skal nedfelte strategier prioriteres innenfor kommunens gjeldende økonomiske rammer.

Årsbudsjettet innenfor gitte rammer hentet ut fra økonomiplanen blir resultatenhetens prioriteringer.

Årsregnskapet og årsrapport er også viktig i denne sammenheng, da dette forteller noe om året som er tilbakelagt. Viktige signaler som framkommer her, må tas til etterretning og sammenholdes med de øvrige planverk. Korrigeringer i årsbudsjett og økonomiplan må om nødvendig foretas.

1.5 Utfordringer, mål og strategier

Hovedmålet for økonomiplanleggingen er å bidra til best mulig oppfyllelse av kommuneplanens overordnede mål. Dette innebærer å styre kommunens virksomhet slik at den, samlet sett bidrar mest mulig til oppfyllelse av hovedmålene i kommuneplanen. Økonomiplanen er derfor et virkemiddel for å få effektiv ressursbruk riktig fordelt innenfor hvert av innsatsområdene.

I en kommuneplan er det viktig å nedfelle både visjoner, mål og strategier for den videre utvikling i kommunen. Hovedutfordringen for slike målformuleringer er å gjøre de klare og tydelige nok, slik at man underveis og i ettertid kan se om man er på rette vei og måle sluttresultatet.

En visjon skal trekke opp en felles forventning og bidra til entusiasme og eierskap.

Fylkesplan for Nord-Trøndelag 2000 – 2004 har følgende overordna målsetting for den regionale politikken:

Nord-Trøndelag skal framstå som attraktiv for næring og bosetting

Denne målsettingen innebærer at for å kunne opprettholde et bærekraftig samfunn i Nord-Trøndelag må hovedfokus settes på økt verdiskapning og økt bolyst. Levanger kommune har slått fast sine overordna mål gjennom behandling av Kommuneplanen. Disse målene stemmer godt overens med Fylkesplanen:

VISJON:

Levanger - triveligst i Trøndelag

OVERORDNET MÅL:

En kommune kjent for kvalitet og trivsel

HOVEDMÅL:

NÆRINGSUTVIKLING:

Næringsliv bygd på høg kompetanse og kvalitet

NATUR, KULTUR OG MILJØ:

Mangfold bygd på kulturarv og natur

KOMMUNAL ORGANISASJON:

Brukerorientert organisasjon med kvalitetsbevisste og motiverte medarbeidere

TJENESTEPRODUKSJON:

Tilbud med riktig kvalitet tilpasset brukernes behov

I forbindelse med organisasjonsutviklingsprogrammet Forny 2001 vedtok kommunestyret mål for inneværende økonomiplanperiode i den Strategi- og omstillingsplan 2002-2005 som er økonomplanen for samme periode:

Denne baserer seg på fire ulike målperspektiver:

· Mål for Levanger som lokalsamfunn

· Mål for Levangers kommunens tjenesteyting til innbyggere og næringsliv

· Mål for utvikling av kommunens organisasjon og medarbeidere

· Mål knyttet til ressursbruk og økonomi

Følgende fokus/prioriteringer ble lagt til grunn:

Prioritet nr 1: Tiltak som bidrag til at Levanger gjenvinner sin økonomiske handlefrihet

Prioritet nr. 2: Tiltak som bidrar til at Levanger får en mer endringsdyktig og effektiv organisasjon

Prioritet nr. 3: Tiltak som bidrar til økt service- og brukerorientering av kommunens tjenester

Prioritet nr. 4: Tiltak som styrker Levangers konkurransekraft som bo-, nærings- og servicesenter

Hovedfokus i 2002 og 2003 vil være rettet mot prioritetene 1 og 2. Bruk av serviceerklæringer og systematisk brukertilbakemeldinger vil bidra i forhold til prioritet 3. En kommune med økonomisk handlefrihet og et forutsigbart tjenestetilbud anses som et viktig bidrag i forhold til prioritet 4.

*1.Samfunn*	· Kommunens årlige befolkningsvekst for de neste 4 år er minimum 0,5 % i snitt (måles fortløpende) · 75 % av bedriftene sier de er godt eller meget godt fornøyd med kommunens bidrag i næringsutviklingsarbeidet – målt i løpet av året 2002
*2. Tjenester*	· For 80 % av kommunens tjenester (KOSTRA-funksjoner) skal tjenestenivå og kvalitet være definert og kommunisert ved hjelp av serviceerklæringen pr. 01.01.03
*3. Organisasjon*	· Kommunens tjenesteapparat skal være organisert i resultatenheter med klart ansvar, myndighet og resultatkrav fra 1.1.02 · 75 % av Servicetorget/Informasjonens interne og eksterne brukere skal være godt eller meget godt fornøyd med servicen ved utløpet av 2001 · 75 % av brukerne av de interne støttefunksjonene skal være godt eller meget godt fornøyd med disse tjenestene ved utløpet av 2001 · En felles ledelsesplattform skal være etablert fra 1.1.02 som første resultat av kommunens interne lederskole
*4. Økonomi*	· Kommunens akkumulerte underskudd og forskudd på statlige rammeoverføringer skal være ”tilbakebetalt” senest regnskapsåret 2003 · Kommunens budsjetterte netto driftsresultat skal gradvis forbedres til å utgjøre 3 % av totale driftsinntekter fra og med budsjettåret 2005

Det ble videre gitt operative mål for det enkelte år i økonomiplanperiden slik:

· År	· *Samfunn*	· *Tjenester*	· *Organisasjon*	· *Økonomi*
· 2002	· a) Befolknings-vekst 0,5 % · b)75 % av bedriftene fornøyd med næringsutvikl-ingsarbeidet	· a) Service-erklæringer vedtatt for 10 viktige tjenester	· a) Kommunen organisert i resultatenheter · b) Samtlige ledere har lederavtaler · c) Felles lederplattform godt etablert	· a) 25 mill. i akk. underskudd inndekket ·
· 2003	· a) Befolknings-vekst 0,5 %	· a) Service-erklæringer vedtatt for ytterligere 10 tjenester	· a) 75 % av brukerne av interne støtte-funksjoner er godt fonøyd · ·	· a) Ytterligere 10 mill. i akk. underskudd inndekket (resten)
· 2004	· a) Befolknings-vekst 0,5 %	· a) Service-erklæringer vedtatt for 10 viktige tjenester	· a) Medarbeider/ arbeidsmiljø-undersøkelse gjennomført · ·	· a) Min. 2 % i netto driftsresultat ·
· 2005	· a) Befolknings-vekst 0,5 %	· a) Større bruker-/innbygger-undersøkelse	· · ·	· a) Min. 3 % i netto driftsresultat ·

1.6 Planleggingsprosessen

Økonomiplanleggingen i en stor organisasjon som Levanger kommune er en kontinuerlig prosess. De enkelte faser griper inn i hverandre i den forstand at de enkelte planer ikke kan ses på isolert. Et års planlegging bygger alltid på tidligere planer, slik at prosessen løper sammenhengende over år.

I økonomiplanen konsentrerer man seg om langsiktige linjer. Det er ønskelig at dette arbeidet fortrinnsvis skal foregå i vårhalvåret, mens den detaljerte kortsiktige planleggingen - arbeidet med årsbudsjettet - foregår i høsthalvåret. I arbeidet med det detaljerte årsbudsjettet må man vurdere nødvendige justeringer av økonomiplanen. Det er viktig med deltakelse og dialog om dette arbeidet i hele organisasjonen. Dette er en stor utfordring med en så desentralisert organisasjon som Levanger kommune har nå. Rådmannen ser store forbedringspotensialer i måten vi har maktet å gjennomføre prosessen på i 2002.

2 Utviklingen i kommuneøkonomien de seneste årene

Høyt underskudd også i 2001

Det samlede underskuddet før lånetransaksjoner i kommuneøkonomien var i 2001 5,2 milliarder kroner i følge foreløpige tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Dette er en liten nedgang i forhold til året før, da underskuddet var 5,5 milliarder kroner.

Sterk oppgang i pensjonspremiene

Kommunesektorens samlede inntekter steg med 9,1 prosent fra 2000 til 2001, som var klart høyere enn årene før, vesentlig som følge av en markert oppgang i skatteinntektene på vel 15 prosent. Den sterke veksten i skatteinntektene skyldtes dels at det kommunale skattøret ble økt i 2001 og dels av en merskattevekst i forhold til det opprinnelige opplegget. Den økte skatteandelen ble i kommuneopplegget for 2001 motsvart av reduserte overføringer fra staten.

Til tross for sterkere nominell inntektsvekst, ble, som nevnt over, ikke underskuddet i kommunesektoren vesentlig redusert i fjor, på grunn av høy vekst også i utgiftene. Den sterke utgiftsveksten skyldtes i stor grad merutgifter til pensjonspremier, som beløp seg til om lag 3 milliarder kroner i 2001, på grunn av nedgang i verdien av forsikringsselskapene og pensjonskassenes fondsavsetninger til kommunale pensjoner. Økte pensjonspremier førte til at lønnskostnadene økte med hele 11,9 prosent i fjor mot en vekst på 5,6 prosent året før.

Kommunesektorens totale utgifter økte dermed med hele 8,7 prosent i 2001 mot en vekst på 4,9 prosent året før.

Moderat vekst i aktiviteten

Aktiviteten i kommunesektoren økte i realverdi med 0,9 prosent i fjor etter en anslått nedgang på 0,2 prosent i år 2000. Selv om aktiviteten økte noe i fjor, lå veksten langt lavere enn på hele 1990-tallet.

Indikatoren for aktivitetsutviklingen gir uttrykk for den sammenveide realveksten i produktinnsats (kjøp av varer og tjenester), bruttoinvesteringer og utførte timeverk. Økningen i utførte timeverk er anslått til 1,3 prosent, mens bruttoinvesteringene falt med 1,8 prosent etter et fall på hele 7,8 prosent året før. Nedgangen i bruttoinvesteringene de siste to årene må ses i sammenheng med klar oppgang frem til 1999 i forbindelse med gjennomføring av de store reformene i skolesektoren og i eldreomsorgen.

Ingen lysning i 2002

Forverringen av den økonomiske situasjonen i kommunesektoren stoppet opp i 2000 og 2001, som følge av en klar avdemping av aktivitetsveksten. Selv om skatteinntektene økte klart i fjor, førte i første rekke markert oppgang i pensjonsutgiftene til at underskuddet ikke ble vesentlig redusert og til at netto driftsresultat svekket seg noe.

Med de økte pensjonspremiene som er fakturert kommunen, fortsatt høye renter samt et høyt lønnsoppgjør utgiftsveksten i kommunene bli svært høy også i år. Med det økonomiske opplegget som er vedtatt for kommunene i 2002, er det stor fare for forverring av kommunesektorens økonomiske handlefrihet.

2.1 Årsregnskap 2001 - kommunens økonomiske stilling

Året 2001 startet med et akkumulert underskudd på 42,1 mill kr, og med en plan om å dekke inn 7,2 mill av dette i løpet av 2001 og resten i løpet av 2002 og 2003. Likviditeten var selvsagt svært dårlig i starten av året, og vi var også i 2001 avhengig av fylkesmannens velvillighet for å kunne holde driften i gang.

Driftsinntektene økte med 88 mill kr, eller 16,4 %, mens driftsutgiftene økte med 64,7 mill kr (13,3%). Etter fradrag av kapitalutgifter fikk vi for første gang på svært mange år et positivt netto driftsresultat på 14 mill kr. Etter dekning av budsjettert underskuddsdekning og avsetninger ble det et positivt regnskapsresultat på 6,5 mill kr. Dette ble vedtatt overført til 2002 med følgende fordeling:

Avsetning ubrukt statstilskudd (1 mill)
Etterbevilgning ”sparte” midler (1 mill)
Økt avsetning lønn/pensjon mv. (4,5 mill)

Rent økonomisk kom 2001 ut betydelig bedre enn fryktet, noe som gjør den økonomiske snuoperasjonen kommunen er inne i noe lettere i 2002 enn den ellers ville blitt. Krevende vil den likevel være, i det i 2002 skal dekkes inn 25 mill kr av tidligere underskudd. Samtidig er det i 2002 vedtatt høye lønnskostnader og en betydelig økning i pensjonskostnadene. På flere vesentlige områder vet vi allerede nå at årets budsjett ikke holder. Dette gjelder bl.a. barnevern, sosialhjelp og forebygging. Det er derfor enda noe usikkerhet til det endelige resultatet for året 2002. Hvorvidt økningen i skatteinntektene kan beholdes samt kostnadsføringen av de økte pensjonspremiene gjør det vanskelig å anslå årsresultatet for 2002.

2.2 Viktige hendelser i 2001 og 2002

Organisasjonsutvikling – Forny 2001

Siden høsten 1997 har det pågått en organisasjonsutviklingsprosess i kommunen. Som et ledd i godkjenningen av budsjettet for 2000, stilte fylkesmannen som forutsetning at kommunen gikk videre med organisasjonsutviklingen. I den sammenheng ble det bevilget ekstra skjønnsmidler for 2001.

Ved hjelp av hele 16 delprosjekt ble det i løpet av 1. halvår laget en plan for omstillingene i Levanger. Planen ble vedtatt i kommunestyret i september og er nå under gjennomføring. Følgende tiltak fra planen kan nevnes:

Ny organisasjon (politisk og administrativt)
Omlegging av arbeidet opp mot sosialhjelpsmottakere
Boligmassen skilles ut og legges inn i et nystartet foretak
Renholds- og vaktmestertjenesten omlegges og effektiviseres
Reduksjon i administrativ bemanning
Økt avkastningskrav kommuneskogene
Ytterligere reduksjon i felleskostnader
Lavere driftstilskudd til næringsselskapet
Nedleggelse av småskole- og mellomtrinn på flere skoler
Økning i betalingssatser
Nedleggelse av barnehage
Oppsigelse av driftsavtale St. Eystein
Effektiviseringstiltak innen helse- og sosialsektoren
Effektiviseringstiltak, mer inntekt Festiviteten
Nytt styringssystem

I forkant hadde vi omorganisert Helse-sosial og omsorgsetaten med bl.a endring fra 5-2 PLO-distrikt.

Det ble praktisk talt enstemmig oppslutning om alle tiltak i kommunestyret. Dette sammen med en enestående innsats og dugnadsånd fra de ansatte er hovedgrunnen til at Levanger kommune nå er på veg ut av den økonomiske hengemyra vi har vært i!

2.3 Hovedutfordringer videre

Regnskapstallene viser at vi har klart å snu trenden fra tidligere år med overforbruk og stadig økende oppsamlet underskudd.

Den viktigste utfordringen for 2002 og de nærmeste påfølgende år har vært fortsatt holde trykket på effektivisering av drift, brukertilpasning av tjenestene våre, og etter hvert kvalitetsforbedringer.

Det er viktig at en unngår å falle tilbake til ”gamle synder” hvor det ble holdt et aktivitetsnivå det ikke viste seg å være langsiktig økonomisk grunnlag for.

2.4 KOSTRA-data

Statens opplegg for innføring av nytt kommunalt og statlig rapporteringssystem (KOSTRA) er nå innført for alle landets kommuner. Kvaliteten på de innsendte dataene blir stadig bedre, og vil etter hvert bidra til analyser både historiske tidsstudier og sammenligninger mot andre kommuner. Levanger har vært med relativt lenge (fra 1999), men likevel kan vi vel først nå med relativt bra sikkerhet begynne å ta i bruk resultatindikatorene. KS i Nord- og Sør-Trøndelag har tatt initiativet til nettverkssamlinger. Levanger er i samme kommunegruppe som Steinkjer, Verdal, Stjørdal, Malvik, Melhus og Orkdal. Basert på sammenligninger av KOSTRA-tallene samt kvalitetsundersøkelser som er nylig gjennomført, vil det bli mulig å dra sannsynlige konklusjoner på ressursbruk og hvorvidt det er markerte forskjeller i tjenestetilbud/-kvalitet . Dette vil bli presentert senere.

2.5 Interkommunalt samarbeid

Kommunene Frosta, Levanger og Verdal har innledet et interkommunalt samarbeid det er stilt store forventninger til effekten av. Målet må være å ta ut administrative besparelser og økt kvalitet på tjenestene. Det er vanskelig å tallfeste mulige økonomiske effekter av samarbeidet. Særlig fordi det ikke er vedtak Levanger kommune ensidig kan fatte. Dessuten er det et uttrykt mål at det en klarer å ta ut i form av effektivisering skal brukes på bedre tjenester, slik at totalsummene blir uendra.

2.6 Bemanningsutvikling

Gjennom de omstillinger Levanger kommune har vært i gjennom de senere år er bemanningen redusert kraftig på de fleste områder. Detaljert oversikt over dette kommer fram i årsrapportene. Det er ikke mulig å få fram pålitelige tall for status i bemanning til en hver tid, men det arbeides med bedre systemer for å håndtere dette.

Når det gjelder mål for bemanningsutvikling framover ser rådmannen ikke dette som særlig formålstjenlig, da aktiviteten i de ulike resultatenhetene styres av mål og budsjettrammer. Bemanningen må hele tiden tilpasses vedtatt aktivitet og tilgjengelige ressurser.

3 Sentrale forutsetninger i økonomiplanperioden

3.1 Om kommuneøkonomien i 2003

Hovedpunkter fra det økonomiske opplegget i kommuneproposisjonen

Regjeringen legger foreløpig opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 2 til 2 ½ milliarder kroner fra 2002 til 2003, eller om lag 1 ¼ prosent. Inntektsveksten for kommunesektoren må innpasses i et samlet opplegg for statens bruk av oljeinntekter, jfr. Revidert nasjonalbudsjett 2002 for en nærmere omtale av retningslinjene for budsjettpolitikken. For 2003 vil en betydelig del av det samlede handlingsrommet i utgangspunktet være ”brukt opp” gjennom skatte- og avgiftsvedtak på 2002-budsjettet, som først får helårsvirkning i 2003.

Av den totale inntektsveksten på mellom 2 og 2 ½ milliarder kroner er om lag 750 millioner kroner frie inntekter. Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammeoverføringer. Regjeringen legger opp til en reell vekst i de frie inntektene på 750 millioner kroner (om lag ½ prosent).

Innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet fortsetter i tråd med planen som ble lagt fram i kommuneproposisjonen for 2001. I tillegg foreslås flere tilskudd innlemmet. Innlemming av øremerkede tilskudd er ikke medregnet i veksten i kommunesektorens frie inntekter, men bidrar til å øke andelen som frie inntekter utgjør av de samlede inntektene.

Regjeringen legger opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Dette er i tråd med praksis de seinere år. Dette skyldes at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter for inneværende år er usikkert, og at anslaget for skatteinntekter for 2003 vil avhenge av anslag for lønnsutvikling, sysselsettingsanslag og eventuelle endringer i skattereglene.

Stortinget har tidligere sluttet seg til at skattenes andel av de samlede inntektene skal trappes opp til 50 prosent innen 2006. Det legges opp til fortsatt opptrapping av skatteandelen i 2003 mot dette målet.

3.2 Folketallsutvikling

I henhold til Statistisk Sentralbyrå sin middelprognoser ble det i 1998 beregnet følgende framskriving av folketallet i Levanger kommune

Selv om vi hadde en svakere utvikling enn prognosen tilsa i 1999-2001, stemmer totaltallene for 2002 svært godt med halvårstallene for 2002. Vi har således valgt å legge denne befolkningsutviklingen til grunn for økonomiplanen.

Den arbeidsgruppen som arbeider ut forslag til investeringssprogram for grunnskolene har fått utarbeidet en prognose for elev- og klassetall i årene framover. Denne prognosen viser en nedgang i elevtallet for perioden.

	2002/03		2003/04		2004/05		2005/06
ENHET	Elev	Kl	Elev	Kl	Elev	Kl	Elev	Kl
Mule OS	135	7	142	7	140	7	143	7
Levanger OS	496	22	483	21	448	20	407	18
Halsan	221	12	218	12	206	11	198	11
Nesheim	312	15	307	14	332	15	334	15
Skogn b-u	562	27	568	27	557	26	542	26
Tuv/Ekne	148	8	137	8	133	7	137	7
Åsen OS	254	11	254	11	248	11	250	11
Ytterøy OS	68	5	60	4	64	5	68	5
Frol u.	271	10	258	10	256	10	254	10
Nesset u.	207	8	217	9	244	10	257	10
Sum	2674	125	2644	123	2628	122	2590	120

3.3 Skatteinntekter

Kommunens skatteinntekter (skatt på formue og inntekt) utgjorde i 2001 om lag 223,7 mill. kroner. Skatteinntektene er i 2002 anslått til 247,2 mill. kroner som er justert til 251,2 etter revidert nasjonalbudsjett.

Skatteveksten hittil i år er bedre enn budsjettert anslag. Regjeringen har gjennom kommuneproposisjonen imidlertid varslet om at kommunesektoren får beholde bare deler av merskatteinngangen i 2002 og at dette utgjør 1 milliard kroner på landsbasis. Det er fortsatt usikkerhet om merskatteinngangen likevel får beholdes som kompensasjon for økte lønns- og pensjonskostnader.

Statistikk

Utviklingen i forholdet mellom skatteinntekter og frie inntekter:

Løpende priser - 1.000 kr.	1998	1999	2000	2001
Skatteandel i % av frie inntekter	52,4	51,9	49,6	52,8

Skatteinntektenes andel av de frie inntekter viser en markert nedgang de seinere årene fra til 2000. Nedgangen skyldes både svak vekst i skatteinntektene og økning i rammetilskuddene som følge av nye oppgaver for kommunene, innlemming av øremerkede statstilskudd i rammetilskuddet m.v. Økningen fra 2001 har sammenheng med en vridning fra statens side i overføringene til kommunene der skatteinntektene gis større prioritet.

Levanger Kommunes utvikling av skatt- og rammetilskudd i planperioden er vist i diagrammet nedenfor:

3.4 Rammetilskudd

Ved beregning av rammetilskuddet er foreløpig prognosemodell utarbeidet av KS benyttet. Det er antatt at skjønnsmidler vil bli lavere i planperiode enn 2002 nivå.

En oversikt som viser samlet rammetilskudd og skatt i perioden er vist i tabellen nedenfor:

Som et viktig element i rammetilskuddet inngår Inntektsutjevningen. Netto inntektsutjevning for Levanger Kommune i 2003 er beregnet til 47,468mill. kroner (jmfr tabell ovenfor!) Sammen med egen skatteinntekt, skal dette utgjøre en omfordeling mot et tilnærmet gjennomsnitt for landet. Hvordan en prognose på utviklingen i skatt og inntektsutjevning vil bli for Levanger Kommune i perioden er vist i figuren nedenfor:

3.5 Utgiftsutjevningen

Ut fra de kriterietallene for hver kommune beregnes utgiftsutjevningen med spesifikasjon av tilleggene eller trekkene. Under kolonnen ”utgiftsbehovsindeks” vises hvor mye under eller over landsgjennomsnittet kommunen ligger på hvert kriterium. Tabellen under viser disse beregningene for 2003.

Som eksempel ser en at vi under innbyggere over 90 år finner en indeks på 1,08690, betyr det at kommunen har 8,69% flere innbyggere i denne aldersklassen enn landsgjennomsnittet målt i forhold til samlet innbyggertall. Prosentutslaget etter at man også tar hensyn til vektene vises i neste kolonne . Utslaget i kroner vises i den siste kolonnen med summen tilskudd. Denne korreksjonen (enten positiv eller negativ) legges sammen med landsgjennomsnittet på kr 21.615,- på utgiftsbehovet for å finne kommunens utgiftsbehov pr innbygger

3.6 Økonomiske målsettinger for kommunen

3.6.1 Resultatvurdering

Kommunelovens §46 nr. 2 stiller krav til at det skal budsjetteres slik at brutto driftsresultat minst skal være tilstrekkelig til å dekke netto renter og avdrag og nødvendige avsetninger. Nødvendige avsetninger kan være eventuelt tidligere underskudd som skal dekkes inn, eller avsetninger som følger av inngåtte kontrakter eller avsetninger som følger av lovbestemmelser om spesiell bruk av visse inntekter. Unntaket fra dette kravet vil være om kommunen har midler i fond som er avsatt gjennom tidligere års overskudd. Tilsvarende krav stilles til brutto driftsresultat i økonomiplanen. Netto driftsresultat i perioden viser en klar forbedring i forhold til de seneste årene.

3.6.2 Likviditetsvurdering

Kommunelovens §46 nr. 3 krever at kommunens budsjett må være slik utformet at det ikke oppstår likviditetsproblemer i løpet av året. Kommunelovens §50 nr. 2 gir imidlertid kommunene adgang til å ta opp lån til likviditetsformål, men stiller samtidig krav om at lånet som hovedregel må tilbakebetales i løpet av det inneværende budsjettår. Unntaket her gjelder låneopptak i tilknytning til regnskapsmessig underskudd.

Kommunen har til tider knapp likviditet, noe som gjør det nødvendig å planlegge kommunens inn- og utbetalinger. Rådmannen vurderer situasjonen ikke slik at likviditetsreserven må styrkes på kort sikt. Likviditetssituasjonen må imidlertid vurderes kontinuerlig i perioden.

3.6.3 Disposisjonsfond

Etter kommunelovens §48 kan det i årsbudsjettet settes av midler til bruk i senere budsjettår (disposisjonsfond). Disposisjonsfond kan brukes fritt til enten drift- eller kapitalformål. Oppbygging av disposisjonsfond vil være et virkemiddel til å gjøre kommunen mindre sårbar overfor uforutsette inntektsreduksjoner/utgiftsøkninger i framtida, samtidig som kommunen gjennom slike avsetninger vil gjøre seg mindre avhengig av låneopptak knyttet til framtidige investeringer, hvilket innebærer økt økonomisk handlefrihet.

3.6.4 Investeringer - låneopptak - netto lånegjeld

Kommunens årlige investeringsutgifter har sammenheng med aktiviteten i kommunen. Enkelte investeringer medfører økte driftsutgifter mens andre er helt eller delvis selvfinansierende for eksempel investeringer innenfor vann- og avløpssektoren. Det er viktig å ha et øye til de driftsøkonomiske konsekvensene av investeringene d.v.s. i hvilken grad de vil påvirke framtidige netto driftsresultat.

Kommunelovens §50 nr. 4 setter som minimumskrav at kommunens samlede gjeldsbyrde ikke må være større enn det som er forsvarlig ut fra balansen i årsbudsjettet og økonomiplanen. Handlefriheten til kommunen vil i høg grad være avhengig av nivået på lånegjelden.

Kommunen har ved utgangen av 2001 en langsiktig lånegjeld på 515,8 mill. kroner noe som utgjør kr. 30.910,- pr. innbygger i kommunen. Dette er over gjennomsnittet for landet. I forbindelse med Kommuneproposisjonen for 2002 foretok Kommunal og regionaldepartementet en gjennomgang av kommunenens gjeldssituasjon. De kom fram til at begrepet ”netto finansielle forpliktelser i % av frie inntekter” ga best dekning for kommunenes finansielle stilling.

Et markant trekk ved analysen av både lånegjeld og finansielle forpliktelser for kommunene, er den sterke variasjonen mellom fylker og mellom kommuner innad i fylket. Som det framgår av figuren under var Nord-Trøndelag i særklasse det fylket hvor netto finansielle forpliktelser i % av frie inntekter var størst.

Som det framgår av tabellen har kommunene i Buskerud, Vestfold, Rogaland og Hordaland negative tall. Dette betyr at de har større fordringer enn gjeld.

På listen over de 20 enkeltkommunene som var verst stilt ved utgangen av 1999 finnes 5 Nord-trønderske kommuner; Levanger, Verran, Namsos, Leksvik og Overhalla. Listen ”toppes ” av Åmot kommune i Oppland med finansielle forpliktelser på 183% av frie inntekter, mens Levanger som den svakeste Nord-Trøndelagskommunen ligger på 6. plass med finansielle forpliktelser på 119% av frie inntekter. Dette gir selvsagt store utfordringer på driftssiden.

4 Økonomiplan-Drift

Ut fra gitte forutsetninger har de enkelte enheter med utgangspunkt i inneværende års budsjett, satt opp en prognose for året 2002. Prognosen, sammen med forutsetninger for utviklingen i økonomiplanperioden samt gitte forutsetninger fra FORNY-2001, har enhetene beregnet sitt behov for ramme for planperioden. I samsvar med råd fra KS er det ført opp en varig økning i kostnadene til pensjon på 2-3 %-enheter årlig i forhold til nivået i 2000.

Rammebehovet for perioden 2003-06 er for alle år beregnet etter faste 2003-priser. Det samme er gjort i den beregningsmodell som er brukt for frie inntekter. Det er forsøkt tatt hensyn til kjente og vesentlige behovsendringer i planperioden, men det er, naturlig nok, satt mest fokus på det kommende budsjettåret.

Resultatenhetslederne, som har fungert i sine stillinger siden nyttår, har brukt sine erfaringer fra årets første åtte måneder til framskrivningen. For å finne et rasjonelt detaljeringsnivå, er det veiledet at enhetslederne fokuserer på de KOSTRA-funksjoner innen eget ansvarsenhet . Enkelte enheter bruker kun en funksjon, mens andre enheter bruker mange.

Hensikten med å bruke funksjoner i økonomiplansammenheng er flere. Utviklingen i KOSTRA-dataene legger funksjonsdelingen til grunn og det vil derfor være en relevant sammenligning mellom KOSTRA-rapportene og de hovedområder som rammene foreslås fordelt på. I den sammenheng har vi gruppert KOSTRA-funksjonene i funksjonsgrupper.

Kommunens ulike resultatenheter ble bedt om å lage sine forslag til økonomiplan på bakgrunn av gjeldene økonomiplan (Hovedrapport fra Forny 2001), gitte forutsetninger for lønns- og prisstigning, samt vurdering av utviklingen inneværende budsjettår.

Dataene som kom inn fra enhetene finnes som uttrykt vedlegg til økonomiplanen og innebar en underdekning på 11,4 mill kr før en hadde dekket opp de prioriterte satsingsområder fra Forny 2001, så som etablering av en budsjettreserve på 18 mill kr.

Virkningen i 2003 av inneværende års lønnsoppgjør er heller ikke med i dette beløpet.

Rådmannen har derfor vært tvunget til å beskjære de behov enhetene har beregnet med 13, 6 mill kr for 2003. Da er det ikke funnet rom for etablering av budsjettreserve før 2004.

Tidligere økonomiplaner opererte med fordeling av disponibel ramme pr etat. Rådmannen har ikke funnet det hensiktsmessig å operere med en slik fordeling på resultatenhet i økonomiplanen. I stedet har en benyttet KOSTRA-funksjonsgrupper. Funksjon er en dimensjon som er uavhengig av intern organisering, og dimensjonen er entydig og sammenlignbar fra kommune til kommune. For ettertiden er dette tallstørrelser en kan benytte til å sammenligne Levanger kommune med seg selv over tid, og ikke minst sammenligne med andre kommuner uavhengig av organisering.

I tillegg til fordeling av ramme pr funksjonsgruppe har vi tatt med prioriterte områder fra gjeldende økonomplan.

Etter denne gjennomgangen får vi følgende forslag til Økonomiplan 2003-2006:

Økonomiplan drift 2003-2006

Av oppstillingen går det fram at det i prognosen for 2002 er kalkulert inn hele tilleggsregningen fra KLP, samt halvparten av den budsjetterte inndekningen av akkumulert underskudd på 25 mill. kroner på (foreløpig) 12,5 mill. kroner samt Kirkelig fellesråds akkumulerte underskudd på 1,5 mill. kr, til sammen 24 mill. kroner, ført opp. ”Differanse” viser forskjellen mellom netto ramme og det som er fordelt ut på funksjonene/enhetene. Denne differansen skal så brukes til de styrkingstiltak en i Forny 2001 kom fram til for resten av økonomiplanperioden. Pga de økninger en har i lønns- og pensjonskostnader blir det forskyvninger i tid for innfasingen av styrkningstiltakene. Av samme grunn har det heller ikke vært mulig å finne rom for reduksjon av eiendomsskatt i perioden.

4.1 Kommentarer til de ulike funksjonsgruppene

4.1.1 Folkevalgt og administrativ styring, fellesfunksjoner og støttefunksjoner

I denne inngår følgende funksjoner:

100 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER

120 ADMINISTRASJON

130 ADMINISTRASJONSLOKALER

180 DIVERSE FELLESUTGIFTER

I forhold til pris og lønnsutviklingen er det i samsvar med Forny 2001 lagt opp til en fortsatt reduksjon av felleskostnader. Kostnadene til politisk styring er forutsatt å bli redusert med anslagsvis 400.000 i forhold til dagens nivå fra 2004, med unntak av valgårene. Det ligger inne en økning av kostnader til IKT-drift som følge av betydelig økning i linjeleiepriser og videre utbygging av nettverk.

4.1.2 Skoler og barnehager, annen opplæring og fritidstilbud til barn/unge

I denne inngår følgende funksjoner:

201 FØRSKOLE

202 GRUNNSKOLE

203 NORSK II OG MORSMÅL

211 STYRKET TILBUD TIL FØRSKOLEBARN

213 VOKSENOPPLÆRING

214 SPESIALSKOLER

215 SKOLEFRITIDSTILBUD

221 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS

222 SKOLELOKALER OG SKYSS

231 AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE

Som det framgår av kap 3.2 beregnes en reduksjon i elevtall framover. Dessuten er det lagt opp til en gradvis gjennomføring av trinndelingsvedtakene i sentrum, slik at vi vil få en større reduksjon i klassetall enn elevtallsnedgangen.

Det forventes fortsatt økning i behov for tilrettelagt undervisning. Målet er å fortsette utviklingen hvor en stadig større del av disse midlene gis til enhetene som finner så gode løsninger som mulig i samråd med ansatte og foreldre. Det er klar målsetting at det i perioden fokuseres på innholdet i skolen.

Det er ikke funnet rom for ønskede utvidelser av aktivitet i 2003, men ligger an til gradvis kvalitetsforbedring ut i gjennom planperioden forutsatt det inntektsnivået vi ligger på.

Kommunestyret behandlet spørsmålet om organisering av svømmeopplæringen og evt kommunal medvirkning til bygging av 25 meters basseng ved Badeland i 2001. Kommunestyret avviste dette. Spørsmålet har siden blitt aktualisert gjennom at svømmehallen på Ytterøy skole er i så dårlig forfatning at den vanskelig kan tas i bruk på nytt uten vesentlige investeringer, og ved at svømmeklubben har tatt kontakt med ordføreren med spørsmål om saken kan reises på nytt. En må anta at kommunes leiekostnader vil øke med minst 600.000 kr årlig ved 25 meters basseng. Dersom kommunestyret ikke har motforestillinger vil rådmannen ta initiativ til en nye vurdering av behovet for 25-meters basseng.

Noen enheter vil få økning i antall klasser. Det er heller ikke sikkert at de ressursene som fra før er tildelt skolene er riktig fordelt ut fra dagens situasjon. Rådmannen har satt i verk et arbeid for å komme fram til en ny modell for fordeling av ressurser mellom de ulike skoleenhetene. Sak om dette behandles parallelt med økonomiplanen.

Det er mye spennende på gang når det gjelder skole. Det blir større fokus på kvalitet, og det kan tenkes andre løsninger enn dagens 10-årige grunnskole. Mye av dette forventes avklart i Stortinget til våren.

Når det gjelder barnehagene har vi en svært uavklart situasjon. På det tidspunkt økonomiplanen skrives er det ingen som kjenner konsekvensene av stortingets vedtak om lavere foreldrebetaling og nytt finansieringssystem. Vi har derfor videreført dagens tall og får komme tilbake til dette når mer er klart. Det er igangsatt arbeid med barnehageplan, men denne avventer sentrale politiske prosesser.

4.1.3 Behandlende helsetjenester, rehabilitering og forebyggende arbeid

I denne inngår følgende funksjoner:

232 FOREBYGGING - SKOLE- OG HELSESTASJONSTJENESTE

233 FOREBYGGENDE ARBEID, HELSE OG SOSIAL

241 DIAGNOSE, BEHANDLING, REHABILITERING

Det ligger store muligheter og utfordringer i en vridning av ressursinnsats fra behandling til forebygging. Det organisatoriske grepet med å integrere PPT/spesialundervisning/logopeder med helsesøster og jordmortjenesten til den nye enheten Forebygging og oppvekst er et ledd i dette, og vil forhåpentligvis gi resultater etter hvert. Det vil etter hvert være naturlig å etablere egen helsestasjon for ungdom, ikke minst som et ledd i rusarbeidet.

Kommunene har fått utvidet ansvar for voksenopplæring av personer med utilstrekkelig grunnskoleutdanning. Det er lagt inn noe økt ressursinnsats her, men rammene gir ikke rom for å følge opp som ønsket.

Når det gjelder legetjenesten har vi problemer med å håndtere vedtaket om opprettholdelse av eget legekontor for Ytterøy. Vi har ikke funnet rom for dette i økonomiplanperioden. Dessuten er det utfordringer med å få det til rent kapasitetsmessig. I dag så mangler ca 1200 personer egen fastlege. Egen legetjeneste på Ytterøy vil føre til at ytterligere 300 personer vil stå uten fastlege.

Vi vil i perioden vurdere hvorvidt fastlegeordningen er en hensiktsmessig og kostnadsmessig god ordning for kommunen.

4.1.4 Sosiale tjenester

I denne inngår følgende funksjoner:

242 RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT FOREBYGG. ARB

243 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER

281 ØKONOMISK SOSIALHJELP

283 BISTAND TIL ETAB. OG OPPR.H. EGEN BOLIG

Sosialtjenesten i Levanger kommune er omorganisert og inngår i enheten for helse og rehabilitering. Fra 01.08.02 er de ansatte delt inn i en mottak og en tiltaksavdeling. Mottaksavdelingen betjener klienter som trenger hjelp med økonomi og tilrettelegging av livssituasjonen på kort sikt. Her jobber det økonomipersonale samt sosialkuratorer .

Tiltaksavdelingen består av personale med kompetanse innenfor rus, psykisk helsevern, sysselsetting, rehabilitering/habilitering, aktivitetstiltak med dagsenter.

I forbindelse med Forny 2001 ble det besluttet å redusere nivået på økonomisk sosialhjelp. Dette har tatt lenger tid enn beregnet, men må gjennomføres. Det stilles store krav til endring i arbeidsmåter og samhandling med aktuelle statsetater for å få dette til.

Rusarbeid vil være et område som det må satses kraftig på framover. Her foreslås en markant økning som er tenkt brukt til For -og ettervernstiltak lokalt.

4.1.5 Barne- og ungdomsvernet

I denne inngår følgende funksjoner:

244 BARNEVERNTJENESTE

251 BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN

252 BARNEVERNTILTAK UTENFOR FAMILIEN

Hovedutfordringene for barnevernet er at en får stadig flere akuttsaker og flere alvorlige og sammensatte saker medfører at det er en stor utfordring å sikre at barn og unge får nødvendig hjelp i tide og at lovpålagte tidsfrister overholdes

Det er nødvendig med tiltaksutvikling og fagutvikling blant annet gjennom interkommunalt samarbeid med siktemål å redusere behov kjøp av eksterne tjenester

Enheten har foreslått en økning i stillinger i 2003 og 2004. Dette har en ikke funnet rom for innen eksisterende budsjettrammer, men kan gjennomføres av enheten selv dersom det ligger tilsvarende økonomiske besparelser på dette.

4.1.6 Pleie og omsorg samt aktivitetstilbud for eldre og funksjonshemmede

I denne inngår følgende funksjoner:

234 AKTIVISERING ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE

253 PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON

254 PLEIE, OMSORG, HJELP I HJEMMET

261 BOTILBUD I INSTITUSJON

Innenfor denne funksjonsgruppa ligger både pleie- og omsorgsdistriktene og Staupshaugen verksted. Dessuten ligger det kommunale tilskuddet til Leva-Fro as her

Staupshaugen Verksted er et Arbeids-og aktivitetstilbud for voksne mennesker med bistandsbehov. Vel 40 brukere har tilbud. Enhetens 15 stillinger inkluderer transporttjenesten. For å gi tilbud til denne gruppen, er det nødvendig å fortsatt øke kompetansen, samt fysisk ha muligheten for tilbud. For å ta imot nye brukere i 2003 har enheten foreslått å øke bemanningen. Det har ikke rådmannen funnet rom for innenfor rammene.

Det er store behov for modernisering og fornying av Staupshaugen Verksted. Dessuten forventes en økning i antallet brukere. I investeringsbudsjettet foreslår rådmannen at det settes i gang et forprosjekt som får i oppdrag å se bl.a på utbygging/flytting. En må også se arbeidet opp mot ASVO-bedriften Leva-Fro as. I forhold til nøkkeltall fra andre kommuner burde kommunen hatt høyere ramme på ”ASVO-plasser”.

Når det gjelder pleie- og omsorgsdistriktene er det fortsatt store krav til omstilling og tilpasning av aktivitet til budsjettrammer. Det vil bli lagt opp til en omfordeling av ressurser mellom distriktene etter objektive kriterier. Jfr egen sak om dette.

Det er ikke rom for å øke bemanningen utover dagens rammer med unntak av den delen av kompensasjonstilskuddet for de nye omsorgsboligene på Breidablikktunet som blir å gå til bemanning. Egen sak fremmes også om dette.

For øvrig vises til handlingsplanen ”5 planer i 1”, når det gjelder utviklingen framover innen helse, sosial og omsorgstjenesten.

4.1.7 Bolig og næring

I denne inngår følgende funksjoner:

265 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER

273 KOMMUNALE SYSSELSETTINGSTILTAK

285 TJENESTER UTENFOR ORD. KOMMUNALT ANSV.OM

300 FYSISK TILRETTELEGGING OG PLANLEGGING

315 BOLIGBYGGING OG FYSISKE BOMILJØTILTAK

320 KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET

325 TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLIV

Den kommunale boligforvaltninger er lagt i et eget foretak, som bidrar positivt til kommunen. For øvrig ligger næringsarbeid og landbruk i denne funksjonsgruppen. Det samme gjør teknisk saksbehandling og oppmåling. Disse enhetene er i stor grad selvfinansierende med gebyrinntekter.

Dagens næringsorganisering skal evalueres i 2004.

4.1.8 Samferdsel

I denne inngår følgende funksjoner:

330 SAMFERDSELSBEDRIFTER/TRANSPORTTILTAK

333 KOMMUNALE VEIER, NYANLEGG, DRIFT OG VEDL

334 KOMMUNALE VEIER, MILJØ OG TRAFIKKSIKKERHET

335 REKREASJON I TETTSTED

Denne funksjonsgruppa er omtrent identisk med enhet for veg, park og parkering Enheten har 6,5 årsverk, fordelt med 2 på park, 2,5 på parkering og 2 på veg, enhetsleder medregnet.

Ved en overtakelse av fylkesveger i perioden vil dette medføre store endringer for enheten på vegsida. Veglengden vil øke med 50 % som er en forholdsvis stor økning og en stor utfordring. Utarbeidelse av ny gatebruksplan for Levanger sentrum. Dessuten har vi som mål å få ”shinet” opp innkjøringen til sentrum både fra nord og sør. Samarbeid med andre instanser gir store muligheter.

4.1.9 Tekniske tjenester

I denne inngår følgende funksjoner:

338 FOREBYGGING AV BRANNER OG ANDRE ULYKKER

339 BEREDSKAP MOT BRANNER OG ANDRE ULYKKER

340 PRODUKSJON AV VANN

345 DISTRIBUSJON AV VANN

350 AVLØPSRENSING

353 AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN

354 TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, SEPTIKTANKER

355 INNSAMLING AV FORBRUKSAVFALL

357 GJENVINNING OG SLUTTBEHANDL AV FORBR.AVF

For å holde seg innenfor vedtatt budsjett, har brannvesenet gått på ”sparebluss” i 2002 fordi brannsjefen ved årets begynnelse så at budsjettet ikke kunne holde. Ut fra dagens kjente data er det fryktet et underskudd på ca. kr. 300.000 for 2002.

I dag er Levanger tettsteds innbyggertall passert 8000 innbyggere. I.h.t. brannloven utløser dette kasernert vakt på dagtid. Terskelen her 8000 innbyggere. Merkostnadene for kasernert dagvakt på 5 mann er grovt beregnet til ca. 1.7 mill. kr. Dette er det ikke funnet rom for i økonomiplanen. Dette vil bli utredet og lagt fram som egen sak.

Omorganisering av beredskapen må det søkes om til Direktoratet for brann- og eksplosjonsfare først skjer fra og med 2004. Dette vil en måtte komme tilbake til i egen sak. Samtidig må spørsmålet om interkommunalt samarbeid på brann vurderes på nytt.

For avgiftskapitlene skal kapital og driftsutgiftene gi 0 i løpet av fastsatt periode. 4 eller 5 år. Slik det ser ut pr. dato vil vann-kapitlet gå etter budsjett. Mens avløp vil få noe overskudd.

For vann vil avgiften stige p. g. a. manglende statstilskudd på renseanlegget, men prosentbeløpet er enda ikke avklart da beregningene skal ha en overgang fra anniunitet til serielån. Overgangen fra anniunitet til serielån vil også få beregningsmessige følge for kapitalkostnader i forbindelse med avløpsrenseanlegget på Havna. Driftingen av dette anlegget vil øke bemanningen med 1 stilling.

Det arbeides med å finne en annen profil på gebyrberegningene.

4.1.10 Kultur, Miljø- og naturvernoppgaver

I denne inngår følgende funksjoner:

360 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV

365 KULTURMINNEVERN

370 BIBLIOTEK

373 KINO

375 MUSEER

377 KUNSTFORMIDLING

380 IDRETT

383 MUSIKK- OG KULTURSKOLER

385 ANDRE KULTURAKTIVITETER

701 NASJONALT KNUTEPUNKT

Denne funksjonsgruppa består i stor grad av resultatenheten Kultur (bibliotek, musikk- og kulturskole, allmenn kultur), men også Festiviteten kulturhus inngår.

Det ligger an til en betydelig bedre tjeneste for innbyggerne nå det nye biblioteket står ferdig våren 2003. Enheten har ellers signalisert et behov for å styrke tilbudet på kultur-og musikkskolesiden.

MKL gir tilbud til 9% av grunnskoleelevene. Det er lange ventelister og nasjonale mål er 30%. En har imidlertid ikke funnet rom for å øke budsjettrammene slik at enheten må lete etter kreative måter å løse dette på. Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse er forankret i enheten med nasjonale informasjons- og formidlingsoppgaver på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet og Kulturdepartementet. Oppdraget avsluttes i 2002, men direktoratet har signalisert en mulig forlengelse.

Når det gjelder Festiviteten vurderer enheten det som viktig å rendyrke dagens driftskonsept de nærmeste årene. Det er derfor foreløpig ikke noen plan på driftsendringer, men arbeid er i gang med å se på muligheten for at Festiviteten kan bli en ”satellitt” til Servicetorget og motsatt. Biblioteket er også med i en slik vurdering.

Utfordringen er å beholde eller helst øke dagens publikumsantall både for kino, kulturaktiviteter og ikke minst antall leietagere for kurs- og møtevirksomhet. Utfordringen for å kunne nå dette er at Festiviteten har tidsmessig teknisk godt utstyr på alle områder.

4.1.11 Kirken

I denne inngår følgende funksjoner:

390 DEN NORSKE KIRKE

392 ANDRE RELIGIØSE FORMÅL

393 KIRKEGÅRDER, GRAVLUNDER,KREMATORIER

Budsjettet for Kirkelig fellesråd inneværende år er videreført i planperioden. Akkumulert underskudd innen kirkelig fellesråd på ca. 1,5 mill. kroner er drøftet i et møte med fellesrådet som ikke ser mulighet for å dekke opp dette underskuddet med dagens nivå. Det foreslås at kommunen innarbeider det akkumulerte underskuddet sammen med egen inndekning, og at fellesrådet må innrette seg etter dagens rammenivå på drift. Investeringer til Den Norske Kirke er innarbeidet i investeringsoversikten. Kapitalkostnader vedrørende investeringene til kirken dekkes over kirkens eget driftsbudsjettet.

Det er forventninger til at samarbeid om felles kirkverge for hele prostiet skal gi effekt i form av bedre tjenester for pengene.

4.1.12 Finansierings- og finansutgiftsområdene og 19 interne serviceenheter

190 INTERNE SERVICEENHETER

800 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE

840 STATLIG RAMMETILSKUDD OG ØVRIGE GENERELL

850 GENERELT STATSTILSKUDD VEDR. FLYKTNINGER

860 MOTPOST AVSKRIVNINGER

870 RENTER/UTBYTTE OG LÅN

880 INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER

899 ÅRETS REGNSKAPSMESSIG MER-/MINDREFORBRUK

Denne funksjonsgruppa er av regnskapsteknisk art og fordeles ut på de aktuelle enheter. Rådmannen finner det fornuftig å legge kommentarene til bygg og eiendom her, da de er spredt på så godt som alle funksjonsgruppene.

Hovedmålet for bygg og eiendom er kostnadseffektiv eiendomsforvaltning med fornøyde bruker og ansatte på egen enhet. I drift skal det legges vekt på miljøriktig materialbruk samt miljøriktig energibruk og renhold.

I administrasjonen er det 4,5 årsverk og herav utleies et halvt årsverk til boligforetaket.

For renhold er det 34,6 årsverk. Her er det mange vikarer og det innleies i tillegg fra vikarbyrå. Det er lite sannsynlig at antall årsverk kan reduseres uten at arealet reduseres.

Vaktmestertjenesten består nå av 16,7. En regner med å kunne redusere med et årsverk om kort tid.

Det ser ut for at vi greier årets budsjett samlet for alle ansvarsområder selv om vi får et klart underskudd på 6470 som er Røstad næringsbygg. For dette ansvarsområdet blir budsjett for 2003 helt umulig dersom HINT får akseptert sin oppsigelse.

En utfordring blir å få leid ut ledige lokaler i næringsbygget, gammelskolen på Levanger og

sokkeletasjen på Skogn helsetun. Videre vil arbeidet med FDV bli viet større oppmerksomhet utover.

5 Økonomiplan-Investeringer.

I tabellen nedenfor er det vist oppdatert og detaljert investeringsbudsjett for planperioden. Bak tabellen er det gitt kommentarer til en del av de prosjektene som er foreslått i budsjettet.

Bakerst i tabellen er det beregnet hvor stor del av de totale investeringene som vil gi utslag på avdrag og renter i kommunens driftsbudsjett. Dette er driftsbudsjettet avstemt mot.

5.1 KOMMENTARER TIL INVESTERINGSBUDSJETT 2002– 2006

IKT

Økte investeringer i forhold til tidligere økonomiplan gjelder nødvendige investeringer i forbindelse med nye brannmurer i systemet, mailservere, nye fastlinjer etc.

SKOLER M.M.

Investeringsbeløpet vedr. ”Framtidas skole” gjelder skolepakken fra staten på totalt 52,5 mill. kr. Tidligere poster for inneklimatiltak og tilrettelegging inngår i denne posten. En egen prosjektgruppe (forstudie) har sett på investeringsbehovet ved skolene i kommunen. Egen sak vil bli fremlagt. Behovet for investeringer i bygningsmassen for å kunne møte bl.a. de pedagogiske utfordringer i ”framtidas skole” vil sannsynligvis ligge over de viste beløp i investeringsbudsjettet.

Det er avsatt planleggingsmidler for barnehagene. Det er behov for større vedlikehold på barnehagen på Ytterøy. Både for Ytterøy og Åsen bør en samlokalisering med skolene vurderes (oppvekstsenter).

INSTITUSJONER/BOLIGER

Ombygging Breidablikktunet sykehjem og nye omsorgsboliger:

Den store investeringen innenfor området gjelder ombygging av sykehjemmet og bygging av omsorgsboliger Breidablikk. For år 2004 er det lagt inn et ekstra beløp for prisstigning og bruk av smarthusteknologi i bygningene/boligene.

Egen post for inventar er også tatt inn som egen post. Denne var tatt ut i det vedtatte forprosjektet.

STUPSHAUGEN VERKSTED – REHABILITERING/TILBYGG

Har her lagt inn et beløp til et enkelt forprosjekt/utredning. Utredningen bør omfatte en vurdering av andre muligheter for lokaliseringen av de aktiviteter enheten har ansvaret for.

BOLIGER(OMSORGSBOLIGER):

Det er et stort behov for boliger til funksjonshemmede og til personer med psykiske lidelser. Posten videreføres.

KULTUR/MILJØTILTAK

Eidsbotn –erosjonstiltak:

P.g.a. strømningsforholdene i Eidsbotn blir stranda på nordsida utgravd. Tiltak må iverksettes.

Festiviteten

Det er foreslått et mindre beløp til mindre nødvendige ombygginger.

Bibliotek – inventar:

Det er foreslått avsatt 400.000 kr. til nytt inventar foreslått til det nye biblioteket i Postens lokaler.

BYGNINGER

Rehabilitering kommunale bygg:

Posten videreføres fra investeringsbudsjettet for 2002 –2005.

Brannsikring av bygg:

Det vil være nødvendig med investeringsmidler her så lenge vedlikeholdet er på nåværende nivå. Behovet er beskjedent anslått.

Enøk:

Ut i fra det fakta at energiprisen er økt kraftig og sannsynligvis kommer til å øke i kommende år, er det nødvendig å satse noe mer på enøk. Uten en slik investering vil det ikke bli mulig å kunne holde energibudsjettene fremover.

MASKINFORVALTNING

Resultatenheten Drift og Anlegg er en av enhetene som er under vurdering i forbindelse med prosjektet BUM-kommunalteknikk. Skal denne enheten fungere som en Utfører-enhet og kunne konkurrere med/på det private markedet, må også enheten gis rammevilkår for å kunne konkurrere. Her vil utskifting av nødvendig utstyr stå sentralt. Et mål med det prosjekt som er igangsatt, er bl.a. at enheten skal dekke opp alle sine kostnader gjennom utført arbeid for andre/andre enheter og at reelle konkurransedyktig priser kan dokumenteres. Prosjektet vil bli framlagt til politisk behandling før årsskifte.

BRANNVESEN

P.g.a. at Levanger tettsted passerer/har passert 8.000 innb., setter brannloven krav til kasernert vakt. Vi vil foreslå at dette fremmes som egen sak på dette og at nødvendige investeringer inngår i denne saken.

Brannbil:

Det er ikke funnet rom for brannbil 2. Stigebil og Krogløftebil er prioritert av brannvesenet foran brannbil 2.

Stigebil:

Begrunnes med ansvaret for sykehuset og flere nye boligprosjekt i sentrum med 4-6 etasjer.

Krokløftbil/tankbil 14000 l inkl. container:

Begrunnes ut fra den samme risikovurderingen.

SAMFERDSEL

Gangbru havna/Holmhaugan:

Brua er nå kostnadsberegnet til 3,5 mill. kr. Prosjektet ble prioritert opp under behandlingen i 2001. Fullfinansiering av brua er derfor foreslått i 2003. Egen sak vedr. de økte kostnadene vil bli framlagt.

Gatelys, rehabiliteringspakke:

Investeringsøkningen er en forutsetning for at en skal oppnå en reduksjon i drift på 50.000 kr. i 2003 og ytterligere 50.000 kr. i 2004 og 50.000 kr. i 2005.

Gatelys, utskifting PCB-holdige armaturer:

Nye forskrifter setter krav til at kommunen innen 2 år må skifte ut all PCB-holdige armaturer.

Omlegging av Nesheimvegen ved skolen:

Finner det ikke riktig at kommunen skal bære kostnadene med bygging av en ny adkomst til området til en kostnad av 1 – 1,5 mill. kr. for å betjene framtidig boligbebyggelse. En foreslår derfor en enkel omlegging av eksisterende veg ved skolen - kostnad 200.000 kr. Som et alternativ til dette bør også stenging av vegen med en bom vurderes (som kan åpnes av beboerne i området – 4 boliger).

Kjønstadmarka:

Tomteselskapet vil starte opparbeidelse av feltet i 2003. Da vann- og avløpanleggene ikke kan prioriteres før i 2004, er også vegkostnadene først tatt med i 2004. Tomteselskapet må derfor eventuelt forskuttere anleggene hvis opparbeidelse skal starte i 2003.