Formannskapet 19.02.03 - Sak 19/03 - HØRINGSSUTTALELSE OM ENDRING I KOMMUNELOVEN ANG KOMMUNAL REVISJON

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

Levanger kommune slutter seg til Kontrollutvalgets uttalelse i sak 002/03.

Etter dagens kommunelov skal revisjon av kommuner skje ved egne kommunerevisorer, enten ansatt i den enkelte kommune, eller i et interkommunalt samarbeid i form av en såkalt distriktsrevisjon. Det er begrenset i hvilken grad kommuner kan overlate til private revisjonsfirma å utføre de oppgavene loven pålegger kommunerevisjonen. I St. prp. nr. 64 (2001-2002) (kommuneproposisjonen) varslet departementet at det ville komme tilbake med et lovforslag om kontroll og tilsynssystemet i kommunene og fylkeskommunene basert på at det åpnes for konkurranseutsetting av den kommunale revisjonen.

Kommunal- og regionaldepartementet sendte like før jul ut et høringsdokument om endringer i kommuneloven ang kontroll og tilsyn av kommunene.

I dette høringsnotatet sendes departementets utkast til vurderinger og lovforslag på alminnelig høring. Kjerneinnholdet i lovforslaget dreier seg om å legge til rette for konkurranseutsetting av kommunal revisjon. Det fremmes også forslag om enkelte andre lovendringer som ikke har noen nødvendig sammenheng med at det åpnes for konkurranseutsetting, se særlig kapittel 5 om kontroll og tilsyn med selskaper og andre fristilte organisasjonsmodeller. Siktemålet med disse endringene er i følge departementet at en ønsker å styrke den kommunale egenkontrollen.

Det er ikke foretatt gjennomgripende endringer i det system for kommunal egenkontroll som ble innført i kommuneloven av 1992. Bortsett fra at det forelås å åpne for at kommunene kan beslutte å konkurranseutsette revisjonstjenestene, ligger hovedtrekkene i regelverket fast.

I kapittel 1 foretas en begrepsdiskusjon av begrepene ”kontroll” og ”tilsyn”. Noen prinsipielle forhold om kontroll og tilsyn i og med kommuner drøftes. Kapitlet er delt i en omtale av kommunal egenkontroll og en omtale av statlig kontroll med kommuner. Deretter drøftes kort forholdet mellom kommunal egenkontroll og statlig kontroll. Dette kapitlet leder ikke opp til noe lovforslag.

I kapittel 2 drøftes prinsippet om å åpne for konkurranseutsetting av revisjonen. Kapitlet er i stor grad en gjengivelse av de vurderinger som ble gjort i kommuneproposisjonen våren 2002, nærmere knyttet opp til lovforslaget. Hovedvekten er lagt på en prinsipiell vurdering og vektlegging av at spørsmålet om konkurranseutsetting må være opp til kommunene selv å avgjøre. Dette kapitlet danner således bakgrunnen for kjernen i lovforslaget. Det er her også redegjort for de valgmuligheter kommunene får mht. ulike måter å sørge for revisjon av kommunen. Spørsmålet om oppløsning av dagens distriktsrevisjoner er også drøftet her.

Når det gjelder revisjon og kontroll på skatteinnfordringsområdet, er det ikke foreslått å åpne for å konkurranseutsette dette området. Bestemmelsene om kontroll og revisjon på dette området hører under Finansdepartementet og Skattedirektoratet, og kontroll og revisjonsansvaret er her delt mellom Riksrevisjonen og dagens kommunerevisjonsenheter. For å kunne åpne for å konkurranseutsette dette området ville det vært nødvendig å etablere spesialregler om uavhengighet/objektivitet/konfidensialitet. Disse reglene ville måtte være så strenge at de i praksis ville utelukke private revisorer/firma fra å revidere dette området. Det er departementets vurdering at det bør sperres for det – når dette likevel er realiteten.

Kapittel 3 inneholder beskrivelsen av gjeldende rett om kommunal egenkontroll, kommunestyrets tilsynsansvar, kontrollutvalget, revisjon m.m.

I kapittel 4 drøftes behovet for endringer i kommunelovens bestemmelser om egenkontroll, herunder revisjon. Kommunestyrets og kontrollutvalgets tilsynsansvar drøftes. Kontrollutvalget foreslås videreført som obligatorisk organ, og dets funksjon fremheves og styrkes. Det foreslås bl.a. at kontrollutvalget skal sikres tilfredstillende sekretærbistand. Denne funksjonen vil være viktig i forbindelse med utøvelse av ”bestillerfunksjonen” vedr. revisjonsoppdrag. Videre drøftes administrasjonssjefens ansvar for å utøve tilsyn og kontroll. Det foreslås å fremheve dette ansvaret gjennom en egen lovbestemmelse.

Videre drøftes innholdet av forvaltningsrevisjon, regnskapsrevisjon og revisjon av internkontrollen kort. Det legges opp til å definere nærmere innholdet i de revisjonstjenester kommunen skal bestille i forskrifter. Dette vil etter departementets mening være hensiktsmessig for å unngå at konkurranse om kommunal revisjon skal dreie seg om en konkurranse om pris på bekostning av kvalitet og omfang. Lovforslaget inneholder derfor hjemler til å gi forskrifter både om kontrollutvalgets virksomhet og om revisjon. I høringsutkastet er det varslet at innholdet i både forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon vil ta utgangspunkt i riksrevisjonenes standarder. For den delen av kontroll og tilsyn som går utover de rene revisjonsoppgaver vil det bli overlatt til kommunen selv å definere innhold og omfang.

Når det gjelder spørsmålet om eventuelle kompetansekrav til den som skal ta revisjonsoppdrag for en kommune, foreslås det å komme tilbake til dette i forskriftsform.

Spørsmålet om egen autorisasjonsordning for kommunal revisjon drøftes. Det foreslås ikke å etablere en slik ordning nå, men gis uttrykk for at det kan være aktuelt å komme tilbake til dette senere om det skulle vise seg å være behov for det.

Spørsmålet om tilsynsordninger for kommunal revisjon drøftes kort, men det foreslås ikke å etablere egne statlige tilsynsordninger her foreløpig.

I kapittel 5 drøftes kontroll og tilsyn med fristilte organisasjonsmodeller – selskaper og liknende. Det foreslås ikke å lovfeste at forvaltningsrevisjon skal være obligatorisk i kommunalt eide selskaper, men at dette skal være opp til eieren selv (kommunen) å vurdere. Det foreslås imidlertid å legge til rette for kontroll og innsyn i kommunens selskaper for kommunens egne kontrollorganer – kontrollutvalget og den revisor som reviderer kommunen. Lovforslaget er en parallell til Riksrevisjonens adgang til å føre kontroll med statens selskaper.

Kapittel 6 tar opp spørsmål om revisors uavhengighet/objektivitet. Av drøftelsen i dette kapitlet fremgår at verken forvaltningslovens regler om inhabilitet eller revisorlovens regler om uavhengighet for privat revisor passer helt i forhold til en situasjon der det skal være mulig for kommuner å velge å ha egne ansatte revisorer, delta i et interkommunalt samarbeid om revisjon eller konkurranseutsette revisjonen. Det foreslås å ta inn en bestemmelse om uavhengighet i kommuneloven som svarer til bestemmelsen om uavhengighet i forslag til ny lov om riksrevisjonen. Denne bestemmelsen vil gjelde alle som tar revisjonsoppdrag for en kommune, enten det er en ansatt revisor i den enkelte kommune, i en interkommunal sammenslutning eller en ”privat” revisor/firma. Det er lagt vekt på at samme bestemmelse om uavhengighet bør gjelde for alle som tar revisjons- og kontrolloppdrag for en kommune – bl.a. av hensyn til like konkurransevilkår.

I kapittel 7 drøftes revisors rett til innsyn overfor kommunen, taushetsplikt for revisor og allmennhetens rett til dokumentinnsyn i forbindelse med kontroll og revisjon i kommunen. Kort oppsummert forslås det å gi den som reviderer en kommune rett til innsyn i alt som er nødvendig for å utføre arbeidet, og følgelig også en helt generell taushetsplikt om alt det revisor måtte få kjennskap til. Taushetsplikten er naturligvis ikke til hinder for at revisor kan kommunisere med kommunens kontrollutvalg og andre instanser i den grad det er nødvendig for å utføre oppdraget. Den taushetsplikten verner kan også samtykke til at den ikke skal gjelde.

Når det gjelder allmennhetens innsyn vil offentlighetsloven gjelde på vanlig måte. Det foreslås ikke spesialregler om offentlig innsyn i forbindelse med kontroll og revisjon i kommuner. Det pekes på at departementet vil kunne vurdere dette nærmere etter at offentlighetsutvalget har vurdert offentlighetslovens regler om innsyn i forhold til kommunale selskaper og andre private rettssubjekter.

I kapittel 8 drøftes kort forholdet til bestemmelser om revisjon og kontroll i Longyearbyen lokalstyre. Kommuneloven gjelder ikke for Svalbard. Svalbardloven har imidlertid enkelte regler som er parallelle med kommunelovens. Det foreslås ikke endringer, men oppfordres til at de aktuelle høringsinstanser, dvs. Justisdepartementet og Longyearbyen lokalstyre, selv vurderer behovet for endringer på basis av forslaget til endringer i kommuneloven.

I kapittel 9 gis en nærmere beskrivelse av en del generelle regler som er sentrale i forbindelse med konkurranseutsetting. Kapitlet er i hovedsak tenkt som veiledning til kommunene, og det foreslås ingen lovendringer her.

Videre er det redegjort kort for enkelte arbeidsrettslige spørsmål, derunder reglene om virksomhetsoverdragelse og de ansattes rettigheter i den forbindelse.

I kapittel 10 er det redegjort for hvilken betydning dagens regler om merverdiavgift har for revisjon av kommuner. Her foreslås det ingen endringer, men vises til merverdiavgiftsutvalgets arbeid.

I Kapittel 12 er det tatt inn merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget.

I kapittel 13 er selve lovforslaget tatt inn. Det foreslås imidlertid også andre betydelige endringer.

Levanger kontrollutvalg behandlet saken i sitt møte 3. februar, og fattet følgende vedtak:

1. Kontrollutvalgets høringsuttalelse oversendes ordføreren. Sammen med høringsuttalelsen vedlegges oversikt over revisjonens oppgaver knyttet til oppdraget Levanger kommune og utviklingen i revisjonskostnadene.

2. Kontrollutvalget ber om at kontrollutvalgets høringsuttalelse blir hensyntatt i kommunens videre behandling av departementets høringsnotat.

Kontrollutvalget har en omfattende uttalelse til forslagene. Utvalget er i hovedsak nokså kritisk til de foreslåtte endringene. Uttalelsen gjengis nedenfor:

Kontrollutvalget i Levanger har i møte 3. februar 2003 behandlet høringsnotat fra Kommunal- og regionaldepartementet, og har følgende kommentarer:

Innledningsvis vil vi peke på at den kort høringsfristen vanskeliggjør en forsvarlig saksbehandling. Dette er en viktig sak for kommunal sektor, og den korte fristen kan medføre at mange kommuner ikke har kapasitet til å avgi høringsuttalelse. Videre mener vi at høringsnotatet er noe ufullstendig og inneholder enkelte selvmotsigelser. Dette vil vi komme nærmere tilbake til i etterfølgende.

Kap. 2 Om konkurranseutsetting av kommunal revisjon Generelle kommentarer: Vi er i utgangspunktet uenig i å konkurranseutsette kommunal revisjon. Vi tar likevel til etterretning at departementet foreslår slik konkurranseutsetting ut fra prinsippet om kommunalt selvstyre. Vi finner av den grunn det riktig å trekke fram en del konsekvenser av konkurranseutsettingen.

En av flere forutsetninger for at konkurranseutsetting skal bli vellykket, dvs gi rimeligere og/eller bedre revisjonstjeneste, er at det faktisk er et marked som fungerer. En kommune driver en mangesidig og kompleks virksomhet, og - som også departementet har påpekt - krever kommunal revisjon tilleggskompetanse i forhold til privat revisjon samt et bredt fagmiljø. Dette vil begrense antall aktører på området. Strenge habilitetsbestemmelser, som er påkrevet når det gjelder revisjon av en kommune, vil også virke begrensende for antall leverandører av revisjonstjenester. I utkantområder kan kommunene komme i en situasjon hvor de ikke har noe annet valg enn å ansette egne revisorer, eventuelt inngå i et interkommunalt samarbeid. Å få et tilstrekkelig bredt fagmiljø kan for disse kreve betydelig større ressurser enn dagens ordning. Vi ser at departementet åpner for muligheten for kommunerevisor i deltidsstillling. Dette rimer dårlig med den faglige bredde som det forutsettes at kommunerevisor skal dekke.

En kommune vil selv for de 4 store revisjonsselskapene være et "stort" oppdrag. Vi stiller spørsmål ved om en "utrygg" revisor - en revisor som er redd for å miste oppdraget - er en tilstrekkelig kritisk revisor. Diverse skandaler det siste året, også her i landet, gjør ikke dette spørsmålet mindre aktuelt.

I en konkurransesituasjon vil det være en risiko for at private aktører dumper prisene for å komme inn på markedet. Dette er en mulighet som dagens kommunale revisjonsenheter ikke har. Dersom kommunal revisjon taper i første anbudsrunde, kan grunnlaget for en framtidig kommunal revisjon være borte. Vi viser til den bekymring som Kredittilsynet nylig har gitt uttrykk for når det gjelder praksisen med prisdumping av revisjonstjenesten for i neste omgang å ta igjen tapte inntekter på rådgivningstjenester.

For øvrig vil vi gi uttrykk for at det høringsnotat som departementet har sendt ut, virker som et hastverksarbeid som ikke er tilstrekkelig utredet. Notatet vitner om at framdrift er prioritert framfor grundighet og fullstendighet. Hvor er f. eks. konsekvensanalysene?

Om revisjonens oppgaver Departementet foreslår at kommunene kan velge å konkurranseutsette revisjonen helt eller delvis. Unntatt fra dette er revisjon av skatteregnskapet og skatteinnfordringen, som ut fra hensynet til revisors uavhengighet/objektivitet/konfidensialitet foreløpig ikke kan konkurranseutsettes. Departementet skal komme tilbake til hvordan revisjonen av skatteregnskapet/skatteinnfordringen skal innrettes i lovproposisjonen. Vi mener at dette burde vært klarlagt før kommunene skal uttale seg om den framtidige revisjonsordningen.

Prinsipielt - av ressursmessige og faglige hensyn - mener vi det er viktig at helheten i kommuneoppdragene ikke splittes opp. Dersom kommunen for eksempel velger en revisor til å foreta regnskapsrevisjonen og en eller flere andre til å gjennomføre forvaltningsrevisjon, kan viktige synergieffekter gå tapt. I tillegg vil det etter vår vurdering være uklart hvem som egentlig er ansvarlig revisor for kommunen, dersom oppdraget blir splittet.

Vi ser imidlertid at det er i forhold til forvaltningsrevisjon at det er størst problem knyttet til revisors habilitet. En mulig løsning på dette kan være at det kun er regnskapsrevisjonen som kan konkurranseutsettes. Vi mener likevel at hensynet til helheten skal veie tyngst.

Vi vil for øvrig peke på at departementets forslag ikke sier noe om revisjon av pasientregnskap/beboerregnskap/spillemiddelregnskap, som også er lovpålagte oppgaver for kommunal revisjon. Dette burde også vært klarlagt i høringsnotatet.

Forholdet til dagens kommunale revisjonsenheter Vi registrerer at departementet ikke finner grunn til å gjennomføre tiltak for å hindre en ukontrollert oppløsning av dagens kommunale revisjonsenheter. Departementet har tidligere uttalt at det antar at mange kommuner vil benytte muligheten til å konkurranseutsette revisjonen. Vi vil her peke på at dersom dagens kommunale revisjonsenheter blir sterkt svekket - enten det skjer ved at ansatte slutter, blir kjøpt opp av privat revisjon eller oppdrag forsvinner - kan en risikere å gå fra et offentlig monopol til et privat monopol. Det vil neppe være verken i statens eller kommunenes interesse.

Kap 4 pkt 4.2 Kommunestyrets ansvar for kontroll og tilsyn Vi støtter departementets forslag på dette punktet.

Kap 4 pkt 4.3 Særlig om administrasjonssjefens ansvar for kontroll og tilsyn Det er etter vår vurdering riktig at administrasjonssjefens ansvar på dette området blir lovfestet.

Kap 4 pkt 4.4 Kontrollutvalget Vi finner det positivt at departementet foreslår å videreføre - og styrke - et obligatorisk kontrollutvalg. Vi støtter departementets forslag om at minst ett av medlemmene i kontrollutvalget skal være medlem av kommunestyret. Det vil være viktig for kontakten med oppdragsgiveren - nemlig kommunestyret. Etter vår vurdering vil det være riktig at det er lederen av kontrollutvalget som skal velges blant kommunestyremedlemmene. Dette knytter kontrollutvalget nærmere oppdragsgiveren. I tillegg mener vi at det vil være et riktig prinsipp at lederen skal velges fra opposisjonen.

Etter det nye loverforslaget vil kontrollutvalget bli tillagt en ny oppgave - nemlig bestillerfunksjonen, dersom kommunen ønsker å konkurranseutsette revisjonen. Dermed må kontrollutvalget ha - eller knytte til seg - nødvendig kompetanse, som juridisk kompetanse og anbudskompetanse. I tillegg må kontrollutvalget ha kompetanse i den tjenesten som skal kjøpes inn - revisjon. Dette vil sette store krav til kontrollutvalget og sekretariattjenesten.

Det er kommunestyret som skal sørge for at kontrollutvalget har tilstrekkelig sekretærbistand. Vi tolker høringsnotatet slik at verken kommunens administrasjon eller kommunens revisor, kan inneha sekretærfunksjonen. Kommunen har valget mellom egen fast ansatt sekretær, å delta i et interkommunal samarbeid om sekretærbistand eller kjøpe slik bistand i det private marked. Dette vil for mange kommuner kunne bli en kostbar løsning, som i tillegg kan by på praktiske problemer. Sekretariattjenesten må inneha spesialkompetanse på flere felt, jfr avsnittet ovenfor, og det er tvilsomt om dette kan ivaretas av en person på hel eller deltid. Kommunene kan komme i en situasjon hvor den må bruke langt større ressurser til sekretariatfunksjonen for kontrollutvalget enn etter dagens ordning.

I dag er det den kommunale revisjonen som innehar sekretariatfunksjonen for kontrollutvalget. Vi mener at denne ordningen må kunne videreføres, dvs være et av de alternativene som kommunene kan velge mellom når det gjelder sekretærbistand. Dersom kommunen velger å konkurranseutsette revisjonstjenesten, må dette kunne løses ved at kommunen kjøper bistand til denne oppgaven fra annet hold. Det vil uansett være slik at den som er kommunens revisor vil kunne påstås å ha en fordel i en konkurransesituasjon - og det vil gjelde selv om revisor ikke er sekretær for kontrollutvalget.

Av lovforslaget framgår det at kontrollutvalget skal sørge for at kommunens regnskaper blir betryggende revidert, og har ansvaret for at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning skjer i samsvar med bestemmelser og vedtak. Vi er usikker på om dette medfører at kontrollutvalget er tillagt det faglige ansvaret for forvaltningsrevisjonen. Det er etter vår vurdering behov for en klargjøring av grensene mellom revisors ansvar og kontrollutvalgets ansvar for forvaltningsrevisjonen. Vi stiller på nytt spørsmålet om hvem som er ansvarlig revisor for kommunen.

Etter dagens ordning har kontrollutvalgene full innsynsrett i revisjonens arbeidspapirer, og den kommunale revisjon er underlagt forvaltningslov og offentlighetslov. Etter lovforslaget vil forvaltningslov og offentlighetslov ikke gjelde for privat revisjon som har kommunale oppdrag. Manglende innsynsrett vil gjøre det vanskelig for kontrollutvalgene å følge opp kvaliteten på revisjonstjenesten. Forslaget gir kontrollutvalgene et økt ansvar for revisjonen av kommunene, og dette henger dårlig sammen med begrenset informasjonstilgang. På den andre siden foreslås det mulighet for åpne møter i kontrollutvalget, dvs økt meroffentlighet.

Vi frykter at de foreslåtte endringene kan føre til at politikere vil vegre seg for å sitte i kontrollutvalget på grunn av det arbeidsomfang dette vervet vil innebære.

Kap 4 pkt 4.5 Forvaltningsrevisjon Vi finner det positivt at departementet ønsker å styrke forvaltningsrevisjonen, og forutsetter at dette blir ytterligere presisert i forskrift. Hvis så ikke skjer, er vi bekymret for at forvaltningsrevisjon lett kan bli en salderingspost. For øvrig vises til vår uttalelse om forvaltningsrevisjon under punktet om kontrollutvalg.

Kap 4 pkt 4.6 Regnskapsrevisjon Vi er enige i at det kommunale regnskap er spesielt, og at det bør revideres i henhold til god kommunal revisjonsskikk.

Kap 4 pkt 4.7 Revisjon av internkontrollen Blir internkontrollen en integrert del av alle typer revisjon, og ikke en særskilt oppgave som i dag, vil det, dersom revisjonsoppdraget blir fordelt på flere revisorer, være nødvendig for kontrollutvalget å følge opp at denne oppgaven blir tilstrekkelig ivaretatt.

Kap 4 pkt 4.9 Kompetansekrav for kommunerevisor Departementet uttaler i høringsnotatet at det er viktig at den som utfører revisjonen av en kommune har de nødvendige kvalifikasjoner, og at det ikke er treffende å stille krav om at vedkommende må være registrert eller statsautorisert revisor. Ut fra den mangesidige virksomhet som en kommune driver, og at dette skjer innenfor et regelverk og en målstruktur som er vesentlig forskjellig fra privat virksomhet, sier vi oss enig med departementet her. Vi mener likevel at departementet må skissere hvilken kompetanse en revisor som opererer i det kommunale marked skal inneha. Dette vil være en fordel for kommunene og kontrollutvalgene i en anbudssituasjon. Også for de revisorer som ønsker å konkurrere om et kommuneoppdrag, vil dette være klargjørende.

Kap 4 pkt 4.10 Spørsmålet om tilsyn med kommunal revisjon Vi finner det naturlig at det blir innført en statlig tilsynsordning med den kommunale revisjonen når det nå åpnes for konkurranseutsetting. Dette må være både i kommunenes og statens interesse. Hensikten med en slik tilsynsordning må være å sikre en uavhengig og faglig tilfredsstillende revisjon av alle kommuner uansett hvilken ordning kommunen har valgt for revisjonstjenesten.

Kap 5 Kontroll og tilsyn med fristilte organisasjonsmodeller Vi støtter departementets forslag på dette punktet.

Kap 6 Nærmere om uavhengighetskravene i kommuneloven og revisorloven I dag reguleres kommunerevisors uavhengighet av forvaltningsloven og forskrift om revisjon. Disse reglene fokuserer på saksbehandlers/revisors relasjon til kommunens eksterne parter (tredjemannsaspektet) herunder eksempelvis parter i kommunale enkeltsaker (for eksempel løyvesaker), kommunens leverandører og øvrige forretningsforbindelser, samt kommunens skatteytere. Kommunerevisor tillates i dag i utgangspunktet ikke å revidere andre enn kommuner. Bakgrunnen for dette er å hindre habilitetsproblemer.

Dagens habilitetsbestemmelser for kommunal revisjon er basert på at revisor både overfor kommunene og kommunenes innbyggere skal framstå - og faktisk opptre - som objektiv og uavhengig. Dette er en forutsetning for den tillit som kommunen og kommunal revisjon bør ha i omgivelsene.

Nye habilitetsbestemmelser framgår av forslag til ny § 78 nr 5. Her fastslås at revisor ikke kan ivareta revisjons- eller kontrolloppdrag for kommunen dersom vedkommende har en tilknytning til den reviderte virksomhet som svekker vedkommendes uavhengighet eller objektivitet. Det samme gjelder hvis det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet og objektivitet. Mens dagens regelverk er forholdsvis enkelt å praktisere og i liten grad er overlatt til revisors eget skjønn, vil departementets forslag i stor grad overlate til revisor selv å vurdere sin habilitet. Det vil også være en utfordring for kontrollutvalget, som skal ivareta bestillerfunksjonen, å følge opp revisors habilitet, da dette vil forutsette at kontrollutvalget har oversikt over andre oppdrag som revisor måtte ha, og som kan være egnet til å svekke tilliten til revisors uavhengighet.

Etter vår vurdering medfører de nye habilitetsbestemmelsene et behov for etablering av et statlig tilsyn med kommunal revisjon, jfr det vi har uttalt under punkt 4.10.

Kap 11 Økonomiske og administrative konsekvenser. Vi registrerer at departementet uttaler at de økonomiske effektene av konkurranseutsettingen er usikre. Etter vår vurdering må hensikten med en konkurranseutsetting nettopp være en rimeligere og/eller kvalitativt bedre revisjonstjeneste. Vi stiller oss tvilende til at dette kan oppnås gjennom de forslag som nå er til høring. Kontrollutvalget er tillagt utvidet ansvar og flere oppgaver enn etter dagens ordning. I tillegg vil det at sekretærfunksjonen ikke kan innehas av den som har revisjonsoppgaver virke fordyrende. Vi viser til vår uttalelse under punktet om kontrollutvalg.

Avsluttende kommentarer Kontrollutvalget etterlyser en løsning for hvordan skatteregnskap/skatteinnfordring og pasientmidler skal revideres. Dette burde vært avklart før kommunen skal uttale seg om endringene i reglene for tilsyn og kontroll.

Kontrollutvalget frykter for at de nye bestemmelsene kan medføre at forvaltningsrevisjon ikke blir prioritert i tilstrekkelig grad, når kommunestyret i en vanskelig budsjettsituasjon skal prioritere mellom dette og andre viktige tjenester. I tillegg vil kontrollutvalget peke på den usikkerhet det ligger i det økonomiske aspektet av de forslåtte endringene. I dag forholder kommunen seg til en revisor og et fast beløp for den samlede revisjonstjenesten. Spesielt vil det knytte seg usikkerhet til kostnader knyttet til rådgivning.

Vi vil presisere at dagens ordning gir et godt miljø for samhandling mellom revisjonen og kontrollutvalget. Revisjonen er en viktig rådgiver og samarbeidspart for kontrollutvalget i tillegg til at revisjonen utfører sekretariattjenesten for utvalget. Dette skjer i dag uten ekstra kostnader for kommunen, men ligger i det beløpet som kommunen betaler for revisjonstjenesten. Den nye sekretariattjenesten som er foreslått, kan innebære et fordyrende ledd, som vil komme i tillegg til det kommunen må betale for revisjonstjeneste til en eller flere revisorer, alt etter hvilken ordning kommunen velger.

For kommunene er pris og kvalitet viktige elementer i en vurdering av revisjonsordningen. Men like viktig er nærhet og lokalkunnskap. Det er avgjørende at de to siste momentene ikke blir oversett i prosessen med valg av revisjonsordning.

Levanger kontrollutvalg, 3. februar 2003
Birger K Meinhardt, leder, Brit E. Ringstad, Sissel Ramfjord, Guttorm Forr

Saksansvarlig: Ola Stene	Arkiv: 216	Arkivsaknr: 2003000397
	Objekt:	Saken avgjøres av: FOR

Saksgang:	Møtedato:	Saksbeh.:	Saksnr.:
Formannskapet	19.02.03	OST	019/03