Gå til Levanger kommunes hovedside

Formannskapet 30.04.08 - sak 53/08
<< sakliste
<< | >> | vedtak

FORVALTNINGSREFORMEN - HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL NYE OPPGAVER TIL DET REGIONALE FOLKEVALGTE NIVÅET

Saksansvarlig: Ola Stene

      

Arkivsaknr: 2008/2755 - /026

       

Saken avgjøres av: FOR

Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.:
Formannskapet

30.04.08

OST

53/08

Rådmannens forslag til vedtak:

Levanger kommune er skuffet over at det ikke tas større grep i overføring av oppgaver fra statsforvaltningen til regionene. Kommunen kan ikke se at de foreslåtte endringene verken vil styrke folkevalgt styring eller bidra til å gi innbyggerne bedre tjenester av betydning. I stedet for å dele vegnettet på 3 vegholdere burde en vurdert en 2-deling av vegnettet mellom stat og kommune.

Vedlegg:

  1. Høringsbrev fra KRD
  2. Høringsnotat fra Kommunal- og regionaldepartementet: Forvaltningsreformen – forslag til nye oppgaver til det folkevalgte regionale nivået (kap1)

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  1. Høringsnotatet i fulltekst

  2. Fylkesrådets saksframlegg til fylkestinget

Saksopplysninger:

I slutten av februar inneværende år avga Kommunal- og regionaldepartementet et høringsnotat i forbindelse med ”forvaltningsreformen”. Dette etter at slikt notat opprinnelig var varslet langt tidligere. Høringsfristen er 30. april, og regjeringen vil fremme proposisjon med konkrete forslag og lovendringer høsten 2008. Iverksettingsdato for reformen er 1. januar 2010.

 Følgende nye oppgaver foreslås for regionene/fylkeskommunene:

På mange områder er regionenes framtidige oppgaver ennå uavklart. Høringsnotatet henviser til kommende prosesser både på landbruk, områdevern, Norsk kulturråds oppgaver, overføring av personale fra Statens vegvesen og folkehelse.

Det forslaget som har størst betydning er forslaget om å overføre ansvaret for riksvegene, inkl. ferjedrift utenom stamvegene til regionene. Sammen med dagens fylkesveger betyr det at regionene blir den klart største vegholder.

Det er om lag 1500 km øvrige riksveger i fylket, og sammen med fylkesvegene vil det regionale vegnettet etter dette omfatte om lag 3 250 km. Til sammenligning er det om lag 300 km stamveger i Nord-Trøndelag.

I forslag til NTP foreslår Statens vegvesen å heve standarden på fergeforbindelsene på riksvegnettet. Hovedandelen av disse fergeforbindelsene er på de øvrige riksvegene og økt standard vil derfor framgå som en budsjettbinding for de nye regionene. I Nord-Trøndelag er det fire fergesamband som berøres, bl.a Levanger-Ytterøy.

Gjennom St.meld nr. 12 og Stortingets behandling av denne ble det langt på veg avklart at de oppgavene som ikke er knyttet til kontroll, tilsyn, innsigelser skulle overføres til det regionale folkevalgte nivået. Etter at den varslede gjennomgangen av området nå er foretatt er det foreløpige resultatet at regjeringen vil vurdere overføring av forvaltningen av bygdeutviklingsmidlene samt de funksjonene fylkesmennene har i verdiskapingsprogrammene.  Etter St.meld nr 12 lå det an til at de fleste funksjonene og personene skulle overføres fra regional stat til folkevalgt nivå. Nå er dette snudd, de fleste funksjonene blir værende hos fylkesmannen.

Uten av alle virkemidlene flyttes over til det nye regionale nivået, er det vanskelig å se at dette vil virke styrkende for regionen. Dette gjelder især innenfor landbruket, som er en gjennomregulert næring med mange ulike virkemidler. Gjennom å samle virkemidlene hos en regional aktør, vil det også være enklere å kunne opptre som en slagkraftig regional utviklingsaktør.

I tråd med Stortingets forutsetning for forvaltningsreformen, bør det fortsatt arbeides for at de nye regionene skal ha et helhetlig ansvar – politisk, faglig og finansielt - for forvaltningen av landbruks- og bygdeutviklingspolitikken på regionalt nivå. En framtidsrettet landbruks- og bygdeutviklings­politikk må samordnes med annen nærings- og kompetansepolitikk i regionen, og med annen politikk som er særlig viktig for den regionale utviklingen.

Stortingets forutsetninger følges ikke opp i høringsnotatet når det gjelder oppgaveoverføringer på landbruks­området fra fylkesmannen til regionen.

De overordnete nasjonale målene landbrukspolitikken vil uansett være førende for regionenes ­ansvar på dette området. Internasjonale forpliktelser og nasjonal landbruks­politikk skal ivaretas av regionene gjennom overordnete statlige rammer for oppgave­løsningen. Dette tilsvarer de rammer fylkeskommuner og kommuner i dag opererer innenfor på andre områder, som f. eks opplærings- og helsepolitikken, hvor lokal og regional politikk utøves innenfor opplæringsloven og kommunehelseloven. Landbruksoppgaver som forutsettes løst gjennom et sterkt og ensartet nasjonalt helhetsgrep, vil fortsatt kunne ivaretas av Statens landbruksforvaltning, enten som førsteinstans eller som klageinstans.

Det er ikke lagt opp til at de fleste oppgavene på miljøvernområdet som i dag tilligger fylkesmannen, blir overført til regionene. I tråd med Stortingets markering er det viktig å slå fast at det ikke er noe avgjørende argument mot å overføre oppgavene fra staten til regionene at det er knyttet internasjonale avtaler og sterke nasjonale interesser til et politikkområde. Regionen vil - på dette som på andre områder – også kunne dekke oppgaver der det regionale handlingsrommet er lite og behovet for et nasjonalt helhetsgrep er stort. Regjering og Storting disponerer en rekke virkemidler som kan sikre at nasjonale mål og interesser blir ivaretatt, selv om oppgaven overføres til regionene.

I høringsnotatet slås det fast at de oppgavene som i følge forslaget fortsatt skal ligge igjen hos fylkesmannen, vil kreve opprettholdelse av kompetanse på hele miljøfeltet. Departementet sier indirekte at fylkesmannen stort sett må opprettholde sin kapasitet og kompetanse på miljøområdet, og at det i liten grad er aktuelt å overføre fagkompetanse til regionene. Dette bryter med Stortingets klare forutsetninger om overføring og samling av de politiske oppgaver innenfor miljøområdet i de folkevalgte regionene.

Spørsmålet om plassering av forvaltningsansvaret for områdevernet er utsatt og skal avgjøres som en del av arbeidet med ny lov om naturmangfold. Denne skal etter planen legges fram for Stortinget i løpet av 2008.

De oppgavene som nå foreslås overført på miljøområdet er regionalt politisk ansvar for vannresursforvaltning, friluftsliv, vilt, fiske og veiledning av kommuner i klimaarbeidet. 

Fra og med 2010 vil midlene til regionale kulturbygg bli kanalisert inn i den desentraliserte ordningen for kulturhus etter hvert som disse blir fristilt fra pågående prosjekter. Vurdering av hvilke av Norsk kulturråds oppgaver som kan legges til regionalt nivå vil bli foretatt så snart Stortinget har vedtatt geografisk inndeling for det regionale nivået.

Fylkestinget i Nord-Trøndelag behandler saken i sitt møte 24.april. Fylkesrådet innstiller slik:

  1. Høringsnotatet står ikke i forhold til regjeringens og Stortingets uttrykte mål og ambisjoner for reformen. Høringsnotatet følger ikke opp Stortingets behandling av St.meld nr 12, og på flere politikkområder representerer notatet en reversering i forhold til stortingsmeldingen. Når de fleste oppgavene blir liggende i direktorat og statlig regionalforvaltning blir det ingen demokratireform. Organisering som ”enhetsfylke” kan ev kompensere noe for dette
  1. Høringsnotatet preges av en sektorvis tilnærming og fylkestinget forventer at regjeringen tar et mer helhetlig grep når proposisjonen fremmes. Alle betydelige beslutninger som er utsatt og utredninger som er varslet, må være gjennomført i god tid før reformen trer i kraft i 2010.
  1. Fylkestinget er positiv til de oppgavene som foreslås overført på miljø- og landbruksområdet. Med støtte i Stortingets føringer mener imidlertid fylkestinget at de fleste oppgavene på disse områdene som i dag ligger hos fylkesmannen må overføres til fylkeskommunen. I tillegg må det overføres tilgrensende oppgaver innenfor Olje- og energidepartementets ansvarsområde, når det gjelder fornybar energi og energieffektivisering
    Hvis den foreslåtte oppgavefordelingen mellom fylkesmannen og fylkeskommunen på miljøområdet, og eventuelt også på landbruksområdet, blir stående innebærer det dårlig utnyttelse av den samlede fagkompetansen, fortsatt splittede fagmiljøer og fare for kompetansestrid.
  1. Fylkestinget støtter forslaget om omklassifisering av riksveger til regionveier, men forventer at det blir kompensert for vedlikeholdsetterslepet. Det personalet i Statens vegvesen som i dag arbeider med overordnet planlegging, utbyggingspakker og årlige budsjetter må overføres til fylkeskommunene.
  2. Fylkestinget er svært positiv til forslagene om

·         etablering av regionale forskningsfond som en styrking av den nasjonale forskningsinnsatsen Fondene må finansieres med betydelige friske midler.

·         oppgaveoverføringen innen marin sektor

·         veiledningsansvar, informasjonsansvar m.v. innen grunnskoleområdet

·         at folkehelse blir presisert som en ordinær oppgave for det regionale nivået

·          at tannhelse fortsatt skal være et regionalt ansvar

  1. Fylkestinget forventer at følgende merknader fra Stortingets behandling følges opp og behandles samlet i proposisjonen:

·         at de nye regionene bør ha en viktig samordningsfunksjon i forhold til den totale kollektivtrafikken i sin region, herunder jernbane og ekspressbuss, og at de utøvende aktørene i kollektivtrafikken må forpliktes til å delta i et regionalt samordningsarbeid.

·         at regionene skal ha det fulle ansvaret for forvaltning av spillemidlene til kulturbygg og til lokale og regionale idrettsanlegg, og det fulle ansvaret for midler til regionale og lokale bygg og anlegg. 

·         turneleggingsansvaret for skolekonserter som i St. meld. nr 12 ble varslet overført til regionen.

·         gjennomgangen av Norsk kulturråds oppgaver med sikte på overføring av oppgaver til regionene, må gjennomføres også innenfor modellen med forsterket fylkeskommune.

  1. Inntektssystemet må bidra til at fylkeskommunene kan ivareta likeverdige tjenestetilbud uansett hvor i landet man bor. Inntektsutjevningen bør økes eller inntekter fra skatt reduseres, for å gi større likhet når det gjelder muligheter til å ivareta behovet for tjenester. Det vises bl.a. til at det ikke er noen automatisk kobling mellom behovet for tjenester og skatteinntektene. Inntektssystemet må utformes slik at kostnadene ved tjenesteproduksjonen synliggjøres, og ikke slik at systemet forblir relativisert. Det vil dels innbære nyutvikling av kostnadsnøkler. Utfordringene i deler av Nord-Trøndelag (Namdalen) er i stor grad like med utfordringene i deler av Nordland fylke. Det er på høy tid at dette blir representert i inntektssystemet for fylkeskommunene.
    Det forutsettes at forslag til kostnadsnøkler sendes på høring.

Vurdering:

I forhold til forventningene som er skapt er det etter rådmannens vurdering en ”tannløs” reform som nå foreligger. Det blir ikke tatt særlige grep i forhold til å flytte myndighet fra statsforvaltning til regionalt folkevalgt nivå slik utgangspunktet var.

I forhold til de ressursene som er lagt ned på regionreformen så langt er det oppsiktsvekkende at en ikke tar større grep.

Å flytte ansvaret fra statens vegvesen til fylkeskommunen når det gjelder ”øvrige riksveger” vil føre til mer administrasjon ettersom både statens og fylkeskommunene nå må etablere en vegadministrasjon. Det er vanskelig å se noen gevinst med dette, da statens vegvesen også i dag følger fylkestingenes prioritering av tiltak på vegnettet.

<< sakliste | vedtak
<< | >>
Gå til Levanger kommunes hovedside ^