1. Boligutredning 1999

2. Boligutredning 1998
3. Kommunestyresak 81/98

Høsten 1997 ble det satt ned en gruppe som skulle utrede en del spørsmål rundt kommunal boligdrift.

Mandatet til denne gruppen, som ble ledet av tidligere bygningssjef Idar Støwer var;

1. Hvordan er sammensettingen av kommunens boligmasse tilpasset de ulike behov og målgrupper.
2. Vurdere dagens tildelingsrutiner
3. Er det behov for bedre samordning av forvaltning, drift og vedlikehold
4. Vurdere fordeler og ulemper ved at boligmassen er i kommunalt eie sett i forhold til evt. andre eierforhold.
5. Utredningsgruppen kan også vurdere andre relevante forhold

Den forrige gruppen konkluderte med at det er for mange leiligheter i samme størrelse det vil si 2 roms leiligheter. Behovet går mot mindre enheter (hybler) og større boliger for å ta imot familiegjenforeninger blant flyktningene som bor i Levanger.

Tildelingsrutinen ble også vurdert og man kom til at det fungerte bra, men at Pleie og omsorgsavdelingen burde være med å tildele flere av leilighetene.

Gruppen konkluderte med at det var en del problemer om mot stiftelsen utleieboliger. Blant annet med depositum som skaper økonomiske og administrative mer utgifter for kommunen.

Ellers ble vurdert fordeler og ulemper med å ha boliger i kommunal regi. Fordelene går på at eierforhold medfører styringsrett over boligene uten at det må taes opp til vurdering av et annet styre / administrativt ledd. Sambruk av kompetanse når det gjelder byggforvaltning ser vi også. Kompetanse til å ta seg av bygg vil kommunen alltid ha bruk for og en samordning mellom drift av boliger og andre bygg er kostnadsbesparende for kommunen. Ikke minst når det gjelder bestiling av oppdrag fra andre etater.

Formannskapets innstilling ble tatt til etterretning av kommunestyret som nedsatte et nytt utvalg med et utvidet mandat Kommunestyrets vedtak var som følger;

"Boligutredningen 1998 taes til foreløpig orientering. Utredningsgruppa utvider med 3 personer: en fra Levanger Boligbyggelag, en fra styret i Stiftelsen Utleieboliger, og en fra Teknisk hovedutvalg.

Utredningsgruppa fortsetter sitt arbeid, og sak legges fram for politisk utredning i løpet av første halvår1999.

Spørsmål som utredes videre:

• Evt. Salg av en del av de 90 boligene som defineres som gjennomgangsboliger, personalboliger og leiegårder
• Nivået på husleie på kommunale boliger
• Framtida for Stiftelsen Utleieboliger

Det forutsettes at formannskapets innstilling i saka blir med i vurderingen."

Det er diskutert mye i gruppen og vi ser fortsatt at det er en del forskjellig oppfatning om hvordan ting fungere.

Boligutredningen foreligger uten at gruppen kom fram til en enstemmig innstilling. Betenkning er gjort og ligger som vedlegg til selve rapporten.

Gruppen har sett på de økonomiske sidene ved et salg av boliger. Generelt sett er det gunstig å ha boligene i egen regi, det viser også det økonomiske resultatet av boligdriften. Når det gjelder salg av deler av boligmassen må det sees opp mot behovene som finnes. Kommunen og Stiftelsen UBL har mange to-roms leiligheter mens man nå ser behovet for en del større leiligheter/hus.

Kommunestyret har i sak 104/98 vedtatt at inntil 10% av boligmassen selges. Dette utgjør 26 leiligheter i kommunen.

Når det gjelder salg må man se på fordelingen av boligene. Kommunen har sine leiligheter spredt i hele levanger kommune mens leilighetene i Stiftelsen UBL er konsentrert til Momarka. Dette vil forsterke seg dersom kommunen selger sine leiligheter.

Å eie boliger er å legge seg opp formue. Formuen skal kunne gi en viss avkastning. For 1999 er det budsjettert et resultat etter finanskostnader på 2,4 millioner kroner.

Å selge boliger ut fra dagens leiesum er ikke korrekt. Skal det selges boliger må det gjennomføres takst slik at en riktig pris blir gjeldende.

Det gjøres en vurdering av hvilke leiligheter som kan vurderes solgt. Eventuelt salg av leiligheter gjennomføres med hensyn til endrede behov.

Husleienivået i kommunale leiligheter variere mye, men er generelt lavt. Dette kommer av mange gamle og nedbetalte leiligheter. Når husleien skal vurderes må dette være et av punktene som teller mye. Man kan ikke ta samme pris for en leilighet fra 60`-tallet som for en ny. "Markedsprisen" for en eldre leilighet må vurderes ut fra tilstand den er i og standard.

Gjennom statlige ordninger er det mulig å øke husleien en del uten at leietakerne blir for mye rammet av en økning. Bostøtten vil for de som har lav inntekt dekke 70% av en husleieøkning, mens 30% av en husleieøkning vil belastes leietakerne.

Det har vært en økning i husleien de siste årene tilsvarende 5%. Dette kan økes noe de neste årene, men det kan ikke økes for mye.

Stiftelsen ble opprettet i en tid med vanskelig boligsituasjon. Staten gjennom husbanken hadde låneordninger som skulle gjøre det mulig å tilby billige utleieleiligheter til ungdom og flyktninger. For å holde leieprisene nede ble det gjennomført en ordningen som gikk ut på avdragsfrihet på noen av lånene mens det skulle være både rente og avdragsfrihet på andre deler. Dette skulle gjelde i 10 år. Disse 10 årene er nå godt og avdragene vil bli aktivisert i de nærmeste årene og det starter allerede i år 2000.

Med andre ord, det vil bli en markert økning i husleien. For to-roms leilighetene kan det bli en økning fra 3100 kr til 4100 kr. pr. mnd. Strøm kommer i tillegg.

Saken sendes på høring til teknisk komite og helse- og sosialkomite.

1. Kommunale boliger beholdes i kommunal eie. Vedtak om salg av Salg av inntil 10% av leilighetene (sak 104/98) oppheves.
2. Husleiene økes gradvis i de nærmeste årene. En form for takst gjennomføres for å fastsette mest mulig riktig leiepris.
3. Stiftelsen UBL og Levanger kommune samles i første omgang om en lik måte å drive boligutleie på. Dette gjelder spesielt leievilkår som oppsigelsestid, depositum og kommunale garantier.