Til Levanger kommunes hovedside/hjemmeside

Teknisk komité 25.04.01 - Sak 26/01
<<sakliste
<<>> | vedtak

FOND TIL RESTAURERING OG FORNYING AV BYGG OG BOMILJØ I LEVANGER SENTRUM. INNKOMNE SØKNADER.

Saksansvarlig: Olav Lægran

Arkiv: 242

Arkivsaknr: 20007406

Saken avgjøres av: TKO

Saksgang:

Møtedato:

Saksbeh.:

Saksnr.:

Teknisk komite

25.04.01

OLE

026/01

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

Teknisk komite foretar følgende fordeling av midlene fra Fond til restaurering og fornying av bygg og bomiljø i Levanger sentrum:

1. Borettslaget Kirkegt. 58 kr. 35.000,-.
2. Turid Inderberg, Håkon d.g.gt. 28 A kr. 10.000,-.
3. Jon Magne Wesche, Kirkegt. 53 kr. 30.000,-.
4. Floan Eiendom AS, kirkegt. 33 kr. 0,-.
5. Sameie Folkets Hus, Kirkegt. 71 kr. 26.000,-.
6. Hveding Eiendom AS, Kirkegt. 15 kr. 20.000,-.
7. Lars Hjelde, Håkon d.g.gt. 35 kr. 40.000,-.
8. Berg Eiendom, Kirkegt. 50, kr. 40.000,-.
9. Marika Mantynen og Robert Hojem, Jernbanegt. 24 A kr. 40.000,-.
10. Else og Erling Thorhus, Sjøgt. 38 kr. 40.000,-.
11. Reidar Barstad, Jernbanegt. 17 B kr. 0,-.
12. Sentrumsboliger AS, Håkon d.g.gt. 2 kr. 0,-.
13. Bygg Invest, Meierigården, Håkon d.g.gt. kr. 0,-.
14. Ola A. Storaker, Håkon d.g.gt. 21 kr. 0,-.
15. Asbjørn D. K. Eklo, Kirkegt. 45 A, kr.0,-.
16. Levanger kommune, Levanger skole, Kirkegt. 11 kr. 0,-.

Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens § 28.

Vedlegg:

1. Uttalelse fra Nord-Tøndelag fylkeskommune, RUA, dat. 23.01.01. side 2, 3, 4

2. Kart med markering av søkerne

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

3. Søknad m/vedlegg fra Borettslaget Kirkegt. 58.
4. Søknad fra Turid Inderberg, Jernbanegt. 28 A.
5. Søknad m/vedlegg fra Jon Magne Wesche, Kirkegt. 53.
6. Søknad m/vedlegg fra Floan Eiendom AS, kirkegt. 33.
7. Søknad m/vedlegg fra Sameie Folkets Hus, Kirkegt. 71.
8. Søknad fra Hveding Eiendom AS, Kirkegt. 15.
9. Søknad m/vedlegg fra Lars Hjelde, Håkon d.g.gt. 35.
10. Søknad m/vedlegg fra Ber Eiendom AS, Kirkegt. 50.
11. Søknad m/vedlegg fra Marika Mantynen og Robert Hojem, Jernbanegt. 24 A.
12. Søknad m/vedlegg fra Else Marie og Erling Thorhus, Sjøgt. 38.
13. Søknad m/vedlegg fra Reidar Barstad, Jernbanegt. 17 B.
14. Søknad fra Sentrumsboliger AS, Håkon d.g.gt. 2 A.
15. Søknad fra Bygginvest Levanger AS, Håkon d.g.gt. og Jernbanegt.
16. Søknad m/ vedlegg fra Ola A. Storaker, Håkon d.g.gt. 21.
17. Søknad m/vedlegg fra Asbjørn D. K. Eklo, Kirkegt. 45 A.
18. Søknad fra Per Anker Johansen for Levanger skole, Gulbygget, Kirkegt. 11.

Saksopplysninger:

I løpet av de årene det har vært søkt om tilskudd fra fondet har det aldri vært så mange søknader som for 2000. Ikke alle søknader er like godt dokumenterte, men vi vet i det store og hele hva som skal foregå i forbindelse med søknadene.

Rentebeløpet for 2000 er kr. 312.700. I flg. vedtektene for fondet skal 10 % tilbakeføres til fondet. Beløpet som er til fordeling er således kr. 281.000,-.

Søknadene har vært forelagt Nord-Trøndelag fylkeskommune som har foretatt vurderinger av søknadene og kommet med en prioritering. Den generelle uttalelsen fra fylkeskommunen går på materialbruk hvor det fremheves at det bør nyttes høvlet bordkledning og vannbord uten beslag. Det bør skiftes minst mulig av den eksisterende kledning, bare det som er råttent. De originale vinduer bør i størst mulig utstrekning restaureres. Eventuell isolering av yttervegg gjøres fra innsiden.

I de aller fleste tilfeller gjelder det tiltak for tilbakeføring av bygg til opprinnelig stil eller det gjelder helt nye bygg. For disse tilfeller er kledninger og vindu fjernet. Når det gjelder vannbord uten beslag er det visse krav til utførelsen som skal ivaretas ut fra dagens normer som for eksempel avstand mellom vannbord og kledning. I flg. byggdetaljblad skal det være min. 6 mm klaring mellom vannbord og kledning for å hindre at vann suges opp i kledningen. Beslag må dermed dekkes over vannbordet og det må gå et stykke opp over veggen bak kledningen. Hensikten med klaring mellom vannbordet og kledningen er at fukt skal kunne tørkes ut.

Tidligere var det vanlig å sette bordene helt ned på vannbordet. Malingen kom etterpå og tettet mellom vannbord og kledning. Dette var en utførelse som kunne gå bra, men det har også forekommet betydelige råteskader. På den tiden da denne utførelsen ble nyttet var det dessuten en betydelig bedre sortering av materialene som ble nyttet. Med dagens materialer er en slik utførelse dømt til å mislykkes og føre til problemer for huseier.

I brevet fra fylkeskommunen anbefales det å tilleggsisolere på innsiden av ytterveggene dersom det skal tilleggsisoleres. De fleste som foretar utvendig restaurering av husene gjør det for å kunne tilleggsisolere samtidig som de får lagt på en skikkelig vindsperre der denne skal være. Innvendig isolering vil ikke få samme virkning dersom den utvendige vindsperre mangler.

En annen side ved saken er at det for huseier kan være mer verdifull veggbekledning på innersiden av veggen enn på yttersiden. Han vil da i de fleste tilfeller velge å bevare det innvendige miljø.

Vurdering:

Som nevnt har det aldri vært så mange søkere om tilskudd som søkermassen for 2000. Tre av søknadene gjelder nybygg, Floan Eiendom AS, Sentrumsboliger og Bygg Invest. Resten av søknadene gjelder restaurering av eksisterende bygninger.

Det er vanskelig å foreslå fordeling av midlene da en føler at de fleste skulle fått tilskudd ut fra de prosjekt de søker på. Vi har kommet til at vi vil prioritere de som søker på privateide boligeiendommer framfor de mer "forretningsmessige" byggene. Ved prioriteringen er det også forsøkt ivaretatt byggenes betydning i gatemiljøet.

I § 9 i vedtektene for fondet heter det:

Det kan søkes om støtte til planlegging, prosjektering og gjennomføring av kvartalsfornying, herunder miljøforbedrende tiltak, i indre gårdsrom i de lukkede kvartaler. Utbedringstiltak for enkeltbygg som tar sikte på bevaring av eller tilbakeføring til strøkets opprinnelige og karakteristiske byggestil.

Nybygg hvor det kan dokumenteres merkostnad til fasademessig utforming og materialbruk som følge av tilpassing til strøkkarakter.

Av vedtektene framgår det at det er merkostnadene med tilpasning til strøkkarakter som det kan søkes om tilskudd til. Den samme praksis har vært ført også når det gjelder bevaring av eller tilbakeføring til strøket opprinnelige og karakteristiske byggestil.

Ut fra vedtektene vil en foreta følgende vurdering av søknadene:

1. Borettslaget Kirkegt. 58.

Borettslaget bygger ut eiendommene Kirkegt. 58, Håkon d.g.gt. 37 og 37 B. Eksisterende hovedbygg på eiendommen Håkon d.g.gt. 37 B ble nektet revet og inngår som en del av boligprosjektet. En av hensiktene med å bevare bygget var å ta vare på interiøret i 1. etasje. Fasaden mot Holbergs gt. er bevart mens det mot gårdsrommet er foretatt heving av taket slik at det der framstår som 3 etasjer.

Det ble søkt om tilskudd til samme prosjektet også i 1997. Det ble da innvilget kr. 38.300,- og det ble da foretatt følgende vurdering:

Det vil bety svært mye for strøket at bygget bevares og da mest mulig i sin autentiske stil. Boligbyggelaget har ikke oversikt i dag over merutgiftene med å tilpasse bygget i den nye bygningsmasse og heller ikke når det gjelder restaureringsarbeidene. Når det gjelder restaureringsarbeidene vil disse bli ganske omfattende med bl.a. omlegging av skifertaket. Det blir også satset på bevare mest mulig av interiøret i 1. etasje. Vi mener dette er så spesielt at det også må kunne gis tilskudd av fondet for denne delen av bevaringen. De midler som er til rådighet for 1997 vil ikke være tilstrekkelig for omsøkte prosjekt. Vi finner derfor å kunne bevilge kr. 38.300,- av foreliggende midler og at søkeren tas med på nytt ved neste tildeling. Det vil da foreligge mer konkrete tatt for de merkostnader restaureringsarbeidene vil medføre.

Arkitekten for prosjektet har kommet med overslag over hva merkostnadene representerer. Det er da tatt med både utvendige og innvendige arbeider og kommet fram til en merkostnad på kr. 268.000,-.

Vi har foretatt befaring i leiligheten i 1. etasje i den gamle bygningen. Det gamle panelet som var på veggene og som ikke ble berørt av ombyggingen er beholdt. I taket er det gamle panelet beholdt. Nytt panel av samme type er nyttet for de nye veggene. Gamle dører er oppmalt. En av de gamle dørene har beholdt sin odrete overflate. Alt av det gamle listverket er beholdt.

Både når det gjelder den utvendige og den innvendige restaurering kan en si at det har endt opp med et positivt resultat. Vi anbefaler at det gis kr. 35.000,- i tilskudd i tillegg til tidligere tilskudd.

2. Turid Inderberg, Jernbanegt. 28 A.

Det ble for 1999 gitt kr. 35.000,- av fondet til restaurering av bygget. Dette omfattet utvendige vegger og vinduer.

Det søkes nå om tilskudd til skifting av takstein. Opprinnelig taktekking var rød sementstein. Tilsvarende stein produseres ikke i dag og den steinen som nå er lagt på huset er Zanda rød antikk.

Fylkeskommunen viser til at taket på huset tidligere var belagt med en flatere stein enn den som nå er valgt. De mener at det helhetlige resultatet av restaureringen av bygget bør honoreres og anbefaler at det gis tilskudd.

Taksteinen som var på huset var svært dårlig og måtte skiftes. En kan således si at arbeidene som er foretatt er vedlikehold og således ikke er tilskuddsberettiget ut fra tidligere praksis. Søkeren kunne søkt om å få nytte metallplater i stedet for Zanda noe som ville blitt en god del rimeligere. Vi finner ut fra dette at det kan gis tilskudd og anbefaler kr. 10.000,-.

3. Jon Magne Wesche, Kirkegt. 53.

Det søkes her om tilskudd til restaurering av uthus. Det er også meningen å starte opp glassblåsing i bakgården, noe som krever at det settes opp en egen glassblåsehytte for denne aktiviteten. Denne etableringen er ikke med i søknaden, men uthuset vil inngå som en del av prosjektet da i form av utsalgslokale for kunsthåndverk. Restaurering av uthuset er således nødvendig.

I bakgården står det et bakeri. Dette var det siste av bakeriene i Levanger som var i bruk. Bygningen er påkostet en god del både når det gjelder tak, vegger og røykpipe de senere årene og det er gitt tilskudd både fra fondet og fra fylkeskommunen til dette arbeidet.

Både uthuset og bakeriet er i flg. reguleringsplanen for Levanger sentrum regulert til Spesialområde Bevaring. Eieren føler at det med et slikt reguleringsformål for disse bygninger er det lite han kan nytte bygningene til og vil prøve sammen med kommunen og fylkeskommunen å finne en fornuftig bruk av bygningene innenfor reguleringsplanens rammer. En slik bruk av bygningene kan åpne for at publikum får tilgang til bakgården og bakeribygget.

Det er innhentet tilbud på restaurering av uthuset. Uthuset er i en slik tilstand at mye må skiftes av de bærende konstruksjoner. Nederste del av veggen er i dårlig forfatning på grunn av vann som har sprutet opp over veggen. Tilbudet har en sum på ca. kr. 90.000,-. I denne summen er det beregnet båndtekking som takbelegg. Dette er anslått til kr. 27.000,-. Bygget har i dag bølgeblikk som takbelegg. Kostnadene med restaureringen kan reduseres med ca. 10.000,- ved å endre fra båndtekking til bølgeblikk.

Fylkeskommunen har uttalt seg til saken og anbefaler at det gis tilskudd. De presiserer at de ikke har vært på befaring i denne spesielle saken, men de vil se på fremgangsmåte og materialbruk før tiltaket settes i gang.

Vi anbefaler prosjektet og foreslår et tilskudd på kr. 30.000,-. Restaureringsarbeidet må skje i samråd med fylkeskommunen og kommunen.

4. Floan Eiendom AS, Kirkegt. 33.

Det søkes om tilskudd for den utvidelse som er foretatt på eiendommen. Utvidelsen er en forlengelse av bygget mot Sjøgata. Den foretatte utvidelse er godt tilpasset eksisterende bygg.

Det som er gjort på eiendommen er et nytt tilbygg. Utformingen av tilbygget og materialvalget vil vi tro er valgt ut fra tilpassing til eksisterende bygg og vi vil ikke tro at dette har ført til merkostnader. Hadde vi hatt mer midler til rådighet kunne prosjektet blitt tildelt et tilskudd for å honorere det gode resultatet, men ut fra den søkermasse som foreligger og at de fleste søknader går på restaurering/tilbakeføring av privatboliger finner vi å måtte prioritere disse.

Ut fra dette finner vi ikke å kunne anbefale tilskudd.

5. Sameie Folkets Hus, Kirkegt. 71.

Søknaden gjelder nytt tak på bygget. Takbelegget er i dag bølgeeternit som har ligget siden ca. 1950-60-årene. Det opprinnelige takbelegg har mest sannsynlig vært papp.

Bygget ligger i kvartal som i flg. reguleringsplan Levanger sentrum er regulert som Spesialområde Bevaring og hvor det i reguleringsbestemmelsene heter: Taket skal tekkes fortrinnsvis med skifer, men teglstein, betongstein eller båndtekking av godkjent kvalitet og farge; kan aksepteres.

Bygget ligger i krysset Kirkegt. – Gunnlaug Ormtunges gt. og er godt synlig ved innkjøring til sentrum fra nord. Taket på bygget er godt synlig fra gateplan og danner således den femte fasade på bygget. Det er derfor ikke uvesentlig hva slags takbelegg som velges.

Søkeren har innhentet pris på alternativene takstein (uten angivelse av type) og Decra. Decra er metallplater som er et godt alternativ til takstein. De har en ru overflate og har av utseende format som takstein. Det er tidligere godkjent denne type takbelegg på uthus i samme kvartal på bygg hvor takkonstruksjonen ikke var beregnet for takstein.

Ut fra reguleringsbestemmelsene for kvartalet er det ikke anledning til å bruke metallplater. Spørsmålet er hva en forbinder med metallplater ; er det metallplater som har en glatt skinnende overflate eller er det alle plater med metall som bærende lag uavhengig av overflatebelegg. Vi har undersøkt litt omkring hva slags takbelegg som har vært opprinnelig og kommer til at det etter all sannsynlighet har vært papp. Når det gjelder reguleringsbestemmelsene er det ut fra disse heller ikke anledning til å bruke denne type takbelegg.

Fylkeskommunen uttaler at det ved saneringen bør velges den type taktekking som bygningen hadde før det ble lagt på eternit. Ut fra de alternativ som i flg. reguleringsbestemmelsen kan godkjennes som takbelegg i dette kvartalet er båndtekking den type som utseendemessig kommer nærmest papp. Dette er et forholdsvis kostbart takbelegg og etter som det trolig heller ikke har vært på bygget tidligere er spørsmålet om en skal kreve det nå.

Vi vil anbefale at det gis et tilskudd på kr. 26.000,- til nytt takbelegg. Det må søkes kommunen om godkjenning av beleggstype dersom det velges type som ikke er godkjent brukt i flg. reguleringsbestemmelsene.

6. Hveding Eiendom AS, Kirkegt. 15.

Eieren har restaurert uthuset på eiendommen og søker om tilskudd til de arbeider som er foretatt. Bygget ligger langs grensen mot Kirkegt. 13 med gavl mot Kirkegata. Bygget har stor betydning for gatepartiet.

Under bygget er det en velvkjeller og atkomsten til denne er gjennom uthuset. Uthuset har således stor betydning ikke bare for gatepartiet, men også for velvkjelleren.

Det anbefales et tilskudd på kr. 20.000,-.

7. Lars Hjelde, Håkon d.g.gt. 35.

Det søkes her om tilskudd til restaurering av eksisterende bygning som står langs grensen mot Håkon d.g.gt. 33. Deler av bygget, den delen nærmest gata, var nyttet til boligformål og deler som uthus.

Bygget har stått unyttet i mange år og var nå svært medtatt på grunn av mangel på vedlikehold. Det har gjennom de senere årene vært flere forslag på nybygg uten at det har kommet noe konkret ut av planene. Den delen mot gata er restaurert uten at det er foretatt vesentlige utskiftinger. Uthusdelen var mer medtatt så der blir det nødvendig med en del utskiftinger av den nederste delen av veggen.

I reguleringsplan Levanger sentrum er bygget regulert som Spesialområde Bevaring.

Fylkeskommunen sier i sin uttalelse at eieren bør oppfordres til å ta med uthusdelen i restaureringsprosjektet for å få bygget tilbake til sin opprinnelse når det gjelder volum. De deler av denne delen av bygget som ikke er råteskadet bør det tas vare på og brukes på nytt. Dette gjelder særlig vinduer, dører og omramninger.

Fylkeskommunen mener at størrelsen på et eventuelt tilskudd kan variere etter som eier ønsker å ta fatt på tilbygget/uthuset eller ikke. Vi har fått bekreftet fra eier at uthusdelen skal tas med i restaureringsarbeidet.

Vi ser på bevaringen av bygget mest mulig autentisk som svært positivt for gatebildet og anbefaler at det gis et tilskudd på kr. 40.000,-.

8. Berg Eiendom, Kirkegt. 50.

Det søkes her om tilskudd for oppussing av fasader mot Kirkegtata og Torget. Mye av pussen på veggene og stafferingene var forvitret og måtte tilpasses på nytt. Dette har vært et svært tidkrevende arbeid, men nødvendig for å beholde byggets særpreg.

Fylkeskommunen anbefaler søknaden ut fra byggets meget høye verneverdi.

Vi anbefaler et tilskudd på kr. 40.000,-.

9. Marika Mantynen og Robert Hojem, Jernbanegt. 24 A.

En tidligere eier av eiendommen har skiftet utvendig kledning på hovedbygget og det er også skiftet 2 av vinduene.

Nåværende eier har planer om å føre bygget tilbake til opprinnelig stil. Mot bakgården er det ikke gjort noe tidligere så der er kledning, vannbord og omramninger som opprinnelig. De har skiftet vinduet i 1. etasje mot bakgården og de har kjøpt inn vinduet til 2. etasje mot Jernbanegt. da det har samme format.

Fylkeskommunen anbefaler at det gis tilskudd til bl.a. restaurering av de originale vinduene. Noen av de originale vinduene er råtne, delvis i karm og delvis i ramme. De originale vinduene er laget etter en helt annen standard enn de vinuer som lages i dag. En kombinasjon av nye og gamle vil etter vårt syn være uheldig rent fasademessig. Vi vil derfor kunne akseptere at det skiftes vinduer som beskrevet i søknaden.

Samtidig som de nå skifter bordkledning vil de tilleggsisolere bygget. Arbeidet vil ta noe tid på grunn av at de ikke ønsker å oppta mer lån enn strengt nødvendig og satser derfor på å gjøre mest mulig for egne midler.

De arbeider som skal gjøres blir ganske omfattende, men det vil framstå ett helt annet bygg enn det som er i dag når restaureringsarbeider er ferdig. Vi anbefaler at det gis et tilskudd på kr. 40.000,-.

10. Else Marie og Erling Thorhus, Sjøgt. 38.

Det søkes om tilskudd til helrestaurering av bygget. Vestveggen på bygget er i dag kledd utvendig med eternitplater. De andre veggene har liggende kledning. De opprinnelige vinduene er skiftet til helruter. De fasadeendringer som ble gjort har ført til at bygget har blitt forflatet i forhold til sin opprinnelige utforming.

Søknaden er det vedlagt et gammelt foto tatt fra andre siden av sundet. Fotoet viser at bygget opprinnelig har hatt T-postvinduer og utvendig kledning har vært delt. Det framgår ikke detaljert hvordan denne har vært, men den tradisjonelle utførelsen for sentrumsgårdene var stående profilert panel fra vannbord over grunnmur til underkant vinduer i 1. etasje. Fra overkant vindu i 1. etasje til underkant vindu i 2. etasje ble det nyttet samme type panel. De resterende deler av veggene ble kledd med liggende kledning. Det er ingen grunn til å tro at Sjøgt. 38 var utført på annen måte enn den tradisjonelle. Når det gjelder utformingen av vannbrett over og under vindu og omramninger rundt vinduene framgår ikke disse detaljer av fotoet.

Fylkeskommunen har uttalt seg til søknaden og anbefaler at det gis et mindre beløp til restaureringen på visse vilkår. Hva de mener med et mindre beløp er ikke definert, men kommunen har de senere årene honorert tilsvarende prosjekt med ca. 35.000,- kroner.

De vinduer som er innsatt i bygget har annen størrelse enn de opprinnelige. Dette vil medføre noe merarbeid for restaureringsarbeidene. Vi anbefaler at det i dette tilfellet gis et tilskudd på kr. 40.000,-. Søkeren bør undersøke om det kan fremskaffes detaljutforminger når det gjelder omramninger rundt vinduene.

11. Reidar Barstad, Jernbanegt. 17 B.

Søkeren er i gang med restaurerings- og ombyggingsarbeid på eiendommen. Hovedbygget har, som de fleste andre bygg i sentrum, gjennomgått en endring ca. 1950 årene hvor all unødvendig staffasje ble fjernet. Vinduene i 2. etasje er nå vesentlig lavere enn de opprinnelige. Rundt vinduene i 1. etasje er det nyttet plane eternitplater.

Søkeren har lagt med foto av bygget som det var opprinnelig. Dette er så tydelig at det viser detaljer når det gjelder vannbord og omramninger rundt vinduer og dører.

Huset ligger mellom Håkon d.g.gt. 22, Kontorbygget og Jernbanegt. 17. Det er således bare en av fasadene som er synlig mot gata.

Ut fra foto ser det ut til at opprinnelig takbelegg har vært sementstein, men er skiftet til Eternitskifer. Søkeren har planer om å legge på nytt tak og det som i utseende kommer nærmest den opprinnelige semenstein er Zanda minster.

Fylkeskommunen mener at det kan gis et mindre beløp til restaureringen for merkostnader med å få bygget mest mulig tilbake til opprinnelig stil.

Vi anbefaler at det gis et tilskudd på kr. 15.000,-. Det må legges fram tegninger som viser fasade mot Sverres gt. Tegningene bør vise detaljer for vannbrett og omramninger.

12. Sentrumsboliger A/S, Håkon d.g.gt. 2 A.

Søknaden gjelder den delen av utbyggingsprosjektet som omfatter leilighetene. Det er oppført 44 leiligheter i bygget som ligger mot Håkon d.g.gt. – Grøns gt. og Halsanvegen.

Det sies i søknaden at de har lagt meget vekt på å få til et pent bygg og det er brukt store økonomiske ressurser til dette.

Dette er et helt nytt byggekompleks hvor det gjennom reguleringsplan ble godkjent 4 med tilbaketrukket 5. etasje etasjer mot Grøns gt. Vi kan ikke se at bygget er noe spesielt tilpasset bygningsmiljøet for øvrig i Levanger sentrum og dermed heller ikke påført noe ekstrautgifter for tilpassing. Ut fra dette finner vi ikke å kunne anbefale at det gis tilskudd til prosjektet.

13. Bygginvest Levanger AS, Meierigården Håkon d.g.gt. 2.

I søknaden er det anført at det er investert flere millioner i restaurering utvendig og innvendig.

Bygningen har gjennomgått en vesentlig ombygging innvendig, men vi kan ikke se at det er foretatt store ting utvendig ut over vanlig vedlikehold. Vi finner ikke å kunne anbefale tilskudd til de arbeider som er gjort.

14. Ola A. Storaker, Håkon d.g.gt. 21.

Det søkes om tilskudd til utskifting av vinduer mot Håkon d.g.gt og Sverres gt. Det er samtidig satt på nye omramninger rundt viduene. Opprinnelig var det T-postvinuer i 2. etasje. De vinduer som nå er satt inn er vesentlig mindre i høyden slik at det er blitt I-post i stedet for T-post. Bygget hadde opprinnelig T-postvinduer også i store deler av 1. etasje. Disse er senere skiftet til store helruter som går ned til golvet. Tilsvarende vinduer er nå satt inn.

De vindue som er i bygget i dag gjør at fasaden virker flatere enn den var opprinnelig. Det forandrer ikke stort på dette inntrykket om det rundt vinduene settes på ny omramning.

Fylkeskommunen har ikke anbefalt søknaden. Vi finner heller ikke å anbefale at det gis tilskudd til de arbeider som er utført.

15. Asbjørn D. K. Eklo, Kirkegt. 45 A.

Søkeren skal skift 2 vindu i kobbhus mot gårdsplassen. De vinduer som nå er der er helruter mens det for gården for øvrig er småruter og det er slike som nå skal settes inn.

Vi finner at dette er å betrakte som vedlikehold og at det, selv om det settes inn vinduer med småruter, ikke medfører så store merkostnader at vi kan anbefale at det gis tilskudd fra fondet.

16. Levanger kommune, Levanger skole, Kirkegt. 11.

Det er rektor ved skolen som søker or tilskudd til skifte av 10 vinduer i "Gulbygget", mot Sundet.

Det er tidligere gitt tilskudd til restaureringsarbeider på bygget og det er skiftet noen av vinduene på samme vegg.

Fylkeskommunen uttaler at en fra et antikvarisk synspunkt bør forsøke å restaurere de eksisterende vindu framfor å sette inn nye. De viser til at de materialer som er i de eksisterende vindu er vesentlig bedre enn i nye vindu.

Restaurering eller innsetting av 10 nye vindu blir en vesentlig kostnad. Kommunen har for inneværende år ikke midler på budsjettet til formålet og vi derfor ikke å kunne prioritere denne søknaden framfor andre.

I den pågående skoledebatt er det dessuten foreslått alternativ bruk av Levanger skole og dermed også "Gulbygget".

<<sakliste | vedtak
<<>>

Gå til Levanger kommunes hovedside
^