Til Levanger kommunes hoveside/hjemmeside

Kommunestyret 30.01.02 - sak 7/02
<< sakliste
<< | >> | vedtak

REGULERINGSPLAN STEINBRUDD VALAN

Saksansvarlig: Hilde M. Røstad

Arkiv:  L12  

Arkivsaknr: 2001006002

Objekt:   3.1.23

Saken avgjøres av: KOM
Saksordfører: 
Einar Skjetnemark, DNA

Saksgang:

Møtedato:

Saksbeh.:

Saksnr.:

Teknisk komité

14.11.01

HMR

082/01

Plan- og utviklingskomité

23.01.02

HMR

007/02

Kommunestyret 30.01.02

HMR

007/02

23.01.2002 Plan- og utviklingskomité

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt.

PUK-007/02 Innstilling:

Følgende revisjoner gjøres med plandokumentene:  

Reguleringsbestemmelser:

·        Revideres i tråd med uttalelsen fra Statens Vegvesen.

·        Revideres i tråd med uttalelsene fra Fylkesmannen.

·        Revideres i tråd med kommentarene til uttalelsen fra Bergvesnet.

·        Revideres i tråd med uttalelsene fra leder av landbruksavdelingen.

Reguleringskartet

·        Revideres i tråd med uttalelsen fra Statens Vegvesen.

·        Revideres i tråd med kommentarene til uttalelsen fra Bergvesnet.

Godkjent driftsplan skal foreligge før drift startes.

Revidert forslag til reguleringsplan for Valan steinbrudd, med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas.

Jordlovens §12 skal gjelde for hele planområdet.

Med hjemmel i skogbrukslovens §50, jfr. §1 etableres et fond for arrondering og landskapsreparasjon/ utbedring etter avsluttet masseuttak. Dette fondet skal bestå av tilførte midler under driftsperioden, og det skal avsettes kr.1,- pr. m3 utkjørt masse. Dette sikres gjennom privatrettslig avtale.

2. gangs behandling. plan- og utviklingskomite/ planutvalget

RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING:

Følgende revisjoner gjøres med plandokumentene:

Reguleringsbestemmelser:

·        Revideres i tråd med uttalelsen fra Statens Vegvesen.

·        Revideres i tråd med uttalelsene fra Fylkesmannen.

·        Revideres i tråd med kommentarene til uttalelsen fra Bergvesnet.

·        Revideres i tråd med uttalelsene fra leder av landbruksavdelingen.

Reguleringskartet:

·        Revideres i tråd med uttalelsen fra Statens Vegvesen.

·        Revideres i tråd med kommentarene til uttalelsen fra Bergvesnet.

Godkjent driftsplan skal foreligge før drift startes.

Revidert forslag til reguleringsplan for Valan steinbrudd, med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas.

Jordlovens §12 skal gjelde for hele planområdet.

Med hjemmel i skogbrukslovens §50, jfr. §1 etableres et fond for arrondering og landskapsreparasjon/ utbedring etter avsluttet masseuttak. Dette fondet skal bestå av tilførte midler under driftsperioden, og det skal avsettes kr.1,- pr. m3 utkjørt masse. Dette sikres gjennom privatrettslig avtale.

Vedlegg:

1.      Oversiktskart.

2.      Revidert plankart.

3.      Reviderte reguleringsbestemmelser. side 2, 3

4.      Beskrivelser (utdrag).

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

5.      Uttalelse fra NTE (referert i saksfremlegget pkt.1).

6.      Uttalelse fra Barnerepresentanten (referert i saksfremlegget pkt.2).

7.      Uttalelse fra Reindriftsforvaltningen (referert i saksfremlegget pkt.3).

8.      Uttalelse fra Telenor AS (referert i saksfremlegget pkt.4).

9.      Uttalelse fra Laberget Leirstad (referert i saksfremlegget pkt.5).

10.   Uttalelse fra Janne og Arne Laberget (referert i saksfremlegget pkt.6).

11.   Uttalelse fra Statens Vegvesen (referert i saksfremlegget pkt.7).

12.   Uttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune (referert i saksfremlegget pkt.8).

13.   Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (referert i saksfremlegget pkt.9).

14.   Uttalelse fra Bergvesnet (referert i saksfremlegget pkt.10).

15.   Uttalelse fra leder av landbruksavdelingen (referert i saksfremlegget pkt.11).

Saksopplysninger/ vurderinger:

I medhold av planutvalgets vedtak på møte 14.11.2001 har planforslaget vært utlagt til offentlig ettersyn. Følgende uttalelser har kommet inn:

1. NTE, 23.11.01: En eventuell omgjøring av NTE sitt anlegg må bekostes av oppdragsgiver. Bindende prisoverslag kan fås ved henvendelse til NTE sin lokale avdeling. Gjør oppmerksom på høgspentkabel ved avkjørsel til Valan Steinbrudd.

Kommentarer: Tiltakshaver orienteres.

2. Barnerepresentanten, 26.11.01: Forutsetter at de trafikale forhold ved avkjørsel til Eknesvegen blir ivaretatt.

Kommentarer: Vegvesnets krav vedr. sikt er ivaretatt.

3. Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, 21.11.01: Ingen merknader.

4. Telenor AS, 23.11.01: Ingen innvending til reguleringsplan. Har ingen kabler i området.

Kommentarer: Tiltakshaver orienteres.

5. Laberget Leirsted, 17.12.01: Laberget leirsted er bygget og drives primært for unge mennesker. Hovedhensikten er evangeliserende arbeid, og det er viktig at de unge kan komme bort fra stress og støy i rolige naturskjønne omgivelser. Leirstedet har blitt et kjært sted for mange, med et godt rolig miljø. Det som nå planlegges på alle kanter av leirstedet gjør at stedet blir stengt inne av industri, med støy og mye trafikk. Med dette steinbruddet med støy og tungtrafikk, vil det virke svært sjenerende for leirstedet, og det er tidligere nevnt at det kan bli aktuelt å komme med krav om at leirstedet kjøpes ut.

Kommentarer: Utførte støyberegninger viser at trafikkøkningen på grunn av steinbruddet vil ha relativt liten innvirkning på trafikkstøyen for eiendommene i nærheten. Når det gjelder støy på grunn av selve steinbruddet skal kravene til støynivå som vist i ”retningslinjer for industristøy” overholdes. Dette vil også bli tatt inn i reguleringsbestemmelsene som et krav fra Miljøvernavdelingen. Også krav vedr. støv vil bli tatt inn i reguleringsbestemmelsene.

Når det gjelder krav om at området kjøpes ut vises det til PBL § 42. Bygningssjefen kan ikke se at det av denne bestemmelsen at grunneier har rett til å kreve innløsning. Krav om innløsning må komme innen 3 år etter at reguleringsplanen er godkjent.

6. Janne og Arne Laberget, 19.12.01: Vi har som eiere av Laberget gnr.97 bnr.2 hatt dette bruket som leveveg. Bærproduksjon og konsumeggproduksjon. Vår sønn skal om få år fortsette i samme produksjoner. Vi ser derfor med bekymring på planer om steinbrudd som nærmeste nabo. Oppskremte høns og nedstøvete bær gir liten inntekt. Den planlagte og påbegynte veg til steinbruddet blir bare 50-100 meter fra bærfeltene. Demping av støv må bli en daglig rutine på dager uten regn. Skulle skader på bygninger, besetning ca 7000 høns, produksjon eller avling oppstå som følge av virksomheten ved steinbruddet, vil erstatningskrav bli vurdert.

Kommentarer: Viser til kommentarer pkt.5 ovenfor.

7. Statens Vegvesen, 07.01.02: Vi har i utgangspunktet ingen innvendinger til adkomstvegens tilslutning til Fylkesvegen alene. Vi er imidlertid oppmerksom på at det er fremmet lignende planforslag på tilstøtende eiendom, med planlagt adkomst fra FV 61, kun 20-30 meter fra herværende. I tråd med vår avkjørselspolitikk må disse to avkjørslene samlokaliseres dersom begge kommer til gjennomføring. Ut fra Fylkesvegens kurvatur på strekningen og medførende hensyn til siktforhold, mener vi at den østligste av disse er best egnet. Vi vil derfor anmode kommunen om å bidra til at en slik felles avkjørsel blir etablert øst for bekken som skiller de to foreliggende planforslagene. Vi vil i så fall ikke kreve det/de endrede planforslag til uttalelse. Vi har ellers ingen merknader til planforslaget.

Kommentarer: Vi har forståelse for at Statens Vegvesen ikke gir tillatelse til 2 nye avkjørsler til Fylkesveg 61 med bare 20-30 meter mellom. Tiltakshaverne på Valan og Hottran har blitt enige om en løsning på avkjørselsproblematikken. Avkjørselen til Fv fra Valan vil bli via adkomstveg fra Hottran steinbrudd i den perioden adkomstvegen på Hottran er i bruk (er kun aktuell dersom Hottran får oppdrag med utfylling på Norske Skog). Ordinær adkomst fra Valan til Fylkesveg 61 må i denne perioden stenges fysisk. Statens Vegvesen har akseptert denne løsningen. Løsningen på avkjørselsproblematikken er lagt inn i reguleringsplan og reguleringsbestemmelser.

8. Nord-Trøndelag Fylkeskommune (RUA), 14.01.02: Vi har ingen regionale merknader til steinuttak i området. Nord-Trøndelag Fylkeskommune foretok en befaring i reguleringsområdet i september 2001. Det ble ikke registrert synlige kulturminner som kunne komme i konflikt med Lov om Kulturminner. I tillegg ble det gjort en overvåking/ forundersøkelse i forbindelse med fjerning av matjord i den delen av traseen for tilførselsvegen til steinbruddet som ligger i dyrka mark den 25.10.01 og den 30.10.01. Ved overvåkingen ble det påvist en kokegrop i den delen av traseen som danner påkjørselen til FV 61. Nord-Trøndelag Fylkeskommune har undersøkt kokegropa arkeologisk i samråd med Riksantikvaren.  Søknad om dispensasjon fra fredningsbestemmelsene i Kulturminneloven §§3 og 4 etter §8.4, samme lov, ble oversendt Riksantikvaren den 18.12.01. Rapport fra undersøkelsen og dispensasjonssøknad til Riksantikvaren følger vedlagt. Forutsatt at Riksantikvaren innvilger slik dispensasjon, anser vi at undersøkelsesplikten etter Kulturminnelovens §9 er oppfylt. Dermed anser vi å ha gitt vår endelige uttalelse til planen, og kommunen kan vedta planen forutsatt innvilget dispensasjon.

Kommentarer: Fylkeskommunen ved Ingrid Ystgaard avtalte med Riksantikvaren den 30.10.01 at Riksantikvaren ville gi dispensasjon fra fredningsbestemmelsene i kml §3 i saken mot at fylkeskommunen gjorde en arkeologisk undersøkelse av kulturminnet på stedet. Ystgård har nå gjort en arkeologisk undersøkelse (Brev fra Fylkesmannen til Riksantikvaren datert 18.12.01).

9. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, 19.12.01 (utdrag): Landbruksavdelingen har med andre ord ingen merknader til innholdet og realitetene i planforslaget. Landbruksdirektøren har, på vilkår av at det fattes egne vedtak ved vedtakelsen av planen om at:

1.      Jordlovens §12 skal gjøres gjeldende for hele planområdet.

2.      Det med hjemmel i Skogbrukslovens § 50, jfr. §1 etableres et fond for arrondering og landskapsreparasjon/ utbedring.

ingen merknad til at reguleringsplanen for Valan steinbrudd. I Levanger kommune, vedtas slik den foreligger datert 03.10.01.

Miljøvernavdelingen: viser til Miljøverndepartementets veileder om utarbeidelse av reguleringsplaner (T 1226) der det står at departementets støyretningslinjer skal legges til grunn og nedfelles i reguleringsbestemmelsene. Vi forutsetter at dette blir gjort også i denne planen. Under vurderingene av luftforurensning forutsettes det at veien saltes/ vannes i tørre perioder slik at det ikke blir støvplager. Det forutsettes også at vanndemping skal brukes ved produksjon av pukk og ved håndtering av masser. For å sikre at disse tiltakene blir etterfulgt, anbefaler vi at dette nedfelles i reguleringsbestemmelsene til planen. Siden det landskapsmessige inntrykket av steinuttaket vil være svært viktig i dette tilfelle, bør utformingen av steinuttaket og de avbøtende landskapsmessige tiltakene nedfelles i bestemmelsene til reguleringsplanen. Uttakets størrelse nødvendiggjør at det utarbeides en driftsplan som viser framdriften og etapper, samt de enkelte tiltak som skal oppfylle reguleringsplanens målsetting og etterbehandling. Vi vil til slutt minne om at det dersom maskinell knusing blir en del av bruddet, skal det søkes Fylkesmannen om utslipp etter Forurensningsloven.

Kommunal- og familieavdelingen: Det må framgå av bestemmelsene hvilke eiendommer den felles atkomsten skal være felles for, jf. Veilederen fra Miljøverndepartementet T 1226 s.55.

Kommentarer:

Merknadene fra landbruksavdelingen, miljøvernavdelingen og kommunal- og familieavdelingen tas til følge.

10. Bergvesnet, 27.11.01 (utdrag):  

a)      Vi finner at beskrivelsen av disponeringen av det areal som ønskes regulert og den skisserte drift noe uklar. Beskrivelsens pkt. 5.2 viser som nevnt til at på 24 daa skal tas ut stein. De øvrige 12 daa (L/S3) beskrives som følger: ”Resten av arealet er en sone rundt som skal brukes til lagring av løsmasse, for avslaking av skjæringstopp ved avslutning av bruddet, og areal ved innslaget som skal brukes ved oppstarten av anlegget. ” I utkastet til reguleringsbestemmelsene §4 er L/S3 gitt en annen definisjon som gjør at det her ikke er overenstemmelse med det ovennevnte. Bergvesnet ser ut fra beskrivelsen ingen forskjell på L/S1 og L/S3 som gjør at det er behov for å ha to formål.

b)      Innslaget vil være et steinuttak, og plassering av  avdekningsmasser og produktlager er en del av det areal et steinuttak trenger. Om det er viktig å beholde vegetasjonsbeltet rundt uttaket, kunne det i stedet opprettes et eget formål med annen fargesetting rundt uttaket kalt vernesone. Det kan nevnes at men utgangspunkt i plankartet som plasserer snittene A, B og C, syns det som bruddkanten vil gå ca. 5 meter inn i formål L/S3 langs kanten av bruddet. Bergvesnet anbefaler at formålet L/S3 bør vurderes nærmere.

c)      For øvrig mener vi at løsning med plassering av ferdigvarer helt vest av bruddområdet i oppstarten, syns gi lite effektiv drift med anlegg av driftsveg gjennom hele området fra første salve. En utnyttelse av L/S2 til dette synes mer fornuftig, eventuelt med en utnyttelse av dette området vestover mot bruddet. Det er i det hele litt uklart hvordan en tenker seg driften. Pkt. 5.2 nevner at masse skal tas ut i hele bruddets lengde og bredde fortløpende. Bergvesnet er usikker på hva som ligger i dette. Vanligvis mener vi den beste driftsmåten er å starte med å etablere øverste  pall med utgangspunkt i det høyeste punktet. I dette tilfelle må i så fall veien legges fram til ca. punkt 120 meter. Ulempen vil imidlertid være at dette åpner et større areal med en gang. Disse forhold kan en eventuelt komme tilbake til i forbindelse med senere driftsplan.

d)      Bergvesnet vil også peke på i denne sammenheng at der steinuttaket starter ved veienden og fram til ca. 70 meter, vil det nærmest bli en kanal. Den søndre pallveggen vil etter profilene, allerede ved 40 meter, bli så høy at Bergvesnet ikke vil godkjenne dette. Det må derfor anlegges en nedre pall som starter i null ved 40 meter, gå vestover og komme inn på pallen som er planlagt å starte på 100 meter. Innslagsveien blir da noe smalere, og det må kanskje kompenseres for dette i bredden. Avhengig av hvor kompetent bergarten er, vil behov for sikring være tilstede allerede her.

e)      Det fremgår av premissene for reguleringsplanen slik det framgår av kopi  av den oversendte møtebok at kommune ønsker at det skal foreligge driftsplan før oppstart og at sikring skal vektlegges. Foreslår at følgende tas inn i bestemmelsene: ”Før  drift starter skal det foreligge godkjent driftsplan som beskriver et etappevis uttak. Driftsplanen skal være godkjent av Bergvesnet i samråd med kommunen. Driftsplanen skal vanligvis ajourføres hvert 5. år, eller etter nærmere avtale med Bergvesnet.”

f)       Bergvesnet anbefaler videre at et punkt om sikring blir tatt inn i bestemmelsene. Vi foreslår: ”Tiltaket skal til en hver tid være nødvendig sikret.”

g)      Bergvesnet vil til slutt nevne, uten å kjenne avtalen mellom tiltakshaver/ grunneiere, at med den tidsrammen som er beskrevet, vil vi anta at tiltaket er underlagt konsesjon, jf. Konsesjonsloven av 31. mai 1974 nr.19.

Kommentarer:

a)      Merknaden tas til følge. Det rettes opp slik at det blir overensstemmelse mellom beskrivelse og bestemmelser.

b)      Merknaden tas til følge. Det reguleres inn en sone for bevaring av trær på nordsiden av masseuttaket.

c)      Kommer tilbake til merknadene i forbindelse med behandling av driftsplan.

d)      Kommer tilbake til merknadene i forbindelse med behandling av driftsplan.

e)      Merknaden tas til følge. Følgende tas inn i reguleringsbestemmelsene: ”Før  drift starter skal det foreligge godkjent driftsplan som beskriver et etappevis uttak. Driftsplanen skal være godkjent av Bergvesnet i samråd med kommunen. Driftsplanen skal vanligvis ajourføres hvert 5. år, eller etter nærmere avtale med Bergvesnet.”

f)      Merknaden tas til følge. Krav om sikring tas inn i reguleringsbestemmelsene.

g)      Den privatrettslige avtalen er på 10 år. Den er derfor ikke underlagt konsesjon.

11. Leder av landbruksavdelingen, 15.11.01 (utdrag): Har ingen merknader på følgende betingelser:

Kommentarer: Merknadene tas til følge.

Andre vurderinger:

Arkeolog Eirik Solheim hos Fylkeskommunen (RUA) har i telefonsamtale den 10.01.02 bekreftet at de ikke har merknader til midlertidig veg mellom avkjørsel for Valan steinbrudd og midlertidig avkjørsel for Hottran steinbrudd så fremt at matjord ikke fjernes (ny veg legges med duk direkte på eksisterende terreng).

14.11.2001 Teknisk komite

Forslag i møte:

Ingen.  

Avstemning:

Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

TKO-082/01 Vedtak:

Reguleringsplan for steinbrudd Valan med tilhørende bestemmelser datert 03.10.01, legges ut til offentlig ettersyn i henhold til Plan- og bygningslovens § 27-1.  

Før tiltaket settes i gang må det utarbeides drifts- og sikringsplan som skal godkjennes av kommunen.

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

Reguleringsplan for steinbrudd Valan med tilhørende bestemmelser datert 03.10.01, legges ut til offentlig ettersyn i henhold til Plan- og bygningslovens § 27-1.

Før tiltaket settes i gang må det utarbeides drifts- og sikringsplan som skal godkjennes av kommunen.

Vedlegg:

1. Plankart.

2. Bestemmelser  side 2

3. Aktuelle tegninger og perspektivtegninger  side 2, 3, 4, 5, 6

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

4. Planbeskrivelse med tegninger og perspektivtegninger (det meste er gjengitt i saksfremlegget).

5. Uttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune (Regional utviklingsavdeling) datert 03.09.01.

6. Uttalelse fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune (Regional utviklingsavdeling) datert 06.09.01.

7. Uttalelse fra barnerepresentant.

Saksopplysninger:

Klikk for større foto

Til behandling foreligger et forslag fra Kjell Lian AS og TG-grus AS til reguleringsplan for ”Steinbrudd Valan”. Planlagt uttak er på 600 000m3 fjell. Driftsperioden er usikker, men forutsatt et uttak på 30 000m3 i gjennomsnitt pr. år gir dette en driftsperiode på 20 år.

Det regulerte området for steinbruddet er 36 da. Av dette er 24 da arealet hvor det skal tas ut stein. 

Steinbruddet er tenkt å forsyne nærområdet og spesielt Norske Skog med steinmasser. Ved store leveranser til Norske Skog er det tanker om å krysse Fv 61 for å komme inn på industiområdet. Dette vil minimalisere transporten langs det offentlige vegnettet.

Bruddet/ avslutning: Innslaget vil skje i forlengelsen av atkomstvegen og første delen av bruddet vil ha en form som en bred veg, dette for å redusere innsyn og støy fra bruddet. Bredden vil bli ca. 20 meter over en lengde på ca. 70 meter. Når ytre skjæringskant kommer opp til kote 90 utvides bruddet til en bredde på 80-100 meter videre innover. Fra enden av atkomstvegen og inn til indre kant av bruddet er det 325 meter. ”Veggen” i bruddet skal trappes av i høyder på 12 meter. Det vil si at veggen blir avbrutt av 8m brede flater hver 12. høydemeter. Det skal tas av en skalk som avslutning mot eksisterende terreng på den øverste ”veggen”. Avdekningsmassene skal brukes som vekstjordlag i bruddet og det skal plantes gran eller furu på alle avtrappingene i tillegg til i bunnen av bruddet.

Atkomst: Atkomstvegen blir ca. 800 meter lang og ca. 6 meter bred (inkl. vegskulder). Deler av vegen går på dyrkajord. Det forutsettes at arealet som beslaglegger dyrkajord tilbakeføres til dyrkajord etter at steinuttaket er avsluttet. Den delen av atkomstvegen som ligger på skogsmark er det ønskelig å bruke som driftsveg for grunneieren når steinbruddet er avsluttet.

Vurdering:

Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Trønder-Avisa og Levanger-Avisa den 16.08.01.

Under planarbeidet er det foruten kommunen også tatt kontakt med Statens Vegvesen, Nord-Trøndelag Fylkeskommune (Fylkesarkeologen), grunneier og naboer.

Planforslaget er oversendt landbruksmyndighetene, uttalelse er ennå ikke mottatt. Uttalelse fra landbruksmyndighetene vil bli lagt ved saken ved utleggelse til offentlig ettersyn.

Barn- og unges representant har ingen merknader til planforslaget.

Planen er behandlet i tverretatlig plangruppe.

Det er foretatt befaring i området av arkeolog, og det er ikke funnet kulturminner som kommer i konflikt med Lov om kulturminner. Det skal i tillegg utføres en flateavdekning i den delen av atkomstvegen som ligger på dyrka mark.

I avkjørselen er det siktekanter på 4x120 m. Fartsgrensen er 80 km/t. Sikten kan ytterligere forbedres dersom vegen heves.

Området ligger innenfor kommunedelplan for Skogn. Området er utlagt til landbruks-, natur- og friluftsområde i kommunedelplanen.

Steinbruddet ligger i et område som brukes lite til friluftsliv. Det ligger 3 hytter mellom det planlagte steinbruddet og FV 61. Avstand til den nærmeste hytta fra ytre begrensning i steinbruddet er ca. 120 meter. Bruddet skal utformet som ei skål i åsryggen med et forholdsvis smalt påhugg. Åsryggens hovedform vil derfor bli bevart. En ser av vedlagte perspektivskisser at masseuttaket vil ha forholdsvis liten innvirkning på kulturlandskapet/ landskapsbildet.

Steinbruddet må sikres. Sikringstiltak må innarbeides i driftsplanen.

Vedlagte støyberegninger viser at trafikkøkningen på grunn av steinbruddet vil ha relativt liten innvirkning på trafikkstøyen for eiendommene i nærheten. Når det gjelder støy på grunn av selve steinbruddet skal kravene til støynivå som vist i ”retningslinjer for industristøy” overholdes.

Det må opprettes et fond for arrondering og landskapsreparasjon/ utbedring av området etter avsluttet masseuttak. Dette fondet skal bestå av tilførte midler under driftsperioden, og det skal avsettes kr.1,- pr. m3 utkjørt masse. Dette sikres gjennom privatrettslig avtale. Krav om fond vil bli behandlet sammen med 2. gangs behandling av plan.

Etter en samlet vurdering mener vi forslaget til reguleringsplan for Valan kan legges ut til offentlig ettersyn i henhold til PBL §27-1.  

<< sakliste | vedtak
<< | >> 

Gå til Levanger kommunes hovedside
^