Til Levanger kommunes hoveside/hjemmeside

Kommunestyret 15.10.03 - sak 71/03
<< sakliste

<< | >> | vedtak

LEVANGER SENTRUM, BYKJERNE - AVLASTNINGSOMRÅDE, REVISJON

Saksansvarlig: Alf Birger Haugnes Arkiv: K1-

Arkivsaknr: 2003004392

  Objekt: 

Saken avgjøres av: KOM

Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.:
Plan- og utviklingskomité 02.07.03 ABH

093/03

Plan- og utviklingskomité 08.10.03 ABH

124/03

Kommunestyret 15.10.03 ABH 071/03

08.10.2003 Plan- og utviklingskomité

Forslag i møte:

Forslag fra Eystein Sundal, H til nytt pkt. 1 til erstatning for pkt. 1-3 i rådmannens forslag:

1.          Alternativ A mht. definisjon av sentrumskjerne for Levanger sentrum legges til grunn. Dette gir den beste fleksibilitet for framtidig utvikling av Levanger sentrum, og vil være med på å skape ”det gode liv i byen”/”Cittaslow”.

Forslag til nytt pkt. 1 fra Martin Stavrum, SP:

1.          Alternativ B mht. definisjon av sentrumskjerne for Levanger sentrum legges til grunn.

Avstemning:

Sundal’s forslag til innstilling tiltrådt med 7 mot 4 stemmer

Rådmannens forslag til innstilling pkt. 4 tiltrådt md 10 mot 1 stemme.

PUK-124/03 Innstilling:

1.          Alternativ A mht. definisjon av sentrumskjerne for Levanger sentrum legges til grunn. Dette gir den beste fleksibilitet for framtidig utvikling av Levanger sentrum, og vil være med på å skape ”det gode liv i byen”/”Cittaslow”.

2.          Kommunen tar i mot tilbudet fra fylkeskommunen om støtte både faglig og økonomisk i arbeidet med å utforme en langsiktig byutviklingsstrategi for havneområdet langs Sundet.

RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING:

1.        Bykjernen avgrenses av Stadion, Levangerelva og Sundet med unntak av et mindre areal på havna. Avlastningsområdene Moan og Trekanten beholdes med en mindre utvidelse på havna og ”Lidl-tomta”med Leirabekken og den del av Stabelvollen som ikke er utbygd til boligformål. Bruken av avlastningsområdet ved Trekanten presiseres. Avlastningsområde på Moan beholdes uforandret. Avgrensningene er vist som vedlegg 4, datert 27.06.03 (alt. C).

2.        Avgrensningene iht. punkt 1 legges til grunn ved utarbeidelse av reguleringsplaner innenfor de respektive områder.

3.        Avrensningene for bykjerne, sentrumsområde og avlastningsområde innarbeides ved revisjon av kommunedelplanen for Levanger sentrum.

4.        Kommunen tar i mot tilbudet fra fylkeskommunen om støtte både faglig og økonomisk i arbeidet med å utforme en langsiktig byutviklingsstrategi for havneområdet langs Sundet.

Vedlegg:

5.        Saksprotokoll for møte 20.08.03 i Hovedutvalget for regional utvikling, Nord-Trøndelag fylkeskommune, sak nr. 60/2003 Sonegrense for bykjernen i Levanger  side 2, 3, 4, 5, 6, 7 | kart alternativ A - B - C

6.        Brev av 03.09.03 fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - ”Forslag til revisjon av avlastningsområde for Levanger sentrum, bykjerne, Levanger kommune – Fylkesmannens uttalelse”  side 2, 3, 4, 5

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

-          PUK-sak i møte 12.02.03, saksnr. 022/03 LEVANGER SENTRUM, BYKJERNE – AVLASTNINGSOMRÅDE, REVISJON.

-          LEVANGER SENTRUM. DEFINISJON AV BYKJERNE – AVLASTNINGSOMRÅDE med 3 vedlegg, vedtatt i kommunestyret i møte 03.04.02, sak 19/02.

Saksopplysninger:

PUK vedtok i møte 02.07.03 å legge 3 alternativer for avgrensning av bykjernen og avlastningsområde for Levanger sentrum ut til offentlig ettersyn. PUK anbefalte alt. A ut fra den beste fleksibiliteten for framtidig utvikling av Levanger sentrum og at det vil være med å skape ”det gode liv i byen”/”Cittaslow”.

Forslagene ble annonsert og sendt fylkeskommunen og fylkesmannen til uttalelse. Følgende uttalelser er innkommet:

·         Uttalelse fra fylkeskommunen – vedlegg 5.

·         Uttalelse fra fylkesmannen – vedlegg 6.

Fylkeskommunen – Vedlegg 5:

Med 6 mot 5 stemmer ble fylkesrådmannens innstilling vedtatt.

1.       Fylkeskommunen anbefaler alternativ C som avgrensning av sentrumskjernen og avlastningsområder. Alternativet vil best støtte opp om intensjonene om utvikling av Levanger til en ”Cittaslow”. Alternativet bidrar til utvikling av en levende og miljøvennlig bykjerne gjennom en konsentrasjon av detaljhandel og tjenester med høy besøksfrekvens til bykjernen. Det må utarbeides retningslinjer til avlastningsområdene som presiserer tillatt arealbruk.

2.       Fylkeskommunen betrakter en sentrumsavgrensing etter alternativ B som uheldig men synes at en utvikling av havneområde langs Sundet er interessant som en langsiktig utviklingsstrategi for byen. Fylkeskommunen vil kunne støtte arbeidet med utformingen av en langsiktig byutviklingsstrategi langs Sundet både faglig og økonomisk.

Når det gjelder Trekanten/Stabelvollen anbefaler vi kommunen å definere dette område som avlastningsområde og ikke som sentrumsområde. Vi fråråder her sterkt etablering av ny detaljhandel men unntak av en naturlig utvikling av eksisterende detaljhandel. Områdene øst for alleen mot Røstad bør forbeholdes høgskoletilknyttet virksomhet. Fylkeskommunen vil innenfor sentrumavgrensningen etter alternativ B måtte vurdere innsigelse til nye planer øst for Levangerelva når disse ikke i stor nok grad ivaretar en bymessig utforming.

Det må utarbeides retningslinjer til avlastningsområdene som presiserer tillatt arealbruk.

  1. Fylkeskommunen fråråder valg av alternativ A som avgrensing av sentrumskjernen. Avgrensningen er ikke i tråd med fylkesplanens retningslinjer for lokalisering av handel og tjenester. Fylkeskommunen vil som planmyndighet vurdere innsigelse på slike etableringer for deler av sentrumsområdet etter alternativ A .
  1. Fylkeskommunen anbefaler at den endelige fastsettelsen av sonegrensen for bykjernen skjer i en nærmere dialog mellom kommunen, fylkeskommunen og andre regionale etater. Et omforent alternativ vil skape forutsigbarhet for både kommunen og næringslivet og skape et godt grunnlag for et videre samarbeid i utviklingen av det gode liv i Levanger sentrum.

Det vises ellers fylkesrådmannenes saksframlegg hvor bakgrunnen for saken og de enkelte alternativer er diskutert nærmere.

Fylkesmannen – Vedlegg 6:

FYLKESLANDBRUKSSTYRET/LANDBRUKSMYNDIGHETENE (SAK 179/03 I FYLKESLANDBRUKSSTYRET).

Fylkeslandbruksstyret fattet følgende enstemmige vedtak:

Fylkeslandbruksstyret viser til landbruksdirektørens vurderinger, og sier seg i hovedsak enige i disse.

Fylkeslandbruksstyret fraråder på det sterkeste valg av alternativ A som avgrensning av sentrumskjernen. Avgrensningen vil kunne medføre en utflytting/spredning av handel og tjenester med høg besøksfrekvens, som direkte og indirekte vil skape press på høgproduktive jordbruksarealer. Fylkeslandbruksstyret vil m.a.o. signalisere innsigelse til en slik etablering for deler av sentrumsområdet etter alternativ A.

Fylkeslandbruksstyret vurderer alternativ B som klart uheldig, dette spesielt sett i forhold til områdene øst for alleen mot Røstad. Fylkeslandbruksstyret er fortsatt av den oppfatning at disse bør forbeholdes høgskolerelatert virksomhet. Fylkeslandbruksstyret vil derfor klart fraråde etableringer som foreslått øst for alleen mot Røstad. Ved en eventuell utbygging må disse arealene sikres en høg utnytting (minimum utnyttingsgrad), og arkitektonisk bør utbyggingen tilpasses Røstad-områdets særpreg.

Fylkeslandbruksstyret vurderer også alternativ C som uheldig. Fylkeslandbruksstyret viser i hovedsak til samme argumentasjon som for alternativ B. I tillegg er det for fylkeslandbruksstyret åpenbart at slike sentrale og attraktive arealer (Lidl-tomta), i tilfelle utbygging, bør utnyttes langt mer effektivt enn det et avlastningsområdeformål i de fleste tilfeller tilsier. Fylkeslandbruksstyret vil derfor også fraråde etableringer som foreslått øst for alleen til Røstad, ihht alternativ C.

I sitt saksframlegg tar landbruksdirektøren opp en diskusjon om hvor verdigfull jorda som omkranser Røstad er både jordsmonn- og kulturmessig sett, og at den etter dagens nasjonale føringer ikke ville frigitt arealene øst for alleen til de formål og med den utnyttelsesgrad det nå er frigitt til.

MILJØAVDELINGEN

·         Alternativ C gir kommunen de beste muligheter for å styre arealbruken i retning av nasjonale mål og i tråd med kommunens Klima og energiplan mht miljøvennlige transportløsninger

·         Kommunen har fått tilskudd fra Miljødepartementet ut fra erfaringer mht erfaringer for å utvikle miljøvennlige tettsteder. Dette innebærer også å ivareta barns interesser i plansaker. Dette vil automatisk ivareta andre som heller ikke har førekort.

·         Alternativ A og B åpner for detaljhandel i nordenden av sentrum. Dette kan føre til at gjennomgangstrafikken i sentrum øker. Andre effekter kan bli at utflytting av handel fra sentrum slik en opplevde etter etableringen av Magneten.

·         Et viktig middel for å redusere bilbruken, er parkeringspolitikken. Tilrettelegging for de som sykler vil også ha effekt og det samme gjelder kvaliteten på kollektivtilbudet.

·         Miljøavdelingen anbefaler alternativ C sammen med en vurdering av parkeringspolitikken. Målet med parkeringspolitikken og transportløsninger i sentrum må være å redusere den unødvendige bilbruken i sentrum.

KOMMUNAL- OG FAMILIEAVDELINGEN

·         Ved å legge Miljøverndepartementets kriterier til grunn, er det vanskelig å se at det er rom for noen særlig utvidelse av den eksisterende sentrumsgrensen.

·         Alternativ A er i strid med de rikspolitiske bestemmelsene. Fylkesmannen vil fremme innsigelse mot planer som åpner for etablering av virksomhet i strid med fylkesplanens retningslinjer.

·         Alternativ B er i strid med kriteriene. Kommunen må være forberedt på innsigelser fra fylkesmannen på de arealer som ligger øst for Levangerelva. Slutter seg til fylkeskommunens uttalelse vedr. utvikling nordvestover langs Sundet.

·         Har ingen vesentlige innvendinger til sentrumsavgrensning iht. alternativ C. Kommunen må regne med innsigelse hvis det fremmes planer om etablering av detaljhandel øst for alleen på Røstad (Lidl-tomta).

Vurdering:

Fylkeskommunen – vedlegg 5:

Fylkesmannen støtter i all hovedsak rådmannens innstilling og vurderinger ved 1. gangs behandling av denne saken. For å utvikle en levende og miljøvennlig bykjerne er det nødvendig med en konsentrasjon av detaljhandel og tjenester med høy besøksfrekvens.

Rådmannen er også enig at det bør utarbeides nærmere retningslinjer til avlastningsområdene som presiserer tillatt arealbruk

Rådmannen vil foreslå at kommunen takker ja til fylkeskommunens tilbud om økonomisk og faglig støtte vedr. utforming av en langsiktig byutviklingsstrategi mot havneområdet og langs Sundet. Dette vil være en naturlig oppfølging og utdyping av det arbeid som er langt ned i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplanen for området.

Rådmannen merker seg at fylkeskommunen som planmyndighet, vil vurdere innsigelser på etableringer i strid med fylkesplanens retningslinjer (alt. A og B).

Rådmannen er enig med fylkeskommunen om at endelig fastsettelse av grensene skjer i en dialog mellom kommunen, fylkeskommunen og andre organer.

Fylkesmannen – Vedlegg 6:

FYLKESLANDBRUKSSTYRET/LANDBRUKSMYNDIGHETEN

Vedtaket slutter seg ikke til noen av alternativene. Eksisterende avgresninger anses som tilfredsstillende. Rådmannen antar at alt. C ligger nærmest opp til hva som kan godtas. Innvendingen til dette alternativet, ligger i at et mindre areal øst for alleen på Røstad (Lidl-tomta) inngår i avlastningsområdet.

Rådmannen er enig i de vurderinger som gjøres mht utnyttelse av arealene. Ved sentrumsnære arealer bør det settes krav til en høy utnyttelse. Rådmannen er derimot ikke enig i at det mindre arealet øst for alleen ikke kan inngå i avlastningsområdet. Leirabekken er her et naturlig skille mot næringsarealene opp mot Røstad. Rådmannen vil derfor foreslå at dette arealet inngår i avlastningsområdet.

MILJØAVDELINGEN

Rådmannen slutter seg til de vurderinger miljøavdelingen gjør mht. faren for økt trafikk ved valg av alternativ A og B, og de vurderinger mht. mulighetene for å kunne utvikle et godt eksempel på et miljøvennlig tettsted. Som påpekt i uttalelsen, vil valg av alt. C være i tråd med både Cittaslow-konseptet (kriteriene), nasjonal mål og føringer og kommunens egen Klima- og energiplan.

Miljøavdelingen peker på at kommunen har fått tilskudd i utviklingen av Levanger som et miljøvennlig tettsted. Hvis det her velges strategier for utvikling av byen i strid med disse forutsetningene, antar rådmannen dette vil bli brukt mot kommunen i eventuelle innsigelser som blir reist i mot etableringer i strid med fylkesplanens retningslinjer. Eventuelle innsigelser vil her gå til Miljøverndepartementet for avgjørelse.

Miljøavdelingen påpeker viktigheten av parkeringspolitikk, tilrettelegging for gående og syklende og kvaliteten på kollektivtilbudet for å kunne redusere bilbruken. Dette er problemstillinger som blir ivaretatt i ett av de delprosjekt som er i gang.

KOMMUNAL- OG FAMILIEAVDELINGEN

Kommunal- og familieavdelingen støtter også rådmannens forslag til avgresning – alt. C. Rådmannen merker seg også her fylkesmannens varsel om at det blir fremmet innsigelser til planer om etablering av virksomheter i strid med fylkesplanens retningslinjer. Dette innebærer at hvis kommunen vedtar PUK’s anbefaling til avgrensning, vil få innsigelser fra fylkesmannen på planer som fremmes i strid med fylkesplanens retningslinjer. For næringslivet vil dette både være ressurs- og tidskrevende. Et slikt vedtak vil derfor skape lite forutsigbarhet for næringslivet, jfr. også pkt. 4 i Hovedutvalg for regional utvikling sitt vedtak.

Cittaslow

”LIDL-TOMTA”

Et sentralt tema både under behandlingen av denne saken og i uttalelsene har dessverre blitt etablering av Lidl - ”Lidl-tomta”. Etter rådmannens vurdering burde ikke dette ha vært det sentrale tema. Saken er et strategivalg for utvikling av Levanger som by. I og med at Lidl har blitt et tema, finner rådmannen det nødvendig å sette en slik etablering inn i et større perspektiv enn Ja eller Nei til Lidl.

Rådmannen tolker både alt. A og B slik at en etablering av Lidl er mulig selv om en slik etablering forutsetter flytting av Leirabekken. Legges alt. C til grunn for det videre planarbeidet, vil en etablering av virksomhet som Lidl utøver, ikke kunne etableres på denne tomten.

Rådmannen vil presisere at han ikke har innvendinger til at Lidl etablerer seg i Levanger, men etableringen må da skje innenfor de strategier som velges for utvikling av byen. Etter rådmannens vurdering vil en etablering av Lidl eller en lignende virksomhet, ikke være forenelig verken med Cittaslow-konseptet bl.a. ut fra det sentrale kriteriet mht. redusert bilbruk eller den vedtatte klima- og energiplan. Dette ut fra Lidl’s konsept som baserer seg på lett tilgjengelighet til og fra virksomheten for bilen – tilrettelegging for økt bilbruk. Etablering av Lidl innenfor bykjernen bør være mulig. En slik etablering vil etter rådmannens vurdering være et positivt element i utviklingen av sentrum ved at et besøk her kan kombineres med en ”tur i byen”.

CITTASLOW – KRITERIER

Kriteriene ble tatt opp ved forrige behandling av saken. Rådmannen vil igjen peke på at et annet valg av strategi for utvikling av bykjernen enn alt. C, vanskelig kan forsvares opp mot de kriterier vi skal måles opp mot for å bli fullverdig medlem av Cittaslow-bevegelsen. Dette gjenspeiles både i uttalelsen fra fylkeskommunen og fylkesmannen.

”VÅRE FORPLIKTELSER”

Levanger Kommune har satt seg i føresetet i utviklingen av Cittaslow-bevegelsen i Norge og Norden. Ingebrigt Steen Jensen skriver i sin bok ”Ona fyr”, Dinamo Forlag 2002 under kap. Posisjoneringens kunst om Levanger: Byer kan ha  posisjoner. Roma er den evige stad, Paris verdens mest romantiske by, Tromsø Nordens Paris og Berlevåg heftig og begeistret. Nå kommer snart Levanger for fullt også, som Norges første langsomme by. Se opp, Verdal’n.

Senere i boken tar Ingebrigt Steen Jensen opp prosjektet 07-06-05. Som han her sier: Det er basert på en vill tanke om at vi kan forandre våre liv, arbeidsplasser, kommuner og nasjoner dersom vi tar drømmen på alvorlig, tiden tilbake og setter tempoet ned både i livet og i butikken. Han ser her muligheten for at Levanger blir den første by som leder an i denne utviklingen. Han avslutter dette kap. med: Jeg vet ikke om ideen har kraft til å bære, men jeg vet at den bygger på en visjon og et mål som får moderniseringspunktet for innslagsskatten til å blekne. Frihetens time er nær, folkens! Det gjelder bare å holde ut til 2005. Det gjelder bare å ikke gå i veggen før den tid.

Ingebrikt Steen Jensen har tydeligvis svært store forventninger til Levanger i en nasjonal sammenheng. Vi er i ferd med å bygge opp en ”merkevare” i nasjonal sammenheng – Nordens/Norges Cittaslow. Rådmannen tror vi her har en unik mulighet til å kunne bygge noe som vil være samlende for alle innbyggerne i kommunen – noe vil alle vil kunne være stolte av – noe som har satt og vil sette Levanger på kartet med den verdi dette kan skape for næringslivet i kommunen

Skal vi kunne lykkes i dette arbeidet, må vi komme fra ”festtale” til aktiv handling. Cittaslow må gis et innhold. Skal sentrum fungere som en møteplass for alle aldersgrupper og at alle skal kunne oppleve ”det gode liv i byen”, må sentrum bli et naturlig samlingspunkt/møtested. I en oppbyggingsfase tror derfor rådmannen det vil være nødvendig at alle arbeider mot et slikt mål – næringslivet, lag og foreninger, innbyggerne og kommunen (administrasjonen/politikerne). Dette vil etter rådmannens vurdering medføre en sterkere styring gjennom de planer og strategier vi legger/vedtar. Her vil bl.a. valg av strategi for utvikling av byen stå sentralt.

Rådmannen ser at vi har flere alternativer mht. en strategi for byutvikling – forskjellige strategier som vil vektlegge forskjellige verdier. I Cittaslow-sammenheng vil etter rådmannens vurdering, kun alt. C av de foreliggende alternativer, ivareta de verdier som Cittaslow-bevegelsen bygger på. Ønsker kommunen å velge en annen strategi for utvikling av Levanger by, bør en også vurdere om kommunen skal gå videre i sitt arbeid med å bli opptatt i Cittaslow-bevegelsen.

02.07.2003 Plan- og utviklingskomité

Forslag i møte:

Forslag til nytt pkt. 2 fra Eystein Sundal, H:

Plan- og utviklingskomiteen vil anbefale at alternativ A mht. definisjon av sentrum legges til grunn. Dette gir den beste fleksibilitet for framtidig utvikling av Levanger sentrum, og vil være med på å skape ”det gode liv i byen”/”Cittaslow”.

Avstemning:

Rådmannens forslag til vedtak pkt. 1 enstemmig vedtatt.

Alternativ avstemning pkt. 2 mellom rådmannens forslag og Sundal’s forslag:

Sundal’s forslag til vedtak vedtatt med 9 mot 2 stemmer.

PUK-093/03 Vedtak:

1.        Plan- og utviklingskomitéen ønsker å få belyst de framlagte alternativer i saksframlegget. Følgende 3 alternative definisjoner av sentrum legges derfor ut til offentlig ettersyn:
Alt. A: Som forslag fra delprosjektgruppa. Kartbilaget merkes alt. A.
Alternativet tillater etablering av alle typer handel og tjenester fra Røstad til Moan.

Alt. B: Som forslag fra prosjektgruppa for totalprosjektet. Kartbilaget merkes alt. B
Bykjernen utvides til Trekanten inkl. ”Lidl-tomta”. Bykjernen reduseres i området mot sykehuset. Avlastningsområdet utvides mot Røstad og Frol vs. Avlastningsområdet på Moan beholdes uforandret.

Alt. C: Som rådmannens forslag. Kartbilaget merkes alt. C.
Bykjernen avgrenses stort sett av Stadion, Levangerelva og Sundet med unntak av et mindre areal på havna. Avlastningsområdene Moan og Trekanten beholdes med en mindre utvidelse på havna og ”Lidl-tomta”. Bruken av avlastningsområdet ved Trekanten presiseres. Avlastningsområde på Moan beholdes uforandret.
 

2.     Plan- og utviklingskomiteen vil anbefale at alternativ A mht. definisjon av sentrum legges til grunn. Dette gir den beste fleksibilitet for framtidig utvikling av Levanger sentrum, og vil være med på å skape ”det gode liv i byen”/”Cittaslow”.

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

1.        Plan- og utviklingskomitéen ønsker å få belyst de framlagte alternativer i saksframlegget. Følgende 3 alternative definisjoner av sentrum legges derfor ut til offentlig ettersyn:

·         Alt. A: Som forslag fra delprosjektgruppa. Kartbilaget merkes alt. A.

Alternativet tillater etablering av alle typer handel og tjenester fra Røstad til Moan.

·         Alt. B: Som forslag fra prosjektgruppa for totalprosjektet. Kartbilaget merkes alt. B

Bykjernen utvides til Trekanten inkl. ”Lidl-tomta”. Bykjernen reduseres i området mot sykehuset. Avlastningsområdet utvides mot Røstad og Frol vs. Avlastningsområdet på Moan beholdes uforandret.

·         Alt. C: Som rådmannens forslag. Kartbilaget merkes alt. C. Bykjernen avgrenses stort sett av Stadion, Levangerelva og Sundet med unntak av et mindre areal på havna. Avlastningsområdene Moan og Trekanten beholdes med en mindre utvidelse på havna og ”Lidl-tomta”. Bruken av avlastningsområdet ved Trekanten presiseres. Avlastningsområde på Moan beholdes uforandret.

2.        Plan- og utviklingskomitéen vil anbefale at alt. 3 mht definisjon av sentrum legges til grunn for definisjonen av bykjerne – avlastningsområde. I oppbygging av bykjernen som et levende sentrum – skape ”det gode liv i byen”/”Cittaslow-kulturen”, er det svært viktig at etableringer utenfor bykjernen ikke drar aktivitet ut fra bykjernen, men støtter opp om disse. 

Vedlegg:

1.        LEVANGER SENTRUM. DEFINISJON AV BYKJERNE – AVLASTNINGSOMRÅDE  PDF  |  som word  vedtatt i kommunestyret i møte 03.04.02, sak 19/02. |  med 3 vedlegg kart gangveger utdrag fra Fylkesplanen 2000 -2003 side 2

2.        Sluttrapport Delprosjekt Cittaslow. Tema: Strategisk plan: Fra idégrunnlag til forpliktelse PDF  |  som word   | kartbilag.

3.        Referat fra møte i prosjektledergruppa i møte 23.06.03   side 2, 3  - med kartbilag datert 25.06.03.

4.        Forslag til avgrensning av Sentrum – Avlastningsområde – Bykjerne, kartbilag datert 27.06.03

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

1.        PUK-sak i møte 12.02.03, saksnr. 022/03 LEVANGER SENTRUM, BYKJERNE – AVLASTNINGSOMRÅDE, REVISJON.

Saksopplysninger:

BAKGRUNN

Puk vedtok i møte 12.02.03 å legge arbeidet med revisjonen av ”Definisjon av bykjerne – avlastingsområde” (vedlegg 1) inn under delprosjektet ”Strategisk plan – Fra idégrunnlag til forpliktelse” i Cittaslowprosjektet. Arbeider skulle etter planen ha vært ferdigstilt innen 01.04.03. Arbeidet med dette prosjektet ble forsinket både ut fra forsinkelse mht. gjennomføring av planlagte arbeidsseminarer og en undervurdering av de problemstillinger/utfordringer mandatet reiste. Det vises her til prosjektrapporten, vedlegg 2.

Delprosjektet var organisert slik:

 

Delprosjektet skulle i tillegg til ”Definisjon av bykjerne – avlastningsområde” (pkt. 5 i mandatet), konkretisere idégrunnlaget bak Cittaslow (Livskvalitet, det gode liv i byen) og gi føringer til en del andre delprosjekt. I det etterfølgende vil kun gruppas svar på ”Definisjon av bykjerne – avlastningsområde” bli berørt. De andre forhold rapporten tar opp, vil bli videreført i en sluttrapport for totalprosjektet.

Kommunestyrets behandling av en definisjonen av bykjernen – avlastingsområde, vedlegg 1, hadde sin bakgrunn i :

·         Rikspolitiske bestemmelser om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre

·         Fylkesplanen 2000 –2003  

GENERELT OM LOKALISERINGSKRITERIENE

Utdrag av Fylkesplanmelding nr. 2 (2001) Arealpolitikk følger som 3.de vedlegg i denne saks vedlegg 1.  I pkt. 4.2 er premissene for definisjonen av bykjernen – avlastningsområde nærmere beskrevet. Her heter det:

Detaljhandel og tjenester med høy besøksfrekvens slik som dagligvarer, klær, sko, offentlig tjenesteyting, kulturtilbud, servering og overnatting skal lokaliseres i områder definert som sentrum i et interkommunalt eller eller kommunalt senter eller sentralt i et lokalt senter.

Videre heter det i annet avsnitt: Forretninger som selger møbler, tepper og hvitevarer skal i hovedsak lokaliseres i sentrum/sentralt. Unntaket kan her gjøres der det kan dokumenteres at sentrum ikke kan romme forretninger av denne type. Videre heter det i 3. avsnitt: Arealer og transportkrevende virksomhet med lav besøksfrekvens og liten andel fotgjengerkunder, slik som større forhandlere av biler og motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesenter bør for å ikke beslaglegge areal i sentrumskjernen, legges i ytterkant av sentrumsavgrensningen.

CITTASLOW – KRITERIER

Forpliktelsene ovenfor Cittaslow som organisasjon blir formelt avklart gjennom kriterier. I samarbeid med Strängnäs kommune i Sverige, er det under utarbeidelse en del kriterier som vi og andre kommuner skal arbeide mot for å bli opptatt i Cittaslow-bevegelsen. Bevegelsen er enig i at det utvikles egne kriterier for bevegelsen i Norden, men at de stort sett skal følge de kriterier som er nedfelt for bevegelsen i Italia. I alt er det utviklet 50 kriterier innenfor følgende hovedområder:

DELPROSJEKTGRUPPAS ANBEFALING

Arbeidsmøtene (se organisasjonskart og vedlegg 2) diskuterte å bruke 3 begreper; bykjerne, byen og sentrum. Prosjektgruppa valgte å bruke bykjerne som arrangementdel og sentrum om alt areal fra Røstad til Moan. I sin beskrivelse vedr. bruken av sentrum, kap. 4.1.5 skriver prosjektgruppa: Den ideelle målsettinga ved tilrettelegging i sentrumsområdene er å prioritere slik at sentrumsområdene og bykjernen gjensidig støtter hver andre og ikke konkurrerer på bekostning av hver andre.

Gruppa går ikke nærmere inn på diskusjon i forhold til definisjon av bykjerne – avlastningsområde. Vedlagte kart må tolkes slik at innenfor området beskrevet som sentrum (Moan – Røstad), skal det ikke være noen restriksjoner mht. etableringer (alle bransjer tillates). Eksisterende begrep avlastningsområde tas ut av retningslinjene.

PROSJEKTGRUPPA FOR TOTALPROSJEKTETS ANBEFALING

Prosjektgruppa for totalprosjektet som består av prosjektleder og delprosjektlederne, behandlet delprosjektgruppas anbefaling i møte 23.06.03. Gruppa innstiller på følgende definering av soner:

  1. Arbeidsgruppens innstilling vedrørende bykjerne defineres som Opplevelses- / Arrangementssenter i tilknytning til Cittaslow. Området går mellom Sundet og jernbanen og avgrenses mot nordøst av Holbergs gt. og i sørvest av en rett linje fra enden av Tommen Gram Folie AS og Byskolen.
  2. Bykjernen defineres som det område som er nedfelt i sentrumsdefinisjonen vedrørende etableringsstopp.
  3. Avlastningsområdene er vist som skraverte felt på vedlagte tegning. Det er lagt til en utvidelse av disse sett i forhold til tidligere. Næringsarealene på Røstad er med i tillegg til Frol v.g.s.

Gruppas forslag til avgrensning følger av vedlagte kart til møtereferatet, datert 25.06.03, vedlegg 3..

Vurdering:

CITTASLOW

Som det pekes på i rapporten, er det stor interesse for saken utenfor kommunen, både i Norge og bl.a. i Sverige. Det er i seg selv en forpliktelse Levanger har tatt på seg og som igjen medfører forventninger andre har til oss. Våre ”grep” i utviklingen av byen/tettstedet blir fulgt av både besøkende, fagmiljøer, media og andre kommuner både i Norge og Norden som vurderer opptak i Cittaslow-bevegelsen. Vi har her satt oss selv i ”førersetet”.

Skal byen bli en attraktiv plass for kommunens innbyggere og besøkende, oppleve ”det gode liv i byen”, må brukerne oppleve en by hvor det er ”godt å være”. I en oppbyggingsfase må vi sørge for alle tiltak, offentlige og private, forsterker hverandre for å kunne lykkes. Dette gjelder alt fra handel, kulturelle tilbud, ”gastronomiske opplevelser”, byen som møteplass til det å oppleve/bli oppmerksom på byens kvaliteter (bygninger, parkdrag, sjøen etc).  Kommunens rolle i denne fasen vil være å legge til rette for en slik utvikling gjennom planer og fysiske tiltak i området.

For å oppnå slike effekter tror rådmannen det er viktig at de tiltak (offentlige som private) som settes inn, konsentreres om et mindre område i byen – bykjernen. Alle deler av området må/bør da ligge i gangavstand. En spredning av de tiltak ut over gangavstand, vil fort kunne medføre at byen oppfattes som en ”død” by med liten aktivitet. Vi mister synergieffektene de forskjellige tiltak kan gi hverandre.

De kriterier som er foreslått av oss og som gjelder for bevegelsen i Italia, innholder en god del krav til mål vi vil bli forpliktet til å arbeide i mot. Krav som vil ha betydning for vår strategi for utvikling av byen/bykjernen. Her kan bl.a. nevnes:

FYLKESPLANENS RETNINGSLINJER FOR LOKALISERING AV HANDEL OG TJENESTER – LOKALISERINGSKRITERIENE.

Disse følger vedlagt som vedlegg 3 i denne saks vedlegg 1.

De bransjer som etter retningslinjene/lokaliseringskriteriene skal lokaliseres i sentrum/bykjernen; dagligvarer, klær, sko, offentlig tjenesteyting, kulturtilbud, servering, og overnatting, stemmer meget godt overens både mht tankene bak Cittaslow (det gode liv i byen) og de kriterier Levanger Kommune må arbeide mot for å bli opptatt i bevegelsen

KOMMENTARER TIL DE FORESLÅTTE DEFINISJONER AV BYKJERNE – AVLASTNINGSOMRÅDE

Delprosjektgruppa

Gruppa har anbefalt at det ikke legges restriksjoner på etablering fra Røstad til Moan. Rådmannen kan ikke anbefale en slik løsning. I sin ytterste konsekvens kan dette forslag føre til senterdannelser utenfor bykjernen. Forslaget vil etter rådmannens vurdering, konkurrere med de virksomheter som allerede er i sentrum. Å bygge opp sentrum som beskrevet i forhold til Cittaslow vil bli svært vanskelig om ikke umulig med en slik strategi for uvikling av byen. Forslaget vil også være svært vanskelig å forsvare ut fra en del av de kriteriene vi forplikter oss til å arbeide i mot, bl.a. redusert bilbruk.

Gruppas forslag til arrangementområde har rådmannen ingen større innvendinger til. Gruppa har ikke funnet behov for å definere noe avlastningsområde.

Rapporten inneholder ingen begrunnelse for den valgte løsninger med å definere sentrum i forhold fylkesplanens retningslinjer og kriterier for lokalisering av handel og tjenester.

Etter rådmannens vurdering vil forslaget også vanskelig kunne forenes med Fylkesplanens retningslinjer.

Prosjektgruppa fortotalprosjektet

Det er ikke samsvar mellom kartbilaget og pkt 1 og 2 i gruppas innstilling. Rådmannen forholder seg til vedlagte kartbilag ( til vedlegg 3).

Gruppa har verken gitt faglig eller noen annen begrunnelse for sin foreslåtte innstilling.

Rådmannen vil heller ikke anbefale dette forslaget. En innlemmelse av Trekanten i bykjernen medfører at bruk av bil til og fra  vil være naturlig ved besøk av de virksomheter som her kan lokaliseres. Herfra vil det ikke være ”naturlig” å ta seg en spasertur til sentrum/ foreslått arrangementområde. Det vises ellers til de generelle vurderinger om utstrekning av bykjernen som følger ovenfor under vurderingene av Cittaslow. Etter rådmannens vurdering vil derfor dette forslaget også komme ”på kant med” de kriterier vi i denne sammenheng skal arbeide mot.  Tiltak/virksomheter i Trekanten-området  vil ikke kunne styrke arrangementområdet, snarere motsatt.

Rådmannen har ingen kommentarer til at Moan som avlastningssenter. Rådmannen vil derimot ikke anbefale utvidelsen av avlastningsområde mot Frol vs og arealene ved Røstad. Spesielt det siste arealet bør beholdes som et næringsområde som gjeldende reguleringsplan forutsetter.

ANBEFALING

Skal kommunen lykkes med utvikling av Levanger som en Cittaslowby, må bykjernen bli mer kompakt og tiltak (både offentlige og private) bør i en oppbyggingsfase konsentreres i dette området. Vedlagt følger et kartbilag datert 27.06.03, vedlegg 4 som viser  en nye avgrensning av bykjernen. I forslaget er det tatt utgangspunkt i eksisterende og planlagte parkeringsplasser for at bykjernen skal kunne betjenest av disse. Etter rådmannens vurdering burde bykjernen ha vært mer kompakt. Men pga at de viste parkeringsplasser vil måtte betjene bykjernen, har en valgt å bruke dette som avgrensning. Dette er også i tråd med ett av kriteriene i Cittaslow. Rådmannen forutsetter allikevel at fysiske tiltak i første fase vil måtte konsentreres om om aksen fra senter i Sjøgata ned til Megasenteret. Rådmannen anser det også viktig at hele bryggerekken blir en del av bykjernen. Bykjernen har et stort utviklingspotensial som aktivitetsområde.

Rådmannen vil ikke foreslå noe spesielt arrangementområdet. Det vises her til de generelle kommentarer/drøftelser vedr. Cittaslow. Rådmannen anser som tidligere redegjort for at de tiltak/virksomheter som her etableres, vil ha positiv innvirknig på hverandre og at dette er en forutsetning for å kunne lykkes.

Rådmannen vil foreslå at resterende arealer mot Levangerelva og Havna samt eksisterende grense for Trekanten med tillegg av ”Lidl-tomta” blir beholdt som avlastningsområde. Ut fra den sentrumsanalyse som tidligere er foretatt mht muligheter for større virksomheter i bykjernen, bør her også forretninger som selger møbler, tepper og hvitevarer  foruten forhandlere av biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast etc kunne etablere seg.

Gjeldende retningslinjer og grenser for avlastningsområde på Moan foreslås opprettholdt.

VIDERE BEHANDLING

Rådmannen vil foreslå at alle 3 alternativer legges ut til offentlig ettersyn. Dette for at en i høringsrunden skal få belyst/uttalelser på alle alternativer. Plan- og utviklingskomit­éen vil da stå fritt i valg av alternativ som skal legges fram for kommunestyret for endelig vedtak. Tekstdokumentet ”Definisjon av bykjerne – avlastningsområde” redigeres da iht det alternativ som velges

<< sakliste | vedtak
<< | >>

Gå til Levanger kommunes hovedside
^